Samboer har ikke jobb og det tærer på meg

[AnonymBruker]

Samboeren min mistet jobben for 7 måneder siden da arbeidsplassen måtte avvikle. Ingen av oss hadde sett for oss at det skulle ta SÅ lang tid før hun fikk seg en ny jobb, og nå begynner det virkelig å tære på. 
 

Vi har barn i bhg og hun følger så klart opp her og vi har rutiner på at hun står opp med barna for å ikke ende opp med å sove lenge og få «nye» rutiner som ikke er sunne. Hun holder seg aktiv på dagtid med husarbeid, matlaging og små-aktiviteter for å få tiden til å gå. 
 

Problemet er at hun er ekstremt deprimert blitt. Vi snakker mye om det her hjemme, men nå begynner det å gå veldig utover miljøet hjemme og forholdet mellom oss. Det er tungt etter barna har lagt seg, da kommer tankene og følelsene rundt det å ikke ha jobb. Hun føler seg ubrukelig og at ingen ønsker hennes kompetanse eller person. Hun har utdanning og x-antall år på baken i arbeid, men det er ikke bare å trylle frem arbeidsplasser.. markedet er tøft i dag. Vi søker ALT som er i desperasjon, så vi er proaktive og alt som har med NAV blir fulgt opp (så står ikke på viljen her..). 
 

Men som sagt, det er veldig tøft å være «pårørende» i denne settingen. Alt er bekmørkt. Har prøvd å si til henne at «du må prøve å ikke la tankene dine ødelegge samhandlingen mellom oss og nærheten», men det er enklere sagt enn gjort.. alt er negativt blitt. Hver eneste dag i hvert fall 5 måneder har jeg prøvd å løfte henne, humøret og de negative følelsene - men ingenting hjelper før hu har fått jobb sier hun. Jeg forstår at dette er vondt og føle seg sånn, men jeg prøver så godt jeg kan og trenger også litt omtanke… kveldene våre sammen er bare blitt kalde og hun veldig lei seg.. 

Flere som har opplevd dette? 
Hun blir lei seg når jeg tar dette opp fordi hun ønsker ikke at det skal gå utover meg og familielivet, og av og til prøver å gi meg oppmerksomhet også… men det er kortvarig glede.. Jeg prøver å ikke la mine egne følelser komme i veien, fordi jeg vet at dette ikke handler om meg, men det er vondt når ingenting du sier eller gjør har en betydning eller glede.. Alt blir mye tøffere og jeg må stå i det… 

Dette er så tungt!! Noen som har erfaringer å dele om liknende? Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: 5d1ba...c4a

[AnonymBruker]

Utdanning?? Hjelp fra nav? Flytte til et sted der det er jobbmuligheter. Kurs. 

Anonymkode: 90281...156

[AnonymBruker]

Det er vel barnehage, skole eller sykehjem i nærheten hvor hun kan søke jobb som tilkallingsvikar i påvente av fast og mer relevant jobb? 

 

Anonymkode: 6d1f0...55f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Samboeren min mistet jobben for 7 måneder siden da arbeidsplassen måtte avvikle. Ingen av oss hadde sett for oss at det skulle ta SÅ lang tid før hun fikk seg en ny jobb, og nå begynner det virkelig å tære på. 
 

Vi har barn i bhg og hun følger så klart opp her og vi har rutiner på at hun står opp med barna for å ikke ende opp med å sove lenge og få «nye» rutiner som ikke er sunne. Hun holder seg aktiv på dagtid med husarbeid, matlaging og små-aktiviteter for å få tiden til å gå. 
 

Problemet er at hun er ekstremt deprimert blitt. Vi snakker mye om det her hjemme, men nå begynner det å gå veldig utover miljøet hjemme og forholdet mellom oss. Det er tungt etter barna har lagt seg, da kommer tankene og følelsene rundt det å ikke ha jobb. Hun føler seg ubrukelig og at ingen ønsker hennes kompetanse eller person. Hun har utdanning og x-antall år på baken i arbeid, men det er ikke bare å trylle frem arbeidsplasser.. markedet er tøft i dag. Vi søker ALT som er i desperasjon, så vi er proaktive og alt som har med NAV blir fulgt opp (så står ikke på viljen her..). 
 

Men som sagt, det er veldig tøft å være «pårørende» i denne settingen. Alt er bekmørkt. Har prøvd å si til henne at «du må prøve å ikke la tankene dine ødelegge samhandlingen mellom oss og nærheten», men det er enklere sagt enn gjort.. alt er negativt blitt. Hver eneste dag i hvert fall 5 måneder har jeg prøvd å løfte henne, humøret og de negative følelsene - men ingenting hjelper før hu har fått jobb sier hun. Jeg forstår at dette er vondt og føle seg sånn, men jeg prøver så godt jeg kan og trenger også litt omtanke… kveldene våre sammen er bare blitt kalde og hun veldig lei seg.. 

Flere som har opplevd dette? 
Hun blir lei seg når jeg tar dette opp fordi hun ønsker ikke at det skal gå utover meg og familielivet, og av og til prøver å gi meg oppmerksomhet også… men det er kortvarig glede.. Jeg prøver å ikke la mine egne følelser komme i veien, fordi jeg vet at dette ikke handler om meg, men det er vondt når ingenting du sier eller gjør har en betydning eller glede.. Alt blir mye tøffere og jeg må stå i det… 

Dette er så tungt!! Noen som har erfaringer å dele om liknende? Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: 5d1ba...c4a

Da må dere flytte. Det et ikke "tøft" i arbeidsmarkedet med arbeidsledighet på 2,8 prosent. Dere bor i gokk. Flytt.

Anonymkode: 9d003...8f4

[AnonymBruker]

Hun bør lage seg en god CV, og gå rundt til alt av arbeidsplasser. Små vikariater eller jobb som tilkallingsvikar vil gjøre at hun føler seg bedre. Kommer seg ut, og føler at hun gjør noe nyttig og treffer folk.

Er det håpløst, bør hun hive seg rundt og tenke alternativt. Hva med å bli støttekontakt? Kommunene mangler ofte det, både til barn, voksne og eldre. Man får timelønn. Min mor hadde støttekontakt 4 t i uka. De dro på kafe, til frisør, til lege, på butikk osv. De fleste kommuner har også en frivillighetssentral som blir glad for hjelp. Så er det div organisasjoner som driver frivillig arbeid, f.eks Røde Kors.

Tror det er viktig for din kone å komme seg ut av huset, treffe folk og føle seg nyttig.

Anonymkode: d7343...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da må dere flytte. Det et ikke "tøft" i arbeidsmarkedet med arbeidsledighet på 2,8 prosent. Dere bor i gokk. Flytt.

Anonymkode: 9d003...8f4

Så samboer skal slutte i sin jobb, barn(a) skal slutte i barnehage og de skal alle sammen flytte fordi en person skal finne seg jobb....OK....

Anonymkode: 2a617...9cd

[Apis]

Hun har ikke mulighet til å øke sin kompetanse på områder det er ledige jobber?

[Pippi Lotta]

Har hun oppsøkt hjelp? Om hun er syk så trenger hun profesjonel hjelp, det er bra at du prøver å hjelpe men du kan ikke redde henne allene... Be henne snake med fastlegen og be om henvisning til psykolog eller dps, om det er lang ventetid der (som det ofte er) kan hun forsøke kommunen heller. Dere kan også forsøke par eller familie terapi som kan hjelpe dere med dynamiken.  Jeg forstår det er vanskelig, men forsøk å sette grenser for å ta vare på deg selv! Du må ta på din egen maske før du hjelper andre.... Lyke til! Deprisjon er knal tøft for både den som har det og de rundt, men det komer til å gå over ❤️

[AnonymBruker]

Kan hun jobbe med noe annet da ?

Anonymkode: 3facf...5e5

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så samboer skal slutte i sin jobb, barn(a) skal slutte i barnehage og de skal alle sammen flytte fordi en person skal finne seg jobb....OK....

Anonymkode: 2a617...9cd

Dersom det ikke finnes jobb der de bor til begge to over tid - så ja?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det et ikke "tøft" i arbeidsmarkedet med arbeidsledighet på 2,8 prosent.

Anonymkode: 9d003...8f4

Typisk KG-svar, der man bare svarer i vei uten å ha peiling i det hele tatt.

