Er det vanlig at barn velger bort det hjemmet med grenser ved delt bosted?

[AnonymBruker]

Har en i omgangskretsen som hadde barna 50/50, når foreldrene bodde sammen var det far som stor for oppdragelsen og mor hadde det bare gøy for mor var mye borte pga jobb. Det endte med skilsmisse etter mor har himla med øynene til far, sagt til barna at han er bare streng og rar. Det ble konfliktfylt, men prøvde å samarbeide pga barna. Nå har største barnet etter fylte 13 bestemt at hjemme hos far skal jeg ikke lenger. Dette barnet har ikke grenser hos mor, det meste er fri flyt. 
Far som er ganske stabil møter ikke lenger barnet sitt, barnet nekter. 
Jeg er heldig slipper heldigvis å stå i en slik situasjon, men er det vanlig at barn velger bort den parten som har rammer og regler? Og skal man som foreldre støtte opp under dette?

Jeg vet godt at det er dette som er årsaken, og far har hatt barnet med til rådgivingen, tatt kontakt med barnevern osv for å få hjelp om noen tenker det ligger mer her. 

Anonymkode: 99816...73b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har en i omgangskretsen som hadde barna 50/50, når foreldrene bodde sammen var det far som stor for oppdragelsen og mor hadde det bare gøy for mor var mye borte pga jobb. Det endte med skilsmisse etter mor har himla med øynene til far, sagt til barna at han er bare streng og rar. Det ble konfliktfylt, men prøvde å samarbeide pga barna. Nå har største barnet etter fylte 13 bestemt at hjemme hos far skal jeg ikke lenger. Dette barnet har ikke grenser hos mor, det meste er fri flyt. 
Far som er ganske stabil møter ikke lenger barnet sitt, barnet nekter. 
Jeg er heldig slipper heldigvis å stå i en slik situasjon, men er det vanlig at barn velger bort den parten som har rammer og regler? Og skal man som foreldre støtte opp under dette?

Jeg vet godt at det er dette som er årsaken, og far har hatt barnet med til rådgivingen, tatt kontakt med barnevern osv for å få hjelp om noen tenker det ligger mer her. 

Anonymkode: 99816...73b

Jeg veit ikke med andre foreldre, men for to år siden, så flyttet min eldste tenåring fra meg (mor), til far for å gå på videregående. (Det er 2 timer mellom oss). Og en av grunnene til at tenåringen flyttet til far, er fordi at da får tenåringen gjøre akkurat det hen vil! Hos far har ikke hen noen regler, og ting får ikke konsekvenser.

Men hos meg som mor, så er det regler, og ting får konsekvenser. 
Nå har jeg en tenåring til som begynner på videregående til høsten, og hen har også sagt at hen vil flytte til far. Bare fordi jeg har regler og leggetider. Men jeg står på mitt. Og når min eldste tenåring kommer til meg i helger og ferier, så respekteres ikke reglene alltid, men jeg prøver så godt jeg kan. 
Poenget var at hos meg så var det i hvertfall slik at mine barn valgte den forelderen som ikke har særlig regler, og hvor det er litt fri flyt i hverdagen. Men det betyr ikke at det er slik hos alle. 

Anonymkode: d1770...112

[AnonymBruker]

Hva som er vanlig vet jeg ikke, men her er far strengere enn meg, og barnet vårt er fast bestemt på å fortsette å bo like mye hos begge. Det er grenser hos meg også, men jeg vet jeg burde vært flinkere på det. (På samme måte er det andre ting som jeg og far er enige om at jeg får bedre til enn han. Vi har hver våre styrker og svakheter, men er «gode nok» begge to.) Jeg tror derfor ikke jeg ville støttet det hvis barnet ønsket å kun bo hos meg kun for å ha mindre grenser. Jeg vet hun har godt av å være hos far også, han er en god far, og de er veldig glade i hverandre.

