Mamma har såret meg veldig. hva bør jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Sent i fjor valgte moren min å avslutte kontakt med meg for en stund, hun skrev en ganske stygg melding. Vi er ganske uenige i en del ting. Jeg ser mye forskjellig av foreldre, og har lenge vært usikker på hva som er rett og galt i feks hva man skal og bør gjøre i feks henhold til fritidsaktiviteter, feiringer, omgangskrets osv, og har skjønt at det egentlig ikke er noe fasit, så lenge det er gunstig for barna og at man trives som familie. Jeg har altså greid å se litt objektivt på det - noe jeg opplever at min mor ikke greier.

Hun kalte meg ting og rakket ned på utseendet mitt, gjorde narr av at jeg går på anti-depressiva og sa at jeg er en forferdelig mor. Hun ville også fortsette å kontakte det ene barnet mitt, men nevnte ikke det andre. Hun har aldri virket interessert i yngste barnet mitt. Jeg sa at det fikk hun bare glemme.

Uansett, jeg har ikke kontaktet henne etter det, og det har selvsagt ikke hun heller. Synes det bør være opp til henne når det var hun som avsluttet kontakt.

Pappa sier at hun venter på at jeg skal si unnskyld, selvom han etter lang tid har forstått at jeg ikke har noe å si unnskyld for. Men han mener jeg bør feie det under teppet. Jeg føler det blir feil. 

Men barna mine begynner nå å spørre hvorfor mormor ikke kommer lenger, og hvorfor vi ikke besøker dem. 

Jeg har forklart at hun og jeg er uenige, og at hun ikke vil komme pga meg - og ikke dem. 

Hun står fortsatt for det hun har sagt, og jeg tviler på at vi kan snakke om dette for vi har aldri kunne snakke om noe som helst uten at hun eksploderer eller begynner å grine. 

Pappaen min og jeg er også uenige i ting, men vi klarer likevel å snakke sammen og ha en grei relasjon fordet, og han tar likevel initiativ til å møte barna..

Nå sier familien rundt at vi må prøve å gjøre opp, men jeg har sagt at hun får bare komme om hun vil, jeg skal ikke avvise henne, men har ikke hørt et pip. 

Jeg vil faktisk ikke løpe etter henne som ei bikkje, for jeg er ganske lei meg over at min egen mor sier slike ting til meg, men jeg ser at det går utover relasjonen til barna. Tenker egentlig at de har det bedre uten.

Hva hadde dere gjort i en slik situasjon ?

(Kjære moderatorer, ikke legg dette ut på facebook siden det er sensitivt.)

 

Anonymkode: f40d3...c87

[AnonymBruker]

Jeg hadde holdt avstand, og sagt til ungene at mormor er syk i tankene sine, og at jeg håper vi kan ha kontakt med mormor igjen når/hvis hun blir frisk. Det har ingenting med oss eller dem å gjøre. 

Anonymkode: abc76...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sent i fjor valgte moren min å avslutte kontakt med meg for en stund, hun skrev en ganske stygg melding. Vi er ganske uenige i en del ting. Jeg ser mye forskjellig av foreldre, og har lenge vært usikker på hva som er rett og galt i feks hva man skal og bør gjøre i feks henhold til fritidsaktiviteter, feiringer, omgangskrets osv, og har skjønt at det egentlig ikke er noe fasit, så lenge det er gunstig for barna og at man trives som familie. Jeg har altså greid å se litt objektivt på det - noe jeg opplever at min mor ikke greier.

Hun kalte meg ting og rakket ned på utseendet mitt, gjorde narr av at jeg går på anti-depressiva og sa at jeg er en forferdelig mor. Hun ville også fortsette å kontakte det ene barnet mitt, men nevnte ikke det andre. Hun har aldri virket interessert i yngste barnet mitt. Jeg sa at det fikk hun bare glemme.

Uansett, jeg har ikke kontaktet henne etter det, og det har selvsagt ikke hun heller. Synes det bør være opp til henne når det var hun som avsluttet kontakt.

