Gå til innhold

2åring. Sliter med legging og sove på eget rom. Tips?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har en på 2,5år som egentlig har slitt litt med søvnen hele veien. Legging kunne ta 30min før. Da fungerte det å gå inn hvert 5 minutt også sovnet han til slutt. 

Nå "krever" barnet å bli bært/vugget og sunget for til han faller i søvn og vi kan legge han ned (våkner av og til likevel). Eller lese bok. Men vil egentlig bli vugget etter bok også. Har også fått flere bamser i sengen. Har forsøkt å fjerne noen slik det er mer plass, men da blir han "vanskelig" og vil ikke legge seg. 

Vi har nok kollen inn i en litt vond spiral og gitt litt etter. Samtidig vet jeg ikke hva som er riktig? Virker som behovet for nærhet/trygghet er litt sterkere nå enn før, og hvis han trenger det vil vi jo ikke frarøve han det. Men så bør legging og nettene endre seg snart. Han vil helst på vårt rom. Forsøker å ha han i egen seng, men må ofte inn i løpet av natten til oss. Ene av oss begynner svært tidlig på jobb og det blir derfor litt lettvint løsning å ta han inn slik vi får litt sammenhengende søvn (har også delt på å sove med han).

Har dere noen råd? Har tenkt på å få han over i vanlig seng, men da vil han sikkert bare stå opp og snike seg inn til oss. Og må mamma og pappa gjøre likt, er det viktig mtp rutiner? Eller kan feks mamma synge og pappa lese bok? 

Anonymkode: 42020...357

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Himmelen_91 skrev (2 timer siden):

Han sover dårlig selvom han sover sammen med dere? 

Sover bedre da, ja. 

Anonymkode: 42020...357

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Sover bedre da, ja. 

Anonymkode: 42020...357

Så hvorfor ikke bare ha han hos dere om han sover bedre? Hvorfor stresse med at han skal sove i eget rom? 

Endret av Himmelen_91
  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det som funker best her er rett og slett å legge seg ned sammen med vår toåring (i vår seng). Da sovner hun i løpet av ti minutter eller så. Bruker å sette en alarm på 15 minutter i tilfelle jeg sovner selv. Så flytter jeg henne over i senga si for natta. Ofte våkner hun i løpet av natta, da får hun også komme inn til oss og sover videre der. 

Kanske en av ti kvelder funker det å legge henne rett i senga si, men da må hun være veldig trøtt. 

Storesøster trengte også mye nærhet for å sovne, men nå som femåring legger hun seg og sover hele natta i senga si. Kommer inn til oss når hun våkner på morgenkvisten men da er det stort sett tid til å stå opp uansett. Så jeg tenker vi gjør det som gir alle mest søvn akkurat nå, og så går det seg til etterhvert. 😊

Anonymkode: 3017d...6d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvor lenge har han sovet på eget rom?

Det stemmer nok at han vil stå opp og gå inn til dere hvis han har en juniorseng. Så det er nok best å vende ham til å sove selv først, og så bytte.

Vi har en gutt på 2 år og la ham på eget rom fra 6 mnd. Det fungerte bra da han ikke var så «bevisst» det hele. Vi har ingen rutine «på sengekanten», jeg leser en del for ham ellers, men kveldsrutinen er pysj, puss, sang og natta. Anbefaler en rutine som er lik hver kveld, men som ikke er for lang. Det skal ikke være rom for å trekke ut leggingen.

Vi byttet fra sprinkelseng til juniorseng for et par måneder siden. Han kommer inn til oss når han våkner, men så lenge han legger seg greit og har sovet natten igjennom er ikke det et problem. Vi har nylig flyttet og han er litt mer urolig så de siste nettene har han våknet og kommet inn en gang ila natten. Jeg tar ham bare opp og legger ham tilbake i sengen sin, og det aksepterer han.

Noen tøffe runder må man ta, men det er selvsagt lurt at det ikke sammenfaller med andre endringer i livet, som å få småsøsken eller begynne i barnehage. Det var litt av grunnen til at vi tok runden med eget soverom såpass tidlig.

 

Anonymkode: 68cc6...aeb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hvis en av dere skal svært tidlig opp er det en mulighet å sove hver for dere og ha han i voksensenga? Da får alle sovet godt ❤️ Sånn har nå mennesket levd i flere 100000 år.

Jeg tenker søvn er pri 1. Stå opp om natten i årevis fordi barn er redd og ikke vil være alene - det er uheldig for barnet og uheldig for de voksne.

