Mistrives helt forferdelig her jeg bor, men har barn 50/50 - hvordan overleve?

[AnonymBruker]

Jeg bor på eksmannens hjemplass. Drittplass. Bygdedyret lever i beste velgående, jobbmuligheter er få, folk vil helst omgås dem som de har gått sammen med på ungdomsskolen, eller som de er i slekt/naboskap med. Eksen og jeg skilte lag for 4 år siden, og har barna 50/50. Jeg har lenge forsøkt å tenke positivt, se det fine i stedet jeg bor på, i folkene, men det blir jo bare tull. Folk er frekke, jeg blir ofte utestengt fordi jeg ikke er en del av "klikken", forsøk på å gjøre karriere strander hver gang, fordi ansettelser ofte skjer via bekjentskaper, og mange stillinger rett og slett ikke blir utlyst. Jeg har ingen venner her, svært få som jeg omgås - kun kolleger, foreldre på barnas idrett (som gjerne sitter med hverandre, slik at jeg blir sittende alene og trykke på telefonen når vi er på stevner, reiser og sånt), været er ikke bra for helsa mi, alt er tungvint mht. det å komme seg andre steder grunnet dårlig flytilbud. 

Noen dager er det så ille at jeg vurderer å la eksen få ha ungene hele tiden, slik at jeg kan flytte og heller besøke dem noen langhelger, ferier og sånt. Men så er det slik at minstemann er mammadalt, og hadde ikke hatt det bra hvis jeg flyttet uten ham. Han gjør det også kjempebra i idrett, og jeg er hovedtrener for hans gruppe. Flytter jeg nå, så vil prestasjonene hans gå ned, i tillegg til den psykiske belastningen ved å ikke ha mamma der hele tiden.

Minste er 10 år nå, sånn at jeg er "stuck" på dette drittstedet i minst 6 år til, da han (heldigvis) ønsker å søke seg på videregående skole andre steder enn her. I mellomtiden føles det som at jeg kaster bort det eneste livet jeg har. Når minste flytter, er jeg nesten 50. Å begynne livet i den alderen er ikke akkurat noe særlig. 

Anonymkode: 96752...13e

[AnonymBruker]

Uff, høres skikkelig dritt ut! Jeg tenkte på en ting, aner ikke om det er mulig for deg, men kanskje det går an å søke seg jobb en annen plass enn der du bor, et sted du kunne tenke deg å bosette deg på sikt? Så kan du feks være der de ukene du ikke har barna, og jobbe hjemmefra e.l. de ukene du har har de. Det er kanskje ikke så lett å få dette til i praksis, men da kunne du i alle fall brukt 50% av tiden din på et sted du faktisk ønsket å investere tid i. Ønsker deg uansett masse lykke til!

Anonymkode: 65ac7...bff

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen.. Joda, du holder ut i seks år til. Reis vekk i alle frihelger, og ferier. Hold tett kontakt med din familie og gamle venner. Og du er ung nok ved 50 år også. Se etter andre innflyttere... Ungene er viktigst ♥️

Anonymkode: d1434...d2b

[AnonymBruker]

Er du i Rogaland? 

Prøv å finne venner blant andre innflyttere. Å få innpass blant de lokale er fånyttes. 

Anonymkode: 9fc78...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kjenner meg litt igjen.. Joda, du holder ut i seks år til. Reis vekk i alle frihelger, og ferier. Hold tett kontakt med din familie og gamle venner. Og du er ung nok ved 50 år også. Se etter andre innflyttere... Ungene er viktigst ♥️

Anonymkode: d1434...d2b

Jeg har ingen familie eller gamle venner her i landet. Selvfølgelig er ungene viktigst, men jeg føler ikke at jeg lever i det hele tatt, og det blir bare verre. 

Anonymkode: 96752...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er du i Rogaland? 

Prøv å finne venner blant andre innflyttere. Å få innpass blant de lokale er fånyttes. 

Anonymkode: 9fc78...3ef

Ikke i Rogaland, men lenger nord. Jeg har forsøkt alt, men blir avvist av alle. Jeg hadde aldri slike problemer på større steder.

Anonymkode: 96752...13e

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner, følte veldig på det samme. Flyttet en time unna ex og barn. Barnet ønsket ikke å gi slipp på venner etc. Så mor respekterte det, og ble helge mamma. Og de har hatt et nært og godt forhold hele veien. 

Så det kommer jo an på hvordan mam gjør dette også. 

Anonymkode: 297c4...f8e

[AnonymBruker]

Det er litt ris til egen bak. Vi har forsøkt å fortelle dere som er unge voksne i dag (20-35) at dere mangler det som tidligere ble ansett som normal sosial høflighet. Det du opplever nå er konsekvensene av å ikke høre på oss som advarte om dette. 