Pappa sier at hun venter på at jeg skal si unnskyld, selvom han etter lang tid har forstått at jeg ikke har noe å si unnskyld for. Men han mener jeg bør feie det under teppet. Jeg føler det blir feil. 

Men barna mine begynner nå å spørre hvorfor mormor ikke kommer lenger, og hvorfor vi ikke besøker dem. 

Jeg har forklart at hun og jeg er uenige, og at hun ikke vil komme pga meg - og ikke dem. 

Hun står fortsatt for det hun har sagt, og jeg tviler på at vi kan snakke om dette for vi har aldri kunne snakke om noe som helst uten at hun eksploderer eller begynner å grine. 

Pappaen min og jeg er også uenige i ting, men vi klarer likevel å snakke sammen og ha en grei relasjon fordet, og han tar likevel initiativ til å møte barna..

Nå sier familien rundt at vi må prøve å gjøre opp, men jeg har sagt at hun får bare komme om hun vil, jeg skal ikke avvise henne, men har ikke hørt et pip. 

Jeg vil faktisk ikke løpe etter henne som ei bikkje, for jeg er ganske lei meg over at min egen mor sier slike ting til meg, men jeg ser at det går utover relasjonen til barna. Tenker egentlig at de har det bedre uten.

Hva hadde dere gjort i en slik situasjon ?

(Kjære moderatorer, ikke legg dette ut på facebook siden det er sensitivt.)

 

Anonymkode: f40d3...c87

Men vil du ha kontakt med henne, da? En ting er å være uenig med noen og krangle, men å kalle sitt eget barn for stygge ting, rakke ned på utseendet deres og deres psykiske helse... Hun er jo ikke snill. Hvis dette er første gang, kan du jo vurdere å tilgi det hvis hun gir en ordentlig unnskyldning. Men noe sier meg at dette ikke er første gang hun oppfører seg sånn.

Hvis hun har vært sånn under barndommen din, har du blitt utsatt for psykisk mishandling. Og du har muligens mistet litt synet på hvor usunn oppførselen hennes og deres relasjon er.

Noen ganger er det helt innafor å bryte kontakten med egen familie.

Anonymkode: 6a969...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men vil du ha kontakt med henne, da? En ting er å være uenig med noen og krangle, men å kalle sitt eget barn for stygge ting, rakke ned på utseendet deres og deres psykiske helse... Hun er jo ikke snill. Hvis dette er første gang, kan du jo vurdere å tilgi det hvis hun gir en ordentlig unnskyldning. Men noe sier meg at dette ikke er første gang hun oppfører seg sånn.

Hvis hun har vært sånn under barndommen din, har du blitt utsatt for psykisk mishandling. Og du har muligens mistet litt synet på hvor usunn oppførselen hennes og deres relasjon er.

Noen ganger er det helt innafor å bryte kontakten med egen familie.

Anonymkode: 6a969...123

Det er første gang hun har gått så langt. 

Hun pleide å slå en gang i blant da jeg var barn, husker jeg var seks år første gangen. 

Kalte meg hore en gang (var selvsagt ikke prostituert).

Hadde en kjæreste i nabobyen, og hun skrek til meg "er du så ensom at du ikke har noen venner i nærheten?". 

Jeg vurderer faktisk å bryte den, for jeg ville aldri gjort slik med min datter, men ser for meg at det vil bli litt vanskelig siden vi er en relativt sosial familie.

Vil jo bli lettere for meg psykisk å slippe å forholde meg til henne, men det vil kanskje gå utover min relasjon til faren min, kjipt for barna, kjipt for søsteren min, men om ikke forventer jeg en ordentlig unnskyldning.

 

Anonymkode: f40d3...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg hadde holdt avstand, og sagt til ungene at mormor er syk i tankene sine, og at jeg håper vi kan ha kontakt med mormor igjen når/hvis hun blir frisk. Det har ingenting med oss eller dem å gjøre. 

