Jobb og dødsfall i nær familie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke opptil deg å bedømme hva som er for lenge,rett og slett . Jeg hadde både arbeidsgiver,lege og psykolog med meg og det er nok for meg. 

Anonymkode: 92eb2...415

Jeg synes det er altfor lenge og missbruk av velferdsstaten.

Gidder ikke å diskutere mer med deg hvis du er sånn at du holder på like lenge som du var sykemeldt så vil vi holde på i en evighet.

Anonymkode: 68e34...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Å hvordan tenker du det hadde vært for velferdsstaten og arbeidsplasser om vi alle skulle vært sykemeldt i 8 mnd etter å ha mistet en forelder? Livet må gå videre å det er ikke noe unormalt å miste sine foreldre. Noen mister de tidlig og andre mister de sent, men verden går videre. 

Anonymkode: 68e34...f7d

Hvordan tenker du samfunnet blir om vi ikke skal ta vare på hverandre? Nei verden stopper faktisk helt opp, og for noen mennesker er det helt krise. Vi takler ting forskjellig, det klarer velferdsstaten helt fint. Omtanke fra andre og et varmere samfunn vil kanskje hindre også at noen mennesker faller helt sammen. Har du tenkt på det? At om du velger å være et medmenneske kan du hindre at noen faller sammen. Vil anbefale deg å prøve det om frykter fremtiden 

Anonymkode: f993e...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er jo selvsagt mye verre og mer tragisk å miste sitt eget barn enn en forelder! Det tror jeg du også forstår! 

Anonymkode: 5f80b...734

Har mistet både mitt barn og foreldre, likevel klarer jeg å forstå at sorg reaksjoner er forskjellige. Du har ikke noe med å fortelle andre at din sorg er ikke ille, er bare en foreldre. Sorg er personlig, vær et medmenneske og ikke bestem for andre hvordan sorgreaksjoner er greit ettersom hvem man mister. Noe så provoserende å lese, iskaldt 
 

Anonymkode: f993e...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke forferdelig når man går på jobb dagen etter, kvitter og smiler i kaffekroken. Da har man ikke mye følelser, gitt. Jeg skjønner ikke hvorfor sorg og det å vise følelser er tabu i Norge.

Anonymkode: 6eda5...cc0

Fordi mange av oss er etterkommere etter vikinger, fiskere, bønder og samer. Mange av oss (ikke alle) jobber med følelser på en annen måte, mer langsomt. Det betyr ikke at sorg er tabu, eller at man mangler følelser når man ikke gråter på jobb. Å holde tilbake er ett av sorgens mange ansikter. Jeg smilte nok på jobb dagen etter mammas begravelse. Det var godt at enkelte ting var litt normale og ikke alt snudd på hodet. Noen måneder seinere mista jeg det normale i jobb også, da vikariatet mitt gikk ut uten forlengelse, og jeg måtte på jobbjakt. Man er i ulike situasjoner når sorgen slår ut vingene. 

Anonymkode: f9475...8c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg synes det er altfor lenge og missbruk av velferdsstaten.

Gidder ikke å diskutere mer med deg hvis du er sånn at du holder på like lenge som du var sykemeldt så vil vi holde på i en evighet.

Anonymkode: 68e34...f7d

Hadde ikke tenkt å diskutere det heller jeg. Ville bare være et ansikt på at det er mulig at sorgen tar voldsomme retninger og at jeg sto i det da og står for det nå. 

Anonymkode: 92eb2...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men en foreldre? Hva dine foreldre betyr for deg er noe annet enn mine betyr for deg. Hvorfor er du så iskald mot andre? Så det er greit å sørge over eget barn? Bra det da i det minste, godt du eier bitte litt empati! 
 

Anonymkode: f993e...b63

Det var da voldsomt. 

Du kan si hva du vil, men det er ikke "normalt" at man blir sykmeldt i åtte måneder fordi man mister en forelder. 

Så kan du roe deg ned et par hakk, du fremstår ikke som særlig hyggelig du heller. 

Anonymkode: 6662f...dbf

[AnonymBruker]

Illuminatum skrev (2 timer siden):

Velferdsstaten?

Du trenger jo ikke en sykmelding, men fri. Det riktige er velferdspermisjon eller ferie ol.

En er ikke syk, selv om en sørger.

Hva har dette forresten med skatt å gjøre? De første 14 dager er det arbeidsgiver som betaler sykepenger og ikke fellesskapet som er betalt gjennom skatt.

Ja, det er forferdelig å miste noen man er glad i. 

Man kan bli syk av sorg.

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg skjønner sykemelding en kort periode, sånn 2-3 uker, men 8 mnd er altfor lenge for sorg over en far. Ble han drept på tragisk vis eller var det en naturlig død som følge av sykdom eller alder?

