Folk fra eldre/sykehjemmet ringer meg, men jeg vil ikke ha noe med min mor å gjøre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Pussig mening. Å rippe opp i en vond batndom til stadig nye mennesker er retraumatiserende og vil være en stor belastning.  Har man et snev av empati og fornuft bør man forstå at det ikke er realistisk eller ønskelig, hverken fra et personlig eller samfunnsøkonomisk ståsted.

Jeg tenker at det er mer naturlig at de som jobber med dette, og helt sikkert vil møte denne problemstillingen flere ganger forholder seg til lovverket og finner en praktisk løsning for å unngå å plage mennesker unødig.

Anonymkode: d579f...2dd

Ja, men da må de vite at det er en legal grunn og ikke bare vilje!

Tenk over at det praktiske MÅ ordnes og da er det for lettvindt å bare si nei uten å forklare mer. Tenk om alle pårørende anså det som lettvindt og at alle bare sa nei,det hadde blitt en umulig situasjon for de på sykehjem/sykehus. 

Anonymkode: 51a9a...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, men da må de vite at det er en legal grunn og ikke bare vilje!

Tenk over at det praktiske MÅ ordnes og da er det for lettvindt å bare si nei uten å forklare mer. Tenk om alle pårørende anså det som lettvindt og at alle bare sa nei,det hadde blitt en umulig situasjon for de på sykehjem/sykehus. 

Anonymkode: 51a9a...f5e

Legal grunn? Dette har da ingenting med lovlig å gjøre. Det er ikke illegalt/ulovlig å ikke ha kontakt med famile.

Som helsepersonell bør dere vite at ikke alle har hatt en god oppvekst, og la det ligge når dere får beskjed om at kontakt er uønsket. Dere har ingenting med å grave i vonde minner. 

Anonymkode: 355e8...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Trist å høre om barndommen din ts. Jeg har vokst opp med en tøff barndom selv. Så her skal jeg dele en liten historie.

Min mor var narkoman og utvandret til et annet land for mange år siden. Hun fant ut at det var veldig billig og lett å få tak i stoff i det spesifikke landet, og i tilegg billig for mat og andre ting hun måtte trenge.

Så med 1 million i arv etter bestefar i banken og norsk uføretrygd vær mnd inn på kontoen, så reiste hun, kjøpte seg en diger flott leilighet og skapte seg et slags liv i det landet.

Så ble hun syk og da reiste hun tilbake til Norge, lå på sykehuset her en liten stund og døde.

Staten Norge prøvde da å få oss søsknene til å betale for sykehus, begravelse og gravplass, men vi nektet. De sende oss også krav om tilbakebetaling av baksmell på skatt hun hadde fått flere år tidligere, før hun flyttet.

De sendte brev på brev og ringte som gale, men vi ba dem omtrent kysse oss bak og nektet å etterkomme kravet.

Hadde hun eid bolig eller hatt verdier i Norge så kunne myndighetene krevd at disse skulle dekke utgiftene på henne før vi fikk noe. Men, i og med at hun var utvandret så hadde hun null verdier her i landet og de måtte da gå via oss hvis de skulle fått noen penger, noe som ikke funka. 

Myndighetene her i landet prøvde da å kontakte myndighetene i det landet hun bodde i for å få de til å betale med penger som ble igjen etter salg av boligen hennes.

Men, der kom de til kort for i det landet så var loven at disse pengene skulle gå til barna, altså oss. Vi fikk da pengene og norske myndigheter hadde ingen rettigheter til å ta de, da vi ikke var ansvarlig for vår voksne mor. 

Enden på visa ble som vi ønsket at de ga seg til slutt. Så det er bare å si nei ts, det er ikke ditt problem. Så lenge du sier nei til arv, så kan dem ikke kreve noen ting av deg. Men, de er sleipe så vær oppmerksom på at de kommer til å mase og ikke gi seg så lett.

Anonymkode: 08781...4c7

Er dere stolte av dere selv når dere tar i mot arv, men nekter å gjøre opp for sykehus og begravelse?

Ja, dere fant tydligvis et smutthull og kunne beholde arven fra utlandet, mens det offentlige, det vil si oss skattebetalere, måtte dekke kostnadene. Etikk og moral er tydligvis ukjente begreper.

Anonymkode: 31c44...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Legal grunn? Dette har da ingenting med lovlig å gjøre. Det er ikke illegalt/ulovlig å ikke ha kontakt med famile.

Som helsepersonell bør dere vite at ikke alle har hatt en god oppvekst, og la det ligge når dere får beskjed om at kontakt er uønsket. Dere har ingenting med å grave i vonde minner. 

Anonymkode: 355e8...a81

Glem legal og sett inn gyldig da! Jeg er ikke helsepersonell men jeg skjønner at de må ha noe å forholde seg til. Noen må ta ansvar. Hvorfor er det så vanskelig å si grunnen?

Anonymkode: 51a9a...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Glem legal og sett inn gyldig da! Jeg er ikke helsepersonell men jeg skjønner at de må ha noe å forholde seg til. Noen må ta ansvar. Hvorfor er det så vanskelig å si grunnen?

