Jobb og dødsfall i nær familie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kondolerer❤️

Man må bare bestemme seg for å slutte å gråte, og går på jobb. Når tankene og tårene kommer så sier man bestemt til seg selv at det må vente til etter jobb. Det handler om viljestyrke. 

Anonymkode: 85d8a...e54

Nesten så jeg lo når jeg leste dette. 

Anonymkode: 20ba9...b47

[AnonymBruker]

Bar sykemeldt i 3 måneder etter mamma døde, jeg har ikke en jobb jeg kan jobbe på halv maskin, jeg må være 100% på. Du ringer legekontoret å sier du har behov for en legetime og sykemelding for du sover ikke, spiser ikke, bare gråter osv. Alle leger skal ha timer til dette! 
Beklager for sorgen din❤️

Anonymkode: f993e...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nesten så jeg lo når jeg leste dette. 

Anonymkode: 20ba9...b47

Hvorfor det? 

Anonymkode: 85d8a...e54

[Grå]

Kondolerer

Du kan sannsynligvis søke om og være berettiget til velferdspermisjon (med lønn)  Sjekk personalhåndboka siden din leder ikke har informert om muligheten og følg det som står der. Hvis du deretter har behov for sykemelding så er det som flere sier ikke en sykemelding på grunn av sorg, men alt som følger med og som gjør deg ute av stand til å arbeide f.eks søvnproblemer etc. Helse er altfor ofte uten omsorg -  for brukere/pasienter og for ansatte. 

[AnonymBruker]

Når besta døde tok jeg velferdspermisjon dagen etterpå, avspasere litt den dagen vi hadde samtale med presten og så velferdspermisjon den dagen begravelsen var. Ellers jobbet jeg. Men var totalt utslitt og ikke med etter å ha vært ved hennes side 24/7 og brukt 3 ferieuker på det . Men samtidig ville jeg aldri angre på den tiden vi hadde de 3 ukene 🥰

Anonymkode: 95761...82f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Herregud for et samfunn det har blitt! Fortrenge sorg? Er man knust av sorg, må det være lov å ikke gå på jobb altså. 

Anonymkode: 90d9e...579

Helt enig. Men det betyr ikke at alle vi andre skal betale for det. Det er jo påtakelig så mange som har mange løsningsforslag - men ingen av dem er det mest åpenbare: Ta ut ferie eller be om fri uten lønn. Hvis sjefen sier nei til det noen få dager etter dødsfall, er vedkommende fæl. 

Anonymkode: 648e1...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Man BØR ingenting! Hver og en har egen sorg og noen takler det bra og andre dårlig. Ikke gå og si at folk skal ta seg sammen i slike tilfeller. 

 

Anonymkode: 92eb2...415

Lov å sørge ulikt. Men ikke forlang at arbeidsgiver skal betale for fraværet. Ta ulønnet velferdsperm eller fere

Anonymkode: a7066...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig. Men det betyr ikke at alle vi andre skal betale for det. Det er jo påtakelig så mange som har mange løsningsforslag - men ingen av dem er det mest åpenbare: Ta ut ferie eller be om fri uten lønn. Hvis sjefen sier nei til det noen få dager etter dødsfall, er vedkommende fæl. 

Anonymkode: 648e1...66a

Ta ut ferie, akkurat som alle yrker har en mulighet til det. Sorg har samme symptomer som depresjon, det er noe man kan få sykemelding for. Og heldigvis er de fleste leger helt enig i det, iskaldt samfunn når til og med sorg ikke er en grunn til å være hjemme fra jobb. Ønsker du en kirurg som skal operere deg, men hode hans er full av sorg og han har ikke sovet omtrent på 14 dager. Alle har ikke jobb de bare kan få litt ubetalt, litt ferie, litt avspasering, ta litt hjemmekontor. At mennesker går på jobb totalt uegnet er farlig! 
Jo man kan få sykemelding på symptomene til sorg, men man kan ikke skrive sorg. Ingen skal ha dårlig samvittighet for det. Og alle har heller ikke råd til å ta ulønnet nå i dagens samfunn. 

