AnonymBruker Skrevet 27. mars #21 Del Skrevet 27. mars AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Ønsker han hjelp da? Og er han villig til å ta i mot. Psykisk lidelse er ingen Quick fix. Det tar tid. Har han venner? Søsken? Samvær med far? Har han hobbyer? Trener han? Hva spiser han? Får han i seg sunn og nok mat? Sover han? Er han ute i frisk luft? Skole? Alt dette henger sammen. Har han dette på plass er det lettere å få et bedre liv. Anonymkode: 1fcd4...442 Ts her jeg vet ingen ting ang psykologbehandling en grunnet taushetsplikt. Men det finnes vel ikke en 15-åring som vet hva som er problemet og hvordan de skal løse det? Jeg kan huske at jeg selv som 15-åring hadde en bunnløs sorg/tristhet, uten at jeg skjønte hva dette kom av. han går på skole i perioder, men er ikke ute av huset ellers. Vi har ingen andre i livet enn meg og han. Ingen nære venner, ikke familie. Jeg er utbrent over flere år, har ikke overskudd til annet enn å være på jobb og vokte over mitt suicidale barn. Barnet har heller ikke venner som i personer å omgås med, men spiller mye data. Har et usunt forhold til mat(sulter seg og teller kalorier), og trener ikke pga ikke overskudd til det. Anonymkode: dfa5a...b00 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars #22 Del Skrevet 27. mars AnonymBruker skrev (2 timer siden): Ts her Mitt barn er avsluttet på bup siden han ikke er «mottagelig» for behandling, hva nå enn det betyr. Så nå står vi liksom her alene. Jeg tør ikke forlate hjemmet utenom skoletid. Anonymkode: dfa5a...b00 Lege der kan likevel skrive erklæring om pleiebehov så du kan søke pleiepenger. Sjekk løvemammaene sine nettsider for mer informasjon . Anonymkode: 7bfdd...356 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars #23 Del Skrevet 27. mars AnonymBruker skrev (2 timer siden): Ts her jeg vet ingen ting ang psykologbehandling en grunnet taushetsplikt. Men det finnes vel ikke en 15-åring som vet hva som er problemet og hvordan de skal løse det? Jeg kan huske at jeg selv som 15-åring hadde en bunnløs sorg/tristhet, uten at jeg skjønte hva dette kom av. han går på skole i perioder, men er ikke ute av huset ellers. Vi har ingen andre i livet enn meg og han. Ingen nære venner, ikke familie. Jeg er utbrent over flere år, har ikke overskudd til annet enn å være på jobb og vokte over mitt suicidale barn. Barnet har heller ikke venner som i personer å omgås med, men spiller mye data. Har et usunt forhold til mat(sulter seg og teller kalorier), og trener ikke pga ikke overskudd til det. Anonymkode: dfa5a...b00 Finnes deg ikke fact ung team i nærheten ? Greit at han ikke vil ha samtaler på kontor på bup, men hva annet kan de tilby? Ambulant team? Familiebehandling? Veiledning til dere? Synes spesialisthelsetjenesten er altfor rask å avslutte pasienter «som ikke vil». De er syke unger og ungdommer som ikke får til akkurat den formen. Anonymkode: 7bfdd...356 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå