3 barn, besværlig å følge opp i arbeidstid

[AnonymBruker]

Vi har tre barn, og jeg har en mer fleksibel jobb som gjør at jeg 19 av 20 ganger er hjemme med barna når de er syke. Jeg jobber også hjemmefra på slutten av dagen, sånn at de kan hentes tidlig. 

En gang i blant passer det likevel ikke, og da sier jeg til mannen min at det er han som må følge til tannlege/helsestasjon/foreldresamtale eller hva det skulle være. Nesten hver gang er det sukking eller kommentarer på at «da må han flytte et møte». Hvis han skal være hjemme med sykt barn, er de alltid «friske nok» til å gå i bhg/skole. 

Jeg gjør jo dette hele tiden ellers, så jeg lurer på hva han skulle gjort hvis ikke jeg tok unna nesten all oppfølging i arbeidstida. Med 3 barn kan man jo ikke forvente å jobbe 8-16 hver eneste dag hele året. 

Det er irriterende at jobben hans skal være viktigere enn alt annet. Når selv leger kan ha fravær, kan fint en på kontor ha det. Hvordan er det hos dere andre? Deler dere likt, og er det krise når et barn har en timeavtale i arbeidstida? 

Anonymkode: 90a5e...d35

[litle_my]

Hos oss var det vanligvis han som var hjemme med syke barn, og jeg fulgte opp timeavtaler. Alle slike avtaler fikk jeg lagt i starten eller slutten av arbeidsdagen slik at belastningen på arbeidsplassen ble minst mulig. 

Ut fra det du skriver lurer jeg på om din terskel for å la barna være hjemme er litt for lav iom at far mener de kan dra i bhg/skole ..?

[AnonymBruker]

Her må vi dele på. Begge er bundet til arbeidsplassen vår i arbeidstiden. Jeg har null fleks, og null mulighet for overtid. Ingen av oss har mulighet for hjemmekontor osv osv. Så her deler vi på timeavtale og sykt barn dager osv.

Anonymkode: 959e8...b12

[Daisy-love]

Her signaliserer han jo at hans jobb er viktigere enn din, og at det er lett for deg å være borte. Det er respektløst. Om barna er i grenseland til å kunne gå i barnehage eller på skolen, så vil jo ulike foreldre, også innad i en familie vurdere det ulikt. Godt mulig du har lettere for å ha barna hjemme og han er mer motsatt. Umulig å vite hvem som har «rett», og det varierer nok fra gang til gang, men det er uansett ikke viktig. 
Her tror jeg dere må sette dere ned i fredstid, altså uten syke barn, eller med avtaler som skal fordeles, og snakke sammen om fordeling av ansvar og at han også må ta sin del. Flott at du har en jobb som er så fleksibel, men dere er fremdeles en familie, og han må også ta sin del. Viktig at du også kan gå på viktige møter på jobben og fortsette å utvikle karrieren. Litt for ofte så lar kvinner mannen få forsprang på karriere og kvinner tar det hjemme. Jeg er veldig for å prioritere familien, særlig med yngre barn, men det skal ikke bare være den ene som gjør det, og det skal heller ikke utnyttes av den ene at den andre har en mer fleksibel jobb. 
Dere må rett og slett snakke sammen. 

[AnonymBruker]

Han kan oftest flytte møter, jeg kan ikke flytte undervisning og får sjeldent vikar, så jeg tar avtaler som ikke kolliderer med undervisning, og han tar resten. Er barna syke deler vi ofte dagen hvis det er mulig så jeg får hatt undervisning og han møter, så tar vi igjen det som er utenom på kveldstid. 

Anonymkode: 548e3...318

[AnonymBruker]

Vi har begge fleksible jobber og kan jobbe hjemmefra ved behov, men våre barn er også så små at det ikke går an å jobbe hjemme mens de er syke. Vi har stort sett møter hver dag, som da en av oss må flytte hvis det er sykdom. Den som har viktigste jobbting den dagen, slipper å være hjemme. Jeg jobber med økonomi og rapportering, og det er tre dager hver måned hvor jeg ikke kan være hjemme. Mannen har en jobb hvor han jobber med anbud, og er de rett før en viktig leveranse, så har hans jobb forrang. Vi kommer ut ca likt til slutt. 

Anonymkode: ba248...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har tre barn, og jeg har en mer fleksibel jobb som gjør at jeg 19 av 20 ganger er hjemme med barna når de er syke. Jeg jobber også hjemmefra på slutten av dagen, sånn at de kan hentes tidlig. 

En gang i blant passer det likevel ikke, og da sier jeg til mannen min at det er han som må følge til tannlege/helsestasjon/foreldresamtale eller hva det skulle være. Nesten hver gang er det sukking eller kommentarer på at «da må han flytte et møte». Hvis han skal være hjemme med sykt barn, er de alltid «friske nok» til å gå i bhg/skole. 

Jeg gjør jo dette hele tiden ellers, så jeg lurer på hva han skulle gjort hvis ikke jeg tok unna nesten all oppfølging i arbeidstida. Med 3 barn kan man jo ikke forvente å jobbe 8-16 hver eneste dag hele året. 

Det er irriterende at jobben hans skal være viktigere enn alt annet. Når selv leger kan ha fravær, kan fint en på kontor ha det. Hvordan er det hos dere andre? Deler dere likt, og er det krise når et barn har en timeavtale i arbeidstida? 

Anonymkode: 90a5e...d35

Her er det motsatt, mannen tar det meste fordi han har mer tid. Og da kjenner jeg meg litt igjen i din mann. Det blir stress for meg om barna er syke akkurat på fredager, akkurat den ene dagen han vanligvis ikke kan passe  er vel fordi vi er godt vant med kontinuitet på jobben. Føles mer stressende når det er mer sjeldent kanskje. Så vi diskuterer alltid hvem som har det viktigste om det kolliderer fortsatt, haha. Samtidig PRØVER jeg å ikke ha de viktige tingene på fredager om det kan unngås.

Anonymkode: 72bf0...537

[AnonymBruker]

Vi deler likt. Noe annet er uhørt

Anonymkode: b2597...8f5

[AnonymBruker]

Skulle gjerne sagt at vi deler likt, men det gjør vi ikke. Jeg har en fleksibel jobb, mens han faktisk er lege. Men etter at vi fikk tredjemann har jeg måttet presse på for at også han skal ta noen avtaler, for ellers vil jeg jo nesten ikke være på jobb! Tredjemann har for sikkerhets skyld spesielle behov med en god del ekstra oppfølging. Han har klaget og sukket over at timene ikke kommer mer enn seks uker(!) i forveien, for han setter opp timer seks uker i forveien. Men jeg har holdt knallhardt på at sånn er det bare, man kan ikke regne med å få tannlegetime 2-3 måneder fram i tid. Han MÅ faktisk bare flytte pasienter noen ganger (poliklinikk), og sånn er det. Han murrer, men skjønner det, og det går stort sett greit. Begge prøver å tilrettelegge for den andres jobb i den grad det er mulig (selv om min jobb taper oftere enn hans).

Anonymkode: 732db...438

[AnonymBruker]

Sykt barn-dager fordeler vi veldig greit og så likt som mulig, hvor vi stort sett er enige om hva som må prioriteres av min og hans jobb, avhengig av hva hver av oss skal gjøre den dagen. Problemet vårt er alle de evinnelige avtalene (sykehus, tannlege, foreldresamtaler +++). 

Anonymkode: 732db...438

[AnonymBruker]

Jeg har en mer fleksibel jobb, så det blir stort sett jeg som tar det. Med mindre mannen har fri i turnusen sin, da. Hender jeg synes jeg er mye borte og det er irriterende å ikke få med seg møter osv, men det fungerer. 

