Hva deler du av egen helseopplysning til andre ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er overhodet ikke interessert. Men mange er og det er ingen grunn i praksis til å holde inne med slikt.

Anonymkode: 54e00...8ce

Det finnes mange grunner i praksis, og man trenger heller ikke ha noen spesifikk grunn til å holde helseopplysninger private om man ønsker. Det å velge å ikke dele gir ikke andre rett til å baksnakke en. 

Anonymkode: bf0db...0b5

[AnonymBruker]

Spør noen så svarer jeg. Orker ikke å dekke over eller holde tilbake informasjon dersom den er relevant for våres relasjon 

Anonymkode: 51998...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2025 den 19.51):

Det har den senere tid vert reist spørsmål om det  høye sykefraveret i norge, og hva som ligg til grunn for det.

Pådrar ein seg benbrudd,armbrudd  i jobbsamanheng eller på fritida  ender det ofte med en  gipset arm eller fot, og blir   akseptert  som sykemelding  både blandt naboer, venner, etc.  Blir ein derimot sykmeldt av en usyneleg oprasjon, skade sprer misstenksomheten seg innenfor din omgangskrets.  Noen spør av ren nysgjerrighet medan andre spør fordi det  handler om empati, og medfølelse. 

Noen synes det er uhøfleg å spørre  "hva feiler deg" og de spør av rein nysgjerrighet, medan andre spør fordi det handler om empati, medfølelse. Noen ønsker ikkje å dele helseopplysninger  med andre ettersom de føler at de kan bli brukt mot dem. 

Spørsmålet er hva deler du av helseopplysninger   innenfor din ommgangskrets når noen  reiser spørsmål. ?  Synes du det er uhøfleg  å spørre en venn eller kolega  hvordan det...  Står til. ?

 

 

 

Anonymkode: 04c4b...7ed

Merkelig omgangskrets du har. 
 

Anonymkode: cd3fb...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det finnes mange grunner i praksis, og man trenger heller ikke ha noen spesifikk grunn til å holde helseopplysninger private om man ønsker. Det å velge å ikke dele gir ikke andre rett til å baksnakke en. 

Anonymkode: bf0db...0b5

Men slik blir det og da er man grunnen til det selv. En kan ikke sloss mot møllevinger.

Anonymkode: 54e00...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men slik blir det og da er man grunnen til det selv. En kan ikke sloss mot møllevinger.

Anonymkode: 54e00...8ce

Nei, man selv er aldri grunnen til at andre slarver. Den som velger å slarve har selv tatt et aktivt valg om å være et utrivelig menneske som driver med baksnakking. Det finnes miljøer, vennegrupper og arbeidsplasser der baksnakking ikke eksisterer, og det bør dermed være oppnåelig å få denslags utidig oppførsel til livs også andre steder.

Atferd som sanksjoneres opphører. Når kontorets slarvebøtte opplever at ingen gidder å snakke med henne mer på grunn av slarvingen, vil slarvingen opphøre.

Anonymkode: bf0db...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Nei, man selv er aldri grunnen til at andre slarver. Den som velger å slarve har selv tatt et aktivt valg om å være et utrivelig menneske som driver med baksnakking. Det finnes miljøer, vennegrupper og arbeidsplasser der baksnakking ikke eksisterer, og det bør dermed være oppnåelig å få denslags utidig oppførsel til livs også andre steder.

Atferd som sanksjoneres opphører. Når kontorets slarvebøtte opplever at ingen gidder å snakke med henne mer på grunn av slarvingen, vil slarvingen opphøre.

Anonymkode: bf0db...0b5

En kan påhjelpe det med litt drahjelp selv, ved å være åpen om ting. Litt tullete at dette liksom bare skal gå én vei.

Og det er ytterst sjelden at det bare er en enkelt slarvebøtte.

Selv gir jeg fullstendig blaffen begge veier, men mener at folk som skal være så hemmelighetsfulle, kan mye takke seg selv ved slarv. Spesielt siden det å være åpen ikke har noe å si i praksis.

Det var alt fra meg i denne tråden.