Men dersom barnet ønsket å ha ett hjem fordi hun er lei av å flytte frem og tilbake så blir det jo annerledes. Eller dersom far var veldig streng og rigid og ikke så barnets behov, men kun var fokusert på grenser og regler som skulle følges uansett hva, bare fordi han skulle bestemme. (Men slik er det heldigvis ikke i vårt tilfelle.)

Anonymkode: c6dc8...4d1

[AnonymBruker]

Når samboers barn var tidlig tenåringer, så gjorde de akkurat det samme. Hos oss var det regler, mens mor var mer barnas venninne å hun hadde problemer med å sette grenser, så da var det mye mer attraktivt å være hos mor der de kunne gjøre som de ville. 

Anonymkode: 51c8e...965

[AnonymBruker]

Vi opplever dette med samboers tenåringsbarn. Hos den andre forelderen er det fritt frem, ting følges ikke opp, ingenting har konsekvenser og det forventes ingenting. Blir det forsøkt satt grenser driter barna rett og slett i det, og evnen til oppfølging finnes ikke. Hos oss er det tydelige rammer, krav og forventninger, og det faller ikke i god jord. I samarbeidsmøter rundt barna og foreldresamarbeidet er de begge veldig ærlige på at de ikke ønsker å bo til oss mer enn nødvendig fordi vi har regler og det er kjipt å ikke få kjøre eget løp, mens hos den andre opplever de at h*n ikke bryr seg, de kan gjøre som de vil, og vil være der.

Anonymkode: 43e47...0cc

[AnonymBruker]

Noen gjør, men jeg synes egentlig oftere å se det motsatte. At hjemmet med struktur og forutsigbarhet er tryggest og dermed foretrukket.

Anonymkode: 635ac...250

[AnonymBruker]

Nå svarer jeg kun bassert på overskriften: ja, jeg gjorde det. Jeg var 13, og foreldrene mine var separert i et år i håp om å redde ekteskapet. De hadde altså ett felles mål. Før separasjonen var jeg innstilt på å bli boende hos mamma, men jeg følte støtt og stadig at ho bare rota oppi tingene mine, masa, hadde strenge grenser om for eksempel mobilbruk og den slags. Slik var det ikke hos pappa… de ble riktig nok sammen igjen, og da roet mamma også hysteriet sitt. 

Anonymkode: c49b5...bf9

[AnonymBruker]

Det er desverre ofte sånn. Her er det fri flyt av  grenser og leggetid hos far. De spiser kun pizza og fast food, for det er sååå travelt i hverdagen. Mens jeg fikk høre på fvk fra far at jeg var en dårlig mor fordi jeg av og til brukte Toro poser....  

Hadde jeg og far hatt ett bedre samarbeid, så hadde han hatt grenser og kanskke tatt min side når de ville velge selv. Desverre så ser far på samvær som en konkurranse. Samtidig forstår jeg at en 15 og 17åring vil bo der de kam gjøre hva de vil, og har dyrt gaming utstyr, store TVer og div. Jeg har ikke råd til alt det de har hos far. Det er utrolig sårt. 

Anonymkode: 7a367...194

[AnonymBruker]

Far er den strengeste av oss, han har regler for leggetid på barna som er på videregående enda. 

Det er ikke grunnen til at de ikke trives hos han, men fordi han kun har regler og ellers ingen omsorg for de. Han tar ikke hensyn og stiller lite opp. De kan gå nesten hele uken de er der uten å snakke sammen annet enn at han sjekker at de følger regler og gjør som de skal. 

Det er mye friere hos meg og jeg trenger ikke regler, barna er fornuftige og gjør stort sett som de skal uten at jeg må passe på hele tiden. De er snart voksne, da må de kunne klare seg selv uten at noen trer en masse regler ned over huet dems. 

Så barn trives best hos meg selv om det er mest praktisk å bo hos faren. De holder 50/50 fordi de synes det er mest rettferdig.  De er tross alt glad i begge foreldrene sine selv om vi er veldig forskjellige.

Anonymkode: 2ac51...c38

[Disni]

En ting jeg stusser på er «alle» som skriver at barna drar dit det er få regler og lite konsekvenser og mye sirkus.  
 

