Forhold etter psykose, kan det bli normalt igjen?

[AnonymBruker]

Hei. Som tittelen sier. Min samboer gjennom mange år ble psykotisk i fjor.  Kom som lyn fra klar himmel. Hans vrangforestillinger og paranoide tanker har handlet om meg. Mistenksomhet, anklager osv. 
Det har vært et ekstremt nivå av krangling pga hans mistenksomhet mot meg. Normalt sett krangler vi aldri (utenom vanlige små diskusjoner). Han er mer aggressiv og viser det fysisk, aldri vært fysisk mot meg men feks materialistisk vold. Har vært i kontakt med flere instanser for hjelp, og hver og en sier med alt jeg forklarer at dette er psykisk vold. Enkelte av kontrollerende/mistenksomhet har vart mye lenger, jeg har bortforklart/forsvart/normalisert mye tidligere. Er det noen som har hatt kjæreste/samboer/ektefelle med psykose som vil dele noen erfaringer? Har det blitt normalt igjen, og etter hvor lang tid? Alt har blitt verre og verre etter psykosen, og det nærmer seg et år siden…

Anonymkode: c161a...602

[AnonymBruker]

Er han enda I psykose? Er han medisinert? Vært innlagt?

Anonymkode: 0f72c...e02

[Irak]

Har hatt en X som brukte psykisk og materiell vold. Det blir ikke bedre. Bare verre. Til slutt så gjør man ingenting rett. Alt er galt, og man får til slutt skylda for at man ikke klarer å koke et egg, eller sette i oppvaskmaskinen på hans måte. 

Jeg har fagbrev som kokk, og ble så desorientert at jeg ikke klarte å koke et egg engang. 

Det er alvorlig og det er farlig. Kom deg vekk fra denne mannen helst igår. Dette er ikke til å spøke med! 

Endret 10. februar av Irak

[AnonymBruker]

Jeg kan skrive fra egne erfaringer. Jeg har en psykose lidelse. Vart skikkelig syk for noen år siden og det var mye krangling og beskyldninger fra min side. Etter hvert når jeg fikk nok hjelp fra helsevesen og medisinering vendte jeg tilbake til samboeren og vi klarer oss i dag bra. Viktigste for min del ang psykose er att jeg fortsatt er medisinert med psykoseforebyggende og har jevnlige samtaler med psykiatri, samtidig som jeg passer på nok søv og hvile i hverdagen. Samboeren min og jeg har fått hverdagen tilbake og jeg har vert psykosefri i flere år. Forstår att det er vanskelig når det står på som verst men det kan faktisk gå bra også. Håper dere får hjelp av helsevesenet og medisinering .

Anonymkode: 1ef93...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er han enda I psykose? Er han medisinert? Vært innlagt?

Anonymkode: 0f72c...e02

Var innlagt noen uker med en gang, men fort ute til «normalen». Ikke medisinert, men ble det under innleggelse. Etter psykosen har jeg merket ekstrem stor forskjell på han, han er ikke den samme som før, ikke enda heller. Mye av problemet er at han ikke ser det selv, og jeg er usikker hvor ærlig han har vært og er med behandlere. Jeg har selv sett hvor mye han faktisk KAN ta seg sammen om det er med «riktige» folk. Det er meg (og våre barn) det går ut over. Legger også til at brudd fra min side har vært et tema i noen måneder nå, og han sier rett ut at det er jeg som har ødelagt alt og alt er min feil. Misforstå meg rett. Jeg er ikke perfekt selv og vet det veldig godt. Men jeg har derimot ganske god selvinnsikt og har lagt meg flat og beklagd for mye. 

 

TS

Anonymkode: c161a...602

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg aldri hadde klart å slappe av i forholdet igjen, så for min del så hadde det nok vært over, ihvertfall hvis han hadde skyldt på meg som han gjør på deg.

Anonymkode: c648a...dd4

[AnonymBruker]

Min mann ble psykotisk og ble «frisk» etter noe tid, men han var aldri den samme. Sint, klandrende, full av forakt og paranoid. Grenseløs og kjølig. Vi skilte oss, og nå har det gått 6 år. Han er mye friskere og har færre andre ødelagte relasjoner, men han er et HELT annet menneske enn han var. Det er en forferdelig opplevelse, han er borte for meg, men ikke død. 
Selv ikke nå som han er relativt frisk ser han endringen sin, så det er ikke noe han greier å gjøre noe med..

hvis du fortsatt har håp må du stille krav, ts. IKKE gå i fellen med å prøve å bære skyld og ansvar for hans endringer, da vil du også bli syk.

Anonymkode: e3f16...6ab

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Var innlagt noen uker med en gang, men fort ute til «normalen». Ikke medisinert, men ble det under innleggelse. Etter psykosen har jeg merket ekstrem stor forskjell på han, han er ikke den samme som før, ikke enda heller. Mye av problemet er at han ikke ser det selv, og jeg er usikker hvor ærlig han har vært og er med behandlere. Jeg har selv sett hvor mye han faktisk KAN ta seg sammen om det er med «riktige» folk. Det er meg (og våre barn) det går ut over. Legger også til at brudd fra min side har vært et tema i noen måneder nå, og han sier rett ut at det er jeg som har ødelagt alt og alt er min feil. Misforstå meg rett. Jeg er ikke perfekt selv og vet det veldig godt. Men jeg har derimot ganske god selvinnsikt og har lagt meg flat og beklagd for mye. 

