Er det vanlig at barn velger bort det hjemmet med grenser ved delt bosted?

[AnonymBruker]

Hos oss er far strengest. Men på en 70-tallsmåte. Her er det kjefting når ting går galt. punktum. Velter de et glass med et uhell, er det kjefting. Jeg er den "snillere". Jeg kan være streng jeg også når det er nødvendig. Men jeg passer på å lære opp barna til å mestre de forventningene jeg har av dem. Og godta at de ikke er utlært på 1-2-3. Grenser har de begge steder, men hos meg vet de hva som er forventet av dem pga at vi kommuniserer bra. Hos far vet de noen av forventningene, men det kan plutselig komme nye forventninger de ikke var klar over, men som far mener de burde skjønne av seg selv (og som jeg synes ikke er opplagt for ungdommer)

Barna som nå er ungdommer har mest lyst til å være hos meg 100%. Jeg vet de ikke har det fælt hos far, men at de har det kjekkere hos meg. Siden barna er under 18 år, så bestemmer vi at ungene fortsatt skal være 50/50. Dette er for at de ikke skal gli vekk fra den ene forelderen, men knytte gode bånd i begge hjem. Å droppe den ene forelderen når de har det ok der er ikke en løsning i mine øyne, og ikke en avgjørelse jeg overlater til en 14-åring og en 16-åring.

Anonymkode: 5a865...56f