Hva om det er andre ting?

jeg forstår at dere foreldre som er «rigide» liker å gi dere den forklaringen. Det er mye lettere for dere.

 

Hva om det går mer på personlige forhold, meninger, reaksjonsmønstre, åpenhet, ærlighet trygghet, handlinger, prat, ny kjæreste, ny familie ?

 

Mine barn har ikke valgt enda, men jeg ser hvilken vei det går….det er ikke i ekskone sin favør, 

 

Jeg blir også anklaget av ekskone for sirkushjem uten grenser…….Jeg tror det er en historie som er fin å fortelle seg selv og venner for å ikke ta ansvar for feilene sine.

 

 

 

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg er vanlig. Her har vi veldig lite regler og grenser, og begge barna har nå når de har blitt større utrykket at de vil bo mer her. Er nok ikke alltid det er slik, men det er nok ofte en faktor om de ellers har det greit begge plasser.

Anonymkode: 0fb79...4a2

[AnonymBruker]

Disni skrev (50 minutter siden):

En ting jeg stusser på er «alle» som skriver at barna drar dit det er få regler og lite konsekvenser og mye sirkus.  
 

Hva om det er andre ting?

jeg forstår at dere foreldre som er «rigide» liker å gi dere den forklaringen. Det er mye lettere for dere.

 

Hva om det går mer på personlige forhold, meninger, reaksjonsmønstre, åpenhet, ærlighet trygghet, handlinger, prat, ny kjæreste, ny familie ?

 

Mine barn har ikke valgt enda, men jeg ser hvilken vei det går….det er ikke i ekskone sin favør, 

 

Jeg blir også anklaget av ekskone for sirkushjem uten grenser…….Jeg tror det er en historie som er fin å fortelle seg selv og venner for å ikke ta ansvar for feilene sine.

 

 

 

Det ligger nok noe her! Jeg vil tro at det handler mer om det mellommenneskelige, stemning og atmosfæren i et hjem, enn det handler om leggetider, mobilregler, innetider, ryddig og kosthold. 

Om barnet føler at det har rom og frihet til å være seg selv og utfolde seg. Om barnet føler seg sett, verdsatt og elsket for den den er. Om det er en kjærlig og positiv atmosfære. Om barnet føler seg overvåket, hakket på osv. 

Anonymkode: a396f...e31

[Disni]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det ligger nok noe her! Jeg vil tro at det handler mer om det mellommenneskelige, stemning og atmosfæren i et hjem, enn det handler om leggetider, mobilregler, innetider, ryddig og kosthold. 

Om barnet føler at det har rom og frihet til å være seg selv og utfolde seg. Om barnet føler seg sett, verdsatt og elsket for den den er. Om det er en kjærlig og positiv atmosfære. Om barnet føler seg overvåket, hakket på osv. 

Anonymkode: a396f...e31

Det var vel akkurat det jeg skrev. Uansett. Enig med deg. 
 

det jeg skulle frem til står enda. At kvinner ikke tar ansvar for hvorfor barna ikke vil bo hos den, istedet så skylder de på en sirkushjem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det ligger nok noe her! Jeg vil tro at det handler mer om det mellommenneskelige, stemning og atmosfæren i et hjem, enn det handler om leggetider, mobilregler, innetider, ryddig og kosthold. 

Om barnet føler at det har rom og frihet til å være seg selv og utfolde seg. Om barnet føler seg sett, verdsatt og elsket for den den er. Om det er en kjærlig og positiv atmosfære. Om barnet føler seg overvåket, hakket på osv. 

