Hva deler du av egen helseopplysning til andre ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tuller du eller mener du det? Finnes ingen grunn til taushetsplikt da eller at journal er skjult for omverdenen. Hvorfor skal det være hemmelig..?

Anonymkode: 789a8...332

Nettopp, hvorfor skal det være hemmelig? Det du nevner har intet med det å gjøre at en person selv velger å dele sine egne helseopplysninger. Det er selvsagt ikke andres oppgave å gjøre det.

Anonymkode: 54e00...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ikke meg du svarer men det vil jo fortsette å være tabu om ikke folk er åpne om det da. Det er en av grunnene til at jeg deler ang det psykiske og; at man skal bryte ned fordommer og gjøre det mindre tabubelagt. 

Anonymkode: 22a55...af2

Ansvaret for å minske/fjerne tabu ligger mer på et samfunnsnivå enn på enkeltpersoner. Noen ganger kan også sykdom/diagnoser være knyttet til andre mennesker man bør ta hensyn til. Enten fordi man kan selv kan bli utsatt for baksnakking, hevn, mistenkeliggjøring eller annet, eller fordi andre kan utsettes for tilsvarende. Ikke noe galt i å dele det man selv er komfortabel med å dele, men jeg synes du legger et alt for stort ansvar på mennesker som kan være i sårbare situasjoner. 

Anonymkode: 8230b...e81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke mer tabu enn hva man gjør det til selv. Jeg tenker at mer åpenhet er bra, det gir framgang. Spesielt mellom oss kvinner. Vi har mange felles lidelser som det snakkes altfor lite om og vi vet altfor lite. Både det medisinske og oss vanlige dødelige vet for lite. Vi trenger å veksle erfaringer.

Anonymkode: 018de...75d

Problemet er andre som skal ha meninger og sammenligne med seg selv, uten noen som helst slags forståelse for at slike ting sjelden er veldig sammenlignbart, i hvert fall ikke i en slik grad at man kan bruke seg selv som fasit . En venninne hadde meget sterke menssmerter som ung og pleide å bli skikkelig dårlig, det viste seg senere å være endometriose. Det var ikke måte på hvor mange ganger hun fikk høre «Sååå vondt er det ikke å ha mensen» fra andre kvinner, og ble mistrodd og baksnakket som oppmerksomhetssyk og pinglete. 
 

Så det er slett ikke sikkert det er så lett å dele alt om sykdom/plager med en flokk lite reflekterte kaklehøner.

Anonymkode: 84c2d...71e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er andre som skal ha meninger og sammenligne med seg selv, uten noen som helst slags forståelse for at slike ting sjelden er veldig sammenlignbart, i hvert fall ikke i en slik grad at man kan bruke seg selv som fasit . En venninne hadde meget sterke menssmerter som ung og pleide å bli skikkelig dårlig, det viste seg senere å være endometriose. Det var ikke måte på hvor mange ganger hun fikk høre «Sååå vondt er det ikke å ha mensen» fra andre kvinner, og ble mistrodd og baksnakket som oppmerksomhetssyk og pinglete. 
 

Så det er slett ikke sikkert det er så lett å dele alt om sykdom/plager med en flokk lite reflekterte kaklehøner.

Anonymkode: 84c2d...71e

Slikt må man bare komme over.

Anonymkode: 54e00...8ce

[AnonymBruker]

Jeg deler. Ikke som i at jeg prakker på folk mine helseopplysninger, men jeg sier ting kort og greit som de er uten å dvele ved det. Mye enklere at folk vet.

Anonymkode: e2dc4...b68

[Daria]

Jeg har blitt kronisk syk og ufør med flere og til dels litt uklare sykdommer de siste årene og deler fritt og åpent med alle, i den grad jeg tror de har interesse og/eller nytte av å vite det (kunsten å unngå oversharing...). Fordi jeg ikke ser noen grunn til å skjule noe, fordi det er åpenbart for de fleste at det preger livet og hverdagen min og fordi jeg i en del situasjoner trenger tilrettelegging eller å bli tatt litt ekstra hensyn til, og da er det en selvfølge å fortelle hvorfor.