Anonymkode: d91e0...301

[AnonymBruker]

det hun går gjennom er vel egentlig ganske normalt vil jeg tro, nedstemtheten osv og jeg tror ikke du skal se på det som din jobb å løfte stemningen men det er din jobb å støtte henne når hun tregner deg samtidig som du må si fra at det er hennes jobb å holde seg oppe og positiv der hun kan. Hun er ikke ubrukelig, det er ingen jobber innenfor hennes fagfelt - det er noe annet. 
Om hun søker jobb utenfor "nærområdet" kan du holde hus og hjem mens hun pendler? 

Anonymkode: 3b916...d24

[Snublefot62]

Det er vanskelig å være pårørende, samboer, kjæreste, bestevenn, støttespiller og «psykolog» på samme tid. Det er mange forhold som ryker pga det.

Du skal være kjæresten. Det betyr (for meg) ubetinget kjærlighet, lytte når det trengs, gi mine tanker når det trengs (og ønskes), ikke dømme, støtte henne i hennes valg samtidig som en stiller krav til hverandre og kommuniserer egne behov.

Det er tøft å gå arbeidsledig (eller sykemeldt) over tid. Og jeg kjenner godt på den situasjonen med at når kvelden kommer, ungene er lagd så kommer tankene. Tvilen. Kritikken. Følelsene.

Det er veldig bra at dere holder på rutiner og at hun bidrar som normalt i livet deres (og kanskje ekstra siden hun har tid til overs). Det er veldig viktig for at det ikke skal bli verre.

Dette er det jeg ville gjort:
- lagt noen flere felles oppgaver på henne for å sysselsette, håpe på følelse av verdi og lette på arbeidsmengden din (så du har overskudd til å hjelpe når det trengs)
- sørge for å vise på din/deres måte at du faktisk elsker henne ubetinget (hva dette er varierer hos alle)
- prøve å motivere til å se løsninger og alternativer (studier for eks, andre yrker, pendling etc)
- være direkte og spørre henne hva hun trenger av deg

Når en først begynner en ond spiral så blir det fort til at en snakker seg selv ned konstant og ikke lenger klarer å se åpenbare muligheter og ledige stillinger.

Håper dette var til noe hjelp

[Voyeur]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det er vel barnehage, skole eller sykehjem i nærheten hvor hun kan søke jobb som tilkallingsvikar i påvente av fast og mer relevant jobb? 

 

Anonymkode: 6d1f0...55f

Dette.

Eller vil hun ikke det, fordi hun mistet arbeidsledighetstrygd?

Jeg ville uansett sett på muligheten for videreutdanning, jobbet som vikar etc, istedenfor å sitte hjemme..

[AnonymBruker]

Voyeur skrev (4 minutter siden):

Dette.

Eller vil hun ikke det, fordi hun mistet arbeidsledighetstrygd?

Jeg ville uansett sett på muligheten for videreutdanning, jobbet som vikar etc, istedenfor å sitte hjemme..

Er vel en meget stor andel av befolkningen som ikke passer i denne type jobb i det hele tatt.

Anonymkode: d91e0...301

[Voyeur]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er vel en meget stor andel av befolkningen som ikke passer i denne type jobb i det hele tatt.

Anonymkode: d91e0...301

Men det vet hun ikke før hun har prøvd.

[AnonymBruker]

Voyeur skrev (5 minutter siden):

Men det vet hun ikke før hun har prøvd.

Jo, det vet man jo helt klart, både om seg selv og andre.

Anonymkode: d91e0...301

[Pippi Lotta]

Snublefot62 skrev (35 minutter siden):

Dersom det ikke finnes jobb der de bor til begge to over tid - så ja?

Da er de jo plutselig to stykker uten jobb på et fremed sted... I tileg er hun syk, man kurerer ikke deprisjon med å flyte fra venner og familie!!! 

[AnonymBruker]

Min samboer var uten jobb i flere år, men fikk seg jobb til slutt. Både i Oslo og her vi bor nå.
Jeg sto ved. 

Anonymkode: 3455d...f18

[AnonymBruker]

Bemanningbyrå?

Anonymkode: 90308...528