Du som har en leder som ikke ivaretar ansattes rettigheter og behov. Hvordan var det å ha en slik leder når du fikk barn?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier. Du som har en leder som ikke ivaretar ansattes interesser, rettigheter og behov. Hvordan gikk det da du fikk barn? Jeg har en slik leder nå og forsøker alt jeg kan å søke meg vekk, men har ikke tenkt å la jobben sette stopper for familieplanleggingen. Men vil gjerne være forberedt på om leder kan være like jævlig rundt eventuelle svangerskapskomplikasjoner, barselpermisjon, ammefri, sykt barn etc. 

Anonymkode: 9cfda...fd3

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: 9cfda...fd3

[Snublefot62]

Først og fremst setter du deg inn i lovverket og melder deg inn i en fagforening om du ikke allerede er medlem. Samtidig bør du finne en ny arbeidsplass da en slik leder er giftig uansett livssituasjon.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (3 minutter siden):

Først og fremst setter du deg inn i lovverket og melder deg inn i en fagforening om du ikke allerede er medlem. Samtidig bør du finne en ny arbeidsplass da en slik leder er giftig uansett livssituasjon.

Som sagt gjør jeg alt jeg kan for å søke meg vekk. 

Anonymkode: 9cfda...fd3

[AnonymBruker]

Det var helt krise. Nektet tilrettelegging under svangerskapet selv om fagforbundet, bedriftshelsetjeneste, jordmor og lege ba om det. Endte i full sykmelding enda jeg fint kunne jobbet med enkel tilrettelegging. 

Kvinnelig sjef som hadde flere barn selv. Jeg sluttet og fant en jobb hvor leder jobber med sine ansatte og ikke imot. Angrer ikke et sekund.

Anonymkode: c7a98...2b5

[AnonymBruker]

Da jeg sa at jeg var gravid så sa han at det passet dårlig. Samboeren min jobber i samme bedrift, men i en annen avdeling, og han håpet at vi tok hensyn til jobben når vi fordelte permisjonen oss i mellom.

Svangerskapet gikk greit da jeg hadde lite plager og hadde kontorjobb, men fødselen min startet spontant i uke 35. Jeg ga beskjed, og mens jeg var opptatt med mitt så fikk jeg meldinger og telefoner om at jeg måtte huske på å sende egenmelding. "Hallo, du har ikke registrert egenmelding?? Har søkt, og permisjonen din starter ikke før barnet er født, så du må levere egenmelding mens fødselen pågår". Det var rett og slett ikke i mine tanker, heller ikke at det hastet sånn og ikke kunne vente til fødselen var over, jeg hadde jo allerede ringt og fortalt hva som skjedde.

Et annet problem med fødselen var at samboeren min var der, for sjefen skjønte ikke poenget med det når det var bruk for han på jobb. Med en prematur og sugesvak baby med for lav fødselsvekt og gulsott så var jeg glad vi var to i ukene etter fødsel med lyskasser, amming, pumping, koppmating osv., men det var også feil. Jeg fødte jo utenfor "avtalt tid", og da passet det svært dårlig at far var hjemme, han skulle heller tatt hensyn til jobben og latt det stå til hjemme.

Lederen min er ikke så gammel, men han eier bedriften han er leder i, og da han fikk barn for 15 år siden så var kona hans hjemmeværende. Det er hun som tok seg av alt med barna mens han jobbet, og det er veldig tydelig i måten han behandler småbarnsforeldre på. Å ha småbarn var jo ikke slitsomt for han, eller påvirket jobben hans, for det var jo aldri hans ansvar. Hos to arbeidende småbarnsforeldre så blir det annerledes.

Jeg ble gravid igjen før jeg var ferdig med den første permisjonen, og innen jeg var ferdig med permisjon nummer to så hadde jeg byttet jobb. Samboeren min fikk seg også ny jobb ikke lenge etter at hans del var over.

Vi har begge ledere nå som forstår at barn er syke. Vi gjør det vi kan og bruker besteforeldre som barnevakt hvis vi kan, og forskjellen på nåværende leder og gammel leder er at det settes pris på, og at det fortsatt er forståelse for at vi har hatt syke barn hele natten og kanskje kommer 2 min for sent.

