Trenger noen innspill..

[Gjest Gjest nå]

Er gjest nå, men kommer sikkert til å glemme å logge ut neste gang så det er egentlig sikkert ingen vits.. men men..

Er en jente på 19 år som har vært i et forhold i 2 år nå, vi har vært samboere i nesten et halvt år..

I det siste har ikke ting vært så bra som de har vært.. Kan jo tenkes at vi ikke passer så bra som samboere, men tror egentlig ikke det er det heller..

Jeg har vært utrolig dum i det siste, og skammer meg for å si det her.. men gjør det likevel, for at dere skal få et best mulig inntrykk!

Jeg har rota med noen på fest, samme som han var på.. Han er så utrolig snill og tydeligvis veldig glad i meg og tilga meg dette.. noe jeg ikke fatter, for er redd jeg ikke hadde klart det samme.. Angret veldig på dette og lovet å aldri gjøre det igjen.. som jeg ikke klarte! Eller, har ikke rota med noen, men har løyet for han og truffet en annen bak hans rygg. vi gjorde ikke noe galt, men det var jo galt nok det jeg gjorde. Han tilga meg også dette!!!

Eller dette skjedde nå nylig så har vel egentlig ikke fått begynt å prøvd igjen, mest fordi jeg er usikker.. Jeg tenker jo over hvorfor jeg klarer å gjøre sånne ting.. ingen, og kanskje aller minst meg trodde at jeg kunne gjøre noe sånt!

Men det har jeg altså gjort, og da lurer jeg jo på hvor mye jeg egentlig elsker han. Jeg vet i allefall at jeg er utrolig glad i han og de årene vi har hatt sammen har for det meste vært fyllt med veldig gode minnner!

Han er også min førstel kjærlighet og den eneste jeg har hatt sex med, så det tenker jeg jo også på! Føler vel egentlig at jeg kunne hatt lyst til å være litt singel og sett hvordan det er.. Høres sikkert veldig dumt ut, men vet ikke om jeg får ro ang. det om vi fortsetter..

Vi har snakket veldig mye om dette de siste dagene, og han vet hva jeg føler..

Likevel vil han fortsette, og det gjør det jo ikke akkurat lettere for meg.. Hater å måtte såre han, selv om jeg har klart det veldig bra allerede. Det har også vært en tanke egentlig.. Lurer på om jeg kanskje også gjør sånne ting litt pga. at han ikke skal være så lei seg når det blir slutt, men ser jo at det ikke var noe trekk i allefall!

Nå er det vel egentlig "ganske" slutt.. men jeg klarer liksom ikke fullføre bruddet HELT! Er så utrolig vondt, så jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det.. Gråter hele tiden!

Så håper noen kan hjelpe meg litt med en annet syn på en måte.. Kan være greit at noen utenforstående kan si sin mening.. Og da mener jeg meninger på hva dere syns jeg skal gjøre og ikke hva jeg har gjort galt!

[Gjest Gjest]

Du er veldig ung, og har allerde vært i et langt forhold. Jeg tror du følelsesmessig er på vei ut. Kanskje du syens det er vanskelig å ta den endelige beslutningen og gjør disse tingene fordi det er lettest at han gjør det slutt?

Det du gjør mot ham er ikke fint, og at han tilgir deg, setter ham i en underlegen posisjon i forholdet. Det er vansklig å forsette på sikt med denne skjevheten. Jeg tror du vil forsette å tøye grensene inntil du ikke gidder mer og gjør det slutt. Han er tydligvis mer innstilt på forholdet enn du er.

Jeg synes dere skal ta en pause og se hvor det ender. Kanskje oppdager du at han betyr mer for deg enn du trodde ( særlig hvis han treffer en annen), kanskje synes du friheten er deilig. Lykke til.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for fint svar!

Tror du skjønner litt hvordan jeg føler det, og tror du har ganske rett med det du sier..

Takk for det

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, jeg tror det er lurest å gå nå..

Selv om det er den vondeste avgjørelsen jeg har tatt, tror jeg det er det beste for oss begge. Vil jo ikke såre han mer enn jeg allerede har gjort!

Takk!