Anonymkode: fcd0e...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er litt ris til egen bak. Vi har forsøkt å fortelle dere som er unge voksne i dag (20-35) at dere mangler det som tidligere ble ansett som normal sosial høflighet. Det du opplever nå er konsekvensene av å ikke høre på oss som advarte om dette. 

Anonymkode: fcd0e...cdf

Jeg er 43, så ikke ung voksen. Jeg er også høflig, snill og omsorgsfull. Ingen advarte meg om at hvis jeg flyttet til en større bygd, så ville jeg ha et helvete i mange år. Jeg flyttet til eksmannens hjemsted da vi ble sammen, siden han hadde hele familien sin her, og jeg hadde ikke familie noe sted. Men etter bruddet forsvant alle felles venner, og hele hans familie som dugg for sola. Og da ble jeg sittende mutters alene. 

Jeg bidrar ellers mye til lokalsamfunnet ved å sitte i lokale styrer, jobbe masse dugnad i idretten, kjører andres barn på treninger og kamper, baker kake på jobb enkelte fredager, smiler, er blid og unngår konflikter. Noe mer får jeg ikke gjort.

TS

Anonymkode: 96752...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er litt ris til egen bak. Vi har forsøkt å fortelle dere som er unge voksne i dag (20-35) at dere mangler det som tidligere ble ansett som normal sosial høflighet. Det du opplever nå er konsekvensene av å ikke høre på oss som advarte om dette. 

Anonymkode: fcd0e...cdf

Hva i alle dager er dette for et noldussvar?

Anonymkode: 65ac7...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva i alle dager er dette for et noldussvar?

Anonymkode: 65ac7...bff

Eldre, bitre mennesker som bjeffer fra seg - noe jeg ikke bryr meg om.

TS

Anonymkode: 96752...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er 43, så ikke ung voksen. Jeg er også høflig, snill og omsorgsfull. Ingen advarte meg om at hvis jeg flyttet til en større bygd, så ville jeg ha et helvete i mange år. Jeg flyttet til eksmannens hjemsted da vi ble sammen, siden han hadde hele familien sin her, og jeg hadde ikke familie noe sted. Men etter bruddet forsvant alle felles venner, og hele hans familie som dugg for sola. Og da ble jeg sittende mutters alene. 

Jeg bidrar ellers mye til lokalsamfunnet ved å sitte i lokale styrer, jobbe masse dugnad i idretten, kjører andres barn på treninger og kamper, baker kake på jobb enkelte fredager, smiler, er blid og unngår konflikter. Noe mer får jeg ikke gjort.

TS

Anonymkode: 96752...13e

Du høres ut som en veldig bra og omgjengelig dame. Så utrolig kjipt at de felles vennene dumpet deg, og faktisk også kjipt av hans familie. De må jo vite at du ikke har egen familie der du bor nå. Vet eksmannen din at du er så alene? Er det mulighet for at du kan ta opp igjen vennskap med damene i den gamle gjengen? Er det andre fraskilte damer som du kunne bli venn med? Ønsker deg lykke til og håper du finner en løsning. Du vet at en løsning kan være at du og barna flytter også, kanskje ikke så lett å få til, men det er en mulighet.

Anonymkode: 7aab7...2f0

[AnonymBruker]

Noen folk er så ufattelig kjipe. Du kjører barna deres, du trener barna deres, men å inkludere deg i foreldregruppa? Aldri! 
Er det andre innflyttere der du kan peile deg inn på for sosial omgang?

Anonymkode: 87d40...f65

[AnonymBruker]

Huff...

Kan du få deg noen online nettverk, hobbyer hjemme, game sammen med andre, nei jeg vet ikke.
Men noe som kan ta deg sammen med andre, hjemmefra - for de neste 6 årene...

Jeg hadde personlig valgt å holde det ut for barnet mitt. Virker til at barnet har det bra, for meg ville det veid tyngst.
Så hadde jeg heller jobbet med å akseptere en helt reell sorg for at ting ble slik, og at du dessverre må "kaste bort" endel år av ditt liv for barnets del. Men sett deg gjerne ned med et ark og skriv ned prioriteringene. Hvem kommer først, deg eller barnet? Om du må skrive ned i prioritert rekkefølge? Da får du jo svaret. For de fleste kommer barnet øverst. Fordelen med en slik øvelse er at det blir et valg du velger å ta, helt aktivt, heller enn å fortsette å føle det som en tvunget situasjon. Ja, du KAN faktisk bare flytte. Hvis du vil. Men du VELGER å la være fordi: ditt og datt. Sett gjerne opp den listen også. Å se ting på papiret kan gjøre ting klarere. Og så får du jobbe med hvordan å overleve de siste 6 år. Hadde jeg prøvd i alle år å få innpass men ikke lyktes tror jeg jeg ville fokusert på hvordan å komme gjennom de 6 årene alene. F.eks søke etter nettverk på internett som en midlertidig løsning. Passe på å reise vekk for å besøke venner i de barnefri helgene osv. Selv om jobbmulighetene er få, vurder om det er mulig å skifte arbeid for å få litt nye impulser som får tiden til å gå... 

Men absolutt lov å sørge over tapt tid, og at det var skikkelig dritt at dert måtte bli sånn. Men du vet hvorfor du gjør det ❤️ 
Men det er ditt valg å ta.

Anonymkode: 14827...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er litt ris til egen bak. Vi har forsøkt å fortelle dere som er unge voksne i dag (20-35) at dere mangler det som tidligere ble ansett som normal sosial høflighet. Det du opplever nå er konsekvensene av å ikke høre på oss som advarte om dette. 

Anonymkode: fcd0e...cdf

Hm, nesten like urelveant svar som det jeg tenkte. At en skal være JÆVLIG forsiktig med å plassere seg på en partners hjemsted fordi da er man FUCKED når/om det tar slutt. Og det er sjelden forhold varer livet ut i dag.

Men hva hjelper det ts? Hun er jo fucked.

Skjønner for øvrig ikke helt hva du mener med normal sosial høflighet, er over 40 jeg som ts og har ikke opplevd at unge voksne sliter med normal høflighet. Det er jo heller ikke det som er problemet her, at man på mindre steder ikke kommer inn i miljøet som tilflytter er ikke en ny ting, sånn har det alltid vært, spesielt om forholdet tar slutt.

Anonymkode: 8e8d6...440

[Sirah]

Kanskje et utradisjonelt svar, men kan du flytte til en by/bygd i nærheten? Kanskje ha ungene noe mindre pga lenger reisevei til skole osv, men da kanskje få langt bedre trivsel for deg selv? Du er også viktig oppe i alt dette!

[AnonymBruker]

Er det ingen andre aktuelle steder med et godt miljø for den idretten som kan være aktuelle å flytte til?

Anonymkode: 9fc78...3ef

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme, selv om jeg bor i en av landets største byer. Langt unna mine folk, og selv om jeg har bodd her i 20 år klarer jeg ikke å føle meg hjemme her. Etter bruddet mistet jeg nesten alt sosialt nettverk, og blir ikke inkludert av noen. Tar masse initiativ selv, og gjør det jeg kan for å være sosial. Har mange aktiviteter å delta på, men opplever ikke genuin omsorg eller dype relasjoner. 

Jeg holder ut med å tenke at mitt hjem er der barna mine er, og at jeg alltid skal være nær så de slipper å havne i samme situasjon som meg. Planlegger å kjøpe fritidsbolig på hjemplassen min om noen år, så jeg/vi alltid har et hjem der også. Litt utopisk mtp. økonomisk situasjon - men jeg har et tiårs perspektiv på den investeringen. 
 

Er du åpen om dette til andre, TS? Kan det hjelpe deg (og andre) at du sier høyt hvordan du egentlig har det? 

Anonymkode: 3aba2...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ingen familie eller gamle venner her i landet. Selvfølgelig er ungene viktigst, men jeg føler ikke at jeg lever i det hele tatt, og det blir bare verre. 

Anonymkode: 96752...13e

Hvor kommer du fra da?

Anonymkode: d1434...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg opplever det samme, selv om jeg bor i en av landets største byer. Langt unna mine folk, og selv om jeg har bodd her i 20 år klarer jeg ikke å føle meg hjemme her. Etter bruddet mistet jeg nesten alt sosialt nettverk, og blir ikke inkludert av noen. Tar masse initiativ selv, og gjør det jeg kan for å være sosial. Har mange aktiviteter å delta på, men opplever ikke genuin omsorg eller dype relasjoner. 

Jeg holder ut med å tenke at mitt hjem er der barna mine er, og at jeg alltid skal være nær så de slipper å havne i samme situasjon som meg. Planlegger å kjøpe fritidsbolig på hjemplassen min om noen år, så jeg/vi alltid har et hjem der også. Litt utopisk mtp. økonomisk situasjon - men jeg har et tiårs perspektiv på den investeringen. 
 

Er du åpen om dette til andre, TS? Kan det hjelpe deg (og andre) at du sier høyt hvordan du egentlig har det? 

Anonymkode: 3aba2...973

Kjøpte meg også hytte på hjemplassen, og reiser dit når jeg kan ♥️

Anonymkode: d1434...d2b