Veldig lyst på et barn til, men redd å velte lasset

[AnonymBruker]

Det berømte spørsmålet som mange har stilt før; skal vi få et barn til? 

Vi har to. Den største begynner å bli ganske selvgående på mange ting og har sluttet med bleier osv, den minste er ikke der enda. Men det er uansett snakk om et år eller to frem i tid, så da har vi ett skolebarn og ett barn i bhg når den tid kommer. 

Ja-faktorene er ønsket om et søsken hos både store og største barnet, vi har bil og rom i huset og grei økonomi, jeg har fleksibel jobb, jeg elsker å være mamma, tror det er sunt for dynamikken med flere søsken, vi bor nærme sentrum og aktiviteter, og har ikke så stort nettverk så ønsker helt ærlig å bygge min egen lille flokk, lever en ganske rolig livsstil så trenger ikke "barnefri" så ofte at det gjør noe. Prioriterer familien alltid først

Nei-faktorene er at et ekstra barn er dyrere, blir mindre tid til de andre to når baby kommer, risiko for sykdom eller utfordringer hos baby eller mor nå eller på sikt (er i 30årene så vet risikoen øker gradvis), har ikke så mye hjelp rundt oss med tanke på barnevakt, introverte foreldre/personer så er litt bekymret for at samfunnets krav om generasjon prestasjon foreldre-edition skal knekke oss og velte lasset.

Men det skal sies at jeg og min partner er et bra team som er rause med hverandre og ikke ser det som noe tap å ha noen år der vi er samarbeidspartnere om Familien AS i første rekke og kjærester innimellom der det passer, da vi er veldig trygge på hverandre og har det fint sammen også de dagene det er litt kaotisk rundt oss. 

Likevel har vi hatt våre helseutfordringer som nå er i orden, men ser jo det at om noen skulle bli alvorlig syk så kreves det mer av den ene som er frisk å holde hjulene i gang med 3 enn med 2 barn, da vi må ordne det meste selv.

Hva tenker dere om vår situasjon- har noen erfaringer å dele. Veltet nr 3 deres lass eller ble det prikken over i'en i livet?

Anonymkode: 96afe...3dc

[AnonymBruker]

For min del er avsnittet du skriver om deg og din partner det jeg ville sett på som viktigst om jeg skulle bestemt med for om jeg skulle hatt nr. 3  Jeg syns det er det aller viktigste, at du og partner syns det fungerer bra nå og er enige om hvordan dere avlaster hverandre. Er dere begge fornøyd med hvordan dere har det mellom dere nå, tenker jeg dette kommer til å gå helt fint. Et barn nr 3 høres ut som det passer fint for deres familie. Sykdom, økonomi osv kan man jo aldri skjerme seg for.

Jeg har to barn  (5 og snart 3) og vi har landet på at det blir med de to. Og dette går mye på at jeg tror det hadde veltet lasset for oss med tanke på at vi begge jobber en del, er nok også glad for muligheten for egentid. Og for min del er jeg ikke heelt fornøyd alltid med måten mannen min avlaster meg. Så her er fokuset på ha det best mulig sammen og nå fokusere fremover på hvordan vi skal ha det best mulig som familie og kjærester igjen etter noen år hvor kjæreste-livet har vært satt på pause.

 

Anonymkode: d0ac7...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For min del er avsnittet du skriver om deg og din partner det jeg ville sett på som viktigst om jeg skulle bestemt med for om jeg skulle hatt nr. 3  Jeg syns det er det aller viktigste, at du og partner syns det fungerer bra nå og er enige om hvordan dere avlaster hverandre. Er dere begge fornøyd med hvordan dere har det mellom dere nå, tenker jeg dette kommer til å gå helt fint. Et barn nr 3 høres ut som det passer fint for deres familie. Sykdom, økonomi osv kan man jo aldri skjerme seg for.

Jeg har to barn  (5 og snart 3) og vi har landet på at det blir med de to. Og dette går mye på at jeg tror det hadde veltet lasset for oss med tanke på at vi begge jobber en del, er nok også glad for muligheten for egentid. Og for min del er jeg ikke heelt fornøyd alltid med måten mannen min avlaster meg. Så her er fokuset på ha det best mulig sammen og nå fokusere fremover på hvordan vi skal ha det best mulig som familie og kjærester igjen etter noen år hvor kjæreste-livet har vært satt på pause.

 

Anonymkode: d0ac7...536

Takk for svar! Nyttig å høre andres erfaringer. Helt sant det med å skjerme seg fra ting, blir stusselig å leve med fokus på alt ille som kan skje.