Jeg har også, nettopp for å bidra til normalisering av noe som fortsatt er litt tabu for mange, snakket mye og åpent om å gå til psykolog. Det har hatt to følger, begge overraskende og gledelige - at folk som er nysgjerrige på hva det innebærer og kanskje vurderer det selv, følerat de kan spørre meg om ting de lurer på rundt det, og at noen ser en åpning for å diskutere sine egne erfaringer. 

For meg har det stort sett bare vært positivt å være åpen - økt forståelse og økt kunnskap hos omgivelsene, og lettere for meg å vise når jeg har dårlige dager.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det har den senere tid vert reist spørsmål om det  høye sykefraveret i norge, og hva som ligg til grunn for det.

Pådrar ein seg benbrudd,armbrudd  i jobbsamanheng eller på fritida  ender det ofte med en  gipset arm eller fot, og blir   akseptert  som sykemelding  både blandt naboer, venner, etc.  Blir ein derimot sykmeldt av en usyneleg oprasjon, skade sprer misstenksomheten seg innenfor din omgangskrets.  Noen spør av ren nysgjerrighet medan andre spør fordi det  handler om empati, og medfølelse. 

Noen synes det er uhøfleg å spørre  "hva feiler deg" og de spør av rein nysgjerrighet, medan andre spør fordi det handler om empati, medfølelse. Noen ønsker ikkje å dele helseopplysninger  med andre ettersom de føler at de kan bli brukt mot dem. 

Spørsmålet er hva deler du av helseopplysninger   innenfor din ommgangskrets når noen  reiser spørsmål. ?  Synes du det er uhøfleg  å spørre en venn eller kolega  hvordan det...  Står til. ?

 

 

 

Anonymkode: 04c4b...7ed

Jeg spør som regel ikke hva det er, sier bare god bedring, men føler mange likevel sier det. Men jeg var helt åpen om at jeg hadde prolaps når jeg hadde det. 

Anonymkode: 2bc7c...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Slikt må man bare komme over.

Anonymkode: 54e00...8ce

«Må» man? Eller så deler man bare med mennesker man vet er oppegående og kan stoles på, så får de ignorante sladrekjerringene seile sin egen sjø.

Anonymkode: 84c2d...71e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Problemet er andre som skal ha meninger og sammenligne med seg selv, uten noen som helst slags forståelse for at slike ting sjelden er veldig sammenlignbart, i hvert fall ikke i en slik grad at man kan bruke seg selv som fasit . En venninne hadde meget sterke menssmerter som ung og pleide å bli skikkelig dårlig, det viste seg senere å være endometriose. Det var ikke måte på hvor mange ganger hun fikk høre «Sååå vondt er det ikke å ha mensen» fra andre kvinner, og ble mistrodd og baksnakket som oppmerksomhetssyk og pinglete. 
 

Så det er slett ikke sikkert det er så lett å dele alt om sykdom/plager med en flokk lite reflekterte kaklehøner.

Anonymkode: 84c2d...71e

Selv leger avfeier kvinner med menssmerter. At det går i snitt sju år å få endometriosediagnosen sier jo sitt. 

Ja, folk som denne jenta traff på er et problem. Den eldre garden er verste sorten. Det er nesten så de unge ikke var mennesker en gang. De var sikkert så store i kjeften at de som led, hold kjeft i frykt for denne mobben. 

Dess viktigere er det at sånne som oss (voksne folk som ikke er redd tabuene) faktisk snakker og forteller om våre medisinske utfordringer. For vi er ikke de eneste som har dette. Og alle erfaringene vi har, er nyttige for andre. Og vi kan også høre om andres erfaringer om de samme tingene og lære av de igjen. 

Anonymkode: 018de...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Må» man? Eller så deler man bare med mennesker man vet er oppegående og kan stoles på, så får de ignorante sladrekjerringene seile sin egen sjø.

Anonymkode: 84c2d...71e

Sladrekjerringene oppstår nettopp fordi man ikke forteller. Da skapes det grobunn for spekulasjon.