 

TS

Anonymkode: c161a...602

Jeg tror ikke det er mye håp om bedring om han ikke tar medisiner ellelr sammarbeider med helsevesnet, desvere. Du kommer til å bli ødelagt, om du skal gå og vente på at ham blir frisk av seg selv. Beklager, jeg forstår det kansje ikke er det du ønsker å høre, men du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Om du beskyter deg selv og tar avstand nå, kan dere altid prøve på ny senere om han blir bedre igjend. 

[AnonymBruker]

Har erfaring med psykose ja. Det ble slutt mellom meg og eksen etter 1 år, og jeg er 100% alenemor nå. Han møter barnet med tilsyn noen timer i uka, men vi er gode venner. 

Mine tips er å ta imot all hjelp og samtalestøtte du kan få. Sanitetskvinnene har et samtaletilbud til pårørende. Pårørendesenteret, Voksne for barn og helsestasjonen er andre man kan bruke. Om han er i behandling (det bør han?) Bør du også snakke med dem, men da er fokuset på barna. Jeg har brukt alle gratis hjelpeinstanser jeg har kommet over. 

Videre er mitt råd å ha fullt fokus på å ta vare på deg selv og barna, fremfor ham. Av og til står man mellom å ta vare på seg selv og partneren, og her bør du ta på din egen maske først. 

Anonymkode: b548f...35e

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (17 minutter siden):

Jeg tror ikke det er mye håp om bedring om han ikke tar medisiner ellelr sammarbeider med helsevesnet, desvere. Du kommer til å bli ødelagt, om du skal gå og vente på at ham blir frisk av seg selv. Beklager, jeg forstår det kansje ikke er det du ønsker å høre, men du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Om du beskyter deg selv og tar avstand nå, kan dere altid prøve på ny senere om han blir bedre igjend. 

Egentlig akkurat det jeg ønsker å høre. Jeg og barna flyttet ut for en liten stund siden og venter på avtale til mekling. Den tvilen om han blir frisk, at jeg er en dritt som forlater en psykisk syk mann, tvilen på meg selv om det egentlig er jeg som overdriver og overtenker og ødelegger familien vår. Jeg har ikke hatt det bra på lenge. Men jeg har det bra med barna og min øvrige familie/venner, og alene. Ettermiddagene og helgene alene med barna er mer harmoniske og fine uten han tilstede.

 

TS

Anonymkode: c161a...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har erfaring med psykose ja. Det ble slutt mellom meg og eksen etter 1 år, og jeg er 100% alenemor nå. Han møter barnet med tilsyn noen timer i uka, men vi er gode venner. 

Mine tips er å ta imot all hjelp og samtalestøtte du kan få. Sanitetskvinnene har et samtaletilbud til pårørende. Pårørendesenteret, Voksne for barn og helsestasjonen er andre man kan bruke. Om han er i behandling (det bør han?) Bør du også snakke med dem, men da er fokuset på barna. Jeg har brukt alle gratis hjelpeinstanser jeg har kommet over. 

Videre er mitt råd å ha fullt fokus på å ta vare på deg selv og barna, fremfor ham. Av og til står man mellom å ta vare på seg selv og partneren, og her bør du ta på din egen maske først. 

Anonymkode: b548f...35e

DPS har vært til fryktelig lite hjelp for både meg og barna. Han har samtaler på DPS. Jeg prøvde å kontakte DPS for å snakke med de, men fikk visst ikke snakke med de. Aner ikke hvorfor. Føler hele perioden har ingen trodd på meg eller tatt meg på alvor, fordi han kan skjerpe seg så mye. Det er jeg som kjenner han best og vet hva som er normalt og ikke, men helsevesenet har heller stolt på han med en vridd virkelighetsoppfatning.
Jeg har hatt kriseteam. Vært hos psykolog.  Vært på pårørendesenteret. Barna har hatt kontakt med helsesykepleier gjennom skolen. 
 

TS

Anonymkode: c161a...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Egentlig akkurat det jeg ønsker å høre. Jeg og barna flyttet ut for en liten stund siden og venter på avtale til mekling. Den tvilen om han blir frisk, at jeg er en dritt som forlater en psykisk syk mann, tvilen på meg selv om det egentlig er jeg som overdriver og overtenker og ødelegger familien vår. Jeg har ikke hatt det bra på lenge. Men jeg har det bra med barna og min øvrige familie/venner, og alene. Ettermiddagene og helgene alene med barna er mer harmoniske og fine uten han tilstede.

 

TS

Anonymkode: c161a...602

Heng deg på den setningen hver gang du tviler. Det er roligere og mer harmonisk for deg og barna uten han tilstede. Og det skylder du barna dine. Glad for dine barn - og deg - at du faktisk har gått fra han. 

