ADHD voksen alder kvinne....

[lotti__s]

Hei

 

Er kommet i en alder av 42 år og har på en måte alltid følt meg litt anerledes. Så eg vurdere å ta kontakt med fastlegen å sjekke om jeg har ADHD. ( Min sønn har det, fikk det da han var 8 år)

Tanken har streifet meg noen ganger, men har liksom slått meg til ro at det ikke er det. Men så kommer det opp igjen.

I tiden min som barn/ungdom var jeg alltid på farten, hadde ikke ro i rævå så pappen min alltid sa:) (LER) D

rev med fotball, hest, håndball osv.

Måtte alltid ha noe å gjøre hele tiden.

På skolen har det gått sånn ok egentlig, men ikke blant de flinkeste. Litt vanskelig med konsentrasjon til tider. Havnet litt i situasjoner innimellom .

Ungdomskolen og vidergående gikk greit . Litt vanskelig å følge med i timene innimellom. indre uro/konsentrasjon når jeg tenker tilbake kanskje..?

Husker at rundt 20 års alderen begynte angst/tvangstanker å suse i hode mitt + veldig mye søvn problemer. 

Søvn problemene mine har eg vel alltid hatt og det ble enda verre etter jeg fikk barn. Er alltid på allerten liksom... Bruker melatonin , men våkener etter 1-2 timer og ligger våken flere timer før jeg endelig sovner igjen. Angsten og tankene kommer å går i perioder. Tenker ofte det værste.

Jeg har alltid vært en stille jente, litt introvært, like ikke å være noe midtpunkt. Hater intriger og holde ofte mine meninger for meg selv pga dette. Men hvis det dukker om ting/tanker må jeg helt gjøre dette med en gang. Må ha kontroll på alt hvis det er ferier vi skal på eller andre ting. Planlegger mye og stresser rundt slike ting selv om det kan være lenge til. 

Har ikke tid å lese bok, da er det andre ting som må gjøres... har vel kanskje klart å lese 2 bøker i mitt liv....

Kan være høyt oppe å nikker noen dager så kommer dager hvor jeg er ganske deppa, gråter lett osv. Tåler lite til tider. 

 

 

Noen med erfaring som vil dele sine symptomer på adhd?

 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette høres ut som noe som kvalifiserer til ADHD-diagnosen. Men jeg er ikke lege og det er også vanskelig å si hvordan du har det utfra en post på kvinneguiden. Det kan jo være mye i livet ditt jeg ikke har fått med meg ved å kun lese innlegget ditt. 

Kjernen i ADHD er manglende impulskontroll. At man har unormalt lav impulskontroll og at dette rammer en hardt i livet. 

Så du bør tenke over om det er impulskontrollen som er problemet ditt eller om det er noe annet. 

Det at du ikke har tid til å lese en bok, sier jo ikke så mye. Om du ikke klarer å lese bøker pga manglende impulskontroll så kan det være ADHD-tegn. Men for å få ADHD-diagnosen så må symptomene være såpass sterke at de går vesentlig utover livskvaliteten din.  Så selv om du ikke skulle være i stand til å lese bøker så er ikke det nok i seg selv. I tillegg kunne det jo også vært andre årsaker til at du ikke klarer å lese bøker enn ADHD. Det er heller ikke sikkert du har problemer med å lese bøker, kanskje du bare ikke har prøvd fordi du ikke har tid. 

I tillegg til at man må mangle impulskontroll og at det rammer en hardt i livet. Så er kravet at det må ramme på minst 2 områder i livet.  Dette kan f.eks være arbeidsliv, husarbeid, økonomi eller noe annet. 

I tillegg er det krav om at man har slitt med impulskontrollen siden man var barn.  Det er ikke noe krav om at man har vært hyperaktiv. Men tror også man må huske at det er forskjell på å ha mye energi og ha manglende impulskontroll. At man drev med mye idrett som barn kvalifiserer ikke til ADHD. Når man snakker om hyperaktive barn så sikter man til de som ikke klarer å sitte stille, være stille, osv når det er forventet at de skal sitte stille og være stille. Løper du rundt på fotballbanen så er ikke det upassende oppførsel. Om du ikke klarer å stå i ro selv når treneren ber deg stå i ro og høre på han så kan det være upassende oppførsel.  Her må man også vurdere barnet utfra alderen. Desto eldre en er, desto mer forventer samfunnet av en. Hva som kan være helt upassende for en 12 åring kan være oppførsel som er normalt for en 6 åring. 

Impulskontroll er et svært vidt begrep. Det er enormt mye i livet som handler om impulskontroll. Det er om man klarer å gjøre oppgavene man skal, om man klarer å ha kontroll på følelsene en har, om en klarer å ha kontroll på økonomien, osv. I tillegg er det også en viss grad av subjektivt om noe går utover ens livskvalitet. Hva som går utover ens livskvalitet vil jo variere etter hva slags liv man lever og ønsker å leve. 

Du skriver at om det dukker opp taker i hodet ditt så må du gjøre det med en gang. Det kan være manglende impulskontroll. Men om det kvalifiserer til ADHD så må det være at du gjør ting som går utover livskvaliteten din.

Med livskvaliteten din så mener jeg "livet ditt i fremtiden". At du blir for opptatt med å gjøre hva som gir det kortsiktig glede akkurat nå slik at det går kraftig utover livet ditt i morgen, om en måned, om et år, osv. F.eks at du bruker opp lønningen din første lønningsdag og er blakk resten av måneden. Og dette gjør samme feil hver måned. Eller at du aldri rydder fordi du heller vi spille videospill.  Nærmest alle synes det er kjedelig å rydde. Men de fleste lever ikke i en grisesti fordi de skjønner at de må rydde for at det skal bli levelig. Noen derimot klarer ikke rydde og ender opp med å leve med fullt av søppel i boligen. 

At man ikke har kontroll på hvordan man VISER følelsene kan også være et ADHD-tegn. Alle kan bli triste, sinte, osv. Men de med ADHD kan slite med hvordan de viser følelsene. At de viser mye mer følelser enn det som er passende. 

Dette er mine tanker. Vet jeg ikke om det hjalp deg vurdere om du kan ha ADHD. ADHD er veldig vagt definert. Så det er vanskelig å vurdere om noen har ADHD.  Manglende impulskontroll kan være så mye forskjellig. Og det er ikke noe krav om at man mangler impulskontroll på alle områder. Det holder at man mangler impulskontroll på 2 områder. 

Anonymkode: e6e43...0c9

[AnonymBruker]

Meg over. ADHD er svært arvelig. Men sønnen din kan ha fått ADHDen fra faren sin.  Om du skal se på genene så tror jeg du bør se på mer enn kun din sønn. Om foreldre, søsken, osv har ADHD-symptomer/ADHD-diagnose. Om mange i din familie har ADHD så øker det sjansen for at sønnen har arvet ADHDen fra din linje. 

Men man får ikke ADHD-diagnosen fordi man har familie med ADHD. 

Jeg er enig i at om du har ADHD-symptomer og rammet hardt av det. Da er det at familiemedlemmer har ADHD et tilleggsargument for at du har ADHD. Men om du ikke har symptomene og ikke er rammet hardt nok så er det ikke  relevant for om du har ADHD.   

Anonymkode: e6e43...0c9

[8ilver8nake]

Hørtes veldig kjent ut og likt min historie, jeg fikk diagnosen i voksen alder men alltid visst jeg var hyper.

Søvnen og angst slik du beskriver har vært mitt liv også, men ble mye bedre etter medisinering. Kampet hele livet med søvn, for å så finne ut jeg kampet med feil, var adhd jeg skulle kampet med, for søvnen er en konsekvens av den. Bøker er samme historien hos meg, prøv men aldri klart før jeg oppdaget lydbøker og podcaster som jeg kunne ha på mens jeg gjør annet, for å sitte stilt å høre er umulig. Nå med medisinering er jeg helt sjokkert over meg selv, i fjord kom jeg meg gjennom nesten 40 lydbøker, i tillegg til podcaster og annet, er så sykt kontrast fra det å aldri ha klart å lese noe, ihvertfall ikke å fullføre en bok.

 

Var søvnen og det med angsten som kom av å ikke få sove og hjernen som spant avgårde når den kjedet seg og ikke hadde noe å gjøre. Så ble så galt til slutt at selv en diagnose ville være bedre. Og det er det beste valget jeg har gjort i livet, livskvaliteten kan ikke sammenlignes. Har alltid vært en høytfungerende person, men med et dyr pris på innsiden og bak fasaden. Mens nå begynner livet på begge sider å likne mer på hverandre og kan si at jeg og livet jevnt over er et sunt og bra liv og med mye mindre lidelse og smerte.

 

Skal jeg dele min mening så er det helt klart mye grunnlag hos deg for å vurdere en utredning og få sett på ting som kan gjøre livet vesentlig bedre å leve og enklere å mestre. Ritalin for meg ga meg mer valg over egne oppgaver og handlinger, vesentlig bedring i søvn og mindre angst som konsekvens, men ikke helt borte. Fant i fjord ut om Remeron som er mild angstdempende og hjelper på søvn, denne var siste brikken som tok vekk det siste av angsten som kom på kveld eller i forbindelse med søvn. Så nå føler jeg at jeg endelig spiller med like vilkår som andre normale, eller ihvertfall mye nærmere.

 

Ikke minst, jeg kan nå operere på et tempo som er likt som vanlige mennesker, klarer å ta meg tid til å fullføre en setning og faktisk høre på andre svar. Kan stanse meg selv fra å sette i gang nye prosjekter og eventyr, klarer å tillate med å stoppe opp for å spise eller gå på toalettet. Mer tålmodig med mennesker generelt og vesentlig mindre reaktiv og absolutt.

 

Alles opplevelser er forskjellig og hver persons reise er unik, men jeg vil ihvertfall alltid anbefale alt som er av investering i egen helse og velvære. Og for de av oss med ADHD, autisme, eller andre nevrologiske lidelser så er de positive konsekvensene av dette så ekstremt store for både livskvalitet og hvor lenge vi lever at å ikke investere tid og energi på det er et stort feilgrep man virkelig må betale for i livet og allerede har offret og betalt mye for.

 

[AnonymBruker]

Jeg er voksen dame med ADHD som kjener meg i gjend i mye du skriver TS, men det kan finnes mange forklaringer på det jeg kjener meg igjen i så det trenger ikke bety ADHD. Det er uanset veldig arvelig, så det at sønnen din har det er kansje den største indikatoren. Jeg tenker du ikke tapper noe på å spør om en utredning, eventuelt betale for en privat om du har penger til det. Enten får du diagnosen og mer selvinsikt og værktøy til å håntere livet, ellers får du bekreftelse på at du ikke har det uten at du taper noe på det. Det er uanset bare kvalifisert helsepersonel som kan gi deg et sikert svar.

Man kan kansje si at ADHD handler om inpulskontrol, men da definerer man impulskontrol mye videre en det jeg "vanligvis" ville tenkt på med impulskontrol. Det trenger ikke handle om å snake mye, fysisk uro, økonomisk sløseri eller typisk farlig adferd som vold eller narkotika. Spesielt vi jenter kan være flinke til å maskere og "gjeme" problemene våre slik at vi fremstår som om vi mestrer livet, men det at vi gjemer utfordringene betyr ikke at de ikke er der! 

Anonymkode: d97eb...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Man kan kansje si at ADHD handler om inpulskontrol, men da definerer man impulskontrol mye videre en det jeg "vanligvis" ville tenkt på med impulskontrol. Det trenger ikke handle om å snake mye, fysisk uro, økonomisk sløseri eller typisk farlig adferd som vold eller narkotika. Spesielt vi jenter kan være flinke til å maskere og "gjeme" problemene våre slik at vi fremstår som om vi mestrer livet, men det at vi gjemer utfordringene betyr ikke at de ikke er der! 

Anonymkode: d97eb...208

Det er jeg som skrev impulskontroll. Jeg vil si at ADHD handler om manglende impulskontroll. Men jeg burde tatt med poenget ditt om at man kan maskere. Det glemte jeg da jeg skrev innlegget mitt. 

Så da definerer jeg vel manglende impulskontroll videre enn hva folk "vanligvis" tenker om manglende impulskontroll. Det kan jeg være enig i. 

Men når jeg skriver at jeg fortsatt mener at ADHD handler om manglende impulskontroll så er det fordi jeg mener at om man maskerer så er det den manglende impulskontrollen man maskerer. 

Om man blir helt utslitt fordi man bruker så mye energi på å ikke avbryte andre. Så kan jeg være enig i at det er et ADHD-symptom selv om man ikke avbryter andre. Det er ikke normalt å bli utslitt fordi man bruker så mye energi på å ikke avbryte andre. 

Om man kun klarer å holde tritt med de andre på jobben ved å ta med seg arbeidsoppgaver hjem og gjøre de på fritiden slik at det ikke er synlig for arbeidsgiveren hvor tregt man jobber. Så er jeg enig i at det kan være et ADHD-symptom. Eventuelt at man blir utbrent fordi man bruker så mye energi på å klare å gjøre oppgavene et normalt friskt menneske ville klart uten problemer. Og at dette ikke handler om at man har "feil jobb", at dette er noe man opplever i alle jobber som krever impulskontroll. Så mener jeg at det kan være et ADHD-symptom, selv om man får arbeidsoppgavene gjort.   

Så jeg vil si at ADHD handler om manglende impulskontroll. Men jeg burde presisert at det ikke alltid må være synlig for andre at man mangler impulskontroll.  At denne manglende impulskontrollen også inkluderer hvor mye krefter man må bruke for å holde impulsene i sjakk.

Får også presisere at jeg ikke tror jeg sitter på fasiten når det kommer til å forklare hva ADHD er.  Hvis noen er uenige i det jeg skriver så kan det godt være at de har rett.  Jeg er ingen ekspert på emnet. 

Når jeg skriver dette svaret så er det ikke fordi jeg mener jeg har rett og du har feil. Jeg skriver kun innlegget for å prøve å presisere hva jeg egentlig mente, men ikke skrev i mitt opprinnelige innlegg. 

Anonymkode: e6e43...0c9

[AnonymBruker]

Du sier lite om funksjonsnivået ditt utenom søvnproblemer. 
Hvordan fungerer du i jobb? Hvilken type jobb har du? 
Hvordan fungerer husarbeid? Har du god kontroll på økonomi? 
Hvordan er dine sosiale relasjoner? 

Anonymkode: cdf2c...699

[AnonymBruker]

ADHD handler ikke bare om impulskontroll, det finnes mange varianter og former for ADHD og hvordan den utspiller seg. Så å si at det er impulskontroll og bare det er feil. Impulskontroll er et av aspektene av ADHD. Når man går inn i hyperfokus så er det motsatt, da er det overdreven impulskontroll. Skal man generalisere så er det selvregulering som er den enkleste beskrivelsen, hvor impulskontroll er et av aspektene av denne selvreguleringen som er vanskelig hos ADHD.

 

Ikke minst er det veldig stor forskjell i typisk kvinnelig ADHD og mannlig ADHD og hvilke symptomer og plager hver av de representerer.

 

For meg høres det ut som kvinnelige varianten av ADHD med innslag av hyperaktivitet (tankekjør, angst, uro).