[Gjest Gjest]

19 år, flere års forhold, og samboerskap.... Ja, da er jeg ikke overrasket over at forholdet er klart for og avsluttes. Det er vel helst i unntakstilfelle at slik forhold varer da man begynner å bli voksen.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

19 år, flere års forhold, og samboerskap.... Ja, da er jeg ikke overrasket over at forholdet er klart for og avsluttes. Det er vel helst i unntakstilfelle at slik forhold varer da man begynner å bli voksen.

←

Eh.. hva ville du si med det innlegget da? Ikke at jeg var overrasket over at det kom men..

Hva skal jeg si? takk for informasjon..?

[Susan Sto Helit]

Eh.. hva ville du si med det innlegget da? Ikke at jeg var overrasket over at det kom men..

Hva skal jeg si? takk for informasjon..?

←

Tipper det som ble forsøkt uttrykkt ved dette innlegger er at dette ikke er et uvanlig "problem". De fleste av oss har vært gjennom akkurat dette, og husker at det var vanskelig der og da. Alikevel tror jeg de færreste tenker over at dette var noe problem i ettertid, når man har kommet seg videre, og levd mer av livet.

Det er utrolig sjelden at den første vi flytter sammen med er den riktige. Spesielt hvis man flytter sammen i ung alder. (Men det skjer, så vi kan da ikke slutte å tro på det for det?)

De fleste vokser fra hverandre på veien, men får kunnskap man tar med seg inn i neste forhold.

[Samantha]

Eg syns først og fremst at du virkar veldig reflektert over både forholdet og kva som skjer med det no.

Trur du innerst inne veit kva som må gjerast, men at du treng å høyre frå andre at det er det som er det riktige.

Du kjem nok berre til å fortsette å såre både han og deg sjøl om du ikkje gjer det slutt. Sjølv omd et kanskje er verst for han at du er utro og gjer ting bak ryggen hans, så er det ikkje bra for deg heller. Du får jo vondt av at han har det vondt...

Gjer det slutt du... Viss det er meninga at dokke to skal vere ilag resten av livet så finn dokke tilbake til kvarandre seinare. Akkurat no er du for ung og ikkje klar for å ha eit seriøst forhold som skal vare livet ut.

Det virkar som du har ein gut som er utrulig glad i deg. Viss du fortsett sånn som no så kjem du til å støte han heilt ifrå deg. Det er vel bedre å beholde han som venn og evt kunne finne tilbake til kvarandre ein gong i framtida?

Lykke til uansett kva du gjer

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen takk Samantha!

Har vel egentlig gjort det slutt nå, og skal snakke sammen i kveld om hva som skjer videre..

Men vi er enige om at vi skal være venner da, så det er jo i allefall en trøst.. Uansett hvor lenge det varer, er det jo godt å ikke miste han sånn helt brått!

[Gjest nobilian]

Innspill til deg: Jeg hadde dumpa deg på sekundet.

Gjør det slutt, så han får muligheten til å finne noen han KAN stole på.

[Gjest nobilian]

Tusen takk Samantha!

Har vel egentlig gjort det slutt nå, og skal snakke sammen i kveld om hva som skjer videre..

Men vi er enige om at vi skal være venner da, så det er jo i allefall en trøst.. Uansett hvor lenge det varer, er det jo godt å ikke miste han sånn helt brått!

←

***

Det er forøvrig skremmende egoistisk av deg å skulle være "venn" med ham.

Du synes ikke han fortjener sjansen til å komme seg videre?

Han er muligens fortsatt glad i deg, og hvert minutt med deg vil isåfall være vondt for ham.

Du virker reflektert, det er sant, men ikke like mye i forhold til hans situasjon..

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nobilian: Takk for flott innspill!

Men det er jeg som først og fremst gjorde det slutt, og det er han som vil være venner! Selvfølgelig vil jeg det og, men ikke hvis ikke han vil.. Går ikke an å tvinge noen til å være venner meg seg. Skjønner jeg på han at han ikke vil ha noe mer med meg å gjøre, holder jeg meg selvsagt langt unna! Du skal ikke uroe deg for det

[Gjest Gjest]