Vær snill med deg selv og barna og stol på at du gjorde det riktige og ikke fall for noe mannen sier. 

Anonymkode: 129e9...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Egentlig akkurat det jeg ønsker å høre. Jeg og barna flyttet ut for en liten stund siden og venter på avtale til mekling. Den tvilen om han blir frisk, at jeg er en dritt som forlater en psykisk syk mann, tvilen på meg selv om det egentlig er jeg som overdriver og overtenker og ødelegger familien vår. Jeg har ikke hatt det bra på lenge. Men jeg har det bra med barna og min øvrige familie/venner, og alene. Ettermiddagene og helgene alene med barna er mer harmoniske og fine uten han tilstede.

 

TS

Anonymkode: c161a...602

Jeg forlot min psykisk syke mann med psykoser, som ikke selv innså hvor syk han var. Det skulle jeg gjort tidligere, for barna hadde fått med seg mye selv om de var små og jeg trodde jeg skjermet dem godt. Vårt ene barn er vedvarende blitt såpass konfliktsky av det hun fikk med seg at hun reagerer negativt på høye stemmer om det aldri så mye er av glede og begeistring, ikke sinne. Mannen tok heller ikke imot hjelp og klarte ikke å ta innover seg hvor syk han var eller ta imot hjelp før konsekvensen ble at jeg forlot ham, så ufrivillig ble jeg en sovepute og til hinder for at han innså og tok imot hjelp ved å bli så lenge. 

Vi er i dag et velfungerende par og familie, men han bodde ikke sammen med oss i flere år mens han jobbet med å bli frisk, og så måtte vise meg og barna at han evnet å holde seg stabil også. 

Føles brutalt å forlate syk partner ja, men det er nok viktig for alle at man gjør det. Mest for barn og egen helse, men også for at den syke skal innse og ta tak, om det overhodet er evnet og vilje til det. Er det ikke det uansett er det uansett en tapt sak. Man kan ikke fungere som stabil nok mor/far når man er så syk, og barna tar skade av den usikkerhet dette skaper. 

Min mann har vedvarende oppfølging av lege og psykiater, og holder seg heldigvis stabil. Han er svært opptatt av å ivareta sin helse så godt at han ikke mister sin familie igjen. 

Anonymkode: 66627...670

[AnonymBruker]

Hvordan ble det med fordelingen av barna når du gikk fra han? Var det noen som stanset samværet, eller måtte du godta at han hadde de alene?

Jeg står i det samme nå, og min samboer krever 50/50 ordning, men det vrenger seg i magen med tanke på at han skal ha de alene, og han unngår helsepersonell slik at det er vanskelig å bli hørt. 

Anonymkode: 1704d...ce6

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra ham etter x antall psykoser og manier. Det ble aldri det samme.

Langvarige, alvorlige psykoser ødelegger faktisk hjernevev på sikt.

Anonymkode: cc491...6e2

[AnonymBruker]

Psykose er skikkelig alvorlige greier. Blir han ikke frisk så er ikke bare forholdet deres i fare, men også livet hans. Jeg har mistet en nær relatert til psykose. Pass på at han er skikkelig ute av det før han slutter med medisiner. Du kommer nok dessverre til å være litt på vakt for bestandig😌faren for å havne der på nytt er stor. Ønsker dere lykke til! 

Anonymkode: 487a3...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 20.42):

Hei. Som tittelen sier. Min samboer gjennom mange år ble psykotisk i fjor.  Kom som lyn fra klar himmel. Hans vrangforestillinger og paranoide tanker har handlet om meg. Mistenksomhet, anklager osv. 
Det har vært et ekstremt nivå av krangling pga hans mistenksomhet mot meg. Normalt sett krangler vi aldri (utenom vanlige små diskusjoner). Han er mer aggressiv og viser det fysisk, aldri vært fysisk mot meg men feks materialistisk vold. Har vært i kontakt med flere instanser for hjelp, og hver og en sier med alt jeg forklarer at dette er psykisk vold. Enkelte av kontrollerende/mistenksomhet har vart mye lenger, jeg har bortforklart/forsvart/normalisert mye tidligere. Er det noen som har hatt kjæreste/samboer/ektefelle med psykose som vil dele noen erfaringer? Har det blitt normalt igjen, og etter hvor lang tid? Alt har blitt verre og verre etter psykosen, og det nærmer seg et år siden…

Anonymkode: c161a...602

Sikker på at dette ikke er psykisk sykdom som debuterer? Min eks ble brått slik og fikk diagnose blandet personlighetsforstyrrelse. Paranoia, hallusinasjoner, tvang, sinne, angst, depresjon, dårlig impulskontroll, humørsvingninger, blant annet. Det tok helt av i heimen, så jeg måtte flytte med en ettåring. 

Roet seg en periode også på igjen, vært gjevnt ustabil nå i 4 år. Vet aldri hvor lenge han fungerer før det er problemer igjen. Iblant spurte han meg om jeg også hørte en lyd eller kjente en lukt, så sterkt var det for han. 

Anonymkode: b7dd8...64f