Anonymkode: abc76...bf5

Lurt , det er nok et realistisk alternativ

Anonymkode: f40d3...c87

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn mor og vi har ingen kontakt i dag. Jeg måtte verne om meg selv og kutte henne ut. Livet mitt er blitt mye bedre. 

Hun er jo stygg med deg, hvorfor vil du egentlig ha henne i livet ditt? Vær glad i deg selv, og si nok er nok. Ikke finn deg i at en skadelig person er i livet ditt. Du blir utsatt for psykisk vold. Og ta avstand til alle som ikke respekterer valget ditt. Du fortjener bedre enn dette. ♥️♥️♥️ 

Stakkars deg som fikk en sånn mor. Dette er IKKE din feil. ♥️

Anonymkode: b39c4...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vil jo bli lettere for meg psykisk å slippe å forholde meg til henne, men det vil kanskje gå utover min relasjon til faren min, kjipt for barna, kjipt for søsteren min, men om ikke forventer jeg en ordentlig unnskyldning.

Du far klarer vel å besøke deg UTEN å nevne din mor vel? Hvis ikke tar han jo sitt valg. 

Forresten når han vil at du skal bare feie det under teppet. Det er sikkert sånn han har "overlevd" med din mor alle disse årene. Men det ikke riktig av han å ønske dette fra deg. Høres ut som en veldig skadet dysfunksjonell familie. 🙁

Anonymkode: b39c4...88c

[Lorieen]

Kutt henne ut, det kommer til å bli det beste du noensinne har gjort for deg selv!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

men om ikke forventer jeg en ordentlig unnskyldning.

Hun vil aldri si unnskyld fordi da innrømmer hun skyld eller at hun ikke er perfekt. Regner med at din mor alltid har rett og at du aldri har fått en unnskyldning i hele ditt liv? Til tross for veldig alvorlige og dårlige opplevelser du nevner har hatt med henne. Det nærmeste en unnskyldning man får er "beklager at du føler det sånn". Og det er IKKE en unnskyldning.

Anonymkode: b39c4...88c

[AnonymBruker]

Flere ting du skriver her er ting min mor også har sagt og gjort, det er skremmende likt. Min mor har store vansker sosial, og jeg antar en personlighetsforsryrrelse. Det er de nærmeste som merker dette, og i jobbsituasjonene hennes.Vi har ikke hart kontakt på mange år, og det var opp og ned i kontakten fra jeg bar barn. Er eldre enn deg, så har ikke små barn. Mine voksne barn har heller ikke kontakt, da hun blir fornærmet for ingenting og skaper mye uro rundt seg.

Ikke la deg presse til kontakt, det er noe galt med moren din og det kan koste mye ubehag og tankeuro å ha kontakt, selv om det også fører til mye tanker å la være. Ingen mor skal si slike ting til barnet sitt. Det er uansett hun som skal si unnskyld til deg.

Anonymkode: ceb1c...007

[AnonymBruker]

Om du synes det er vanskelig å stå i valget på egne vegne så tenk på hva det vil gjøre med barna dine. Du sier hun kun bryr seg om ett av de, ikke la henne skape dype sår hos særlig det ene barnet og barna seg imellom.

Og hva om hun er like stygg i oppførselen mot de som hun har vært mot deg?

Anonymkode: 2ef28...5db

[AnonymBruker]

Ja, henne kan du fint klare deg uten i en lang periode. La henne eventuelt komme med unnskyldning og skjerpet oppførsel. Din far og søsken kan du jo fortsatt treffe på andre steder enn hjemme hos dine foreldre hvor mor er tilstede. 

Men husk at slik konflikt også sliter mye på familien, og det kan være det beste om man klarer å legge ned stridsøksa og fungere delvis normalt. Men man kan være reservert, og ikke ha mye kontakt utover det absolutt nødvendige. Det er slitsomt å bo i en liten by, og så møte en mor på butikken man ikke kan hilse på. 

Anonymkode: b9c22...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, henne kan du fint klare deg uten i en lang periode. La henne eventuelt komme med unnskyldning og skjerpet oppførsel. Din far og søsken kan du jo fortsatt treffe på andre steder enn hjemme hos dine foreldre hvor mor er tilstede. 

Men husk at slik konflikt også sliter mye på familien, og det kan være det beste om man klarer å legge ned stridsøksa og fungere delvis normalt. Men man kan være reservert, og ikke ha mye kontakt utover det absolutt nødvendige. Det er slitsomt å bo i en liten by, og så møte en mor på butikken man ikke kan hilse på. 

Anonymkode: b9c22...0c7

Vi har vært i to sammenkomster, og vi fungerer normalt sammen, dvs vi snakker ikke sammen noe mer enn nødvendig. Vi handler ikke på samme steder, men kan godt hende vi møter hverandre i sentrum. Kommer til å oppføre meg normalt, det er opp til henne.. utrolig slitsomt ..

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Om du synes det er vanskelig å stå i valget på egne vegne så tenk på hva det vil gjøre med barna dine. Du sier hun kun bryr seg om ett av de, ikke la henne skape dype sår hos særlig det ene barnet og barna seg imellom.

Og hva om hun er like stygg i oppførselen mot de som hun har vært mot deg?

Anonymkode: 2ef28...5db

Tviler på at hun kommer til å være stygg mot dem, men kjenner jeg henne rett kommer hun til å "plante frø" hos dem hvis du skjønner hva jeg mener ...

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du far klarer vel å besøke deg UTEN å nevne din mor vel? Hvis ikke tar han jo sitt valg. 

Forresten når han vil at du skal bare feie det under teppet. Det er sikkert sånn han har "overlevd" med din mor alle disse årene. Men det ikke riktig av han å ønske dette fra deg. Høres ut som en veldig skadet dysfunksjonell familie. 🙁

Anonymkode: b39c4...88c

Mulig. Pappa er litt sånn dessverre..

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en sånn mor og vi har ingen kontakt i dag. Jeg måtte verne om meg selv og kutte henne ut. Livet mitt er blitt mye bedre. 

Hun er jo stygg med deg, hvorfor vil du egentlig ha henne i livet ditt? Vær glad i deg selv, og si nok er nok. Ikke finn deg i at en skadelig person er i livet ditt. Du blir utsatt for psykisk vold. Og ta avstand til alle som ikke respekterer valget ditt. Du fortjener bedre enn dette. ♥️♥️♥️ 

Stakkars deg som fikk en sånn mor. Dette er IKKE din feil. ♥️

Anonymkode: b39c4...88c

Det er kjempetrist.. 

Husker hun fortalte at søsteren min er mer lik henne og at hun aldri har forstått seg på meg, og at hun har måttet jobbe for det. Det tror jeg på, men jeg så at hun sluttet å prøve da jeg nådde tenårene. Har alltid trodd at det er jeg som er problemet. Har hele tiden tenkt at jeg har vært for vanskelig, at hvorfor kunne jeg ikke bare høre etter og tenke klart, at jeg var verre enn mange andre barn. 

Hun har vært der for meg materialistisk, men har aldri vært noen jeg kunne snakke med. Får bare kjeft fordi vi er så forskjellige. Det at jeg er religiøs, tåler hun ikke og rakker ned på meg og foran barna. Jeg vet hvordan hun er, så dette er selvfølgelig ikke et tema når vi snakker sammen. Likevel er det en stor del av hjertet mitt, men det kan jeg ikke dele til henne.

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Flere ting du skriver her er ting min mor også har sagt og gjort, det er skremmende likt. Min mor har store vansker sosial, og jeg antar en personlighetsforsryrrelse. Det er de nærmeste som merker dette, og i jobbsituasjonene hennes.Vi har ikke hart kontakt på mange år, og det var opp og ned i kontakten fra jeg bar barn. Er eldre enn deg, så har ikke små barn. Mine voksne barn har heller ikke kontakt, da hun blir fornærmet for ingenting og skaper mye uro rundt seg.

