Jeg tror kona egentlig ikke vil mer?

[AnonymBruker]

hun er ferdig med deg, uansett hva du sier kommer hun til å det motsatte. 

Hun virker for feig til å gå i fra deg og jeg syns du skal ta steget og be om skilsmisse. Ikke kast bort litvet ditt på dette her, tro meg det blir ikke bedre. 

Anonymkode: c0df1...728

[AnonymBruker]

Sex er jo bare mas. Hun har det best alene.

Anonymkode: 140b9...7fd

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 16.28):

Hormontilskudd / østrogen hjelper mange kvinner før og under overgangsalder. Det kan også gi økt sexlyst. Fåes hos gynekolog. 

Anonymkode: 22e8d...cb2

Fastlege kan gi resept på både østrogen og testosteron. Funker kanon sammen!

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 1.48):

Sex er jo bare mas. Hun har det best alene.

Anonymkode: 140b9...7fd

Dette er nok fasit. Jeg kjenner meg igjen fra mitt ekteskap. Vi tilbrakte alt for mye tid på familievernkontoret uten at det overhodet hjalp. Hun var ferdig ig med den type forhold som jeg ønsket meg.

Å gjøre slutt på det ekteskapet var et barmhjertighetsdrap. Hun ville nok at jeg var den som endte ekteskapet, for da kunne hun spille den forlatte. Det virke som om trådstarter er i samme situasjon.

Å ikke ville være intim og heller ikke ønske å snakke om hva man ønsker i forholdet er temmelig kaldt og hjerteløst.

Endret 14. februar av Snok1

[Merlin]

Høres ikke bra ut.  Hun har bestemt seg for å være misfornøyd, uansett hva du gjør eller ikke gjør.  Vær forberedt at dette ikke går over , ta vare på deg selv. 

[Kålrota]

Jeg, dame i slutten av 40-årene, hadde ikke maktet å leve sånn som det står beskrevet i hovedinnlegget. 
For meg er det å ha en partner ensbetydende med nærhet, ømhet, en forståelse for den andres behov og selvsagt sex. Å leve med å konstant bli avvist er utrolig ødeleggende. 
Så lenge hun ikke vil dra på kino, ut for å spise eller andre ting med deg heller, vil jeg tro du har rett i at hun går på autopilot og venter på at barna skal bli store. 

Spørsmålet er jo om du vil ha et slikt liv. 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 14.45):

Jeg håper jeg klarer å beskrive dette riktig så dere ser begge sider av saken

Jeg og kona har vært gift ca 15 år, vi er en vanlig familie med to barn. Vi jobber begge 100%, og begge er friske, har god helse osv 

De siste årene har sexlivet, intimitet osv blitt dårligere og dårligere. Jeg er den som forsøker å snakke om det, men jeg opplever at hun ikke kan eller vil snakke om dette. Hun er enig i at forholdet hangler, men da samtidig med det så vil/orker hun ikke å ha sex. Jeg har argumentert for at intimitet og sex er viktig og at det kan føre oss nærmere hverandre.  Hun sier hun bare har koblet av den biten, og fokuserer mest på jobb, barn osv. 

Når jeg snakker med henne om disse tingene fra tid til annen går hun helt i taket. Hun føler seg kanskje angrepet, og hun sier hun er lei av å høre mitt mas. Jeg må bare si at jeg ikle maser fra dag til dag/ uke til uke, jeg prøver heller å få til en dialog om temaet, men det går ikke..Vi har ikke hatt sex enda i går, jeg tipper vi hadde sex ca 4 ganger i hele fjor. 

For noen dager siden prøvde jeg igjen å snakke om temaet, dvs om oss to, at jeg føler det et en avstand, og hva vi kan gjøre med det. Jeg snakker da om forholdet i seg selv, hvordan vi har det sammen osv. Jeg sa at når det er avstand mellom oss, når vi ikke har den «gode praten», intimitet eller sex så blir det bare som vi er venner. Hun svarer at jeg ikke kan forvente noe annet når vi har vært gift lenge, eg i jobb, har barn osv 

Hennes svar var også hun driter i hva jeg sier eller snakker om fordi hun mener at det eneste jeg vil er å ha sex. Alt annet jeg gjør med /for henne er kun falskt fra min side for å få sex. Hun sa da om om det var slik det skulle være så kunne jeg ha sex med henne så mye jeg ville. Hun kunne bare ligge der og jeg kunne gjøre mitt for å bli ferdig.

