Var jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min samboer i snart 10 år.
I går så jeg blomster til morsdagen i byen og sa « ja, i morgen er det morsdag». Min mann svarte med « Jeg vet. Hadde tenkt til å kjøp x ( en ting til huset) til deg, men så har jeg ikke hatt mye tid til overs denne uken også begynte han å vise bilder av den tingen på mobilen sin.  Jeg har jo heller ikke tid, men han har vært 5 turer på kjøpesenteret og jobber i sentrum, så det hadde vært fullt mulig å få til noe om han virkelig ville.  «Ser du noe fint, så får du nesten se å kjøpe gave til deg selv i dag, så vipser jeg, for jeg rekker ikke å fikse noe». Jeg ble faktisk litt skuffet, og grunnen til det er flere

Jeg ble skuffet og litt sur, og fikk beskjed om at jeg ødela hele dagen og helgen og tok sorgene på forskudd fordi det tross alt ikke var morsdag enda. Greit. Han rekker knapt jul og på bursdagen min fikk jeg en gave uten papir litt utpå dagen. Kort skriver han aldri lenger.

Deretter dro han opp hvor skuffende merkedagene hadde vært for han også i rent forsvar, for det er ikke sant. Jeg har aldri glemt en eneste dag. Da morsdag og Valentines sammenfalt, gjorde han det tydelig at det fikk se til å holde med en av disse merkedagene, så da satt vi og pakket opp en gave hver på morsdagen/ valentines. Han fikk også farsdagsgave.

Jeg høres ut som en bortskjemt drittunge, men det er tanken som teller, og det er ingen tanke bak, bare unnskyldninger.

Så kom dagen i dag. Han kom tomhendt, men kom med en kaffekopp, « grattis med morsdagen da». Det er bedre å la være. Så fikk jeg 100 unnskyldninger og han sier han faktisk er litt syk og vrir det til at det er synd på han.

Bare en utblåsning!

 

 

Anonymkode: 03d4a...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

men han har vært 5 turer på kjøpesenteret og jobber i sentrum

Hadde han ønsket å kjøpe gave til deg så hadde han fint klart det på en av sine alle turer på kjøpesenteret. Han bare gidder ikke å prioritere det. 

Og nei, menn bør ikke måtte minnes på om slike ting. Regner med at han er vokst opp i et hjem der man gir andre gaver, der man feirer bursdager og andre merkedager etc. Så han vet at det er vanlig å gi gaver og stelle i stand med kaffe, kaker etc. når man feirer andre. Han bare gidder ikke.

Trist og respektløst

Anonymkode: 4daea...d4d

[Kålrota]

Om du er urimelig? 
Jeg synes det, men det har nok med forventninger å gjøre. Jeg hadde aldri forventet at partner skulle fikse morsdagsgave. Det har barna gjort når de ble store nok. 
Den egentlige skuffelsen er vel at du kjenner på at han ikke legger inn noe innsats for deg. Det burde du jo snakke med ham om. Det er veldig lite nyttig å bli sur, da får han vel enda mindre lyst til å fikse. Fortell at du blir såret over at han ikke vil gjøre dette for deg. 

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (1 minutt siden):

Om du er urimelig? 
Jeg synes det, men det har nok med forventninger å gjøre. Jeg hadde aldri forventet at partner skulle fikse morsdagsgave. Det har barna gjort når de ble store nok. 
Den egentlige skuffelsen er vel at du kjenner på at han ikke legger inn noe innsats for deg. Det burde du jo snakke med ham om. Det er veldig lite nyttig å bli sur, da får han vel enda mindre lyst til å fikse. Fortell at du blir såret over at han ikke vil gjøre dette for deg. 

Når han har fått farsdagsgave av henne så burde det snurre litt og han bør skjønne av seg selv at han gir henne morsdagsgave. Man kan ikke behandle menn som barn og ikke stille krav til enkel tanke- og handlevirksomhet

Anonymkode: 4daea...d4d

[Kålrota]

Jeg fortalte om hva jeg tenkte, det handler definitivt ikke om å behandle menn som barn. 
Men det er klart, det er jo litt lettere hvis man er tydelig i forventningene. Ikke alle mennesker (uavhengig av kjønn) tenker på at dette er viktig for partner. Da er det lettere å være tydelig på det. (Og å kjøpe gave selv er ikke det samme, det hadde jeg vært tydelig på). 

[AnonymBruker]

Man må si at slike dager er viktige for en. Jeg har gjort det her hjemme. Mannen bryr seg ikke så mye, samme med farsdag, ikke noe han bryr seg om, men fordi det er viktig for meg så er det nå viktig for han. 