Ikke la deg presse til kontakt, det er noe galt med moren din og det kan koste mye ubehag og tankeuro å ha kontakt, selv om det også fører til mye tanker å la være. Ingen mor skal si slike ting til barnet sitt. Det er uansett hun som skal si unnskyld til deg.

Anonymkode: ceb1c...007

Det er veldig spesielt, for jeg lurer på om det er noe diagnose her eller bare personlighet. Hun har hatt det vanskelig tror jeg, i oppveksten, og skylder alt på brødrene sine fordi de tok alt oppmerksomheten fra henne. 

På jobb tror jeg hun er i sitt ess. 

De siste månedene uten kontakt har vært en liten lettelse, og litt trist siden jeg savner henne, men sånt går jo over.

Anonymkode: f40d3...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tviler på at hun kommer til å være stygg mot dem, men kjenner jeg henne rett kommer hun til å "plante frø" hos dem hvis du skjønner hva jeg mener ...

Hun er stygg med de når hun planter disse "frøene". Skikkelig stygg. Du må verne om deg selv og barna dine mot denne kvinnen og alle som står på hennes side. 

Når din mor gjør forskjell på barna dine, så gjør hun det med vilje for å være stygg med den som ikke mottar oppmerksomhet. Dette er veldig kalkulerende og ondsinnet atferd, som hun håper vil sette dype spor. Er veldig vanlig for psykopater og narsissister å gjøre dette mot barn og barnebarn. 

Det er IKKE du som er problemet, men din mor. Måten hun behandler deg på viser at det er HENNE det er noe galt med. Stakkars deg som har måtte utstå dette hele livet. ♥️

Min mor er psykopat og jeg har hatt en skikkelig dårlig oppvekst, det gjør meg ikke til en sånn person selv. Så å skylde på en dårlig oppvekst, da leter man bare etter unnskyldninger. Det ble bedre for meg når jeg bare begynte å kalle en spade for en spade og innså virkeligheten.

Det at du har fått det bedre uten kontakt med henne viser hva du bør gjøre. ♥️♥️♥️

 

Anonymkode: b39c4...88c

[AnonymBruker]

Din mor høres ut som min ganger 20. Det er veldig vanskelig for barn å innse at moren ens ikke nødvendigvis er snill. Men da jeg innså det, ble det mye lettere å stå i. Faren min er også som din, har feiet ting under teppet og latt henne få mye av viljen sin, for å beholde husfreden. Min er ikke så ille at jeg må kutte kontakten, men jeg har innsett at jeg aldri kan forvente ordentlig varm omtanke fra henne, og at stikkene hun alltid kommer med nok ikke er ubevisste, men snarere svært bevisste. Slike folk ønsker å såre deg, enten det er bevisst eller underbevisst. De sårer sine nærmeste for å heve seg selv.
Frustrerende nok merker de nærmeste dette så utrolig mye bedre enn folk litt lenger utenfor, så man kan ofte ikke forvente mye forståelse for at man ikke elsker moren sin.
Men stå på ditt, hun er en dritt! Kjenn etter hvordan du har det best og følg det, ikke hva folk rundt deg syns du skal godta bare fordi det blir litt enklere for dem selv da.

Anonymkode: ebcf9...daa

[Eneri]

Hvis noen skal unnskylde, er det DIN MOR som skal gjøre det! Og så skal du vurdere om du godtar unnskyldningen. Jeg tenker du er i din fulle rett til fortsatt å unngå kontakt selv om det utrolig skulle skje at hun unnskylder sin oppførsel. 