Jeg sier selvsagt nei til dette fordi jeg vil at hun skal ha det bra, ha lyst på meg og gjerne selv invitere til sex så jeg virkelig vet at hun har lyst. Pliktsex er bare en uting, og noe jeg ikke aksepterer at hun gjør. 
 

Det jeg får ut av disse samtalene med henne er en slags sum av det hele, hun vil jo ikke ha meg?  Vi har ikke lenger intimitet eller sex, og vi snakket dårligere og dårligere sammen, og jeg klarer ikke å løze dette. Jeg har foreslått parterapi, psykolog osv, men hun tør ikke fordi det er flaut. 
 

Jeg tror hennes opplevelse av å ha sex med meg må være utrolig dårlig. Jeg har alltid tenkt at sexen har vært bra, og hun har allid fått orgasme og faktisl veldig lett og fort. Nå har jeg begynt å tro at hun faker orgasme og at hun opplever sexen som dårlig. Jeg tror også hun opplever intimiteten med meg som helt verdiløs. Hun gjør absolutt ingen fremstøt av noe slag ift «daglig kjærlighet» , dvs jeg får ikke komplimenter eller hører jeg elsker deg, eller kyss osv..Så, jeg har begynt å tenke på om hun til og med føler samlivet er verdiløst. Det er liksom bare logistikk og AS Familie som snakkes om, og utføres. Om jeg ber om en kinokveld, ut å spise sammen eller andre ting bare hun og jeg så vil hun aldri det. Jeg har begynt å se hele forholdet og henne med nye øyne nå, og om jeg har rett så har de siste årene bare være tomme og falske fra hennes side. Jeg vet ikke en gang om hun elsker meg eller egentlig vil ha meg. Samtidig,  når jeg spør så sier hun at hun vil ha meg, elsker meg osv. Hvorfor kan hun da ikke vise det underveis? Hvorfor vil hun da ikke være intim med meg og ha sex med meg?

Er det noen som har erfaring med dette og som forstår? 
 

Takk for hjelpen!!

 

Anonymkode: 4c4e6...023

Jeg forstår at dette oppløses kanskje nesten håpløst for deg. 

Hva hadde jeg gjort hvis jeg var deg, og ønsket at jeg og kona skulle bli "kjærester" igjen? 

For det første så hadde jeg prøvd å endre meg så hun sluttet å oppleve at jeg maser om intimitet. Da hadde jeg prøvd å huske at også forventninger om mas vil være med å forsterke opplevelse om mas. 

Så hadde jeg for øvrig sett på muligheter til at få til en endring på hvordan hun opplever meg og oss. 

I et langt forhold som mitt og ditt, så havner vi lett i faste rutiner og mønster.

Er vi hjemmesittere, så byrde vi kanskje komme oss mer ut hver for oss. Trening, annen hobby, finne på noe med andre folk. Er vi nesten aldri hjemme, så kanskje være mer hjemme. Skape endring og dynamikk sånn generelt. 

Det samme gjelder meg selv. Nye klær, nytt intresse, annen trening.... 

Selvfølgelig, sjekke ut det med husarbeid og det tredje skiftet. Ikke minst det tredje skiftet.

Jobbe med hodet mitt. Ikke forsterk og fokusere på det negative (som mangel på gode ord og kjærlig berøring i hverdagen). Pass meg for å ikke bli sjalu.

Kanskje litt merkelig, men hadde prøvd å ikke frykte samlivsbrudd, men istedenfor gledet meg til muligheten å få igjen en flott kjæreste.

Selvfølgelig, sjekke ut om jeg faktisk engasjerer meg i hennes liv, og ikke kun vårt familieliv. 

Så etterhvert begynne å date henne. Da med hjelp av setting for å skape litt spenning og dynamikk. Overraskende, og nytt. Igjen uten mas om intimitet. 

Ok, sånn omtrent. 

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår at dette oppløses kanskje nesten håpløst for deg. 

