Hva feiler det folk? Kjeft og avvisning når jeg er syk, så skal de plutselig ha kontakt og være hyggelige når jeg er frisk.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere sånne på jobb, på barnas idrett og i omgangskretsen ellers. Jeg har i ti år hat en stoffskiftesykdom som gjør meg sliten, distre og slapp. Jeg gjorde likevel så godt jeg kunne, jobbet fullt, gikk på dugnad og så videre.

Folk rundt meg ble bare irritert på at jeg var syk og sliten. Stoffskiftet var visst noe tull og en unnskyldning, jeg burde bidra mer, være mer sosial, oppføre meg sånn og slik. Jeg er konfliktsky, så pleide ikke å svare stygt tilbake.

Nå er jeg noen lunde frisk. Da er tonen helt annerledes, plutselig. Nå er de hyggelige, vil ha kontakt, skryter av meg og sånt. 

Er det feil av meg å avvise dem? Jeg gidder ikke å være venn med mennesker som mener det er en god ide å slå meg når jeg ligger nede, så plutselig ta meg frem når jeg funker optimalt. 

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Nei, drit i de, vær hyggelig på en armlengdes avstand 

Anonymkode: 1ead2...261

[AnonymBruker]

Fra deres perspektiv har du vært lat og ikke giddet å gjøre en innsats og de har kanskje ofte måttet jobbe ekstra for å veie opp for deg, nå har du tatt deg sammen og fungerer endelig som en voksen.

Enten må du ta alvorspraten om at det er snakk om sykdom, også med de som ikke kjenner deg så godt, eller så må du gi f i hva andre mener om deg.

Anonymkode: 08421...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fra deres perspektiv har du vært lat og ikke giddet å gjøre en innsats og de har kanskje ofte måttet jobbe ekstra for å veie opp for deg, nå har du tatt deg sammen og fungerer endelig som en voksen.

Enten må du ta alvorspraten om at det er snakk om sykdom, også med de som ikke kjenner deg så godt, eller så må du gi f i hva andre mener om deg.

Anonymkode: 08421...7b8

Jeg har forklart det til dem. Men det prellet av som vann av gåsa. Jeg har heller ikke vært lat, og ingen har noen gang måttet ta mine oppgaver. Jeg slet meg totalt ut på å oppfylle pliktene. Men hver gang jeg glemte noe, så var det hakking. Tilsnakk når jeg ikke var sosial nok og så videre  

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

Folk som ikke selv har hatt stoffskiftesykdom aner ikke hvordan det er. "Du har jo fått medisin, da må du jo være frisk nå?" Nei, jeg er ikke det. Jeg har fremdeles Graves, og bare venter på neste tilbakefall. Måtte grine meg til behandling med radioaktivt jod (som ikke virket...). Fastlegen har null peiling, og beskjeden fra "eksperten" på sykehuset er alltid den samme: blodprøvene ser bra ut, fortsett med medisiner. Og bivirkningene må du bare lære deg å leve med. Jeg har vært nesten konstant kvalm i 11 år nå...

Og "alle" kjenner jo en eller annen som har blitt frisk av stoffskiftesykdom, så det er jeg som lyver om at jeg fremdeles er syk.

Anonymkode: 4421b...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Folk som ikke selv har hatt stoffskiftesykdom aner ikke hvordan det er. "Du har jo fått medisin, da må du jo være frisk nå?" Nei, jeg er ikke det. Jeg har fremdeles Graves, og bare venter på neste tilbakefall. Måtte grine meg til behandling med radioaktivt jod (som ikke virket...). Fastlegen har null peiling, og beskjeden fra "eksperten" på sykehuset er alltid den samme: blodprøvene ser bra ut, fortsett med medisiner. Og bivirkningene må du bare lære deg å leve med. Jeg har vært nesten konstant kvalm i 11 år nå...

Og "alle" kjenner jo en eller annen som har blitt frisk av stoffskiftesykdom, så det er jeg som lyver om at jeg fremdeles er syk.

Anonymkode: 4421b...190

Det er greit at de ikke skjønner hvordan det er, men hvorfor velge meg som hakkekylling? Det går an å behandle folk med respekt, selv om de er syke eller annerledes. Og den plutselige helomvendingen i oppførselen nå som jeg har det bedre? 

Anonymkode: 89fbe...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er greit at de ikke skjønner hvordan det er, men hvorfor velge meg som hakkekylling? Det går an å behandle folk med respekt, selv om de er syke eller annerledes. Og den plutselige helomvendingen i oppførselen nå som jeg har det bedre? 

Anonymkode: 89fbe...c67

Det er nettopp fordi de ikke forstår. Har vært ute for folk som mener at stoffskiftesykdom er psykisk, og det er bare å skjerpe seg (tenk om det var så enkelt...). Jeg har fått høre at jeg er lat når jeg ikke orker noe annet enn jobb når Graves er aktiv. Prøvde å trekke meg fra et styreverv jeg allerede hadde hatt altfor lenge fordi jeg ikke orket møter flere ganger i måneden i tillegg til jobb, men ble møtt med kjeft i stedet for forståelse. 

Folk takler andres sykdom forskjellig, og det høres ut som om du har hatt maks uflaks med de rundt deg.

Anonymkode: 4421b...190