Har ikke sett venninne på et år pga baby

[AnonymBruker]

Sist jeg så venninna mi var for ett år siden, da var hun høygravid. Har spurt mange ganger om å finne på noe, men det er alltid den ungen som er i veien. Før den gangen for et år siden hadde det gått et halvt da jeg tilfeldigvis så henne i byen. 

Nå er ungen ett år, men har aldri tid til å møtes uansett. Er det sånn det er når man får barn? Venninna mi har forøvrig en mann som er fullt kapabel til å ta vare på ungen selv i et par timer. 

Anonymkode: 87c97...c22

[AnonymBruker]

Ja for noen er det sånn. Om hun ammer og baby er krevende/urolig spiller det ingen romle hvor kapabel mannen her - han har ikke pupper og da er han dessverre ubrukelig (i starten). 

Noen babyer gråter mye/har kolikk og sover dårlig. Da har man ikke noe overskudd til sosialisering, og den pittelille fritiden man har brukes til egenpleie/søvn.. 

Eller kanskje hun bare har kuttet deg ut. Man må gjerne prioritere hvem man skal omgås som småbarnsforeldre, man har ikke tid til alt. Og du høres ikke særlig symatisk ut når du skriver "den ungen som er i veien" 🙄.

En ettåring er jo ikke en baby lenger, men de er likevel ustyrtelig krevende 😅

Anonymkode: b5046...40a

[AnonymBruker]

Spiller det ingen rolle*

Anonymkode: b5046...40a

[AnonymBruker]

Pleide dere å besøke hverandre hjemme før? Er jo rart om du ikke kan stikke innom for en kaffe. 

Anonymkode: 23ec1...45b

[AnonymBruker]

Her kommer det mye an på. Hva foreslår du å finne på? I den perioden er man ganske låst hjemme eller på korte turer, så hvis du foreslår jentekvelder, byturer og reiser så må hun takke nei. Har du spurt om å få komme besøk et par timer hjemme hos henne? Ta med noe god mat? 

Eller så er det som.noen andre har nevnt, at hun har kuttet deg ut. Og det trenger ikke ha noe med barnet å gjøre. Hvor god kontakt har dere hatt før hun ble gravid?

Anonymkode: 74932...f05

[AnonymBruker]

Har du vist noe interesse for hennes nye liv, og hennes nye baby? Jeg bryr meg ingen ting om de som ikke bryr seg om min baby, og de blir glatt kuttet ut. Hvorfor har du ikke vært hos henne og besøkt? Hva spør du om når du spør om hun vil finne på noe? Spør du om hun vil finne på ting uten baby, eller foreslår du ting der hun åpenbart kan ta med seg baby?

Anonymkode: 53b59...a76

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt om hun trengte hjelp. F.eks at du kan trille ungen en times tid når den skal sove. 

Anonymkode: 8a916...8ce

[AnonymBruker]

Trilletur må jo være perfekt nå. Eller en kaffe hos henne. Spør om dere skal gå en tur med vogna i sovetiden til barnet? 

En 1-åring er ikke så gøy å ha med på kafé. 

Anonymkode: 36773...1fc

[AnonymBruker]

Høres vel egentlig ikke ut som det vennskapet er så godt? Synes du ordlegger deg på en litt ugrei måte «den ungen er alltid i veien». Den ungen er hennes barn og største kjærlighet. Om du utviser denne holdningen når dere snakker sammen skjønner jeg godt at hun skygger banen.

Barnets første år kan være ekstremt intens. En helt ny tilværelse. Personlig sov jeg ikke mer enn toppen 1-2 timer i strekk hver natt i 10 mnd pga gutten min strevde fryktelig lenge med å finne ut av dette med søvn. På et sånt underskudd er det siste man er interessert i å sitte på cafe å skravle om den barnløse venninnens frie liv med byturer og festivaler og jeg vet ikke hva. Sorry ass 😂 Det hjelper da heller ikke om hun oser av forakt mot det lille barnet man har satt til verden.

Jeg mistet en del venninner som var på et helt annet sted i livet da jeg ble mor. De hadde ingen forståelse for at barnet ALLTID har førsteprioritet uansett hvor mye far eller bestemor barnet har. Jeg fikk også mange nye venninner, andre mødre i samme livssituasjon.

Sånn er livet  

 

Anonymkode: 06253...5f3

[AnonymBruker]

Spørs om du foreslår å møtes med eller uten barnet. 
Noen venninner ble faset ut hos meg også etter jeg ble mor, rett og slett fordi jeg da oppdaget/ble mer bevisst på hvilke mennesker jeg orket å bruke den lille tida jeg hadde til overs på. Det var ikke alle jeg var komfortable med, eller de ikke hadde forståelse for, å vise meg frem når livet snus rundt og en skal finne seg selv i en ny rolle og en ny hverdag. 
 

trist å si, men hvis hun ikke har funnet rom for deg på et år (og et halvt år før det) så prøver hun nok kanskje å fase deg ut av livet sitt

Anonymkode: 74eb3...7db

[AnonymBruker]

Herregud, skjerp deg. Den av mine venninner som er minst interessert i barn foreslo likevel å møtes med baby bare uker etter fødsel og trille litt og prate. Og hun hadde laget gave til baby. Hun er nå en av de jeg prioriterer høyest i den lille fritiden jeg har uten barn.