Anonymkode: 68e34...f7d

Man kan bli alvorlig og langvarig syk av sorg, uavhengig av relasjon, dødsårsak eller alder til avdøde. Sorg/tap kan for eksempel trigge en latent sykdom svakhet og dermed medføre et alvorlig funksjonstap. Det betyr ikke at man er sykmeldt for å sørge i 8 mnd, det betyr at man er blitt syk på grunn av den akutte belastningen og trenger 8 måneder på å bli frisk.

Den argumentasjonen du forsøker å drive her er langt ute på alle vidder - det blir som å påstå at noen som er sykmeldt på grunn av whiplash etter en kollisjon er sykmeldt fordi de kjørte bil.

Anonymkode: 9f7dc...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var da voldsomt. 

Du kan si hva du vil, men det er ikke "normalt" at man blir sykmeldt i åtte måneder fordi man mister en forelder. 

Så kan du roe deg ned et par hakk, du fremstår ikke som særlig hyggelig du heller. 

Anonymkode: 6662f...dbf

Man blir ikke sykmeldt for sorg, man blir sykmeldt fordi den akutte påkjenningen har utløst en sykdom - og noen ganger tar det tid å bli frisk.

Anonymkode: 9f7dc...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvordan tenker du samfunnet blir om vi ikke skal ta vare på hverandre? Nei verden stopper faktisk helt opp, og for noen mennesker er det helt krise. Vi takler ting forskjellig, det klarer velferdsstaten helt fint. Omtanke fra andre og et varmere samfunn vil kanskje hindre også at noen mennesker faller helt sammen. Har du tenkt på det? At om du velger å være et medmenneske kan du hindre at noen faller sammen. Vil anbefale deg å prøve det om frykter fremtiden 

Anonymkode: f993e...b63

Folk klager på økning i langtidssykmeldinger, samtidig som de samme folkene sier at man må på jobb, kvitre, smile og fungere 100 prosent dagen etter en forelders død. De var jo gamle, og gamle mennesker skal dø, liksom. Dere ser altså ikke sammenhengen?

Anonymkode: 6eda5...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det var da voldsomt. 

Du kan si hva du vil, men det er ikke "normalt" at man blir sykmeldt i åtte måneder fordi man mister en forelder. 

Så kan du roe deg ned et par hakk, du fremstår ikke som særlig hyggelig du heller. 

Anonymkode: 6662f...dbf

Nei, blir lite hyggelig når jeg leser så lite empatiske innlegg til en som har vært i en stor krise i livet. 

Anonymkode: f993e...b63

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje eldre enn mange av dere. Nærmer meg 60. Så jeg har opplevd flere dødsfall i nær familie. Det samme har venner og kollegaer.

Det må være lov å bruke ordet "vanlig". Kanskje et bedre ord enn "normalt"

Om man er så nær at man har ansvaret for begravelse og papirmølle, så er det ganske vanlig å ta fri en uke, til begravelsen er over. Ferie, en egenmelding eller velferdspermisjon. Mange er også på jobb dagen etter dødsfall, især om man ikke er så nær at man har noe ansvar i forb. med begravelse. Gjennom et langt liv, kjenner jeg ei som ble sykemeldt. Det var barnet hennes som døde.

Så jeg vil påstå at det er "vanlig" å være tilbake på jobb etter en uke om f.eks foreldre dør. 

De fleste som mister en av sine nærmeste, har en del å gjøre i tiden etter dødsfall. Begravelse, dokumenter, tømming av bolig, salg av bolig osv. Så man blir selvfølgelig sliten en periode i tillegg til sorgen. Har aldri hørt om en arbeidsgiver eller kollegaer som ikke forstår det. 

Selv om det er vanlig å komme seg raskt tilbake på jobb, så finnes det selvfølgelig variasjoner. Noen gror fast i sorgen, og må ha profesjonell hjelp for å komme seg videre.

Anonymkode: 7409b...85b

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 18.30):

Kondolerer❤️

Man må bare bestemme seg for å slutte å gråte, og går på jobb. Når tankene og tårene kommer så sier man bestemt til seg selv at det må vente til etter jobb. Det handler om viljestyrke. 

Anonymkode: 85d8a...e54

Å fortrenge sorg er ikke lurt. Da kan det komme tilbake senere i et annet uttrykk. Når man først sørger, så trenger kroppen å få bearbeidet sorgen, og få det ut av systemet. Det kan ta lang tid. Ingen fasit på det. 

I dette tilfellet så har det absolutt ingenting med viljestyrke å gjøre slik jeg oppfatter det. Å gå på jobb mens man er i sorg kan gjøre vondt verre for noen. Ikke alle. 

