Venninner sier jeg var hensynsløs

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tror jeg hadde beholdt venninen som mistet barnet og glatt droppet Judasen som sprer drama og er krenka by proxy og tar inaktiv til å skape splittelse og dritt.  Men det er gjerne lettere sagt enn gjort i en vennegjeng. Tror ikke jeg ville ønsket en sånn venninne. Som noen nevnte tidligere, giftig. 

Anonymkode: 0f936...72e

Takk ❤️ vi andre venninnene snakket oss imellom etter besøket idag, og de var ikke særlig begeistret for hva den andre venninnen hadde sendt til meg samt dratt inn de andre i meldingen. Det er ikke første gang hun oppfører seg slik, men vi synes det var over grensen å benytte denne anledningen til det. 

For nå fokuserer vi på å være her for venninnen som mistet. Så får all drama og negativitet prelle av.

Anonymkode: 90a85...c1f

[AnonymBruker]

Du kan jo uansett ringe til venninna di og høre hvordan det går med henne. Og fortelle at du er ekstra takknemmelig for barna dine og klemmer de litt ekstra når du vet hvor skjørt livet er.

Anonymkode: ed865...69d

[AnonymBruker]

Her har du rett og slett vært et menneske. Jeg tar en antagelse om ar du var i begravelse, siden det er en venninne. Men greia rundt dette med at noen mister noen. Alle andre rundt beveger seg videre.

Du mistet ikke et barn, du hadde en fin dag og delte om denne fine dagen. Du hadde ingen tanker om å være «hensynsløs». Du tenkte bare ikke to hakk videre på at det kunne påvirke noen andre negativt.

Du kan selvsagt prøve å ringe eller sende en melding og si unnskyld, men føler at det var nå litt vel ekstrem reaksjon fra andre. 

Anonymkode: 3d3cc...353

[MiominMio]

Voldsomme reaksjoner du har fått her inne. Ja kanskje ikke helt gjennomtenkt, men som noen sier her du er et menneske. Du har god kontakt med mor som døde og som andre sier hun har nok mye annet å tenke på enn sosiale medier. Følg opp din venninne og vær der for henne. Trenger ikke dra opp dette tilfellet her tenker jeg og fokuser på vennskapet deres og la henne sørge og ventilere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts, mennesker forandrer seg veldig når man mister barnet sitt. Morsdagen er sår dag for oss som har et barn for lite. Og hvordan kan du glemme din venninnes begravelse av sitt avdøde barn? Jeg vil ikke kalle deg så voldsomt ontenskom venninne. Vil forberede deg på, det er mange sorgstadier når man mister barnet sitt. Og det kan være hun vil ha en konfrontasjon med deg.. jeg har vært der. Jeg følte meg totalt lost da barnet vårt døde. Og ensom. Og følte mye sorg da jeg så andre legge ut alt om barna sine. Jeg konfronterte en del av de som var såkalt nære. Jeg syns du ikke skal forvente dine venninner skal være støttende ovenfor deg når du faktisk er en ræv venninne selv. Anbefaler å kontakte den sørgende mor og spørre hvordan hun har det, for å vise at du bryr deg. Tenk om det var deg ? Alle tror det ikke kan ramme en selv, men sannheten er såpass brutal og kan ramme hvem som helst. Og du ville garantert ikke oppført deg som du gjør nå. Graviditet er ingen unnskyldning for å være dårlig menneske eller venn 

Anonymkode: 81ac7...077

Jeg har selv mistet et barn, selv om man mister et barn kan man klare å glede seg over andre. 
Er du en slik person som ønsker ulykke over andre fordi du har det vondt? Her hadde jeg konfrontert deg, og det hadde vært vanskelig å fortsette vår vennskap når du mener andre skal stoppe sitt liv, skjule sin lykke. 
Jeg har også mistet en søster tidlig i livet, mamma sluttet aldri å glede seg over andre mennesker av den grunn. Ts gjorde ikke noe galt. 