Anonymkode: 8a2dc...5b9

[AnonymBruker]

Jeg tror på TS. Min bestevenninne i mer enn 20 år har jeg bare møtt én eneste gang siden hu fikk barn for tre år sida. Jeg prøver å foreslå besøk og turer MED barnet hennes, på HENNES premisser, men det blir aldri noe av. Har alltid forestilt meg å bli «tante» til hennes barn, men får aldri mulighet til å bli kjent. Det synes jeg er like trist. Derimot ser jeg på SoMe at hu henger mye med ei hu ikke engang liker, sikkert fordi de har barn på samme alder… Så er kanskje heller det at jeg er (ufrivillig) barnløs som er greia. Litt som i dyreverdenen hvor de «defekte» blir utstøtt som kanonføde til rovdyra. Hyggelig.

Anonymkode: 5f950...675

[Tanuki]

kan jo være mange grunner. Måten du ordlegger deg på får deg ikke til å fremstå veldig sympatisk. Da jeg fikk mitt første barn hadde jeg en venninne som helt tydelig gav uttrykk for at baby bare var i veien og at det var et stort offer for henne å tilbringe tid sammen om baby var der. så vi mistet kontakten, pipa fikk en annen lyd når hun selv fikk barn da. Da jeg fikk andre barn hadde jeg en gruppe venninner som var helt helige, baby var alltid velkommen og vi møttes ganske ofte.

[Tanuki]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror på TS. Min bestevenninne i mer enn 20 år har jeg bare møtt én eneste gang siden hu fikk barn for tre år sida. Jeg prøver å foreslå besøk og turer MED barnet hennes, på HENNES premisser, men det blir aldri noe av. Har alltid forestilt meg å bli «tante» til hennes barn, men får aldri mulighet til å bli kjent. Det synes jeg er like trist. Derimot ser jeg på SoMe at hu henger mye med ei hu ikke engang liker, sikkert fordi de har barn på samme alder… Så er kanskje heller det at jeg er (ufrivillig) barnløs som er greia. Litt som i dyreverdenen hvor de «defekte» blir utstøtt som kanonføde til rovdyra. Hyggelig.

Anonymkode: 5f950...675

Du virker en smule dramatisk. Folk vokser fra hverandre, folk vokser opp. 

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (40 minutter siden):

Du virker en smule dramatisk. Folk vokser fra hverandre, folk vokser opp. 

Jeg er ikke dramatisk, jeg er lei meg og savner henne. 

Anonymkode: 5f950...675

[AnonymBruker]

Men er det slik at du foreslår å møtes andre steder? Eller at du kommer til henne for en kaffe? 

Anonymkode: b647f...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er ikke dramatisk, jeg er lei meg og savner henne. 

Anonymkode: 5f950...675

og dramatisk, utstøtt i dyreverden? 

Anonymkode: 484af...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2025 den 1.59):

 

Nå er ungen ett år, men har aldri tid til å møtes uansett. Er det sånn det er når man får barn? Venninna mi har forøvrig en mann som er fullt kapabel til å ta vare på ungen selv i et par timer. 

Anonymkode: 87c97...c22

Jeg kjenner meg ikke igjen at det er sånn å få barn. Jeg hadde med meg baby, til venninner, kafe, tur i parken osv.

Jeg hadde droppet å spurt henne flere ganger.

Anonymkode: 06231...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

og dramatisk, utstøtt i dyreverden? 

Anonymkode: 484af...fa4

Det er jo LITT sant da. Man blir ikke bedt først til ei nybakt mor når man ikke har barn selv. Uansett hvor barnevennlig man er. Jeg kan jo ikke trille kl12 når jeg er på jobben.

Venninna mi som fødte for et år sia har plutselig nye venner som alle har unger. For 2 år sia på denne tida var alle venner single og barnløse. Men hun har ikke glemt meg da. Var med henne for under ei uke sia.

Anonymkode: 4904e...ac1

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2025 den 1.59):

Sist jeg så venninna mi var for ett år siden, da var hun høygravid. Har spurt mange ganger om å finne på noe, men det er alltid den ungen som er i veien. Før den gangen for et år siden hadde det gått et halvt da jeg tilfeldigvis så henne i byen. 

Nå er ungen ett år, men har aldri tid til å møtes uansett. Er det sånn det er når man får barn? Venninna mi har forøvrig en mann som er fullt kapabel til å ta vare på ungen selv i et par timer. 

Anonymkode: 87c97...c22

Hvorfor ikke invitere deg selv dit? Hvorfor må det skje på dine premisser? (dvs møtes uten ungen)