 

Driven to Distraction (Revised) av Edward M. Hallowell er en bok, gjerne som lydbok jeg vil anbefale. Når jeg leste den så gikk det fra kanskje til at jeg plutselig hørte noen andre beskrive mye av meg og mitt liv til punkt og prikke. Og det vippet meg fra å ikke være så interessert i å utrede til å plutselig finne svar på veldig mye. Har delt denne med flere og samtlige har fått en aha opplevelse og 2 av de har nå blitt diagnostisert og fått det veldig mye bedre. Den boken er veldig god for pårørende også for å bedre skape forståelse med eget kapittel dedikert til de nærmeste.

Anonymkode: c9d5e...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

ADHD handler ikke bare om impulskontroll, det finnes mange varianter og former for ADHD og hvordan den utspiller seg. Så å si at det er impulskontroll og bare det er feil. Impulskontroll er et av aspektene av ADHD. Når man går inn i hyperfokus så er det motsatt, da er det overdreven impulskontroll. Skal man generalisere så er det selvregulering som er den enkleste beskrivelsen, hvor impulskontroll er et av aspektene av denne selvreguleringen som er vanskelig hos ADHD.

Ikke minst er det veldig stor forskjell i typisk kvinnelig ADHD og mannlig ADHD og hvilke symptomer og plager hver av de representerer.

Anonymkode: c9d5e...28f

Jeg som nevnte impulskontroll. Selvregulering er nok et bedre begrep. 
 

Men når du skriver at det trådstarter beskriver høres ut som ADHD. Hva er det du tenker på da? 

Anonymkode: e6e43...0c9

[AnonymBruker]

lotti__s skrev (14 timer siden):

Hei

 

Er kommet i en alder av 42 år og har på en måte alltid følt meg litt anerledes. Så eg vurdere å ta kontakt med fastlegen å sjekke om jeg har ADHD. ( Min sønn har det, fikk det da han var 8 år)

Tanken har streifet meg noen ganger, men har liksom slått meg til ro at det ikke er det. Men så kommer det opp igjen.

I tiden min som barn/ungdom var jeg alltid på farten, hadde ikke ro i rævå så pappen min alltid sa:) (LER) D

rev med fotball, hest, håndball osv.

Måtte alltid ha noe å gjøre hele tiden.

På skolen har det gått sånn ok egentlig, men ikke blant de flinkeste. Litt vanskelig med konsentrasjon til tider. Havnet litt i situasjoner innimellom .

Ungdomskolen og vidergående gikk greit . Litt vanskelig å følge med i timene innimellom. indre uro/konsentrasjon når jeg tenker tilbake kanskje..?

Husker at rundt 20 års alderen begynte angst/tvangstanker å suse i hode mitt + veldig mye søvn problemer. 

Søvn problemene mine har eg vel alltid hatt og det ble enda verre etter jeg fikk barn. Er alltid på allerten liksom... Bruker melatonin , men våkener etter 1-2 timer og ligger våken flere timer før jeg endelig sovner igjen. Angsten og tankene kommer å går i perioder. Tenker ofte det værste.

Jeg har alltid vært en stille jente, litt introvært, like ikke å være noe midtpunkt. Hater intriger og holde ofte mine meninger for meg selv pga dette. Men hvis det dukker om ting/tanker må jeg helt gjøre dette med en gang. Må ha kontroll på alt hvis det er ferier vi skal på eller andre ting. Planlegger mye og stresser rundt slike ting selv om det kan være lenge til. 

Har ikke tid å lese bok, da er det andre ting som må gjøres... har vel kanskje klart å lese 2 bøker i mitt liv....

Kan være høyt oppe å nikker noen dager så kommer dager hvor jeg er ganske deppa, gråter lett osv. Tåler lite til tider. 

 

 

Noen med erfaring som vil dele sine symptomer på adhd?

 

 

Jeg vet det er flere tråden her som sier at høres ut som ADHD men da lurer jeg på om de egentlig har lest innlegget ditt godt nok.For man leser beskrivelsen din om skolegangen er det ingenting der som skriker av ADHD. Og med tanke på at symptomer må ha vært til stede før fylte 12 så er det totalt irrelevant med forskjellige symptomer som kom i voksen alder. Og ellers så synes jeg den første kommentaren oppsummerer det meste.

Anonymkode: 08a70...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg som nevnte impulskontroll. Selvregulering er nok et bedre begrep. 
 

Men når du skriver at det trådstarter beskriver høres ut som ADHD. Hva er det du tenker på da? 

Anonymkode: e6e43...0c9

 

 

 

Sitat

 

I tiden min som barn/ungdom var jeg alltid på farten, hadde ikke ro i rævå så pappen min alltid sa:) (LER) D

rev med fotball, hest, håndball osv. (Veldig typisk ADHD å drive med mye, eller begynne på masse forskjellig, selv var jeg innom utallig idretter som barn men ble aldri noe over tid, fotball, turn, karate, ishockey, baseball, boksine+++)

Måtte alltid ha noe å gjøre hele tiden. (Dette er en av de vanligste beskrivelsene av hyperaktiv ADHD, konstant kjør, vanskelig for å roe ned eller stoppe opp.)