Anonymkode: a396f...e31

Blir ikke varme og rom for å være den man er i det hjemmet når man har lært fra den ene parten at for en tulling, ikke hør på han, og har hele livet undergravd den andre. Dette har jeg vært vitne til og ja dette barnet liker ikke egen far. Alltid vært utagerende og slem, det er ikke rart når man vokser opp slik. Barnet er nå på god vei ut på skråplanet, men mor mener det er far sin skyld.
Jeg synes det er så trist når man setter barna opp mot den ene, konkurrerer og får masse i det ene hjemmet. 
Så jo det går helt klart på relasjon også, der har begge et ansvar mener nå jeg. 
Ts

Anonymkode: 99816...73b

[AnonymBruker]

Her valgte barnet mor. Også her mente folk at jeg ble valgt fordi far hadde grenser og at jeg var slapp. Barnepsykiater mente far var for streng og støttet barnet i sitt valg som 11-åring. Far hadde tilbudet om veiledning men toget var gått for ungens del og jeg som mor hadde lite jeg kunne si for å overbevise.

Dette er såklart info som ikke er kringkastet for å verne om barnet. Det gjelder barnets liv, ikke dramaønsket til utenforstående.

Anonymkode: 63576...1d8

[AnonymBruker]

Disni skrev (2 timer siden):

Det var vel akkurat det jeg skrev. Uansett. Enig med deg. 
 

det jeg skulle frem til står enda. At kvinner ikke tar ansvar for hvorfor barna ikke vil bo hos den, istedet så skylder de på en sirkushjem. 

Ja, absolutt! Jeg mente å si at det nok ligger noe i det du skriver. Altså at jeg er enig med deg🙂 Var sikkert litt uklar i formuleringen der. 

Anonymkode: a396f...e31

[AnonymBruker]

Ja, mange barn velger det hjemmet med færrest grenser om de kan, spesielt i en litt mer opprørsk fase som tenåringer flest går gjennom. 

Det sagt, vil også de langt fleste barn velge et hjem med sunne grenser og mengder av kjærlighet, respekt og forståelse fremfor et hjem med lite emosjonell omsorg uavhengig av om der er for strenge eller null grenser. 

Det er altså umulig å si hvorvidt det er klassiske tenåringsnykker eller reell foreldresvikt på bakgrunn av at et barn velger å bo kun hos én forelder. 

Anonymkode: d48f9...6cb

[AnonymBruker]

Hvis denne faren ikke lenger møter barnet i det hele tatt har mor kanskje rett i at han er i overkant streng og rar.

Jeg er enig i at rammer og regler er viktig, men når de er tenåringer er det også greit å gi de mer ansvar og vise litt fleksibilitet. Ingen som blir totalt droppet av sine egne barn, mener de de selv har gjort noe galt, det er alltid eksen sin feil. Så jeg blir skeptisk til sånne anekdoter om folk i omgangskretsen.

Anonymkode: 6f216...5b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis denne faren ikke lenger møter barnet i det hele tatt har mor kanskje rett i at han er i overkant streng og rar.

Jeg er enig i at rammer og regler er viktig, men når de er tenåringer er det også greit å gi de mer ansvar og vise litt fleksibilitet. Ingen som blir totalt droppet av sine egne barn, mener de de selv har gjort noe galt, det er alltid eksen sin feil. Så jeg blir skeptisk til sånne anekdoter om folk i omgangskretsen.

Anonymkode: 6f216...5b0

Det er helt greit at du tenker, vi tenker jo alltid slik at det er far som er problemet. Her har dette barnet fått øra full om en forferdelig far siden barnet var liten. Det blir konflikt da når de blir store. 

Anonymkode: 99816...73b

[AnonymBruker]

Vi er fortsatt gift, men jeg har tenkt en del på dette, om hvor våre tre (snart) tenåringsbarn ville valgt å bo. Vil si vi er ganske lik på varme og nærhet, men jeg er nok tettere på, bruker tid på sengekanten, husker hva de liker etc. Det er imidlertid også jeg som holder «grensene». Jeg passer på at de legger seg, at de gjør skolearbeid, at de spiser stort sett sunt. Jeg er usikker på om mannen ville fulgt opp dette om han var alene, samtidig som han har veldig lav terskel for å kjøpe ting de vil ha - han har bedre økonomi enn meg. Og jeg tror de to eldste ville valgt faren av disse to grunnene. Frie tøyler og åpen lommebok. Minstemann er fremdeles glad i nærheten mamma gir, og ville valgt meg minst 50%.

Anonymkode: ec745...a0e