At din far bøyer seg og feier under teppet gor husfreden får stå for hans regning. Det betyr ikke at han kan kreve eller forvente det samme av deg 

At man er ulike er ingen grunn til å behandle den som er ulike deg som dritt! Man treffer mange mennesker i din hverdag både på jobb og privat. Det går utmerket an å oppføre seg høflig og omtenksomt selv om man har ulikt syn på religion, oppdragelse, politikk, prioriteringer for pengebruk osv. Jeg er sikker på at din mor evner å oppføre seg høflig i jobbsammenheng feks. 

 

[AnonymBruker]

Eneri skrev (1 time siden):

Hvis noen skal unnskylde, er det DIN MOR som skal gjøre det! Og så skal du vurdere om du godtar unnskyldningen. Jeg tenker du er i din fulle rett til fortsatt å unngå kontakt selv om det utrolig skulle skje at hun unnskylder sin oppførsel. 

At din far bøyer seg og feier under teppet gor husfreden får stå for hans regning. Det betyr ikke at han kan kreve eller forvente det samme av deg 

At man er ulike er ingen grunn til å behandle den som er ulike deg som dritt! Man treffer mange mennesker i din hverdag både på jobb og privat. Det går utmerket an å oppføre seg høflig og omtenksomt selv om man har ulikt syn på religion, oppdragelse, politikk, prioriteringer for pengebruk osv. Jeg er sikker på at din mor evner å oppføre seg høflig i jobbsammenheng feks. 

 

Jeg jobber med mennesker, og møter mange ulike foreldre hver eneste dag. Noen jeg vet jeg er dypt uenig med, men likevel - hos meg stiller alle likt. Alle mennesker skal bli behandlet godt uavhengig av hvor man står. Noe annet ville selvfølgelig vært uprofesjonelt, men det er faktisk uhyre lett å ta med dette menneskesynet på privaten også. Mye lettere å like folk enn å mislike dem. ❤️ 

Min mor er sikkert hyggelig på jobb, men hun sier at det er enkelte mennesker hun aldri villet ha ansatt på bakgrunn av utseende.

Hun er ganske uhøflig mot butikkansatte også, særlig de unge. Ikke er hyggelig menneske generelt.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Din mor høres ut som min ganger 20. Det er veldig vanskelig for barn å innse at moren ens ikke nødvendigvis er snill. Men da jeg innså det, ble det mye lettere å stå i. Faren min er også som din, har feiet ting under teppet og latt henne få mye av viljen sin, for å beholde husfreden. Min er ikke så ille at jeg må kutte kontakten, men jeg har innsett at jeg aldri kan forvente ordentlig varm omtanke fra henne, og at stikkene hun alltid kommer med nok ikke er ubevisste, men snarere svært bevisste. Slike folk ønsker å såre deg, enten det er bevisst eller underbevisst. De sårer sine nærmeste for å heve seg selv.
Frustrerende nok merker de nærmeste dette så utrolig mye bedre enn folk litt lenger utenfor, så man kan ofte ikke forvente mye forståelse for at man ikke elsker moren sin.
Men stå på ditt, hun er en dritt! Kjenn etter hvordan du har det best og følg det, ikke hva folk rundt deg syns du skal godta bare fordi det blir litt enklere for dem selv da.

Anonymkode: ebcf9...daa

Virker som det er litt av hva min mor driver med. Mtp litt av hennes livshistorie, så vet jeg at hun har et behov for å heve seg selv. Det er veldig trist at hun føler hun må trykke ned andre, samtidig som at hun har så ekstremt mange følelser som hun ikke er ærlig om, og som alltid kommer ut som sinne.. hun trenger psykolog hjelp, men hun mener jo selvfølgelig det er for tapere og at alt er ikke så dypt og vanskelig. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun er stygg med de når hun planter disse "frøene". Skikkelig stygg. Du må verne om deg selv og barna dine mot denne kvinnen og alle som står på hennes side. 

Når din mor gjør forskjell på barna dine, så gjør hun det med vilje for å være stygg med den som ikke mottar oppmerksomhet. Dette er veldig kalkulerende og ondsinnet atferd, som hun håper vil sette dype spor. Er veldig vanlig for psykopater og narsissister å gjøre dette mot barn og barnebarn. 