Det skal sies at jeg også drar nok litt mer av lasset enn min mann, men jeg ser at når jeg uttrykker at han må stille på mer så gjør han det og derfor ser jeg ikke det som noe problem. Vi er jo alle forskjellige

Anonymkode: 96afe...3dc

[Arkana]

Enig med AB. Du trekker fram mye som er viktig. Man kan jo ikke gå rundt og planlegge livet ut fra potensielt worst case scenario. Dere har lyst på tre barn og ser ut til å ha det som trengs. Selv synes vi tre barn er perfekt.  Det tredje barnet veltet på ingen måte noe lass, men gjorde tvert i mot familien og livet mye rikere. Vi hadde jo alt på plass fra før av, slik dere har, god økonomi, nok plass, et godt og stabilt ekteskap i bunn. Vi har familiene våre langt unna så barnevakt har vi så godt som aldri hatt, men det har aldri vært noe problem, særlig ikke med fleksibel jobb med mye hjemmekontor, og det var jo noe vi var klar over før vi fikk barn.   

[AnonymBruker]

Takk, så fint å høre enda et positivt innspill.  Det er vel helst frykten for å rokke ved det stabile vi nå har som kan være litt skremmende å tenke på, en kan ikke akkurat gå tilbake på beslutningen om en skulle se at det blir for mye, så det er mye å tenke på

Anonymkode: 96afe...3dc

[AnonymBruker]

Jeg får snart nr 2 og tenker allerede på nr 3 🥹❤️ go for it!

Anonymkode: 11dc1...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det berømte spørsmålet som mange har stilt før; skal vi få et barn til? 

Vi har to. Den største begynner å bli ganske selvgående på mange ting og har sluttet med bleier osv, den minste er ikke der enda. Men det er uansett snakk om et år eller to frem i tid, så da har vi ett skolebarn og ett barn i bhg når den tid kommer. 

Ja-faktorene er ønsket om et søsken hos både store og største barnet, vi har bil og rom i huset og grei økonomi, jeg har fleksibel jobb, jeg elsker å være mamma, tror det er sunt for dynamikken med flere søsken, vi bor nærme sentrum og aktiviteter, og har ikke så stort nettverk så ønsker helt ærlig å bygge min egen lille flokk, lever en ganske rolig livsstil så trenger ikke "barnefri" så ofte at det gjør noe. Prioriterer familien alltid først

Nei-faktorene er at et ekstra barn er dyrere, blir mindre tid til de andre to når baby kommer, risiko for sykdom eller utfordringer hos baby eller mor nå eller på sikt (er i 30årene så vet risikoen øker gradvis), har ikke så mye hjelp rundt oss med tanke på barnevakt, introverte foreldre/personer så er litt bekymret for at samfunnets krav om generasjon prestasjon foreldre-edition skal knekke oss og velte lasset.

Men det skal sies at jeg og min partner er et bra team som er rause med hverandre og ikke ser det som noe tap å ha noen år der vi er samarbeidspartnere om Familien AS i første rekke og kjærester innimellom der det passer, da vi er veldig trygge på hverandre og har det fint sammen også de dagene det er litt kaotisk rundt oss. 

Likevel har vi hatt våre helseutfordringer som nå er i orden, men ser jo det at om noen skulle bli alvorlig syk så kreves det mer av den ene som er frisk å holde hjulene i gang med 3 enn med 2 barn, da vi må ordne det meste selv.

Hva tenker dere om vår situasjon- har noen erfaringer å dele. Veltet nr 3 deres lass eller ble det prikken over i'en i livet?

Anonymkode: 96afe...3dc

Barna derrs er vel kun 2 og 5 år. Vent 3-4 år til. Da er levetmye enklere. Snakker av erfaring.

Anonymkode: 04e08...b57

[AnonymBruker]

*livet mye enklere

Anonymkode: 04e08...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Barna derrs er vel kun 2 og 5 år. Vent 3-4 år til. Da er levetmye enklere. Snakker av erfaring.

Anonymkode: 04e08...b57

Kjenner litt på det med alderen også, vil helst være maksimalt 35 år når jeg får sistemann så da har jeg ikke 3-4 år. Og barna er 1 og 5. 

Anonymkode: 96afe...3dc

[Arkana]

Jeg synes nå livet med tre tette barn er supert, og jeg snakker også av erfaring.  

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 10.26):

Hva tenker dere om vår situasjon- har noen erfaringer å dele. Veltet nr 3 deres lass eller ble det prikken over i'en i livet?