I en bruddfase er det ofte uttrykk om videre vennskap fra begge parter. Ofte legges det i forskjellig i det. Imidlertid synes jeg du skal tenke deg om hva det innbærer for deg - og for han. Venner som betyr at dere ikke har noe vondt eller usnakket dere i mellom er fint. Å være venner som innebærer at dere skal gjøre ting sammen tror jeg ikke er lurt. Dere trenger begge å få ting på avstand for å se ting klarere. Å gjøre ting sammen vil også ofte bety at den som ikke gjorde det slutt kan få "falske forhåpninger" om at det kan bli godt igjen. Kanskje vil også sorprosessen trekke ut. Det kan lett bli utrivelig etter en stund. Bevar dette som et fint minne. Du har uansett fått med deg erfaringer du kan dra nytte av videre.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

I en bruddfase er det ofte uttrykk om videre vennskap fra begge parter. Ofte legges det i forskjellig i det. Imidlertid synes jeg du skal tenke deg om hva det innbærer for deg  - og for han. Venner som betyr at dere ikke har noe vondt eller usnakket dere i mellom er fint.  Å være venner som innebærer at dere skal gjøre ting sammen tror jeg ikke er lurt. Dere trenger begge å få ting på avstand for å se ting klarere. Å gjøre ting sammen vil også ofte bety at den som ikke gjorde det slutt kan få "falske forhåpninger" om at det kan bli godt igjen.  Kanskje vil også sorprosessen trekke ut. Det kan lett bli utrivelig etter en stund. Bevar dette som et fint minne. Du har uansett fått med deg erfaringer du kan dra nytte av videre.

←

Ja, takk for at du sa dette

Har vel egentlig ikke tenkt noe særlig på det men..

Tror vel egentlig ingen av oss har noe særlig lyst til å være venner som finner på ting sammen.. er litt sjalu begge to, så tror vi er enige om det..!

Men at vi ikke skal være uvenner og kan slå av en prat om vi treffes et sted syns jeg kan gå.. men hvem vet.. tror ikke noen av oss har noe lyst til å snakke med den andre om den hadde hatt med seg ny kjæreste eller noe.. Ikke lett, men det er sånt man kan snakke om!

[Gjest Gjest]

Eh.. hva ville du si med det innlegget da? Ikke at jeg var overrasket over at det kom men..

Hva skal jeg si? takk for informasjon..?

←

Jeg skrev det vel først for at andre tenåringer skal gå litt varsomt fram med å etablere seg som samboere. At de ikke skal miste hodet, selv om det er praktisk å bo sammen for å kunne ha sex uten at mamma hører det...

[Cuba]

Jeg skrev det vel først for at andre tenåringer skal gå litt varsomt fram med å etablere seg som samboere. At de ikke skal miste hodet, selv om det er praktisk å bo sammen for å kunne ha sex uten at mamma hører det...

←

Og jeg lurer fortsatt på hvorfor du sa det i tråden min..?

[Gjest Gjest]

Og jeg lurer fortsatt på hvorfor du sa det i tråden min..?

←

Tråden "min"? Er trådstarter og cuba samme person?

Det var jo ganske relevant å stille fram trådstarter(deg?) som et eksempel på hva tenåringer helst IKKE bør gjøre.

[Gjest Trådstarter/Cuba]

Tråden "min"? Er trådstarter og cuba samme person?

Det var jo ganske relevant å stille fram trådstarter(deg?) som et eksempel på hva tenåringer helst IKKE bør gjøre.

←

Ja, det er meg!

Ja, men jeg ser ikke helt hva jeg har gjort galt.. eller, vet jo at det jeg har gjort MOT han var galt, men det er, ut i fra det jeg skjønner, ikke det du viser til..?

Jeg ble sammen med en fantastisk gutt i en alder av 17, han var 21. Vi var sammen i nesten to år og fant ut at vi skulle flytte sammen. Og det var IKKE pga av at mamma kunne høre at vi hadde sex! Det var aldri noe problem, verken hjemme hos han eller meg. Vi flyttet sammen fordi begge hadde lyst til det og vi følte at det var det rette. Vi har egentlig hatt det veldig fint sammen den perioden vi var samboere, men man kan ikke alltid styre hvordan følelsene skal utvikle seg.

Jeg ville aldri fraråde 19/22 åringer til å flytte sammen! Om økonomien tillater det og de har tenkt godt gjennom dette, ser jeg ingen grunn til å la vær.. I noen tilfeller kan jo også dette være en måte å se hvor godt man passer sammen.

Jeg mener jeg og min x ( ) passet veldig bra sammen. Vi er like på veldig mange områder, men følelsene må jo også være der!