AnonymBruker Skrevet 11. februar #1 Skrevet 11. februar Hei! Kjæresten min dro inn i militæret for 2 dager siden. Jeg har vært helt ute av det helt siden. Vet ikke hva jeg skal føle eller gjøre. Føler meg litt lost. Jeg går siste året på vgs og ser jo selvfølgelig på dette som en mulighet til å gjøre det beste ut av det da det er siste innspurt. Men jeg føler likevel at tomheten påvirker prestasjonen min på skolen og generelt. Jeg har jo selvfølgelig venner og vet at jeg skal fylle inn dagene og alt det der, men vet ikke hvordan jeg skal tenke for å takle det. Jeg er ikke lei meg pga at jeg er redd for at han er utro (kanskje litt), men mest pga savnet og at vi ikke får muligheten til å snakke sammen så mye lenger. Vi har aldri vært fra hverandre på den måten før. Har noen hatt erfaringer med dette eller bare generelt bare hvordan man skal takle avstandsforhold?<3 Anonymkode: f8ba8...6ef 4
blåblomsterkrans Skrevet 11. februar #2 Skrevet 11. februar Hei! Kjæresten min dro inn i militæret for 2 dager siden. Jeg har vært helt ute av det helt siden. Vet ikke hva jeg skal føle eller gjøre. Føler meg litt lost. Jeg går siste året på vgs og ser jo selvfølgelig på dette som en mulighet til å gjøre det beste ut av det da det er siste innspurt. Men jeg føler likevel at tomheten påvirker prestasjonen min på skolen og generelt. Jeg har jo selvfølgelig venner og vet at jeg skal fylle inn dagene og alt det der, men vet ikke hvordan jeg skal tenke for å takle det. Jeg er ikke lei meg pga at jeg er redd for at han er utro (kanskje litt), men mest pga savnet og at vi ikke får muligheten til å snakke sammen så mye lenger. Vi har aldri vært fra hverandre på den måten før. Har noen hatt erfaringer med dette eller bare generelt bare hvordan man skal takle avstandsforhold?<3 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar #3 Skrevet 11. februar Sjansen for at et forhold fra vgs varer er jo minimal uansett. Samme med avstandsforhold. Ville egentlig bare gjort det slutt… Anonymkode: 1e663...313 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar #4 Skrevet 11. februar Hvis dere hadde et godt grunnlag før han dro så kommer dette til å gå kjempefint. Det er normalt å kjenne på savn, og dere har vel muligheten til å ringe hverandre etc? I alle fall etter rekrutten. Jobb bra med skolen, gjør ting med venner. Plutselig har han sin første perm og dere får se hverandre igjen. Jeg dro for å studere da min kjæreste dro i forsvaret. Året etterpå ble vi samboere, og med tiden gifta vi oss og fikk barn. Anonymkode: c9a2f...c9e 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar #5 Skrevet 11. februar Jeg var i akkurat samme situasjon for ti år siden. Avstand som om han skulle bodd i Italia. Periodene etter han dro var noe av det verste jeg har kjent på, har aldri grått så mye som det året der. Samtidig var periodene vi fikk sammen helt fantastiske! Den lidenskapen har man ikke i vanlige forhold. Jeg hadde det veldig mye morsomt med venner også (men det tok alltid et par dager før jeg klarte å kose meg), og så snakket jeg på telefon med kjæresten alt fra ti minutter til to timer hver eneste dag. Vi måtte organisere med Skype og sånn, idag er jo det der mye lettere med smarttelefon. Han kom ofte hjem også, og da hadde han jo tid til meg hele tiden. Nyforelskelsen gav seg ikke før lenge etter han kom hjem, nesten to år var vi helt fortapt i hverandre. Sånn har jeg aldri hatt det siden. Det går seg til, men det er intenst. Jeg husker jeg hatet å være sammen med andre par. Misunnet at de kunne krangle om dagligdagse ting jeg ikke fikk oppleve. Var totalt uinteressert i andres kjærlighetsdrama. Et år er dritlangt, men det går fort også. Jeg har egentlig ikke noen gode tips til hva man skal gjøre når det står på som verst, for det er jo ikke noe som funker. Men du kommer ikke til å ha det jævlig et helt år. Og jeg