Anonymkode: ca819...c96

[AnonymBruker]

Jeg var midlertidig ansatt, og jeg mistet jobben.

Kort tid før hadde jeg hatt medarbeidersamtale hvor de fortalte hvor fornøyde de var med meg og utvidet kontrakten med meg et år til. 
 

Etter jeg fortalte jeg var gravid tok det ikke lang tid før de sa meg opp og ansatte en mann i den midlertidige stillingen.

Anonymkode: 614cf...a6d

[AnonymBruker]

Det ble hundre ganger verre etter at jeg fikk barn 😛 jeg ble til og med terrorisert på telefon da jeg var i permisjon. Var ute etter ny jobb på tampen av permisjonen da tanken på å komme tilbake til den jobben/lederen gjorde meg fysisk kvalm, men heldigvis fikk hun ny jobb slik at jeg bare trengte å holde ut oppsigelsestiden hennes… men hadde ikke stått i den jobben i dag om det ikke skjedde, nei

Anonymkode: dec8c...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Da jeg sa at jeg var gravid så sa han at det passet dårlig. Samboeren min jobber i samme bedrift, men i en annen avdeling, og han håpet at vi tok hensyn til jobben når vi fordelte permisjonen oss i mellom.

Svangerskapet gikk greit da jeg hadde lite plager og hadde kontorjobb, men fødselen min startet spontant i uke 35. Jeg ga beskjed, og mens jeg var opptatt med mitt så fikk jeg meldinger og telefoner om at jeg måtte huske på å sende egenmelding. "Hallo, du har ikke registrert egenmelding?? Har søkt, og permisjonen din starter ikke før barnet er født, så du må levere egenmelding mens fødselen pågår". Det var rett og slett ikke i mine tanker, heller ikke at det hastet sånn og ikke kunne vente til fødselen var over, jeg hadde jo allerede ringt og fortalt hva som skjedde.

Et annet problem med fødselen var at samboeren min var der, for sjefen skjønte ikke poenget med det når det var bruk for han på jobb. Med en prematur og sugesvak baby med for lav fødselsvekt og gulsott så var jeg glad vi var to i ukene etter fødsel med lyskasser, amming, pumping, koppmating osv., men det var også feil. Jeg fødte jo utenfor "avtalt tid", og da passet det svært dårlig at far var hjemme, han skulle heller tatt hensyn til jobben og latt det stå til hjemme.

Lederen min er ikke så gammel, men han eier bedriften han er leder i, og da han fikk barn for 15 år siden så var kona hans hjemmeværende. Det er hun som tok seg av alt med barna mens han jobbet, og det er veldig tydelig i måten han behandler småbarnsforeldre på. Å ha småbarn var jo ikke slitsomt for han, eller påvirket jobben hans, for det var jo aldri hans ansvar. Hos to arbeidende småbarnsforeldre så blir det annerledes.

Jeg ble gravid igjen før jeg var ferdig med den første permisjonen, og innen jeg var ferdig med permisjon nummer to så hadde jeg byttet jobb. Samboeren min fikk seg også ny jobb ikke lenge etter at hans del var over.

Vi har begge ledere nå som forstår at barn er syke. Vi gjør det vi kan og bruker besteforeldre som barnevakt hvis vi kan, og forskjellen på nåværende leder og gammel leder er at det settes pris på, og at det fortsatt er forståelse for at vi har hatt syke barn hele natten og kanskje kommer 2 min for sent.

Anonymkode: ca819...c96

Hahaha du må skrive egenmelding under fødselen… unnskyld at jeg ler, det er det dummeste jeg har hørt. Godt du kom deg unna! For en råtten sjef. 

Anonymkode: d1836...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det var helt krise. Nektet tilrettelegging under svangerskapet selv om fagforbundet, bedriftshelsetjeneste, jordmor og lege ba om det. Endte i full sykmelding enda jeg fint kunne jobbet med enkel tilrettelegging. 

Kvinnelig sjef som hadde flere barn selv. Jeg sluttet og fant en jobb hvor leder jobber med sine ansatte og ikke imot. Angrer ikke et sekund.