Anonymkode: 96afe...3dc

Det ble ikke akkurat prikken over I'en, men det veltet ikke noe lass. Vi hadde nok mye mer ankepunkter enn dere på plakaten når hun ble gravid med den siste.

Så sånn jeg lesert dere, så synes jeg dere bare kan fortsette å spytte ut kjønnsparasitter i stri strøm 🙂  

Men jeg er enig med deg at jeg ville satset på tredjemann tidlig, og ikke vente 3-4 år

[Mozzarellastick]

Vi venter på tredjemann nå, og er veldig spent mtp de tingene du nevner TS 😄

[AnonymBruker]

Arkana skrev (På 10.2.2025 den 13.47):

Enig med AB. Du trekker fram mye som er viktig. Man kan jo ikke gå rundt og planlegge livet ut fra potensielt worst case scenario. Dere har lyst på tre barn og ser ut til å ha det som trengs. Selv synes vi tre barn er perfekt.  Det tredje barnet veltet på ingen måte noe lass, men gjorde tvert i mot familien og livet mye rikere. Vi hadde jo alt på plass fra før av, slik dere har, god økonomi, nok plass, et godt og stabilt ekteskap i bunn. Vi har familiene våre langt unna så barnevakt har vi så godt som aldri hatt, men det har aldri vært noe problem, særlig ikke med fleksibel jobb med mye hjemmekontor, og det var jo noe vi var klar over før vi fikk barn.   

Her veltet det tredje barnet lasset pga diagnose. Det er også veldig mye dyrere. 

Anonymkode: ecfe8...60e

[AnonymBruker]

Arkana skrev (9 timer siden):

Jeg synes nå livet med tre tette barn er supert, og jeg snakker også av erfaring.  

Så hyggelig å høre! Kjekt med positive innspill 😊

Druid skrev (9 timer siden):

Det ble ikke akkurat prikken over I'en, men det veltet ikke noe lass. Vi hadde nok mye mer ankepunkter enn dere på plakaten når hun ble gravid med den siste.

Så sånn jeg lesert dere, så synes jeg dere bare kan fortsette å spytte ut kjønnsparasitter i stri strøm 🙂  

Men jeg er enig med deg at jeg ville satset på tredjemann tidlig, og ikke vente 3-4 år

Det høres bra ut. Ja håper kanskje 2- 2.5 år kan bli en ok aldersforskjell hvis vi velger å prøve 

Mozzarellastick skrev (3 timer siden):

Vi venter på tredjemann nå, og er veldig spent mtp de tingene du nevner TS 😄

Håper det blir en bra opplevelse!

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her veltet det tredje barnet lasset pga diagnose. Det er også veldig mye dyrere. 

Anonymkode: ecfe8...60e

Så leit å høre. Det er ikke lett å vite det med helse, kostnader er nå en ting men likevel. Er takknemlig for 2 friske barn og redd for å oppleve dette.

Anonymkode: 96afe...3dc

[AnonymBruker]

Angrer ikke et sekund på nr 3.

Anonymkode: c9775...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Angrer ikke et sekund på nr 3.

Anonymkode: c9775...2bd

Takk for innspill. Ut fra mine argumenter, tenker du det er sannsynlig at jeg også vil oppleve en til som positivt?

Anonymkode: 96afe...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for innspill. Ut fra mine argumenter, tenker du det er sannsynlig at jeg også vil oppleve en til som positivt?

Anonymkode: 96afe...3dc

Tenker at så lenge dere foreldre har et samarbeid hvor dere ser hverandre og avlaster hverandre uten å føre regnskap på det så er mye av grunnlaget lagt.

 

Det skal sies da, mine er 15, 6 og 2. Jeg tipper at tidsklemma og kjøret begynner å kjennes på kroppen nå når 6-åringen skal begynne på fritidsaktiviteter osv. 15-åringen har krevd gaaaaanske mye oppfølging mtp fritidsaktiviteter, og når vi plutselig har en til som skal ut i ringen så blir det nok hakket mer travelt på ettermiddagene og helgene.

 

Sånn bortsett fra det så går ting ganske greit. Det er jo når man først må forholde seg til alt på fritiden og at det kommer i tillegg til middag og vasking av klær og husarbeid ectectect at der begynner å føles travelt og utfordrende.

Anonymkode: c9775...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tenker at så lenge dere foreldre har et samarbeid hvor dere ser hverandre og avlaster hverandre uten å føre regnskap på det så er mye av grunnlaget lagt.