På skolen har det gått sånn ok egentlig, men ikke blant de flinkeste. Litt vanskelig med konsentrasjon til tider. Havnet litt i situasjoner innimellom . (Konsentrasjon som er typisk fordi man er lett distraherbar i tillegg til å lett havne i eller skape situasjoner)

Ungdomskolen og vidergående gikk greit . Litt vanskelig å følge med i timene innimellom. indre uro/konsentrasjon når jeg tenker tilbake kanskje..? (Igjen indre uro og konsentrasjon som er et av hovedtrekkene til ADHD)

Husker at rundt 20 års alderen begynte angst/tvangstanker å suse i hode mitt + veldig mye søvn problemer. (Angst og tvangstanker er veldig vanlig symptom eventuelt komorbide plager, søvnproblemer er veldig utbredt hos de med ADHD ofte på grunn av hyperaktivitet eller angsten)

Søvn problemene mine har eg vel alltid hatt og det ble enda verre etter jeg fikk barn. Er alltid på allerten liksom... Bruker melatonin , men våkener etter 1-2 timer og ligger våken flere timer før jeg endelig sovner igjen. Angsten og tankene kommer å går i perioder. Tenker ofte det værste. (Søvnproblem og generalisert angst, avbrutt søvn eller veldig korte søvn perioder er veldig utbredt hos de med ADHD, angst og overtenking som alltid tenker det verste)

Jeg har alltid vært en stille jente, litt introvært, like ikke å være noe midtpunkt. Hater intriger og holde ofte mine meninger for meg selv pga dette. Men hvis det dukker om ting/tanker må jeg helt gjøre dette med en gang. Må ha kontroll på alt hvis det er ferier vi skal på eller andre ting. Planlegger mye og stresser rundt slike ting selv om det kan være lenge til. (Lettere unnvikende, muligens på grunn av generalisert angst og konfliktaversjon. Tvangstanker eller følelsen av hastverk og at ting må gjøres fortest mulig. Overtenking og generalisert angst, derav behov for kontroll, overdreven planlegging og vurderer ting som mer kritisk eller viktig enn de er.)

Har ikke tid å lese bok, da er det andre ting som må gjøres... har vel kanskje klart å lese 2 bøker i mitt liv.... (Manglende evne til å roe ned eller bremse opp, selv om man ønsker gjøre noe så klarer man ikke slippe opp og gi seg tid til ting man ønsker fordi den "indre motoren" ikke kan bremse opp eller roe ned. Blir hele tiden løse viktigste og det som haster mest først og kommer da aldri til de andre tingene. Typisk hyperaktivitet med manglende selvregulering. Man klarer eller får ikke selv velge å bremse eller roe ned, fordi det er ikke et alternativ for hodet.)

Kan være høyt oppe å nikker noen dager så kommer dager hvor jeg er ganske deppa, gråter lett osv. Tåler lite til tider. (Veldig typisk ADHD med veldig sterke følelser og stor kontrast mellom de, fra helt oppe og på topp til laveste punkt hvor alt er galt eller krise, ofte veldig plutselig og sjeldent gradvis. Emosjonell selvregulering som svikter eller mangler)

 

Mine kommentarer i rødt til de punktene som jeg mener er relevante og gir godt grunnlag til at det er veldig god mulighet for at vedkommende potensielt har ADHD eller tilstøtende lidelse. På siden av det faglige så er flere av disse punktene prakt eksempelet på min form for ADHD og flere jeg kjenner. Hyperaktiv hos kvinner er mindre vanlig men ikke uvanlig, den hyperaktive gjør det mye lettere å identifisere siden det er litt vanskeligere og mindre fremtredende med uoppmerksom type som er vanligst hos kvinner.

 

Anonymkode: c9d5e...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vet det er flere tråden her som sier at høres ut som ADHD men da lurer jeg på om de egentlig har lest innlegget ditt godt nok.For man leser beskrivelsen din om skolegangen er det ingenting der som skriker av ADHD. Og med tanke på at symptomer må ha vært til stede før fylte 12 så er det totalt irrelevant med forskjellige symptomer som kom i voksen alder. Og ellers så synes jeg den første kommentaren oppsummerer det meste.

Anonymkode: 08a70...5be

Det du skriver der er jo veldig gammeldags og utdatert syn. ADHD vil ofte være men må ikke vise i ung alder da ADHD vil kunne bli synlig i senere tid i livet. Traumer blant annet er typiske ting som kan fremprovosere eller gjøre at ADHD vil fremtre. Ikke minst er det ikke før de siste 20 årene at det har blitt akseptert at ADHD hos vokse er en realitet og begynt forsket på. Er ikke uvanlig med fungerende barn som ikke viser symptomer før tenårene eller etter utsatt for traumer. Samme er med voksne som har fungert tålig greit i oppvekst men når de kommer ut i arbeidslivet eller må være mer selvstendige så blir symptomene fremtredende og skaper utfordringer.

 

Ikke minst er det jo manglende evne til å passe inn eller fungere i vanlige omstendigheter som er definisjonen på ADHD. Det vil si at det er nettopp symptomene uavhengig av alder man baserer seg på for en diagnose. Så hvis symptomene og situasjonene ikke kom før man ble eldre så er det de som tilsier diagnosen. Man kan fint ha ADHD hvor de vanlige situasjonen som barn ikke skaper problemer men når man er i en voksen setting eller der man skal prestere på noe annet gjør at det blir problem og tilsier at man har plager relatert til ADHD.

Anonymkode: c9d5e...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke minst er det jo manglende evne til å passe inn eller fungere i vanlige omstendigheter som er definisjonen på ADHD.

