Jeg har vært sammen med Mr Big fra Sex og singelliv

[AnonymBruker]

Jeg så sex og singeliv da det gikk på tv for over 20 år siden, men da var jeg ung og uerfaren og syntes at serien var artig og skjønte ikke helt hva kjærlighetslivet til Carrie dreide seg om.

Nå har jeg fått 20 år mer på baken, og i kveld når jeg så en episode av serien gikk det opp for meg med et smell at min siste kjæreste de siste 14 årene var omtrent som Mr Big, men at jeg har vært pingle og ikke turt å gi beskjed om hvordan jeg har hatt det.

🤦‍♀️

Noen andre som har møtt seg selv i døren når de har sett filmen om forhold?

Anonymkode: b58be...379

[AnonymBruker]

Det er ikke uten grunn at de har Mr. Big med i en sånn serie. Er nok mange som kjenner igjen en sånn fyr fra sitt eget liv.

Er dere enda sammen?

Anonymkode: d88da...301

[AnonymBruker]

Jeg har ved ny gjennomseing av Sex & The City som godt voksen, innsett at jeg har vært Mr. Big. 

Til hans forsvar, så ga han alle signaler på at han var utilgjengelig, og Carrie var litt psycho 😅 Men ja, jeg ser at han ikke er helten i historien akkurat, og må jo erkjenne at jeg har knust noen hjerter. 

Anonymkode: 9b268...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er ikke uten grunn at de har Mr. Big med i en sånn serie. Er nok mange som kjenner igjen en sånn fyr fra sitt eget liv.

Er dere enda sammen?

Anonymkode: d88da...301

Han døde dessverre for 15 mnd siden, og det var ikke før det siste året han levde at han forstod hvordan han hadde vært mot meg, og han angret fryktelig.

Han fridde etter at han hadde fått beskjed om at han kom til å leve kun 4-5 måneder (tidligere hadde han sagt at han ikke trodde på ekteskapet) og ønsket at vi skulle kjøpe hus sammen, noe han heller ikke hadde ønsket tidligere, fordi han var veldig fornøyd med å være særboer.

Selv om jeg hadde ønsket dette i mange år, sa jeg nei til både giftermål og boligkjøp fordi følelsene mine var kaotiske og jeg følte at dette var noe han gjorde kun fordi han visste han kom til å dø snart.

Han ble veldig skuffet da jeg sa nei, og jeg fikk veldig dårlig samvittighet og angrer i dag på at jeg sa nei, men jeg satt hos han til han døde og kjenner nå at jeg elsket han til det siste, men følelsene mine for han det siste året han levde hadde på en måte gått i dvale på det tidspunktet, selv om de blusset opp etter at han var borte for godt.

Det er veldig vondt å tenke på at det livet jeg ønsket med han i årene før han døde, fikk jeg ikke fordi han døde og tenker på hvordan vi kunne hatt det hvis han ikke døde, men det kan jo hende han hadde trukket seg igjen hvis han hadde kviknet til og blitt frisk.

Det som gjorde at jeg holdt ut i mange år med han til tross for at jeg ofte tok imot smuler, var at jeg ble hektet og ikke klarte å finne meg noe bedre.

ts

Anonymkode: b58be...379

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ved ny gjennomseing av Sex & The City som godt voksen, innsett at jeg har vært Mr. Big. 

Til hans forsvar, så ga han alle signaler på at han var utilgjengelig, og Carrie var litt psycho 😅 Men ja, jeg ser at han ikke er helten i historien akkurat, og må jo erkjenne at jeg har knust noen hjerter. 

Anonymkode: 9b268...8c0

Hva er grunnen til at du har vært/er sånn tror du?

Har du vært slik mot alle dine partnere eller er det fordi du ikke har hatt sterke nok følelser?

ts

Anonymkode: b58be...379

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva er grunnen til at du har vært/er sånn tror du?

Har du vært slik mot alle dine partnere eller er det fordi du ikke har hatt sterke nok følelser?

ts

Anonymkode: b58be...379

Det er nok litt fordi jeg ikke har hatt sterke nok følelser. Og litt sånn klassisk forpliktelsesangst. Jeg føler også jeg har vært klar på det med menn, det er sånn jeg er og det kan ingen mann endre.

Men igjen, jeg synes jo ikke Mr. Big var så håpløs jeg da, men kanskje det er fordi jeg er litt sånn. Men jeg så det ikke før i etterkant- jeg har alltid trodd jeg var Samantha 😂

Anonymkode: 9b268...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han døde dessverre for 15 mnd siden, og det var ikke før det siste året han levde at han forstod hvordan han hadde vært mot meg, og han angret fryktelig.

Han fridde etter at han hadde fått beskjed om at han kom til å leve kun 4-5 måneder (tidligere hadde han sagt at han ikke trodde på ekteskapet) og ønsket at vi skulle kjøpe hus sammen, noe han heller ikke hadde ønsket tidligere, fordi han var veldig fornøyd med å være særboer.

Selv om jeg hadde ønsket dette i mange år, sa jeg nei til både giftermål og boligkjøp fordi følelsene mine var kaotiske og jeg følte at dette var noe han gjorde kun fordi han visste han kom til å dø snart.

Han ble veldig skuffet da jeg sa nei, og jeg fikk veldig dårlig samvittighet og angrer i dag på at jeg sa nei, men jeg satt hos han til han døde og kjenner nå at jeg elsket han til det siste, men følelsene mine for han det siste året han levde hadde på en måte gått i dvale på det tidspunktet, selv om de blusset opp etter at han var borte for godt.

Det er veldig vondt å tenke på at det livet jeg ønsket med han i årene før han døde, fikk jeg ikke fordi han døde og tenker på hvordan vi kunne hatt det hvis han ikke døde, men det kan jo hende han hadde trukket seg igjen hvis han hadde kviknet til og blitt frisk.

Det som gjorde at jeg holdt ut i mange år med han til tross for at jeg ofte tok imot smuler, var at jeg ble hektet og ikke klarte å finne meg noe bedre.

ts

Anonymkode: b58be...379

For en kjempe trist situsajon. Stakkars dere begge, han for å miste livet, du for å ha gått gjennom dette.

Men, vel nå sørger du jo og døden gjør alt langt verre. Men jeg tror desverre ikke han hadde blitt den du har fortjent om han levde. Unnskyld for det, men hanner sikkert en som trengte ytre krefter for å sette pris på det som er. 

Ikke klandre degselv for å ha sakt nei. Selv om jeg forstår hans frykt og behov for å ha noen der og ha opplevd kjærligheten før tiden tar slutt, så var det jo dårlig gjort å sette deg i den posisjonen som er svært traumatisk. Han legger jo stor skyldfølelse og kaprer din tid når det er han som ikke følte nok fra starten av.

Han satte nok pris på at du var der selv om det sikkert var kjempe tøff. 

 

Du kan finne det livet med noen andre, du er her enda. Lev mens du kan. Synd å si det på den måten, men kanskje vi alle tar livet litt for gitt? Om du svaner å ha noen, håper jeg du finner det.

Anonymkode: 4c4cb...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For en kjempe trist situsajon. Stakkars dere begge, han for å miste livet, du for å ha gått gjennom dette.

Men, vel nå sørger du jo og døden gjør alt langt verre. Men jeg tror desverre ikke han hadde blitt den du har fortjent om han levde. Unnskyld for det, men hanner sikkert en som trengte ytre krefter for å sette pris på det som er. 

Ikke klandre degselv for å ha sakt nei. Selv om jeg forstår hans frykt og behov for å ha noen der og ha opplevd kjærligheten før tiden tar slutt, så var det jo dårlig gjort å sette deg i den posisjonen som er svært traumatisk. Han legger jo stor skyldfølelse og kaprer din tid når det er han som ikke følte nok fra starten av.

Han satte nok pris på at du var der selv om det sikkert var kjempe tøff. 

 

Du kan finne det livet med noen andre, du er her enda. Lev mens du kan. Synd å si det på den måten, men kanskje vi alle tar livet litt for gitt? Om du svaner å ha noen, håper jeg du finner det.

Anonymkode: 4c4cb...3bd

Ja det var veldig synd at han måtte bli dødssyk før han innså hva han hadde, og det sa han selv også.

Han var en mann som kunne velge og vrake blant damer, og likte å få oppmerksomhet fra andre kvinner, selv om han sa at han var fornøyd med meg, og det gjorde meg sjalu i perioder fordi han var flørtende.

Han døde med kjærlighetssorg over meg, og jeg har sorg over det livet med han som det ikke ble noe av.

Ts

 

 

 

Anonymkode: b58be...379