Hva hadde jeg gjort hvis jeg var deg, og ønsket at jeg og kona skulle bli "kjærester" igjen? 

For det første så hadde jeg prøvd å endre meg så hun sluttet å oppleve at jeg maser om intimitet. Da hadde jeg prøvd å huske at også forventninger om mas vil være med å forsterke opplevelse om mas. 

Så hadde jeg for øvrig sett på muligheter til at få til en endring på hvordan hun opplever meg og oss. 

I et langt forhold som mitt og ditt, så havner vi lett i faste rutiner og mønster.

Er vi hjemmesittere, så byrde vi kanskje komme oss mer ut hver for oss. Trening, annen hobby, finne på noe med andre folk. Er vi nesten aldri hjemme, så kanskje være mer hjemme. Skape endring og dynamikk sånn generelt. 

Det samme gjelder meg selv. Nye klær, nytt intresse, annen trening.... 

Selvfølgelig, sjekke ut det med husarbeid og det tredje skiftet. Ikke minst det tredje skiftet.

Jobbe med hodet mitt. Ikke forsterk og fokusere på det negative (som mangel på gode ord og kjærlig berøring i hverdagen). Pass meg for å ikke bli sjalu.

Kanskje litt merkelig, men hadde prøvd å ikke frykte samlivsbrudd, men istedenfor gledet meg til muligheten å få igjen en flott kjæreste.

Selvfølgelig, sjekke ut om jeg faktisk engasjerer meg i hennes liv, og ikke kun vårt familieliv. 

Så etterhvert begynne å date henne. Da med hjelp av setting for å skape litt spenning og dynamikk. Overraskende, og nytt. Igjen uten mas om intimitet. 

Ok, sånn omtrent. 

Hun nekter jo å gå ut med han når han inviterer henne.

Jeg opplever ikke han som masete på sex. Han prøver å kommunisere om hele aspektet om forholdet deres. Hun nekter å prate, gå til parterapi og gjøre noe sammen med han utenfor hjemmet.

Alle som prater om overgangsalder osv: det er sjelden regelen.

Jeg er 43 og både jeg og venninnene mine, som er alt fra 30-65 er fremdeles kåte og elsker sex.

Men sexen i seg selv er uansett ikke hovedproblemet her. Det er mangel på kommunikasjon og ønske om endring fra TS sin kone.

Da er det dødfødt.

Anonymkode: 11e8f...ea4

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun nekter jo å gå ut med han når han inviterer henne.

Jeg opplever ikke han som masete på sex. Han prøver å kommunisere om hele aspektet om forholdet deres. Hun nekter å prate, gå til parterapi og gjøre noe sammen med han utenfor hjemmet.

Alle som prater om overgangsalder osv: det er sjelden regelen.

Jeg er 43 og både jeg og venninnene mine, som er alt fra 30-65 er fremdeles kåte og elsker sex.

Men sexen i seg selv er uansett ikke hovedproblemet her. Det er mangel på kommunikasjon og ønske om endring fra TS sin kone.

Da er det dødfødt.

Anonymkode: 11e8f...ea4

Er mer optimist enn hva du er. 

Så er det ikke TS sin opplevelse om at han ikke maser som er relevant, men kona sin opplevelse. Som jeg skrev vil også hennes forventninger være en del av det. 

Hvis du leser min post, så ser du at jeg skriver at dater må vente, er en god grunn til at jeg skriver det. 

Som jeg skrev så tar jeg utgangspunkt i at TS ønsker å få orden på ekteskapet sitt. 

Er verdens enkleste ting å sende en link til skjema for separasjon hvis det er det TS ønsker. 

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (6 minutter siden):

Er mer optimist enn hva du er. 

Så er det ikke TS sin opplevelse om at han ikke maser som er relevant, men kona sin opplevelse. Som jeg skrev vil også hennes forventninger være en del av det. 

Hvis du leser min post, så ser du at jeg skriver at dater må vente, er en god grunn til at jeg skriver det. 

Som jeg skrev så tar jeg utgangspunkt i at TS ønsker å få orden på ekteskapet sitt. 

Er verdens enkleste ting å sende en link til skjema for separasjon hvis det er det TS ønsker. 