 

Det skal sies da, mine er 15, 6 og 2. Jeg tipper at tidsklemma og kjøret begynner å kjennes på kroppen nå når 6-åringen skal begynne på fritidsaktiviteter osv. 15-åringen har krevd gaaaaanske mye oppfølging mtp fritidsaktiviteter, og når vi plutselig har en til som skal ut i ringen så blir det nok hakket mer travelt på ettermiddagene og helgene.

 

Sånn bortsett fra det så går ting ganske greit. Det er jo når man først må forholde seg til alt på fritiden og at det kommer i tillegg til middag og vasking av klær og husarbeid ectectect at der begynner å føles travelt og utfordrende.

Anonymkode: c9775...2bd

Ser den, er litt sånne tanker som bremser meg for selv om vi bor nært sentrum så er det jo noen ganger en må feks kjøre til en og annen bortekamp eller delta på dugnader osv uansett og da er jeg redd tre unger blir for mye... jeg har som sagt godt med energi og struktur, men vi har bare to armer og kan kun være to steder samtidig. Men igjen: Har barna egentlig vondt av å måtte vente litt eller droppe en og annen ting iblant? 

Anonymkode: 96afe...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 10.26):

Det berømte spørsmålet som mange har stilt før; skal vi få et barn til? 

Vi har to. Den største begynner å bli ganske selvgående på mange ting og har sluttet med bleier osv, den minste er ikke der enda. Men det er uansett snakk om et år eller to frem i tid, så da har vi ett skolebarn og ett barn i bhg når den tid kommer. 

Ja-faktorene er ønsket om et søsken hos både store og største barnet, vi har bil og rom i huset og grei økonomi, jeg har fleksibel jobb, jeg elsker å være mamma, tror det er sunt for dynamikken med flere søsken, vi bor nærme sentrum og aktiviteter, og har ikke så stort nettverk så ønsker helt ærlig å bygge min egen lille flokk, lever en ganske rolig livsstil så trenger ikke "barnefri" så ofte at det gjør noe. Prioriterer familien alltid først

Nei-faktorene er at et ekstra barn er dyrere, blir mindre tid til de andre to når baby kommer, risiko for sykdom eller utfordringer hos baby eller mor nå eller på sikt (er i 30årene så vet risikoen øker gradvis), har ikke så mye hjelp rundt oss med tanke på barnevakt, introverte foreldre/personer så er litt bekymret for at samfunnets krav om generasjon prestasjon foreldre-edition skal knekke oss og velte lasset.

Men det skal sies at jeg og min partner er et bra team som er rause med hverandre og ikke ser det som noe tap å ha noen år der vi er samarbeidspartnere om Familien AS i første rekke og kjærester innimellom der det passer, da vi er veldig trygge på hverandre og har det fint sammen også de dagene det er litt kaotisk rundt oss. 

Likevel har vi hatt våre helseutfordringer som nå er i orden, men ser jo det at om noen skulle bli alvorlig syk så kreves det mer av den ene som er frisk å holde hjulene i gang med 3 enn med 2 barn, da vi må ordne det meste selv.

Hva tenker dere om vår situasjon- har noen erfaringer å dele. Veltet nr 3 deres lass eller ble det prikken over i'en i livet?

Anonymkode: 96afe...3dc

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: c0ba2...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

 

Så leit å høre. Det er ikke lett å vite det med helse, kostnader er nå en ting men likevel. Er takknemlig for 2 friske barn og redd for å oppleve dette.

Anonymkode: 96afe...3dc

Det er jo litt russisk rulett hver gang. For vår del kunne det vært verre, men det er likevel en diagnose som har stor betydning for vårt dagligliv, og som vil gjøre det resten av livet. Det finnes ingen test. 
Når det gjelder kostnader, kommer de liksom i to hovedbolker:

1) Når man må ha større bil pga tre barn (dyyyyrt), selvsagt avhengig av hvilken bil man har. Men tre barneseter er tricky. Beltestoler er faktisk de verste, så det gjelder ikke bare i småbarnstiden.

2) Når minste blir litt større, slik at man må ha fem flybilletter, passer ikke på et familierom på hotell lenger (= må leie leilighet evt to hotellrom = dobbelt så dyrt), familiebilletter er som regel to voksne og to barn +++. Og ungene blir såpass store at arving ikke nødvendigvis er et alternativ bestandig. Sesongbytte med behov for tre par med vintersko (hvorav to i voksenstørrelse = mye dyrere), minst to vinterjakker og vinterbukser (igjen, mye dyrere i voksenstørrelse), og de begynner å spise som hester. Det er ikke småbarnstiden som koster mest… 

Anonymkode: ecfe8...60e