Tanker der ute? Føler meg tatt for gitt.

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold, hvor jeg for tiden føler meg nedprioritert og lite satt pris på. Jeg tar mye av oppgavene på hjemmebane i tillegg til at jeg har en jobb som krever en god del. Og jeg føler på jeg savner en samtalepartner, tid sammen og at han er der for meg når jeg trenger det. Jeg hadde ingen store forventninger til morsdagen, men hadde håpet å bli gjort litt stas på. En frokost, hyggelig aktivitet sammen kanskje. Men dagen startet som den som regel gjør i helgene, jeg står opp med barna da han ikke viser noe tegn til at han har planer om å gjøre det. Jeg lager en hyggelig frokost, og han er så treig opp at vi er ferdig spist når han kommer. Jeg får en klem og gratulerer med morsdagen da. I fjor var han bortreist på morsdagen, og jeg hørte ingenting fra han og hadde ikke ordnet noe med barna på forhånd. Kanskje derfor jeg hadde et håp om at han skulle gjøre en liten innsats i år. Ikke viktig med gave eller noe sånt, blir nok bare ekstra sårt på en sånn dag når man kjenner på det samme i hverdagen, tatt for gitt. Kjenner meg veldig tom og trist. Tanker der ute? Forholdet er ikke inne i sin beste periode nå, men viktig å nevne at det ikke alltid føles sånn som nå. 

Anonymkode: eba43...03d

[AnonymBruker]

Litt kjipt å ha det sånn, men kanskje dere kan ta en prat om hva dere ønsker av hverandre i hverdager og på merkedager?

Anonymkode: 9ec70...78d

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt! Ts

Anonymkode: eba43...03d

[AnonymBruker]

Har han plutselig endret seg til det verre? Eller går du i en evig tro på at han vil endre seg til å bli en omsorgsfull og empatisk mann, som setter familien foran seg selv?

Det første kan dere fikse med god kommunikasjon, mulig litt ekstern hjelp.

Det andre er et håpløst case, og noe du i praksis har valgt for deg selv, og da er det eneste du kan gjøre å senke egne forventninger.

Anonymkode: 853c0...7e3