Anonymkode: c9d5e...28f

Hva er "vanlige omstendigheter"? Det er ikke sikkert det som er vanlig er naturlig. Å for eksempel sitte på skolen og ha fullt fokus på ett fag i 45 minutter, og så et annet fag i nye 45 minutter, er jo på ingen måte naturlig for oss. Å forholde seg til en konstant nyhetsstrøm fra hele verden er heller ikke naturlig for oss, eller å forholde oss til mange hundre forskjellige mennesker og meninger hver dag. Konstant blått lys fra skjermer er ikke naturlig, store mengder sukker er ikke naturlig, heller ikke muligheten til å velge mellom flere tusen karriereveier og å bli eksponert for glansbilder av tusenvis av andre ungdommer. Det er ikke naturlig å flytte frem og tilbake mellom mamma og pappa, eller å vokse opp alene med bare én omsorgsperson. Det er ikke naturlig å være innendørs det meste av døgnet. Og så videre.

Det kan tenkes at det ikke først og fremst er barna det er noe galt med. Kanskje deres problemer egentlig er helt naturlige reaksjoner på et sykt samfunn. Kanskje begge deler. Kanskje medisinering er det minste av flere onder i mange tilfeller. Men jeg skulle ønske vi ikke endte opp med å fortelle disse barna at det er dem det er noe galt med. Det er fint at vi sier at adhd ikke er selvforskyldt, men det bidrar til å forsterke de feilaktige forventningene til hvordan vanlige mennesker skal fungere.

Anonymkode: 08a3f...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva er "vanlige omstendigheter"? Det er ikke sikkert det som er vanlig er naturlig. Å for eksempel sitte på skolen og ha fullt fokus på ett fag i 45 minutter, og så et annet fag i nye 45 minutter, er jo på ingen måte naturlig for oss. Å forholde seg til en konstant nyhetsstrøm fra hele verden er heller ikke naturlig for oss, eller å forholde oss til mange hundre forskjellige mennesker og meninger hver dag. Konstant blått lys fra skjermer er ikke naturlig, store mengder sukker er ikke naturlig, heller ikke muligheten til å velge mellom flere tusen karriereveier og å bli eksponert for glansbilder av tusenvis av andre ungdommer. Det er ikke naturlig å flytte frem og tilbake mellom mamma og pappa, eller å vokse opp alene med bare én omsorgsperson. Det er ikke naturlig å være innendørs det meste av døgnet. Og så videre.

Det kan tenkes at det ikke først og fremst er barna det er noe galt med. Kanskje deres problemer egentlig er helt naturlige reaksjoner på et sykt samfunn. Kanskje begge deler. Kanskje medisinering er det minste av flere onder i mange tilfeller. Men jeg skulle ønske vi ikke endte opp med å fortelle disse barna at det er dem det er noe galt med. Det er fint at vi sier at adhd ikke er selvforskyldt, men det bidrar til å forsterke de feilaktige forventningene til hvordan vanlige mennesker skal fungere.

Anonymkode: 08a3f...fae

Det du nevner der er utenfor det jeg og trådstarter diskuterer. Jeg snakker om det som er utøvd av helsevesen og definerte standarder.

 

Filosofisk og ideologisk rundt hva som er normalt er en helt annen diskusjon. Er ganske opplagt at de av oss som er fulle av ADHD og mestrer og presterer på et ekstremt høyt nivå i kriser og krevende situasjoner ikke fungerer like godt med stillesitting og læring gjennom muntlig informasjons fremstilling. Men samfunnet er nå en gang lagt til retter for samfunnet og ikke enkelt individet, og da må individet ofres for det beste for samfunnet. Ikke minst med tanke på ressurstilgang og standardisering.

 

Har selv opplevd noen av verdens minst utviklede befolkninger og vil ikke påstå de samfunnene er så mye bedre heller fordi man får den andre siden av utkanten der.

Anonymkode: c9d5e...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det du skriver der er jo veldig gammeldags og utdatert syn. ADHD vil ofte være men må ikke vise i ung alder da ADHD vil kunne bli synlig i senere tid i livet. Traumer blant annet er typiske ting som kan fremprovosere eller gjøre at ADHD vil fremtre. Ikke minst er det ikke før de siste 20 årene at det har blitt akseptert at ADHD hos vokse er en realitet og begynt forsket på. Er ikke uvanlig med fungerende barn som ikke viser symptomer før tenårene eller etter utsatt for traumer. Samme er med voksne som har fungert tålig greit i oppvekst men når de kommer ut i arbeidslivet eller må være mer selvstendige så blir symptomene fremtredende og skaper utfordringer.

 

Ikke minst er det jo manglende evne til å passe inn eller fungere i vanlige omstendigheter som er definisjonen på ADHD. Det vil si at det er nettopp symptomene uavhengig av alder man baserer seg på for en diagnose. Så hvis symptomene og situasjonene ikke kom før man ble eldre så er det de som tilsier diagnosen. Man kan fint ha ADHD hvor de vanlige situasjonen som barn ikke skaper problemer men når man er i en voksen setting eller der man skal prestere på noe annet gjør at det blir problem og tilsier at man har plager relatert til ADHD.