Anonymkode: 1af53...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Skulle gjerne sagt at vi deler likt, men det gjør vi ikke. Jeg har en fleksibel jobb, mens han faktisk er lege. Men etter at vi fikk tredjemann har jeg måttet presse på for at også han skal ta noen avtaler, for ellers vil jeg jo nesten ikke være på jobb! Tredjemann har for sikkerhets skyld spesielle behov med en god del ekstra oppfølging. Han har klaget og sukket over at timene ikke kommer mer enn seks uker(!) i forveien, for han setter opp timer seks uker i forveien. Men jeg har holdt knallhardt på at sånn er det bare, man kan ikke regne med å få tannlegetime 2-3 måneder fram i tid. Han MÅ faktisk bare flytte pasienter noen ganger (poliklinikk), og sånn er det. Han murrer, men skjønner det, og det går stort sett greit. Begge prøver å tilrettelegge for den andres jobb i den grad det er mulig (selv om min jobb taper oftere enn hans).

Anonymkode: 732db...438

Hjelpes, da får han eller sekretær flytte timen til pasienten da. Egne barn først. Hilsen lege som jobber fulltid poliklinikk

Anonymkode: 1c91f...716

[AnonymBruker]

litle_my skrev (3 timer siden):

Hos oss var det vanligvis han som var hjemme med syke barn, og jeg fulgte opp timeavtaler. Alle slike avtaler fikk jeg lagt i starten eller slutten av arbeidsdagen slik at belastningen på arbeidsplassen ble minst mulig. 

Ut fra det du skriver lurer jeg på om din terskel for å la barna være hjemme er litt for lav iom at far mener de kan dra i bhg/skole ..?

Lurer på om du er litt naiv på hvor høy terskel en del har for å ha barna hjemme, gir Paracet og sender i bhg, overholder ikke 48timers regel osv, fordi de ikke vil være hjemme med syke barn.

 

Her tar jeg og mest selv om min jobb er minst fleksibel egentlig. Mannen har en arbeidsmoral som kun dukker opp når det er snakk om å følge barn til legen eller være hjemme med syke barn.. Vi fordeler mye annet likt så jeg har ikke orket å krangle så mye om akkurat dette. Men vi har nok ikke så skjev fordeling som du sier dere har. Kanskje dere må fordele likere så det ikke blir så sjeldent og derfor ikke så uvanlig for ham.

Anonymkode: b4549...93e

[AnonymBruker]

Jeg tar flest sykt -barn dager. Mannen er prosjektleder og har mange møter med flere samarbeidspartnere som det er vanskelig å flytte på, mens jeg har lettere for å få vikar i min jobb. Timeavtaler deler vi ganske likt. 

Vi har en liten og to store. Når de eldste er syke, kan mannen ha hjemmekontor.

Anonymkode: 11c2e...d21

[AnonymBruker]

Sykt barn-dager deler vi ca likt. Men timeavtaler tar som regel jeg pga stor forskjell i reisevei

Anonymkode: de00f...9d3

[AnonymBruker]

Veldig synd at så mange mødre tar overvekt av sykt barn dager. Det bidrar jo og til at kvinner oppfattes som dårligere ansatte.

Jobben til mannen kan umulig alltid være viktigere..

Anonymkode: 9476c...52d

[AnonymBruker]

Menn tror alltid at jobbene deres er så sjukt viktige jamført kvinners.

Anonymkode: 5d407...eb7

[AnonymBruker]

Jeg jobber kun fire dager i uken, så alt av avtaler prøver vi å legge til min fridag. Men på min jobb er det også veldig vanskelig å skaffe vikar på kort varsel, så han er oftest hjemme med syke barn. 

Jeg syns dere skulle fordelt det jevnere, dette er jo noe av det som er slitsomt med å ha barn, syns ikke han kan melde seg helt ut av det. 

Men som noen andre nevnte, kan det hende ungene kan gå i barnehagen/skole likevel? Med beskjed til ansatte om å ha lav terskel for å ringe? Bare ved lett sykdom altså. 

Anonymkode: f38a6...071