Anonymkode: 3ac64...ef5

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du gjorde noe galt. Det er selvfølgelig uendelig trist og vondt å miste et barn, men man skal ikke hindre andre i å føle glede på morsdagen. Det ligger nok en helt jævlig sorg bak reaksjonen, og det har du jo også forståelse for. Du har likevel lov å glede deg over barna dine. Kanskje spesielt nå siden du har noen i nær krets som har mistet sitt, og dermed fått en heads up om at livet er skjørt og at man bør sette pris på det man har når man har det. Hadde du sendt bilder direkte til venninnen din, hadde jeg nok sagt at det var hensynsløst. Men hvis du la det ut på en some-profil der "alle" har tilgang, så er det jo egentlig venninna di som burde ha latt vær å se, på en dag som morsdagen. Du var nok ikke den eneste i hennes krets som delte noe fra dagen heller? 

Anonymkode: 67242...abb

[Diverse]

Jeg synes man godt kan ta litt hensyn den første tiden. Å miste et barn er en enorm sorg, og selv om man unner andre å ha det godt i livene sine, trenger man ikke få det gnidd inn. Så klart kan man ikke unngå resten av verden i evig tid, men dager etter begravelsen er veldig ferskt. 

[Grüner]

Andre må få lov til å leve og glede seg over fine ting i livet, selv om en kjenner noen som er i sorg. Du er nok ikke den eneste Facebook-vennen hennes som har lagt ut noe på morsdagen, og om så var, var hun nok helt sikkert uansett  klar over at det var morsdag. Så det er ikke noe du skal ha skamfølelse for. Men du kan uansett sende en lite beklagelse for sikkerhets skyld.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ts, mennesker forandrer seg veldig når man mister barnet sitt. Morsdagen er sår dag for oss som har et barn for lite. Og hvordan kan du glemme din venninnes begravelse av sitt avdøde barn? Jeg vil ikke kalle deg så voldsomt ontenskom venninne. Vil forberede deg på, det er mange sorgstadier når man mister barnet sitt. Og det kan være hun vil ha en konfrontasjon med deg.. jeg har vært der. Jeg følte meg totalt lost da barnet vårt døde. Og ensom. Og følte mye sorg da jeg så andre legge ut alt om barna sine. Jeg konfronterte en del av de som var såkalt nære. Jeg syns du ikke skal forvente dine venninner skal være støttende ovenfor deg når du faktisk er en ræv venninne selv. Anbefaler å kontakte den sørgende mor og spørre hvordan hun har det, for å vise at du bryr deg. Tenk om det var deg ? Alle tror det ikke kan ramme en selv, men sannheten er såpass brutal og kan ramme hvem som helst. Og du ville garantert ikke oppført deg som du gjør nå. Graviditet er ingen unnskyldning for å være dårlig menneske eller venn 

Anonymkode: 81ac7...077

Og tenke seg at hun også er gravid. Hun bør jo ikke fortelle noe om noe i livet sitt. Helst fjerne seg fra SoMe ASAP, i tilfelle hun krenker noen  🏳🚩🏳

Anonymkode: 9b19f...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg og flere venninner(bortsett fra hun som sendte meldingen) har vært på besøk hos venninnen som mistet idag. Hun er totalt uberørt av at jeg postet et enkelt innlegg på sosiale medier - hun har helt tydelig andre ting å tenke på og trenger gode mennesker rundt seg akkurat nå.

Anonymkode: 90a85...c1f

Så godt å høre at hun klarer å være et normalt oppegående menneske midt i sorgen. Ikke så uventet at hun har andre ting enn sosiale medier å tenke på akkurat nå. Håper den andre venninnen din dropper å lage mer drama ut av en ikkesak. 

Anonymkode: e386b...314

[AnonymBruker]

Jeg har mistet et barn. Morsdag var tung. Å se andres morsdagsgaver og lykkelige historier var vondt. Men tyngre enn alt var alle som ikke visste hva de skulle si, som heller lot vær å si noe, trakk seg unna, gikk videre med seg og sitt uten å si noe som helst. Som om det aldri hadde skjedd. Da var det dobbelt så vondt å se deres lykkelige poster. Da virket det ekstra ufølsomt og triggende. De som husket på meg og viste det innimellom, som nevnte mitt barn på merkedager og spurte hvordan det gikk, de var det mye lettere å glede seg over og unne gleden over deres barn.  Bare spør om noen dager hvordan det går, si at du tenker på henne. Eller gjør noe annet for å vise at du bryr deg. Det er ikke så lett, vi som har mistet barn vet heller ikke hvordan vi skal oppføre oss eller hva vi skal si, vi forstår at andre lever videre men vi er på bunnen av en mørk brønn og trenger at andre ser oss av og til. 

Anonymkode: 905cc...9f6

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at du har gjort noe galt. Hun blir ikke mer knust av at du er lykkelig. Tankeløst og hensynsløst hadde det vært først hvis du hadde sendt henne bilder, men det har du jo ikke gjort (slik jeg forsto HI).

Anonymkode: 57657...796

[AnonymBruker]

Er du sikker på at venninnen din har sett det i det hele ? Kanskje hun ikke orker sosiale media å ikke vet om det. Du kan jo slette innlegget

Anonymkode: d9e27...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2025 den 14.07):

Hadde det vært meg hadde jeg blitt mer trist hvis mine nære venninner la lokk på livet sitt etter en slik hendelse. Så vi er forskjellige der. Jeg har nemlig ikke behov for at man skal lide i solidaritet.

Jeg glemte ikke begravelsen, jeg rett og slett valgte å leve videre. Jeg ser ingen dødssynd i det, og at jeg skal straffes fordi jeg var i lykkerus et øyeblikk. 

Og tro det eller ei - selv om jeg delte gleder fra livet mitt i gravid tilstand er jeg på ingen måte et dårlig menneske. Det er ekstremt svart/hvitt tenking fra din side og ganske usmakelig vil jeg si.

Jeg og flere venninner(bortsett fra hun som sendte meldingen) har vært på besøk hos venninnen som mistet idag. Hun er totalt uberørt av at jeg postet et enkelt innlegg på sosiale medier - hun har helt tydelig andre ting å tenke på og trenger gode mennesker rundt seg akkurat nå.

Er du venninnen som sendte meg tekstmeldingen igår? Det kunne du fint vært utifra hva du skriver her.

Ts

Anonymkode: 90a85...c1f

Vettu, jeg kunne nok vært det, ja.. det skal jeg innrømme. Men nå er ikke jeg den venninnen da. Jeg skal si det sånn, du har ikke begravd eget barn. Du vet ikke noe om hvordan sorgprosessen er, flesteparten legger lokk på ting midt i d værste. Og mange dyrker sorgen også. Du skal være så glad du ikke er i vår posisjon. Du får mene hva du vil hvor usmakelig det jeg mener kan være og det har jeg respekt for at du mener. 

Jeg selv har barn som gleder meg hver eneste dag, men samtidig så har jeg merkedager hver eneste måned. Morsdagen er så spesiell og tøff for meg. Sorgen er uendelig da. Jeg har nå klart å leve med andre sine gleder gjennom disse tre årene hun har vært borte. Men d tok tid. Jeg har konfrontert de som brått forsvant, men også vist "glede" når andre opplever hyggelige morsdagen, bursdager osv. Selv om jeg vet i mitt hjerte at vi er og forblir et barn og en bursdag for lite. Mennesker som mister barnet sitt, vil forandre seg for alltid.. det er endringer som mennesker aldri trodde kunne skje. Men det skjer. Må og nevne at jeg mistet to nylige nære venner i jul og rett imovdr nyåret. I kreft.. det var tungt og trigget veldig opp i sorgen av datteren vår. Godt dere har besøkt henne. Fortsett med det. Mange glemte oss, og forsvant. Mens de genuint ekte ble. Og sørget med oss. 

Anonymkode: 81ac7...077