[Nowayback]

Hadde jeg mista noen av de aller nærmeste, hadde jeg sagt opp jobben min. Hadde ikke sett meningen lenger.

[AnonymBruker]

Så utrolig trist! Føler med deg!!

Jeg gikk på jobb dagen etter at jeg fikk vite at lillesøster hadde dødd brått og voldsomt i en ulykke. Jeg var i total sjokk, så jeg gikk i robot-modus og gråt ikke, gikk på trening og jobb dagen etter.

Men det var ikke lurt!! Etter ca en uke merka jeg at jeg ikke klarte å følge med på noe, og da ble jeg sykmeldt. Legen bestemmer jo hva de faktisk vil skrive. Men det å få sykmelding var ikke noe problem. Jeg burde definitivt fått det istedetfor å vandre rundt som om jeg ikke var tilstede i noe og dytta alt unna. At du er i sorgen er vanvittig mye bedre for psykisk helse.

Anonymkode: 664c5...cc8

[AnonymBruker]

Fikk tilsammen 5 dager med betalt omsorgspermisjon når min far døde brått i en alder av 58.

3 dager  når han døde, 1 dag til å ordne praktiske ting og på begravelsesdagen.

Trodde de fleste arbeidsplasser hadde en eller flere dager omsorgsdager ifb med dødsfall/begravelse? I hvertfall i det offentlige?

 

Anonymkode: 0e111...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 7.44):

Herregud, har folk begynt å hate velferdsstaten eller? Neste gang kan det være deg som trenger en sykemelding fordi du har mistet partner, søsken eller barnet ditt. Vi betaler skatt alle sammen, ikke bare dere som har flaks og ikke har trengt den enda. 

Ts du kan få sykemelding. Dessverre kan det hende du blir sykemeldt med depresjon eller en annen diagnose som kan gjøre at du kanskje ikke får feks uføreforsikring i fremtiden. Systemet suger. Vi skulle hatt noe som het sørgepermisjon, men enn så lenge finmes ikke dette i Norge. Ring og få hastetime hos legen din i dag og forklar hvordan sorgen går utover hverdagen. Alle har ikke jobber der man kan fysisk oppholde seg på jobb uten å være helt med i hodet. Og alle er heller ikke der at de synes det er godt å være på jobb for å tenke på noe annet. Kanskje er du der om en stund du også, men det virker ikke slik enda ❤️

Kondolerer så mye og lykke til ❤️ Det er helt forferdelig å miste noen man er glade i

Anonymkode: 29354...0e5

Vi har ordning med velferdspermisjon som er ment i blant annet denne type tilfeller. Det blir feil å bruke sykemelding når man ikke er syk selv. Blir sorgen til psykdom kan man be om sykemelding. Når ordningen er der, hvorfor ikke bruke den?

Anonymkode: 98217...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 18.16):

Jeg mistet en av mine nærmeste (familie) på fredag. Nå er det søndag, og jeg må på jobb og fungere i morgen. Hvordan klarer folk dette? Jeg har ikke sovet noe, og griner hele tiden. Og i morgen skal jeg fortsette livet som om ingenting har skjedd?! Jeg kommer jo ikke til å klare å jobbe, jeg er knust! Hva gjør jeg i denne situasjonen? Det føles som en dobbelt smerte at jeg bare må fortsette livet med en gang, jeg klarer jo ikke det. Jeg vet at leger ikke sykemelder på grunn av sorg, noe som er helt uforståelig for meg. 

Anonymkode: 1fd90...237

Er det søsken eller foreldre du har mistet, du skriver nærmeste familie?

Anonymkode: 81a48...c65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vi har ordning med velferdspermisjon som er ment i blant annet denne type tilfeller. Det blir feil å bruke sykemelding når man ikke er syk selv. Blir sorgen til psykdom kan man be om sykemelding. Når ordningen er der, hvorfor ikke bruke den?

Anonymkode: 98217...ba8

Når TS ikke vil svare på om det er søsken eller foreldre som har gått bort, er det umulig å svare på om hun har rett på velferdspermisjon.

Anonymkode: 81a48...c65

[AnonymBruker]

En velvillig og forståelsesfull arbeidsgiver kan gi velferdspermisjon for fjernere slektninger og. Jeg har fått det engang. Og det er jeg takknemlig for ❤️

Anonymkode: 92eb2...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 19.49):

Er det søsken eller foreldre du har mistet, du skriver nærmeste familie?

Anonymkode: 81a48...c65

Ts har nok ikke vært innom tråden siden hen opprettet den, så vi får neppe vite hva ts anser for nær familie. For alt vi vet så kan det være en tante/ onkel eller besteforeldre. Trist nok å miste de også, men de er ikke så nær familie at man kan få velferdspermisjon for. 

Anonymkode: 68e34...f7d