Anonymkode: c9d5e...28f

Du er helt på jordet. Man får faktisk ikke ADHD diagnosen om man ikke oppfyller kriteriet om at symptomene må ha startet før fylte 12. Så nei det er ikke et gammelt og utdatert syn.  Men om det er flere enn deg som sprer rundt seg med denne feilinformasjonen er det ikke rart at spesialisthelsetjenesten står opp til halsen med henvisninger fra alle som ønsker utredning for ADHD noe som dessverre får konsekvens av de som faktisk oppfyller kriteriene for diagnosen.

https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd

«Symptomene må ha oppstått før 12-årsalder og vart i minst seks måneder, og man må utelukke andre årsaker som kan gi lignende symptombilde.»

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/henvisning-utredning-og-tilbakemelding/kriterier-fra-dsm-5-bor-brukes-i-diagnostisering-av-adhd-hyperkinetisk-forstyrrelse-selv-om-det-skal-kodes-etter-icd-10#57cacd20-0a23-49fe-b588-cb32644a7d45-praktisk-informasjon

«Flere symptomer skal ha vært til stede før fylte 12 år.

https://infocenter.nimh.nih.gov/publications/attention-deficithyperactivity-disorder-what-you-need-know

“ADHD symptoms must begin in childhood (before age 12)

 

https://www.cdc.gov/adhd/diagnosis/index.html

In addition to the above criteria, the following conditions must also be met:

Several inattentive or hyperactive-impulsive symptoms were present before age 12 years.

Anonymkode: 08a70...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

 

 

 

Mine kommentarer i rødt til de punktene som jeg mener er relevante og gir godt grunnlag til at det er veldig god mulighet for at vedkommende potensielt har ADHD eller tilstøtende lidelse. På siden av det faglige så er flere av disse punktene prakt eksempelet på min form for ADHD og flere jeg kjenner. Hyperaktiv hos kvinner er mindre vanlig men ikke uvanlig, den hyperaktive gjør det mye lettere å identifisere siden det er litt vanskeligere og mindre fremtredende med uoppmerksom type som er vanligst hos kvinner.

 

Anonymkode: c9d5e...28f

Ja konsentrasjonsproblemer er normalt ved ADHD, men det er graden av utfordringer som avgjør om man har diagnosen eller ikke. Og det å ha noe konsentrasjonsproblemer innimellom kan hvem som helst ha så det å mene at en person kan oppfylle irriterende for en ADHD diagnose fordi man har noe konsentrasjonsproblemer innimellom er ikke noe annet enn kraftig bagatellisering av ADHD.

Anonymkode: 08a70...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2025 den 13.17):

ADHD handler ikke bare om impulskontroll, det finnes mange varianter og former for ADHD og hvordan den utspiller seg. Så å si at det er impulskontroll og bare det er feil. Impulskontroll er et av aspektene av ADHD. Når man går inn i hyperfokus så er det motsatt, da er det overdreven impulskontroll. Skal man generalisere så er det selvregulering som er den enkleste beskrivelsen, hvor impulskontroll er et av aspektene av denne selvreguleringen som er vanskelig hos ADHD.

Anonymkode: c9d5e...28f

Tror det er greit å få med at hyperfokus ikke er i listen over symptomer som gir ADHD-diagnosen. 

Når trådstarter skal vurdere om hun bør ta ADHD-utredning så bør hun fokusere på symptomene som brukes til å vurdere om en har ADHD. I tillegg bør hun tenke over hvor hardt hun er rammet. Alle kan ha ADHD-symptomer, men det er kun de som er rammet hardt som får diagnosen.  

Mange med ADHD har mange andre tilleggsproblemer og symptomer i tillegg til ADHD. Men disse tingene sier ikke noe om en har ADHD. Enkelte ting kan selvsagt øke sannsynligheten for at man har ADHD.  I tillegg kan de henge sammen med ADHDen. Man kan f.eks være deprimert pga ADHD-symptomene. Men når man skal vurdere om man har ADHD så er er det ADHD-symptomene man må fokusere på, for det er de som kvalifiserer til diagnosen.

I den gråe tabellen på Wikipedia så er det symptomer som er relevant for om man får diagnosen. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Attention_deficit_hyperactivity_disorder#Presentations

Tabellen er delt inn i to kolonner. De to kolonnene er ment å beskrive de samme tingene, men bruker ulike ord. Så man kan lese begge og se hvilke formuleringer man synes er lettest å forholde seg til. I tillegg er alvoret av symptomene viktig. Det holder ikke å ha symptomene, man må være rammet hardt. Når man vurderer om man er rammet hardt så får en tenke over hvordan disse symptomene påvirker livskvaliteten og hvordan man er sammenlignet med andre. Dette med å være rammet hardt er litt subjektivt hvor ulike mennesker vil legge listen ulikt. Så skjønner at det kan være vanskelig å vurdere om man er rammet hardt. Her kan man jo også snakke med andre. Spørre venner/familie, poste innlegg på Kvinneguiden eller spørre fastlegen og se om de mener en er rammet hardt. 

Jeg tviler ikke på at  trådstarter har alvorlige problemer som går hardt utover livskvaliteten hennes. Det har hun beskrevet tydelig  i åpningsinnlegget. Men det må være ADHD-symptomer hun er rammet hardt med for å få ADHD-diagnosen. Så hun bør lese listen på Wikipedia og tenke over om det er disse tingene hun sliter mye med. 