er absolutt ikke enig i de som sier man bare skal gi opp. For min del har alle mine forhold i etterkant vært avstandsforhold på et eller annet tidspunkt. Det er like greit å øve på det. Anonymkode: e8a77...0df 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar #6 Skrevet 11. februar AnonymBruker skrev (1 time siden): Sjansen for at et forhold fra vgs varer er jo minimal uansett. Samme med avstandsforhold. Ville egentlig bare gjort det slutt… Anonymkode: 1e663...313 Herregud. Det er da mange forhold som varer fra vgs og livet ut. Ikke alle, men noen gjør det. Typen hennes skal i forsvaret, for en periode. Det går helt fint! De er unge og skal gjøre det de ønsker i livet, selv i ett forhold. Hilsen kvinne 35 år! Anonymkode: ff746...283 1
blåblomsterkrans Skrevet 11. februar #7 Skrevet 11. februar AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvis dere hadde et godt grunnlag før han dro så kommer dette til å gå kjempefint. Det er normalt å kjenne på savn, og dere har vel muligheten til å ringe hverandre etc? I alle fall etter rekrutten. Jobb bra med skolen, gjør ting med venner. Plutselig har han sin første perm og dere får se hverandre igjen. Jeg dro for å studere da min kjæreste dro i forsvaret. Året etterpå ble vi samboere, og med tiden gifta vi oss og fikk barn. Anonymkode: c9a2f...c9e Jepp, har ikke hatt det så fint med noen før. Er fortsatt nyforelsket selv nesten et helt år av å være sammen, er helt fantastisk! Husker du om tiden gikk fort før dere så hverandre igjen?
blåblomsterkrans Skrevet 11. februar #8 Skrevet 11. februar AnonymBruker skrev (1 time siden): Sjansen for at et forhold fra vgs varer er jo minimal uansett. Samme med avstandsforhold. Ville egentlig bare gjort det slutt… Anonymkode: 1e663...313 Noe så rart å si, jeg kommer tilbake til denne kommentaren om 1 år så skal vi få se Og bare fordi det kanskje ikke gikk så bra med deg så betyr ikke det at det ikke går bra for andre! 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar #9 Skrevet 11. februar Dagene var kjempelange. Men brukte de på å jobbe hardt med skolearbeid, fokusere på å fylle tiden med noe som tok litt fokus (og var positivt for meg) og være med folk jeg likte å være med. Forsøkte å tenke på at dette er hverdagen til mange, spes de som reiser langt i jobb og er borte lenge av gangen. Det er lenge, men permene er fantastiske og han forandrer seg til å bli enda bedre. Sterkere både mentalt og fysisk, samt oppnår vennskap som varer. (Skal sies at det ikke ble oss, men det var 8 år senere). Anonymkode: 702ed...031 1
blåblomsterkrans Skrevet 11. februar #10 Skrevet 11. februar AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Dagene var kjempelange. Men brukte de på å jobbe hardt med skolearbeid, fokusere på å fylle tiden med noe som tok litt fokus (og var positivt for meg) og være med folk jeg likte å være med. Forsøkte å tenke på at dette er hverdagen til mange, spes de som reiser langt i jobb og er borte lenge av gangen. Det er lenge, men permene er fantastiske og han forandrer seg til å bli enda bedre. Sterkere både mentalt og fysisk, samt oppnår vennskap som varer. (Skal sies at det ikke ble oss, men det var 8 år senere). Anonymkode: 702ed...031 Ååå så godt å høre. Var du noen gang bekymret for at han var utro eller gjorde noe med noen andre når han var borte? (Er også litt bekymret for dette) Har du noen gode råd eller tips?
AnonymBruker Skrevet 11. februar #11 Skrevet 11. februar AnonymBruker skrev (3 timer siden): Sjansen for at et forhold fra vgs varer er jo minimal uansett. Samme med avstandsforhold. Ville egentlig bare gjort det slutt… Anonymkode: 1e663...313 Nei, trenger ikke gjør det slutt. Men nå hadde jeg et langvarig forhold. Vent, ikke gjør noe drastisk når du fortsatt er litt i sjokket av savnet. Anonymkode: 15095...301
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå