Voksen og savner venner

[AnonymBruker]

Er tilflytter i en liten bygd, har bodd her et par år, men får ingen nære venner. Blir av og til inkludert i litt større lag og setter stor pris på det. Men selvtilliten min har fått seg en knekk etter år med overfladiske vennskap og jeg egner meg bedre i mindre grupper enn store grupper, er ikke komfortabel nok enda til å ta så mye plass. 

Har barn så møter andre foreldre ukentlig på all slags aktiviteter, men det blir med overfladisk prat. Jeg spør jevnlig om noen vil finne på noe, men det glir ofte ut i sanden. 

Merker det er utfordrende å være tilflytter der de fleste har vokst opp sammen, jeg klarer ikke helt å konkurrere med det. Inntil jeg flyttet hit har jeg alltid hatt gode og nære venner, men jeg har ikke vært god nok til å bevare vennskapene over i nye faser av livet. Så nå sitter jeg her, snart førti og venneløs. Er sjeleglad for familien min, men savner en nær venn i tillegg. 

Er det noe jeg kan gjøre? Tenker av og til på å flytte, men kan ikke rive opp hele familien pga min ensomhet. 

Anonymkode: a3e58...26f

[AnonymBruker]

Tror det har med alder og livssituasjon å gjøre. Kjenner meg selv igjen i perioder hvor ting gikk i ett med barn, familie, jobb og storfamilie. Hadde mer enn nok med så vidt å pleie gamle vennskap, og hadde verken tid, energi eller behov for nye vennskap. Så kommer du ny inn i en foreldregruppe hvor de fleste har det sånn, så har de fleste mer enn nok med det de har. 

Tror nesten at du må akseptere at for de fleste er det slik, men viktig at du ikke tar det personlig. Mange hyggelige folk og foreldre år jeg var i den fasen, men hadde aldri tid til ting.

Anonymkode: 5d6d9...556

[AnonymBruker]

Finnes det mer sånne hobby grupper der? Typ frivillighet eller liknende? Kurs?
Sanitetskvinnene,  Husfliden, Bygdekvinnelag, kirker, kor, treningssenter med gruppetimer, eller annet?

Anonymkode: 5d960...3c6

[AnonymBruker]

Det er ikke verd det, blir bare drama, slarv, baksnakking og stress, SPESIELT hvis du er tilflytter i en liten bygd. Jeg flytta til en liten, ukjent bygd da jeg var liten, og jeg føler meg enda ikke 100% integrert. Folk her oppfører seg enda som på ungdomsskolen. 

Anonymkode: a5474...96d

[Hensatt]

Du kan oppsøke steder der folk henger på fritiden, det være seg treningssenter, brettspillklubb, bridge, syklubb, svømmekurs, turgrupper eller hva det måtte være. Å bli venn med barnas venners foreldre eller gjennom skole/jobb er håpløst er min erfaring. Om du ikke får noe nære venner, har du i det minste noen å være sammen med og snakke med når man er på de forskjellige aktivitetene.

Selv skulle jeg ønske det fantes flere arenaer for voksne til å treffes som ikke er idrett eller trening. Det meste i dag er tilpasset barn og seniorer, ikke for de mellom 30 og 60 dessverre. Men leter man litt så finner man gjerne noen med en interessant hobby eller fritidsaktivitet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2025 den 12.36):

Finnes det mer sånne hobby grupper der? Typ frivillighet eller liknende? Kurs?
Sanitetskvinnene,  Husfliden, Bygdekvinnelag, kirker, kor, treningssenter med gruppetimer, eller annet?

Anonymkode: 5d960...3c6

Sanitetskvinne, Bygdekvinnelag og Husfliden må da være for 70+…

Anonymkode: ae6c6...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Sanitetskvinne, Bygdekvinnelag og Husfliden må da være for 70+…

Anonymkode: ae6c6...68b

Nei.

 

Anonymkode: b2daa...9b6

[AnonymBruker]

Er i ganske lik situasjon, og jeg er ikke tilflytter engang😅 har bare en venninne. Hadde flere venner da jeg var ung, men de har flyttet bort fra dette gudsforlatte stedet og nå sitter jeg her da. Mens alle andre har venninnekvelder og koser seg. 
 

For meg hjelper det lite å prøve å finne nye. Det skal så mye til å bli nær noen, og opplever som deg at det bare blir glemt. Her er det minimalt med ting å melde seg inn i. Og i feks gruppetimer på treningssenteret så kommer jo de fleste parvis eller gruppevis til timene. Er ikke bare å presse seg inn sammen med de. Har prøvd å spørre nye folk direkte om de vil komme på et lite besøk eller gå en tur. Skjer den ene gangen men får ikke invitasjon i retur. 
 

Tenker av og til at det må være noe galt med meg, og det er jo litt sårt. Ser ofte ut som at andre har så mange rundt seg. Har barn, og der er det også slik at mange av mødrene er i gjenger allerede. Nei, det er ikke lett. Jeg snakker jo med mange og har en god tone, men vennskap blir det ikke.

Anonymkode: 56178...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 23.00):

Er tilflytter i en liten bygd, har bodd her et par år, men får ingen nære venner. Blir av og til inkludert i litt større lag og setter stor pris på det. Men selvtilliten min har fått seg en knekk etter år med overfladiske vennskap og jeg egner meg bedre i mindre grupper enn store grupper, er ikke komfortabel nok enda til å ta så mye plass. 

Har barn så møter andre foreldre ukentlig på all slags aktiviteter, men det blir med overfladisk prat. Jeg spør jevnlig om noen vil finne på noe, men det glir ofte ut i sanden. 

Merker det er utfordrende å være tilflytter der de fleste har vokst opp sammen, jeg klarer ikke helt å konkurrere med det. Inntil jeg flyttet hit har jeg alltid hatt gode og nære venner, men jeg har ikke vært god nok til å bevare vennskapene over i nye faser av livet. Så nå sitter jeg her, snart førti og venneløs. Er sjeleglad for familien min, men savner en nær venn i tillegg. 

Er det noe jeg kan gjøre? Tenker av og til på å flytte, men kan ikke rive opp hele familien pga min ensomhet. 

Anonymkode: a3e58...26f

Jeg opplevde det samme sa jeg flyttet til "bygda" samboeren min kom fra. Et lite sted med ca 1500 innbyggere. Jeg prøvde alt i flere år, men ble aldri inkludert. Endte til slutt med på å møte opp på misjonshuset vi "tilhører" etter tips fra en mor i klassen til sønnen vår. Og vips var jeg inne i varmen. Da var jeg plutselig god nok. Jeg er langt fra religiøs, men hvis det å møte opp på en basar i ny og ne, spise kveldsmat der et par søndager i måneden og la barna delta på Nonstop og juletrefest er det som skal til for at jeg skal bli godtatt og ha venner. Ja da er valget enkelt. 

Anonymkode: 01812...1a1

[AnonymBruker]

Jeg som trodde det var så mye enklere på bygda. Hører fra tid til annen om hvor bra samhold det er der, men da er det bare for de "gode gamle" som har kjent hverandre siden de var småbarn.

Hva med barna? Blir de inkludert og har venner? Jeg tenker at da kunne du bedt foreldrene til barnas beste venner på kaffe?

Tror det er mye vanskeligere å få nye venner i voksen alder, men du kan være så heldig at du møter noen gjennom en felles interesse, noen som er mer inkluderende enn andre. Trist at det skal være sånn at alle har nok med seg selv, og lar noen som deg stå på sidelinjen (for de ser sikkert at du er mye alene, sånt blir nok lagt merke til på bygda).

Anonymkode: 7c76b...dcb