Anonymkode: f993e...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men, det tar uker å få en legetime? De får meg vel ikke inn på en akuttime når det er sorg som feiler meg? Har en sjef som sier hun bestrider sykemeldinger hvis hun mener at den ikke stemmer, og leger har ikke lov å sykemelde pga sorg. Sjefen min vet jo at jeg er i sorg😔

Anonymkode: 1fd90...237

Men hvorfor tenker du umiddelbart sykemelding? Du kan ta egenmeldingsdager, ferie, velferdspermisjon. Har du tenkt at du kommer til å være i sorg lenge?

Du skriver jo ingenting om hvor nær familie som har gått bort, det har jo også litt å si. Er det f.eks ektefelle, egne barn, foreldre eller søsken, så er det nær familie som vel kvalifiserer til sykemelding (ikke pga sorg). Besteforeldre kan man vel få velferdspermisjon den dagen begravelsen er + en eller to dager ekstra hvis det er langt unna og tar tid å reise dit. 

Anonymkode: 68e34...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men, det tar uker å få en legetime? De får meg vel ikke inn på en akuttime når det er sorg som feiler meg? Har en sjef som sier hun bestrider sykemeldinger hvis hun mener at den ikke stemmer, og leger har ikke lov å sykemelde pga sorg. Sjefen min vet jo at jeg er i sorg😔

 

Anonymkode: 1fd90...237

Du ber om hastetime, kjære deg❤️ Jeg fikk hastetime hos fastlegen min før jul fordi det hadde skjedd en tragisk ulykke i familien, det kunne ha gått skikkelig gale og jeg var innmari knust og i sjokk. Fastlegen min var klar på at om jeg hadde vært i jobb (er uføretrygdet) hadde hun sykemeldt meg på dagen. Så ring i morgen tidlig, gråt i telefonen om du så må, og be om hastetime slik at du kan få hjelp❤️

Anonymkode: 285ee...7f8

[AnonymBruker]

Jeg fikk en ukes sykemelding da min mor døde. Du kan be om det du trenger. Tok i tillegg to dager permisjon. Rett ut i jobb er vanskelig. Er også en del som må ordnes.

Kondolerer så mye 💝

Anonymkode: 06b06...829

[AnonymBruker]

Da mamma brått døde fortsatte jeg jobb som vanlig, med noen justeringer (fikk sortert bort de mest krevende oppdragene, blant annet en presentasjon). Og med unntak av det praktiske, som krevde sitt. Har en ganske fleksibel jobb, så fikk komme og gå som jeg ville. 

Timene på jobb var gode å ha. Det var jo ikke en hverdag hun var en del av, så det hjalp veldig i sorgen at noe var normalt. Og å ha noe å bruke hodet på. Timene jeg bare var hjemme, uten noe praktisk å gjøre, var tyngst. 

Så vil anbefale deg å prøve

Anonymkode: 3c709...2e9

[AnonymBruker]

Du kan be om velferdspermisjon, avspasering, ferie eller du kan gå på jobb og se hvordan det går. Det er helt innafor å måtte kaste inn håndkle om du ikke fungerer. Vær ærlig med leder, så ordner det seg. Er sorgen for ille sånn at det går ut over helsen, kan du bli sykemeldt og legen vurderer at det er nødvendig.

Anonymkode: 3af66...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Lov å sørge ulikt. Men ikke forlang at arbeidsgiver skal betale for fraværet. Ta ulønnet velferdsperm eller fere

Anonymkode: a7066...c53

Herregud, har folk begynt å hate velferdsstaten eller? Neste gang kan det være deg som trenger en sykemelding fordi du har mistet partner, søsken eller barnet ditt. Vi betaler skatt alle sammen, ikke bare dere som har flaks og ikke har trengt den enda. 

Ts du kan få sykemelding. Dessverre kan det hende du blir sykemeldt med depresjon eller en annen diagnose som kan gjøre at du kanskje ikke får feks uføreforsikring i fremtiden. Systemet suger. Vi skulle hatt noe som het sørgepermisjon, men enn så lenge finmes ikke dette i Norge. Ring og få hastetime hos legen din i dag og forklar hvordan sorgen går utover hverdagen. Alle har ikke jobber der man kan fysisk oppholde seg på jobb uten å være helt med i hodet. Og alle er heller ikke der at de synes det er godt å være på jobb for å tenke på noe annet. Kanskje er du der om en stund du også, men det virker ikke slik enda ❤️

Kondolerer så mye og lykke til ❤️ Det er helt forferdelig å miste noen man er glade i

Anonymkode: 29354...0e5

[AnonymBruker]

Kondolerer.
Du kan ta egenmleding TS ❤️ 

Anonymkode: d15d4...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor det? 

Anonymkode: 85d8a...e54

Fordi det er så naivt og litt dumt svar. Tror du at sorg og sjokk ved det er noe man bare "nei i dag skal jeg ikke føle det" og gå på jobb? Da faren min døde så var ikke problemet at jeg gråt og var litt lei meg, det smallt totalt psykisk og jeg var ikke tilstede. 

Anonymkode: 20ba9...b47

[AnonymBruker]

Norge er et kaldt land. Denne tråden er enda et bevis på det. Folk bryr seg ikke om hverandre eller sine nærmeste. Det er visst ikke innenfor å sørge hvis personen var syk eller gammel. Man må bare slutte å tenke på det, liksom. Og klare seg selv. Fysj, for et folkeslag vi har blitt. 

Anonymkode: 6eda5...cc0

[AnonymBruker]

Bestill akuttime hos legen - det får du når det er snakk om noe som både er nyoppstått og så til de grader hindrer deg i å fungere både profesjonelt og privat. I verste fall får du koste på deg en time privat.

Sjefen kan godt bestride sykmeldingen. Det fremstår usympatisk når hun kjenner omstendighetene, men det ville ikke vært noe farlig for deg, bare kjipt. Du ville ikke vært sykmeldt med diagnosen "sorg", du ville vært sykmeldt med f.eks. akutt belastningslidelse. Det ville vært en helt legitim sykmelding, og hun kommer ingen vei med å bestride en helt stueren diagnose legen har satt på deg. Helt irrelevant om den medisinske tilstanden du har i sin tur er forårsaket av sorg eller av noe annet.

Anonymkode: 07ac5...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Norge er et kaldt land. Denne tråden er enda et bevis på det. Folk bryr seg ikke om hverandre eller sine nærmeste. Det er visst ikke innenfor å sørge hvis personen var syk eller gammel. Man må bare slutte å tenke på det, liksom. Og klare seg selv. Fysj, for et folkeslag vi har blitt. 

Anonymkode: 6eda5...cc0

Jeg blir lei meg på TS sin vegne av noen av svarene her, jeg er helt enig med deg i at denne tråden viser hvor kalde noen er her i Norge. Egoistiske og kalde. Det er så trist. 

Kondolerer TS, jeg håper du fikk snakket med legen i dag morges så du fikk en sykemelding, eller om du får tatt deg en egenmeldingsdag. Stor klem. 

Anonymkode: 15037...493

[LissiN]

Jeg valgte velferdspersmisjon en uke når pappa døde, det var det jeg trodde var riktig for meg akkurat der og da, men det var nok ikke det.

Jeg gravde meg mer ned i sorgen enn hva broren min gjorde som var på jobb som vanlig , men med enklere dager.

Så kjenn etter selv, men min erfaring er at det er ingen automatikk i at det å gå hjemme, er det som er best måte å håndtere sorgen på. 

Jeg vil ikke håndtere neste nære dødsfall på samme måte!