Jeg tar utgangspunkt i at TS er ærlig og han skriver at sexen ikke er noe som tas opp ofte, men hele pakken.

 

Anonymkode: 11e8f...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 14.45):

Jeg håper jeg klarer å beskrive dette riktig så dere ser begge sider av saken

Jeg og kona har vært gift ca 15 år, vi er en vanlig familie med to barn. Vi jobber begge 100%, og begge er friske, har god helse osv 

De siste årene har sexlivet, intimitet osv blitt dårligere og dårligere. Jeg er den som forsøker å snakke om det, men jeg opplever at hun ikke kan eller vil snakke om dette. Hun er enig i at forholdet hangler, men da samtidig med det så vil/orker hun ikke å ha sex. Jeg har argumentert for at intimitet og sex er viktig og at det kan føre oss nærmere hverandre.  Hun sier hun bare har koblet av den biten, og fokuserer mest på jobb, barn osv. 

Anonymkode: 4c4e6...023

Fram til hit så beskriver du min situasjon. Og kanskje 50% av alle menn i relasjoner til alle tider? Kvinner er generelt lavere seksuelt innrettet enn menn. De er tent og fysisk som unge og nyforelsket, men på gruppenivå så er det opp i alder og ut i forholdet langt flere ting som «må være rett» for at en kvinne skal kunne få lyst på partneren sin. Og etterhvert stopper det dessverre opp for mange.

Jeg tror at det er underkommunisert i samfunnet vårt at dette er nokså vanlig. Du kan gifte deg, få barn, kjøpe hus med en kvinne og etter 10-15 år så foretrekker hun å leve som venner mens man oppdrar barna. Dette er ikke kritikk for at kvinner er kvinnet, de kan selvsagt ikke være noe annet (som vi menn heller ikke kan være noe annet enn menn).

Anonymkode: af1f1...4ab

[AnonymBruker]

M49 her. 

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Alt dette kunne ha vært skrevet av meg, vi har en nærmest identisk historie. 

Dette, sammen med høyt press på jobb og en uro over å skulle fylle 50, har gjort at de tunge tankene og stundene kommer stadig oftere, er mørkere og varer lengre. Jeg er i ferd med å gå inn i depresjon, og jeg føler på utbrenthet over hele tankekjøret dette medfører. 

Jeg har nå bestilt meg time med psykolog - alene. Hun vet det ikke, men jeg skal naturligvis fortelle henne det. Men jeg tenker kanskje jeg skal vente til etter første time, for å ha fått litt førstehjelp først til å ta av de verste trykket. Om jeg tar det med henne først, så er jeg redd jeg kan skremme henne og låse situasjonen enda verre. 

Anonymkode: c06b7...0f5

[Carrot]

Kan du leve med henne som det er nå TS til ungene er voksne nok til å flytte ut uten å ta opp igjen samtalene, leve paralelle liv til barna flytter hjemmefra?
I så fall skal du si det, si til henne at hennes respons gjør at dette ekteskapet varer til siste barn har blitt voksen - etter det er dere som par ferdig fordi for deg handler realsjon mellom to mennesker om samspill på alle plan, ikke om sex men om at man er to som vil det samme, dere vil ikke det samme lengre, dere har ikke samme verdier, mål, ønsker for fremtiden, omsorg for hverandre som par og dere er som to mennesker som fortsetter noe av vane og ikke av valg så du velger å akseptere at hun har forlatt relasjonen men av hensyn til barna kan dere leve sammen til de har flyttet ut. Siden dere har vært sammen i over 15 år er det ikke så mange årene igjen regner jeg med?  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fram til hit så beskriver du min situasjon. Og kanskje 50% av alle menn i relasjoner til alle tider? Kvinner er generelt lavere seksuelt innrettet enn menn. De er tent og fysisk som unge og nyforelsket, men på gruppenivå så er det opp i alder og ut i forholdet langt flere ting som «må være rett» for at en kvinne skal kunne få lyst på partneren sin. Og etterhvert stopper det dessverre opp for mange.

