PMS

[AnonymBruker]

 

Kreativiteten er helt borte. Kroppen er hoven, øm og tung. Tiltaksløs. Jeg tenker bare tunge tanker. Som at man burde kjøpe en billett å bare reise bort fra alt å alle. At man ikke duger til noe for noen. Ingenting man gjør blir rett. Når noen er uenig, vil jeg bare gi opp hele livet. Det kan være bagateller, ikke noe personlig. Jeg har tårer som presser på til stadighet. Jeg blir veldig bevisst på at jeg er ensom, men har familie (barn og mann) så er jo ikke ensom annet enn i tankene. Føler at jeg er født til ensomheten. Det er på en måte lettere å akseptere at jeg skulle vært alene å holdt på med mitt. Som når jeg var barn. At jeg malte, tegnet, var kreativ uten å bli belært eller måtte stå til ansvar for noen. Nyskjerrig på verden og omgivelsene. Nå er jeg bare et skall uten fremgang, mål eller mening. Hvordan kan jeg være hele verden for noen når verden ikke betyr noe for meg? Jeg har forsøkt å trene etter tips fra gyn. Men uansett hvor mye jeg trener eller hvor rent/lite jeg spiser så går jeg bare opp i vekt. Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen lengre. Men jeg vet jo også at om en knapp uke er det over for denne gangen. Da får jeg to uker pause til neste runde starter på. Men akkurat nå føler jeg meg bare så drit!
 Hva hjelper hos dere PMS damer?  Har ikke hatt det slik før, det startet først i 30 årene og etter barna var kommet til. 

Anonymkode: 361ce...4c4

[AnonymBruker]

Jeg har også pms. Det forsterker seg dessverre med årene. Jeg har etter gynekologens råd startet kontinuerlig p- pillebruk for å få bort eggløsningen og menstruasjon. Da blir hormonnivået mer stabilt er tanken. Bedret seg noe men stadig hodepine, humørsvingninger og lav energi. Vond følelse av ubehag og verdiløshet. Håper det hjelper.. 

Anonymkode: f7e7f...5ec