Det som er riktig løsning er det som fungerer. Ikke alle barn er klar til å sove på eget rom, heller ikke når de er 2,5. De er fremdeles små, nyt den tiden i stedet. Dere får alenetid på kvelden uansett.

Anonymkode: c0ceb...ab5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Her ble det 1.20 seng på 2 åringen, så byttet jeg og far på å sove med han om natten. Sov til slutt alene, men tok to år.

Anonymkode: 5002f...543

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Himmelen_91 skrev (4 timer siden):

Så hvorfor ikke bare ha han hos dere om han sover bedre? Hvorfor stresse med at han skal sove i eget rom? 

Noen ganger tar leggingen tid, og da er løsningen at en av oss må legge oss veldig tidlig for å få han til å sove. 

 

Anonymkode: 42020...357

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har en på 2,5år som egentlig har slitt litt med søvnen hele veien. Legging kunne ta 30min før. Da fungerte det å gå inn hvert 5 minutt også sovnet han til slutt. 

Nå "krever" barnet å bli bært/vugget og sunget for til han faller i søvn og vi kan legge han ned (våkner av og til likevel). Eller lese bok. Men vil egentlig bli vugget etter bok også. Har også fått flere bamser i sengen. Har forsøkt å fjerne noen slik det er mer plass, men da blir han "vanskelig" og vil ikke legge seg. 

Vi har nok kollen inn i en litt vond spiral og gitt litt etter. Samtidig vet jeg ikke hva som er riktig? Virker som behovet for nærhet/trygghet er litt sterkere nå enn før, og hvis han trenger det vil vi jo ikke frarøve han det. Men så bør legging og nettene endre seg snart. Han vil helst på vårt rom. Forsøker å ha han i egen seng, men må ofte inn i løpet av natten til oss. Ene av oss begynner svært tidlig på jobb og det blir derfor litt lettvint løsning å ta han inn slik vi får litt sammenhengende søvn (har også delt på å sove med han).

Har dere noen råd? Har tenkt på å få han over i vanlig seng, men da vil han sikkert bare stå opp og snike seg inn til oss. Og må mamma og pappa gjøre likt, er det viktig mtp rutiner? Eller kan feks mamma synge og pappa lese bok? 

Anonymkode: 42020...357

Dreiv på sånn i en evighet her før vi fant ut at vi la ungen for seint😅 Fikk flyttet leggingen en time frem og da tok det 20-30 minutter så sovnet barnet i egen seng, på eget rom. 

Anonymkode: 5cd0f...344

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vi hadde en periode hvor poden våknet om natten, var engstelig og ville inn til oss.
Løsningen hos oss var at vi hadde en madrass lett tilgjengelig på han sitt rom som vi byttet på å bruke når han våknet. 
Slik ble rommet hans "trygt" siden en av oss sov der sammen med han resten av natten istedenfor at han kom opp i vår seng. 

Anonymkode: e214f...d81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Her har vi lagt ved sidan av dei heile vegen, då sovnar dei på 10 min kontra 30-120 min med kamp når vi prøvde å lære dei og sovne sjølv 🙃 eg syng medan far les bok, ingen problem det :)

Det vi fant ut var at jo meir vi pusha borna til å bli sjølvstendige, jo meir klengete og "vanskelege" blei dei. Medan når vi gav litt opp og møtte dei på behova sine så gjekk det seg til sjølv :) Tok litt tid sjølsagt  men begge har slutta å komme inn til oss om natta av seg sjølv før skulealder, begge lærte seg å sovne sjølv medan vi sat på ein stol når dei sa dei var klare, begge begynte å sove gjennom natta av seg sjølv osv. 

Anonymkode: b7a8b...ca8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre barn som jeg har kjørt nokså lik "linje" på, men det minste barnet har trengt langt mer nærhet. Prøvde å flytte henne på eget rom ved 1.års alder, men endte med at jeg måtte sove sammen med henne 90% av tiden og MYE oppvåkningen. Flyttet til slutt senga hennes inn på vårt rom, og hun sov hele natta - uten oppvåkninger. Jeg og mannen kunne også "holde på" som vanlig uten at hun våknet 🤭 Nå er hun 3.år og akkurat flyttet på eget rom , eller på samme rom som et søsken som er 1.år eldre. Har vært null problemer , må kanskje sove der fra klokka 4 og til 6 , 2 ganger i uka. Men hun har 90 seng, så går helt fint.

Jeg tenker at noen barn bare trenger mer nærhet,  sove sammen med noen. De blir jo store en gang, og da kommer jeg til å savne da de var små.

Endret av Prelunia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...