Anonymkode: 51a9a...f5e

Jeg kan da ikke gjette at du mener noe annet enn det du skriver...

Jeg tviler på at det er så mange pårørende som gir en slik beskjed til sykehjemmet,  så når det skjer, bør de rett og slett respektere det. 

Hvorfor? Fordi dette kanskje er noe man har strevd med omtrent hele livet og nå ripper de opp i det igjen? Fordi man ikke føler seg komfortabel med å snakke om noe så sårt med fremmede?

Anonymkode: 355e8...a81

[liil]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, men da må de vite at det er en legal grunn og ikke bare vilje!

Tenk over at det praktiske MÅ ordnes og da er det for lettvindt å bare si nei uten å forklare mer. Tenk om alle pårørende anså det som lettvindt og at alle bare sa nei,det hadde blitt en umulig situasjon for de på sykehjem/sykehus. 

Anonymkode: 51a9a...f5e

Nei, det MÅ de ikke. 

Nei, det er ikke for lettvint. 

Nå deler du følelser og meninger, mens denne posten handler om regler og ordninger. 

[Lorieen]

Du har ingen plikt til å være pårørende, det er bare å ta en telefon til leder ved sykehjemmet og til kommunen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes nå det er like sleipt å motta arven - som her i Norge skulle gå til dekning av avdødes gjeld, begravelse osv. Synd at dere hadde en sånn mor og oppvekst, men sleipt at dere overlot til den Norske stat og betale for henne samtidig som dere håva inn arven.

Hvorfor i alle dager skal en person være nødt til å forklare seg på hvorfor hen ikke vil ha kontakt? Det er da ingen som har noe med det, å som helsepersonell så skal man vite såpass som at det ligger årsaker bak som gjør det vanskelig for barna å stille opp. 

Anonymkode: 2d6a1...b87

Under normale omstendigheter så hadde jeg vært enig med deg ang arv.

Men når du vokser opp i et hjem med rus, psykiatri og vold, og ender opp med diagnoser som gjør deg fattig og ufør, så tenker jeg det er helt på sin plass å få en form for erstatning for det. Denne arven var nettopp det for oss, en kompensasjon.

Så hvorfor skal jeg gi de pengene til en stat som har vært medvirkende i å ødelegge livet mitt? Som sviktet meg som barn og lot meg vokse opp sånn? Alle visste hva som foregikk hos oss.m, uten å løfte en finger.

Barnevernet var på besøk flere ganger, de fant til og med sprøytespisser der. Men, mamma klarte å lure dem til å tro hun hadde diabetes. De gadd ikke en gang å sjekke om det stemte.

Men for all del du må gjerne syntes at vi er sleipe. Det bryr meg midt i!

Anonymkode: 08781...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er dere stolte av dere selv når dere tar i mot arv, men nekter å gjøre opp for sykehus og begravelse?

Ja, dere fant tydligvis et smutthull og kunne beholde arven fra utlandet, mens det offentlige, det vil si oss skattebetalere, måtte dekke kostnadene. Etikk og moral er tydligvis ukjente begreper.

Anonymkode: 31c44...ad8

Som jeg har svart en annen. Mitt liv ble ødelagt av måten jeg vokste opp på. Så de pengene er min kompensasjon for det. Det offentlige, det vil si  barnevernet som dere skattebetalere lønner for at de skal gjøre en jobb, gjorde ikke jobben sin. Så nei, jeg skylder ikke staten noen ting. At Norge tok henne imot på sykehuset da hun kom tilbake etter å ha utvandret får de stå for selv. De skulle sendt henne tilbake der hun bodde da, så hadde de sluppet den regningen.

Anonymkode: 08781...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Glem legal og sett inn gyldig da! Jeg er ikke helsepersonell men jeg skjønner at de må ha noe å forholde seg til. Noen må ta ansvar. Hvorfor er det så vanskelig å si grunnen?

Anonymkode: 51a9a...f5e

Hvorfor er det så vanskelig for deg å forstå at de noen som må ta ansvar er staten og ikke barna/pårørende? Det er bare å si at man ikke ønsker ansvaret, det er grunn nok i seg selv. Da forholder man seg til at pårørende har sagt nei. Det er ikke sånn at helsepersonell skal sitte å bedømme hva som et gyldig grunn og ikke. 

Anonymkode: 08781...4c7

[AnonymBruker]

https://sykepleien.no/2019/10/som-parorende-er-man-ikke-forpliktet-til-gjore-noe-som-helst

 

Anonymkode: 355e8...a81

[AnonymBruker]

Si at du ikke ønsker å være pårørende, og at de får søke om offentlig verge. Da får vergen ansvar for alt det praktiske.

Anonymkode: e90b5...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg blir så irritert på folk som tror ting skal ordne seg uten at man forteller grunnen til at man ikke vil ha kontakt! Den som sitter med slike saker trenger at noen tar ansvar for de gamle og når du ikke kan forklare grunnen så forstår jeg at de fortsetter å mase. 

For det andre gjør du det enklere for deg selv ved å forklare en gang for alle. 

Anonymkode: 51a9a...f5e

Ett nei bør faktisk være en mer en god nok forklaring! Ingen andre har noe med årsakene til manglende ønke om kontakt å gjøre!