Anonymkode: c7a98...2b5

 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Da jeg sa at jeg var gravid så sa han at det passet dårlig. Samboeren min jobber i samme bedrift, men i en annen avdeling, og han håpet at vi tok hensyn til jobben når vi fordelte permisjonen oss i mellom.

Svangerskapet gikk greit da jeg hadde lite plager og hadde kontorjobb, men fødselen min startet spontant i uke 35. Jeg ga beskjed, og mens jeg var opptatt med mitt så fikk jeg meldinger og telefoner om at jeg måtte huske på å sende egenmelding. "Hallo, du har ikke registrert egenmelding?? Har søkt, og permisjonen din starter ikke før barnet er født, så du må levere egenmelding mens fødselen pågår". Det var rett og slett ikke i mine tanker, heller ikke at det hastet sånn og ikke kunne vente til fødselen var over, jeg hadde jo allerede ringt og fortalt hva som skjedde.

Et annet problem med fødselen var at samboeren min var der, for sjefen skjønte ikke poenget med det når det var bruk for han på jobb. Med en prematur og sugesvak baby med for lav fødselsvekt og gulsott så var jeg glad vi var to i ukene etter fødsel med lyskasser, amming, pumping, koppmating osv., men det var også feil. Jeg fødte jo utenfor "avtalt tid", og da passet det svært dårlig at far var hjemme, han skulle heller tatt hensyn til jobben og latt det stå til hjemme.

Lederen min er ikke så gammel, men han eier bedriften han er leder i, og da han fikk barn for 15 år siden så var kona hans hjemmeværende. Det er hun som tok seg av alt med barna mens han jobbet, og det er veldig tydelig i måten han behandler småbarnsforeldre på. Å ha småbarn var jo ikke slitsomt for han, eller påvirket jobben hans, for det var jo aldri hans ansvar. Hos to arbeidende småbarnsforeldre så blir det annerledes.

Jeg ble gravid igjen før jeg var ferdig med den første permisjonen, og innen jeg var ferdig med permisjon nummer to så hadde jeg byttet jobb. Samboeren min fikk seg også ny jobb ikke lenge etter at hans del var over.

Vi har begge ledere nå som forstår at barn er syke. Vi gjør det vi kan og bruker besteforeldre som barnevakt hvis vi kan, og forskjellen på nåværende leder og gammel leder er at det settes pris på, og at det fortsatt er forståelse for at vi har hatt syke barn hele natten og kanskje kommer 2 min for sent.

Anonymkode: ca819...c96

 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg var midlertidig ansatt, og jeg mistet jobben.

Kort tid før hadde jeg hatt medarbeidersamtale hvor de fortalte hvor fornøyde de var med meg og utvidet kontrakten med meg et år til. 
 

Etter jeg fortalte jeg var gravid tok det ikke lang tid før de sa meg opp og ansatte en mann i den midlertidige stillingen.

Anonymkode: 614cf...a6d

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det ble hundre ganger verre etter at jeg fikk barn 😛 jeg ble til og med terrorisert på telefon da jeg var i permisjon. Var ute etter ny jobb på tampen av permisjonen da tanken på å komme tilbake til den jobben/lederen gjorde meg fysisk kvalm, men heldigvis fikk hun ny jobb slik at jeg bare trengte å holde ut oppsigelsestiden hennes… men hadde ikke stått i den jobben i dag om det ikke skjedde, nei

Anonymkode: dec8c...2ac

Uff, skjønner det blir jævlig å ha en sånn leder når man får barn ja!! En ting jeg er redd for er at det å gå rundt med et slikt konstant stress påvirker barnet i magen,  noen av dere som vet noe om dette? Lederen min (og flere av kollegaene mine - dårlig arbeidsmiljø) har allerede forårsaket så mye stress og ptsd, og ødelagt så mye for meg, og jeg NEKTER at de skal klare å påføre barnet mitt problemer også… I helgen skal jeg søke på to nye stillinger og da er jeg oppe i 10 stillinger jeg har søkt på bare de siste par månedene. Jeg søker på ALT som jeg kan få uten å måtte gå fra master- til bachelornivå, til og med stillinger der jeg vet at jeg kan komme til å gå ned i lønn. Men de får meg ikke til å gå bort fra masteren min. 

- TS 

Anonymkode: 9cfda...fd3