Jeg tror at det er underkommunisert i samfunnet vårt at dette er nokså vanlig. Du kan gifte deg, få barn, kjøpe hus med en kvinne og etter 10-15 år så foretrekker hun å leve som venner mens man oppdrar barna. Dette er ikke kritikk for at kvinner er kvinnet, de kan selvsagt ikke være noe annet (som vi menn heller ikke kan være noe annet enn menn).

Anonymkode: af1f1...4ab

Hvor FÅR dere menn dette fra?

Jeg er kvinne, 43 år og jeg prater stadig med venninner på samme alder og over om sex. Vi har aldri vært kåtere enn vi er nå. Vi er trygg i oss selv og på vår egen seksualitet.

Kjæresten min bikker 50 og han har aldri hatt så vilt og aktivt sexliv før som med meg.

Dette ordtaket sier sannheten i de fleste forhold. Og grunnen til at jeg skilte meg.

"A woman treats you how she wants to be treated first. Then she treats you how you treat her"

 

Anonymkode: 11e8f...ea4

[Irak]

Snok1 skrev (55 minutter siden):

Dette er nok fasit. Jeg kjenner meg igjen fra mitt ekteskap. Vi tilbrakte alt for mye tid på familievernkontoret uten at det overhodet hjalp. Hun var fer sig med den type forhold som jeg ønsket meg.

Å gjøre slutt på det ekteskapet var et barmhjertighetsdrap. Hun ville nok at jeg var den som endte ekteskapet, for da kunne hun spille den forlatte. Det virke som om trådstarter er i samme situasjon.

Å ikke ville være intim og heller ikke ønske å snakke om hva man ønsker i forholdet er temmelig kaldt og hjerteløst.

Ikke bra...

Spiller det egentlig noen rolle hvem som avslutter? 

 

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 16.08):

Bra poeng,…Hun er 42 og jeg har spurt om hun kan sjekke det ut fordi hun også fryser og er varm om hverandre og selv har sagt at hun tror den nærmer seg. Hun nekter å snakke med legen om det. Jeg sa det finnes hjelp å få, men hun vil ikke ta medisiner / hormoner for « jeg skal få mitt» 

Jeg mener at dette er et felles ansvar der også hun har delansvar for at forholdet fungerer inkl intimitet og sexliv. Jeg forlanger ikke en gang sex hver uke, men jeg ønsker meg en samarbeidende dialog der vi begge prøver å løse dette sammen. 
 

Hennes grunnleggende holdninger er at hun ikke har lyst eller behov og at jeg skal tilpasse meg det. Selvsagt skal man tilpasse seg hverandre, men da gjelder det også henne. Det å ikke være villig til å erkjenne utfordringene, snakke om det og prøve å finne løsninger forteller meg at hun ikke bryr seg, hverken om vårt forhold eller meg. Vi fungerer fint som mor/far og familie, men ikke som et ektepar. Som sagt så har jeg forsøkt å snakke om dette i flere år, men det er først nå i det siste at jeg har skjønt at det kanskje ikke jeg som er «feilen» , men at hun bare er lei meg, ekteskapet og det som ligger i det å være gift. Jeg tror jeg er en ganske bra mann og jobber med å holde selvbildet og selvtilliten oppe, men det er ikke så lett når man har en kone som ikke vil noen ting!

Anonymkode: 4c4e6...023

Sånn jeg forstår det, så vil homoner ikke fjerne urfordringene men bare utsete dem. Så jeg er på en måtte enig i at det er tullete å ta medisiner og risikere bivirkningene, kun for å utsette "tørkeperioden" hun unaset må gjenom. Så er det overgangsalderen er det ikke sikkert medisiner/hormoner er det beste, men dere må jo kunne snake om problemene uanset hva som skaper dem, hvis ikke vil dere ikke vare gjenom dem.