Anonymkode: 90fd8...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Glem legal og sett inn gyldig da! Jeg er ikke helsepersonell men jeg skjønner at de må ha noe å forholde seg til. Noen må ta ansvar. Hvorfor er det så vanskelig å si grunnen?

Anonymkode: 51a9a...f5e

Alle grunner - inkludert ingen grunn - er gyldig grunn for å ikke ville ha noe med sine foreldre og deres juridiske heftelser å gjøre.

Når Kari signerer en leiekontrakt er det Karis ansvar å betale for seg, ikke barna hennes.

Når Kari misligholder leiekontrakten med kommunen, er det Kari kommunen må kontakte for å få pengene sine, ikke barna hennes.

Når Kari havner på sykehjem er det fortsatt Kari som har ansvar for sine leieavtaler og økonomiske plikter. 

Om de ansatte på sykehjemmet ser at Kari ikke er i stand til å ivareta egen økonomi er det sykehjemmet/sykehjemslege som må gjøre en vurdering på om Kari bør ha verge. 

Ja, sykehjemmet kan forespørre Karis nærmeste pårørende (barn) om de ønsker å være verge. Når barna svarer nei, vet sykehjemmet utmerket godt at de skal kontakte statsforvalter for å få oppnevnt verge.

Så lenge Kari er i live, er det Kari som er ansvarlig for Kari. Så enkelt.

Det er lover, regler og rutiner på plass for å sikre at eldre med og uten samtykkekompetanse ivaretas på beste måte helt uten at det er nødvendig å blande inn den eldres familie.

Anonymkode: e3f0a...e70

[BobbySocks]

Ring enhetsleder, si det som det er, du vil ikke være i kontakt med din mor, de må skaffe en verge. 

[AnonymBruker]

Be om verge til henne 

Anonymkode: b1927...3ad

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Jeg har en slik forelder jeg også, og helsevesenet ringer og maser på meg om ting, jeg prøver å forklare at jeg kan ikke stille opp. Både fordi personen hater meg, og fordi jeg må verne meg selv. Men for de er det bare en gammel sjel som gråter, er lei seg fordi barnet ikke stiller opp. Jeg prøver å forklare at den personen, er ikke den jeg kjenner. 

Anonymkode: 84d31...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Glem legal og sett inn gyldig da! Jeg er ikke helsepersonell men jeg skjønner at de må ha noe å forholde seg til. Noen må ta ansvar. Hvorfor er det så vanskelig å si grunnen?

Anonymkode: 51a9a...f5e

Hvordan skal det fungere da, om det skal være opp til sykehjemsansatte å vurdere om en slektning er pliktig kontakt med en sykehjemsbeboer? Skal de får utlevert et regelverk der de plotter inn nivå av mishandling, neglekt, manipulasjon eller generell drittsekkoppførsel, og får ut «pliktig omgang»  eller «rett til ingen kontakt»?

Eller skal hver ansatt bare ta det på magefølelsen, basert på dagsform og hvor rutinerte de er på å håndtere det praktiske for beboere uten pårørende? 

Anonymkode: a6555...503

[AnonymBruker]

liil skrev (16 timer siden):

Nei, det MÅ de ikke. 

Nei, det er ikke for lettvint. 

Nå deler du følelser og meninger, mens denne posten handler om regler og ordninger. 

Jeg mener helt omvendt jeg da. Å ha med seg følelser som gjør at man ikke takler kontakt eller ansvar ,er følelser mens de som jobber på sykehjem har regler p forholde seg til. De må ha noen pårørende å forholde seg til. De har ikke kapasitet til å ordne opp etter alle pasienter der de pårørende har vondt i viljen. Alt ordner seg om man har en grunn,men om pårørende bare sier nei så blir det for lettvint. 

Jeg sier ikke det er lettvint for ts men det er det eksempel vedkommende setter. At det bare er si nei uten å si hvorfor. 

Anonymkode: 51a9a...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan skal det fungere da, om det skal være opp til sykehjemsansatte å vurdere om en slektning er pliktig kontakt med en sykehjemsbeboer? Skal de får utlevert et regelverk der de plotter inn nivå av mishandling, neglekt, manipulasjon eller generell drittsekkoppførsel, og får ut «pliktig omgang»  eller «rett til ingen kontakt»?

Eller skal hver ansatt bare ta det på magefølelsen, basert på dagsform og hvor rutinerte de er på å håndtere det praktiske for beboere uten pårørende? 

Anonymkode: a6555...503

Nei, trenger ikke noe "innplotting", bare en fortrolig prat. Trenger ikke detaljer bare at det er en grunn til et nei. 

Rent generelt:folk blir mer og mer ego. De prioriterer seg selv framfor å hjelpe andre. Og det går ikke i denne eldrebølgen. Det skal store kapasiteter til i et ellers overarbeidet helsevesen for å dekke opp for jobben til de pårørende. Og igjen:dette handler ikke om ts spesifikt men signaleffekten det gir å bare si at man ikke vil uten å forklare Litt. 

Anonymkode: 51a9a...f5e