Anonymkode: 54e00...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Deler alt. Fatter ikke hvorfor noe skal være hemmelig, da det ikke finnes noen grunn til det.

Anonymkode: 54e00...8ce

Noe kan være ekstremt skremmende for andre å høre, og kan endre synet man har på den personen. Spesielt hvis det gjelder alvorlig psykisk sykdom.

Hadde jeg begynt å prate om mine vrangforestillinger og det jeg opplever når det gjelder identitetsforstyrrelser, tror jeg at jeg verken ville ha hatt familie eller venner. Så enkelte ting holder man for seg eller med behandler.

Anonymkode: 143cd...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noe kan være ekstremt skremmende for andre å høre, og kan endre synet man har på den personen. Spesielt hvis det gjelder alvorlig psykisk sykdom.

Hadde jeg begynt å prate om mine vrangforestillinger og det jeg opplever når det gjelder identitetsforstyrrelser, tror jeg at jeg verken ville ha hatt familie eller venner. Så enkelte ting holder man for seg eller med behandler.

Anonymkode: 143cd...4d1

Det hadde nok gått veldig fint om du tok det litt rolig med å fortelle det. Folk tåler mye.

Anonymkode: 54e00...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sladrekjerringene oppstår nettopp fordi man ikke forteller. Da skapes det grobunn for spekulasjon.

Anonymkode: 54e00...8ce

Eller så kan man bare lære seg å ikke snakke om andre mennesker og jobbe med egen toleranse i stedet, og heller strebe etter å bli et bedre menneske.

Anonymkode: 84c2d...71e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sladrekjerringene oppstår nettopp fordi man ikke forteller. Da skapes det grobunn for spekulasjon.

Anonymkode: 54e00...8ce

Nei, sladrekjerringer oppstår fordi enkelte insisterer på å stikke nesa si i og spekulere rundt andres privatliv - herunder helse.

Anonymkode: bf0db...0b5

[AnonymBruker]

Hvis jeg er forkjølet så høres det jo, men er det andre ting som ikke synes, så holder jeg det for meg selv. Det er ikke "hemmelig", men privat. Det finnes nok av folk som velter seg i andres sykdommer, forteller videre om de har lyst og kommer med såkalte gode råd til meg, selv om jeg aldri har spurt og trenger det heller ikke.  Sånn er ikke jeg.  

Anonymkode: 06b38...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Eller så kan man bare lære seg å ikke snakke om andre mennesker og jobbe med egen toleranse i stedet, og heller strebe etter å bli et bedre menneske.

Anonymkode: 84c2d...71e

Det vil aldri skje. Det beste er å ikke gi dem grunnlag for spekulasjon. Siden det uansett ikke tjener til noe som helst å holde inne med dette, er det bare å gønne på.

Anonymkode: 54e00...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nei, sladrekjerringer oppstår fordi enkelte insisterer på å stikke nesa si i og spekulere rundt andres privatliv - herunder helse.

Anonymkode: bf0db...0b5

Og derfor er det ingen hensikt i å gi dem dette grunnlaget med dette tullete hemmeligholdet.

Anonymkode: 54e00...8ce

[Wilma89]

Jeg er en ganske så åpen bok, men deler få detaljer rundt hvorfor jeg f.eks. har PTSD hvis det kommer spørsmål om hvorfor jeg f.eks. er sykemeldt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Deler alt. Fatter ikke hvorfor noe skal være hemmelig, da det ikke finnes noen grunn til det.

Anonymkode: 54e00...8ce

Du synes ikke noe som helst trenger å være privat? Greit om en kollega setter seg ned og begynner å prate om egen impotens? Eller din far/bror begynner å prate om at utløsningen har forandret konsistens, at det har gjort vondt i analen en stund etter litt for heftig prostatastimuli, eller viser frem bilder av et utslett som har dukket opp på skrukken.

All ære til deg i tilfelle. Jeg hadde kastet meg utav nærmeste vindu. Andres privatliv vil jeg helst ha på en armlengdes avstand, noe gjerne to armlengder også.

Anonymkode: 48aa5...fee

[AnonymBruker]

Minst mulig😊

Anonymkode: 9dc36...de3