Jeg synes det er bra at du har foreslåt parterapi, og trist konen din ikke vill være med. Det hadde nok vært bra for dere å få litt hjelp utenefra med å komunisere. Har du vurdert å gå i parterapi allene? En parterapaut kan kansje hjelpe deg å se samtalen med "nye" øyer og hjelpe deg å se ting anderledes. Det er også mulig det vill bli mindre skumelt for din kone å bli med, om hun ser deg gå først og du forteler henne hva som foregår. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 14.45):

or noen dager siden prøvde jeg igjen å snakke om temaet, dvs om oss to, at jeg føler det et en avstand, og hva vi kan gjøre med det. Jeg snakker da om forholdet i seg selv, hvordan vi har det sammen osv. Jeg sa at når det er avstand mellom oss, når vi ikke har den «gode praten», intimitet eller sex så blir det bare som vi er venner. Hun svarer at jeg ikke kan forvente noe annet når vi har vært gift lenge, eg i jobb, har barn osv 

I og med at du tar opp dette flere ganger fra din side, alltid om dine behov; kunne du ha prøvd neste gang å ha den gode praten utelukkende om henne? Har hun det bra? Hva synes hun om forholdet? Får hun sine behov dekket? Er det et godt forhold å være i? Hva synes hun om deg som partner?

For jeg ville ha mistenkt at det var noe som skurret i forholdet. Men det er klart at hvis hver samtale du har hatt har handlet om din misnøye på det seksuelle området så er det ikke noe godt utgangspunkt for å snakke om noe annet.

Og jeg ville ha vært mer interessert i å vite hvorfor hun ikke ville ha sex, enn å prøve å finne ut hvordan jeg kunne mase meg til det. Den eneste metoden som kan ha håp her er å komme seg til bunns i saken, og det tror jeg ikke du gjør med bebreidelser.

Anonymkode: ef3f7...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor FÅR dere menn dette fra?

Jeg er kvinne, 43 år og jeg prater stadig med venninner på samme alder og over om sex. Vi har aldri vært kåtere enn vi er nå. Vi er trygg i oss selv og på vår egen seksualitet.

Kjæresten min bikker 50 og han har aldri hatt så vilt og aktivt sexliv før som med meg.

Dette ordtaket sier sannheten i de fleste forhold. Og grunnen til at jeg skilte meg.

"A woman treats you how she wants to be treated first. Then she treats you how you treat her"

 

Anonymkode: 11e8f...ea4

Jeg er kvinne og jeg kan skrive under på at i 40 årene var det hurraliv og hei på sex mens nå i 50 årene er det endret seg ganske mye etter at overgangen slo til, det er ikke en inbillning - du og dine venner har kanskje ikke kommet dit, eller dere er ikke helt ærlige med hverandre på dette. Alle mine venninner er mellmom 48 og 56 og vi har alle opplevd det samme, noe endres - jeg sier ikke det betyr at man mister all lyst over natten, men det endrer seg.. Kroppen endrer seg, hormonbalansen endrer seg - det er "opplest og vedtatt" via forskning, noen merker det mye mer enn andre men det skjer endringer hos absolutt alle. 

Anonymkode: e8bd6...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

I og med at du tar opp dette flere ganger fra din side, alltid om dine behov; kunne du ha prøvd neste gang å ha den gode praten utelukkende om henne? Har hun det bra? Hva synes hun om forholdet? Får hun sine behov dekket? Er det et godt forhold å være i? Hva synes hun om deg som partner?

For jeg ville ha mistenkt at det var noe som skurret i forholdet. Men det er klart at hvis hver samtale du har hatt har handlet om din misnøye på det seksuelle området så er det ikke noe godt utgangspunkt for å snakke om noe annet.

Og jeg ville ha vært mer interessert i å vite hvorfor hun ikke ville ha sex, enn å prøve å finne ut hvordan jeg kunne mase meg til det. Den eneste metoden som kan ha håp her er å komme seg til bunns i saken, og det tror jeg ikke du gjør med bebreidelser.

Anonymkode: ef3f7...b1b

Du minner meg om kjæresten min❤️

Anonymkode: 11e8f...ea4

[Snok1]

Irak skrev (9 minutter siden):

Ikke bra...

Spiller det egentlig noen rolle hvem som avslutter? 

 

Mitt inntrykk er at det var viktig for henne, men jeg kan ta feil. Mye mistolking i sluttfasen av et forhold.

For meg var det en enorm lettelse når jeg endelig gjorde det slutt, og jeg så meg aldri tilbake.

Ikke et vondt ord om henne. Vi var to voksne og velmenende mennesker som rett og slett ikke fikk det til sammen.