Hvordan svare når barnet spør om man har mange venner?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært litt introvert og sjenert, og har lett blitt sliten av masse folk. Har alltid foretrukket å ha noen få, men nære venner. Nå som jeg har fått barn merker jeg enda mer hvor sosialt uakseptabelt dette med å ha få venner er. Både på skole, på barne-TV og andre steder påminnes barna om at idealet er å ha mange venner. 

Siden mannen min (barnas far) har masse venner kommer jo spørsmålet fra min 6-åring om hvorfor jeg ikke har like mange venner slik som pappa. Hva svarer man da, på en fornuftig måte? 😅

Anonymkode: a0a99...3a1

[AnonymBruker]

Da svarer du det at du har noen få veldig gode venner, og at det er mer enn nok for deg. 
 

Noen mennesker trives med mange venner, mens andre trives med noen få venner.

Anonymkode: 81a9f...cf8

[Mona123]

"Folk er forskjellige, og da har man også forskjellig antall venner. Noen liker å ha mange, andre synes det holder med noen stykker" 

[AnonymBruker]

"pappa'n din er beste vennen min i hele verden" 

Finere svar får de vel ikke

Anonymkode: b813a...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har alltid vært litt introvert og sjenert, og har lett blitt sliten av masse folk. Har alltid foretrukket å ha noen få, men nære venner. Nå som jeg har fått barn merker jeg enda mer hvor sosialt uakseptabelt dette med å ha få venner er. Både på skole, på barne-TV og andre steder påminnes barna om at idealet er å ha mange venner. 

Siden mannen min (barnas far) har masse venner kommer jo spørsmålet fra min 6-åring om hvorfor jeg ikke har like mange venner slik som pappa. Hva svarer man da, på en fornuftig måte? 😅

Anonymkode: a0a99...3a1

Det er ikke hvor mange venner du har som teller, det er greit å ha noen få gode. Noen vokser fra hverandre, noen flytter, noen får barn og familie osv. Noen liker å være hjemme med familien sin.

Anonymkode: bcf01...289

[AnonymBruker]

Jeg har forklart det til min 6-åring omtrent som du forklarer i begynnelsen av startinnlegget. Jeg opplever det faktisk, og heldigvis, ikke som så sosialt uakseptabelt mer nå som jeg lærte at det var da jeg var barn og ungdom.

6-åringen her er veldig glad i å være sammen med folk, gjerne jo flere jo bedre, og har mange venner. Men jeg har en 5-åring som ser ut til å ligne mer på meg på dette området. Så vi snakker en del om et folk er ulike, og at det ene ikke er riktigere eller bedre enn andre. 

Anonymkode: e6ff6...b45

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige, rett og slett. For min del er det sosiale livet begrensa til jobb og å være sammen med sønnen min, samt noe med øvrig familie innimellom. Han er veldig sosial, men har heldigvis ikke spurt meg om hvorfor jeg ikke har hverken venner eller kjæreste. Det vil jeg helst ikke måtte svare ærlig på.

Anonymkode: f5b85...f55

[AnonymBruker]

Det finnes like mange introverte med få eller ingen venner, som ekstrovert med mange venner. Det er bare at det er naturlig nok de ekstrovert som er mest synlige i samfunnet.

Anonymkode: 56990...3f6