Anonymkode: 54e00...8ce

[AnonymBruker]

Da jeg var sykemeldt ble jeg oppriktig forbauset over hvor lite folk forsto av sykdom, fra folk som visstnok er både intelligente og kunnskapsrike. Men jeg visste jo ikke så mye selv heller, før jeg ble syk. 

Jo mer jeg delte, jo mindre virket det som folk forsto. Så det funket jo ikke å være åpen. 

Var aldri sykemeldt for noe psykisk. Og er tilbake i full jobb igjen nå. Men tok ganske lang tid å utrede og behandle flere ting jeg feilte. 

Anonymkode: b4b56...0c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sladrekjerringene oppstår nettopp fordi man ikke forteller. Da skapes det grobunn for spekulasjon.

Anonymkode: 54e00...8ce

Kan love deg at folk sladrer om så man deler absolutt alt man vet om egen sykdom også. De "føler" at det er hemmelighold selv når man står i kø for utredning hos spesialister. For hvorfor er det x, og hvorfor prøvde man ikke y, og har man tenkt på z? 

Anonymkode: b4b56...0c1

[AnonymBruker]

Vil ikke dele om det så later som om jeg er i en midlertidig posisjon og unngår dem etter det. De skjønner det er noe, men jeg vil ikke si hva.

Anonymkode: 4917d...c22

[AnonymBruker]

Åpenhet er en fin tanke, men det fungerer sjeldent i praksis. Jeg kommer fra en liten plass det alle «vet» alt om alle, og fjær lett blir til høns. Å være åpen og ærlig er som hviskeleken; du forteller en person i fortrolighet at du er sykemeldt på grunn av prolaps i ryggen, en måned senere går ryktene om at du har kjønnsvorter og hiv etter å ha hatt deg med hele hockeylaget. 

Anonymkode: 2058f...5d7

[AnonymBruker]

Som kronisk syk (sjelden beinkreft) så HATER jeg når folk stiller helse-relaterte spørsmål. De kommer oftest opp når jeg må fortelle at jeg er uføretrygdet. Det vanligste small-talk spørsmålet er jo "hva jobber du med?" Da ser folk på meg og prøver å finne ut HVORFOR jeg går på trygd (usynlig sykdom). Så da føler jeg at jeg må nevne diagnosen min. Når folk hører ordet "kreft" blir de usikre og det blir SYKT awkward og umulig å fortsette en dagligdags samtale. Synes ikke det er uhøflig av folk å spørre, bare hater den pinlige stemningen som oppstår. 

Anonymkode: b26b5...3dc

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet og fortelle det meste til de jeg kjenner. Dette pga mye mistenkelighet og såkalte gode råd med ting de ikke forstår eller vet om. Har hatt krystallsyken og da fikk jeg høre, jeg kjenner flere som har hatt det og det er ikke så ille som du tror.!! Dette fra folk som aldri har hatt det. også andre ting jeg har hatt som jeg til slutt måtte opereres for, det er ikke så ille som du tror smertemessig, måtte ta tabletter pga det var sinnsykt vondt. Da fikk jeg en hel lekse med hvor farlig det var og ta tabletter. Det er bare gjøre slik og slik. Det jeg sier at jeg har dialog med legen og jeg tror jeg hører heller på han når han sier jeg må ta de når smertene er så ille for og unngå å gå i helspenning pga smerter. 

Har nylig hatt ny operasjon og har hvert veldig sparsomlig med og fortelle. Sier ikke et pip om hvilken medisin jeg får eller andre ting jeg kanskje sa før. Får melding fra folk som spør hvordan det går og da sier jeg det går greit og ferdig med det. De blir usikre da når de ikke får mer info. 

Anonymkode: f2727...7d2

[AnonymBruker]

Jeg fikk råd om å være åpen, da det liksom skulle gi økt tilrettelegging, tålmodighet og forståelse. Det eneste det har ført til er at alt er som før og jeg har blitt den rare/syke, som brukes som forklaring på alt mulig helt irrelevant. 