Det er IKKE du som er problemet, men din mor. Måten hun behandler deg på viser at det er HENNE det er noe galt med. Stakkars deg som har måtte utstå dette hele livet. ♥️

Min mor er psykopat og jeg har hatt en skikkelig dårlig oppvekst, det gjør meg ikke til en sånn person selv. Så å skylde på en dårlig oppvekst, da leter man bare etter unnskyldninger. Det ble bedre for meg når jeg bare begynte å kalle en spade for en spade og innså virkeligheten.

Det at du har fått det bedre uten kontakt med henne viser hva du bør gjøre. ♥️♥️♥️

 

Anonymkode: b39c4...88c

Ja, føler hun planter disse frøene på en sånn subtle måte. Beklager, kan ikke ordet på norsk. Jeg er feks avholds og rører ikke en dråpe alkohol. Likevel kan hun fint si til eldste datteren min (hun er barn og går på barneskolen) at "man kan kose seg med et glass vin en gang i blant, det er ikke noe galt i det " så kunne hun ha stoppet her, men fortsetter "de som aldri drikker alkohol drikker ikke fordi de tror det er farlig, og de er dumme for de må bare lære å kontrollere seg". 

Hun sier også at dattera mi alltid kan komme til henne om det er noe, og at jeg alltid dro til mormoren min når mamma var for streng. Noe som i og for seg er normalt og helt ok, men når hun stadig hinter om at jeg er helt på jordet når det kommer til ulike grenser, så føler jeg det blir feil. 

Hun kan ta med barna på ting som de vet kan skape forvirring for dem, bare for å være vanskelig. Jeg har sagt nei til at eldste skal få være med i korps både pga økonomi, og det å følge opp, men også fordi at jeg kjenner dattera mi. Hun er for liten, og er litt vingleper. Derfor drar mora mi med henne på steder hvor det er korps. Og sier at dattera mi skal spørre meg om hun får bli med. 

Det jeg hevet ut her, det må være utrolig vanskelig for deg, men samtidig veldig sant. Det går jo ikke i arv . Du har så rett, så rett..❤️

Anonymkode: f40d3...c87

[AnonymBruker]

Ordet på norsk er subtil. 

Din mor skaper eller forsøker å skape splid mellom deg og din datter. Og hun kaller deg rett og slett dum til henne. Får så vondt i meg av hele situasjonen. Dette gjør hun veldig kalkulerende og ondskapsfullt. Hun vet nøyaktig hva hun gjør. Dette er ikke gjort på slump. Hun prøver rett og slett å komme i mellom deg og ditt barn. 😞 Tenk om hun lykkes bare pittelitt.

Anonymkode: b39c4...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er første gang hun har gått så langt. 

Hun pleide å slå en gang i blant da jeg var barn, husker jeg var seks år første gangen. 

Kalte meg hore en gang (var selvsagt ikke prostituert).

Hadde en kjæreste i nabobyen, og hun skrek til meg "er du så ensom at du ikke har noen venner i nærheten?". 

Jeg vurderer faktisk å bryte den, for jeg ville aldri gjort slik med min datter, men ser for meg at det vil bli litt vanskelig siden vi er en relativt sosial familie.

Vil jo bli lettere for meg psykisk å slippe å forholde meg til henne, men det vil kanskje gå utover min relasjon til faren min, kjipt for barna, kjipt for søsteren min, men om ikke forventer jeg en ordentlig unnskyldning.

 

Anonymkode: f40d3...c87

Du er ikke nødt til å forholde deg til en person som har behandlet deg så dårlig. Ikke la faren din guilt trip’e deg til å be henne om unnskyldning. Det er nok mer behagelig for ham, men det er ikke hans følelser som er de viktigste her. 

Anonymkode: baea3...d74

[AnonymBruker]

Barne barna kan dra på besøk til mormor. Det er jo ikke de som har komflikter med henne.

Anonymkode: 37d7c...f1d