Anonymkode: e6e43...0c9

[8ilver8nake]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er helt på jordet. Man får faktisk ikke ADHD diagnosen om man ikke oppfyller kriteriet om at symptomene må ha startet før fylte 12. Så nei det er ikke et gammelt og utdatert syn.  Men om det er flere enn deg som sprer rundt seg med denne feilinformasjonen er det ikke rart at spesialisthelsetjenesten står opp til halsen med henvisninger fra alle som ønsker utredning for ADHD noe som dessverre får konsekvens av de som faktisk oppfyller kriteriene for diagnosen.

https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd

«Symptomene må ha oppstått før 12-årsalder og vart i minst seks måneder, og man må utelukke andre årsaker som kan gi lignende symptombilde.»

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/henvisning-utredning-og-tilbakemelding/kriterier-fra-dsm-5-bor-brukes-i-diagnostisering-av-adhd-hyperkinetisk-forstyrrelse-selv-om-det-skal-kodes-etter-icd-10#57cacd20-0a23-49fe-b588-cb32644a7d45-praktisk-informasjon

«Flere symptomer skal ha vært til stede før fylte 12 år.

https://infocenter.nimh.nih.gov/publications/attention-deficithyperactivity-disorder-what-you-need-know

“ADHD symptoms must begin in childhood (before age 12)

 

https://www.cdc.gov/adhd/diagnosis/index.html

In addition to the above criteria, the following conditions must also be met:

Several inattentive or hyperactive-impulsive symptoms were present before age 12 years.

Anonymkode: 08a70...5be

I DSM-5 skal seks av ni symptomer på uoppmerksomhet/konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet/impulsivitet oppfylles, mens fem symptomer på hver eller begge dimensjoner er tilstrekkelig ved alder 17 år eller eldre. Symptomene skal ha vart i minst seks måneder, vise seg i to eller flere settinger, være avvikende med tanke på alder og ha negativ innflytelse på fungering sosialt, i skole eller yrke. Symptomer skal ikke kunne forklares bedre av annen diagnose. Flere symptomer skal ha vært til stede før fylte 12 år.
 

Flere symptomer tilstedet men er ikke det styrende, det er bare en del av totale vurderingen. Og det er med referanse til DSM-5, så er ikke det den vi primært bruker i Norge men er mer i den retningen vi er på vei. ICD-10 er det som fortsatt er norm i Norge, som også er akseptert som utdatert som nevnt under. Psykriater må selv sørge for å vurdere etter beste kunnskap og store mengder forskning og ny data gjør at psykriatere som er grunnlaget for den store økningen i diagnostisering av voksne som i henhold til gammel og mangelfull forskning tidligere ikle fikk og ikke kunne få diagnosen fordi det ikke var akseptert og annerkjent at adhd eksisterte hos voksne, og ihvertfall ikke kunne påvises hvis de ikke fikk diagnosen som barn. Derav å kikke på DSM-5 å påstå at det er påvisning av symptomer før 12 års alderen som er styrende er misvisende for hvordan og hvem som kan få eller får diagnose da det er feilaktig. Ja, man ser etter symptomer som kan indikere at adhd trekk var på plass i tidlig utvikling, men er ikke lenger det som er styrende for en diagnose, blant annet på grunn av mer forståelse for utviklingen av adhd som det nå er kjent at traumer er med på å utvikle eller fremprovosere adhd i tillegg til det at det nå er akseptert at adhd ikke er en barnesykdom lenger men en diagnose som spenner alle aldere.

 

I Norge er den offisielle diagnostiske manualen ICD-10 (World Health Organization, 1992). Imidlertid er ICD-10 ikke oppdatert på de siste års utvikling innen ADHD-feltet da mye har skjedd både i forskning og klinikk etter utgivelsen. I ICD-10 er for eksempel autismediagnose eksklusjonskriterium for diagnostisering av hyperkinetisk forstyrrelse, mens dette ikke er tilfelle i DSM-5. I DSM-5 er det krav om at noen symptomer skal være til stede i to eller flere settinger og at de virker inn på eller reduserer funksjon i hverdagen, mens det i ICD-10 er krav om at kriterier skal være oppfylt i flere settinger og gi klinisk signifikant innvirkning på funksjon. Det er primært diagnostiske kriterier fra DSM-5 (American Psychiatric Association, 2013) som anvendes i forskning. I ICD-11, som skal tas i bruk i Norge på sikt, ligger kriteriene tett opp til de som brukes i DSM-5.

[8ilver8nake]

Ikke minst er det psykriaters saklige vurdering av helhetsbildet og konsekvensene av symptomene som er beslutningsgrunnlaget, med basis i de forskjellige normene og siste fag og forsknings grunnlag. Hadde det vært en sjekkboks med liste som var styrende så hadde diagnostiseringen vært vesentlig raskere og rimeligere. Fremfor slik det er i dag med kombinasjon av bruk av forskjellige vurderingskriterier gjennom de forskjellige testene, psykriaters egen vurdering samt dialog med de nærmeste. Dette er fordi det ikke er konklusivt eller styrende med kriteriene fra DSM-5 eller andre men indikasjoner og med på å skape et helhetsbilde av den enkelte.

[AnonymBruker]

Det heter psykiater, ikke psykriater

Anonymkode: 08a3f...fae