Jeg angrer fælt på at jeg var ærlig! Skal aldri dele private helseopplysninger igjen. 

Anonymkode: 76e6c...352

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 23.30):

Jo mer jeg delte, jo mindre virket det som folk forsto. Så det funket jo ikke å være åpen. 

Ja! Helt sant. Og så virker det som mange tror at enkelte sykdommer er på en måte som de ikke er, og når man sier at man har den sykdommen «vet» de alt om den og noen har til og med kjappe greie løsninger. (Har du prøvd yoga? Lurt å kutte ut gluten!)

Anonymkode: 76e6c...352

[AnonymBruker]

Har  alltid hatt en  god dialog innenfor nettverket om helseutfordringer, og synes det er veldi nyttig, ettersom det  handler også om empati overfor hverandre. Den tiden ein var yrkesaktiv, og ble sykmeldt så ble nære arbeidskolega, og arbeidsleder blandt de første som ble oppdatert når ein ble sykmeldt.

Har ein helseutfordringer er det viktig at den nermerste omgangkrets blir som arbeidskolga, familiemedlemmer blir omgående informert. Det å dele helse med hverandre og også en forebyggende helseeffekt både på kort og lengre sikt. Spiser ein noe ein er blitt syk av så er det viktig at den infoen blir delt med andre. Mange blir idag sykemeldt av belastningskader , psykososila  forfold  i jobbsamanheng, og her er kommunikasjon veldi viktig 

Anonymkode: 04c4b...7ed

[Uanonym bruker]

Å være ærlig er nok det beste her, men hvor mye detaljer man deler, er jo litt opp til hvem man snakker med, i hvilken sammenheng og hva man ønsker å dele. 

Man møter stort sett veldig mye mer velvilje når man er (litt) åpen enn når man ikke vil dele noe som helst.

Å være åpen gjør også også at sykdommer blir mindre tabu.

[AnonymBruker]

Tidligere ble folk med en psykisk diagnose stemplet som " galninger" og fortsatt er det mye tabu omkring psykiske lidelser til tross for  at det oppfordres  om større åpenhet.  Det er noe som ofte  snakkes mye idet det lukkede rom . Mange føler idag  at de lever under eit forventningspress,og mange liker å snakke om tidsklemma. 

Vi lever i eit samfunn der ein kommunisere i økende grad igjennom sosiale medier, og i mindre grad igjennom  fysiske tilstedeverelse.  Vi har fått krisepsykiatri, og psykologer som skal trå støttende til når ein står overfor en krise.

All erfaring viser at den beste tearpi  når ein blir råka av en sorg /kise er å ofte snakke , og  noen som har opplevd tilsvarende, og vet hva det handler om. Psykologer har sin lærdom fra skulebenken, og lærboka, men mangler empati og erfaringer.

Pandemien endret noen  holdninger i tilknyttning til helse, og helseutfordringer. Ein velger selvsagt selv hvem ein ønsker å dele helseopplysninger med. 

Anonymkode: 04c4b...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 21.31):

Merkelig omgangskrets du har. 
 

Anonymkode: cd3fb...f00

Det er ikkje mer merkelig at  ein jobber-og bor i eit miljø der  "folk bryr seg om hverandre og snakker med hverandre"  De går ikkje "rundt å snakker om hverandre "

Anonymkode: 04c4b...7ed

[AnonymBruker]

Jeg delte om min spontanabort på jobb, både for å få litt forståelse og fordi jeg jobber med mange unge mennesker, så syntes det var greit å dele i tilfelle det skjer noen av dem noen gang. Men snakket ikke masse om det, bare at det var grunnen til fraværet og hvorfor det tok lang tid. Jeg så frisk ut, så tenkte de kunne lure om jeg ikke sa noe. Noen få spurte om det gikk bra, det var hyggelig. Kommer ikke til å dele det med fremtidige kolleger hvis ikke det kommer opp. 

Anonymkode: bd015...bf4

[AnonymBruker]

Jeg deler med de som deler, ovenfor andre sier jeg ikke så mye utover at jeg ikke jobber.

Anonymkode: 92518...474