Jeg fikk roser i går, og fikk gave i dag, samt nå lager han frokost til oss. 

Anonymkode: 4cebb...926

[AnonymBruker]

Det virker som du har bestemt deg for at dette er noe dere skal feire, uten at han nødvendigvis er enig? At du kjøper gave til han er noe du gjør fordi du liker det, han bryr seg kanskje ikke i det hele tatt. Har du forklart skikkelig for han at dette er skikkelig viktig for deg? Mange mener slike dager er bare tull, og forstår kanskje ikke hvor mye følelser som kan ligge i det for andre.

Anonymkode: 0d141...182

[AnonymBruker]

Fy fader du er ikke urimelig og er sammen med en narsissistisk dritt som tar deg for gitt! Ikke hør på kålrota hun er sikkert en mann. Ts la meg fortelle deg hva du fortjener! Du fortjener blomster og kaffe på sengen, du fortjener gaver til alle merkedager og blomster du får kanskje en gang i mnd fordi han tenkte på deg og setter pris på deg. Du fortjener at han forteller deg hver dag at han elsker deg og lar deg få fri en helg i ny og ne for at du kan få egentid eller dyrke vennskap! 
 

jeg er sammen med en sånn mann ts. Han er etnisk norsk og disse mennene finnes faktisk der ute. Slutt å finn dere i det du har. Jeg har vært sammen med en sånn tafatt gjerrigknark som han der før og innså det ikke før det hadde gått 1 år og vi flyttet sammen. Takk gud for at jeg bor i Norge og kunne ta abort da jeg ble gravid med han, bare tanken på at jeg måtte forholde meg til det gjerrige narsissistiske søppelet der som alltid skulle skylde på meg var befriende å bli kvitt. Jeg jobber som kreftsykepleier ts, livet er altfor kort. Ikke lev ulykkelig med de få gode årene du har igjen. Du og alle andre kvinner fortjener å bli behandlet som en gudinne ❤️

Anonymkode: 6954e...019

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fy fader du er ikke urimelig og er sammen med en narsissistisk dritt som tar deg for gitt! Ikke hør på kålrota hun er sikkert en mann. Ts la meg fortelle deg hva du fortjener! Du fortjener blomster og kaffe på sengen, du fortjener gaver til alle merkedager og blomster du får kanskje en gang i mnd fordi han tenkte på deg og setter pris på deg. Du fortjener at han forteller deg hver dag at han elsker deg og lar deg få fri en helg i ny og ne for at du kan få egentid eller dyrke vennskap! 
 

jeg er sammen med en sånn mann ts. Han er etnisk norsk og disse mennene finnes faktisk der ute. Slutt å finn dere i det du har. Jeg har vært sammen med en sånn tafatt gjerrigknark som han der før og innså det ikke før det hadde gått 1 år og vi flyttet sammen. Takk gud for at jeg bor i Norge og kunne ta abort da jeg ble gravid med han, bare tanken på at jeg måtte forholde meg til det gjerrige narsissistiske søppelet der som alltid skulle skylde på meg var befriende å bli kvitt. Jeg jobber som kreftsykepleier ts, livet er altfor kort. Ikke lev ulykkelig med de få gode årene du har igjen. Du og alle andre kvinner fortjener å bli behandlet som en gudinne ❤️

Anonymkode: 6954e...019

Og kke hør på meg? 
Jeg sier jo at kommunikasjon er det viktigste her. Hvis hun synes det er viktig må hun si det på en ordentlig måte, ikke bli sur og bitche om at han hadde hatt tid hvis han ville. 
Jeg er ikke en mann nei, men jeg har jo også mine ønsker og krav til partner. Da har jeg lært at jeg må kommunisere det tydelig. 

[AnonymBruker]

Er han sønnen din?

Anonymkode: fd9ce...602

[AnonymBruker]

Min partner har aldri kjøpt morsdagsgave for egen del, han har hjulpet ungene når de har sagt vi må kjøpe noe til mamma..
Vi har nå vært gift i en haug med år da og ungene har flyttet ut og i år sa han faktisk "du er ikke min mor si disse er bare vanlige blomster" når han kom med dem på fredag 😝 hvis jeg skulle bli såret og lei meg for hvordan menn tenker ulikt kvinner hver gang det hender i vår relasjon ville jeg blitt sur ganske ofte, i steden bruker jeg ordene mine - som nå, hvor jeg svarte "så fine, tusen takk - og siden du ikke er min far regner jeg med vi nå har droppa disse merkedagene for begge og sparer de pengene og det jaget" med et smil fordi det passer meg helt ypperlig å ikke være en del av det jaget.. jeg passet på å legge til at jeg syns vi skal droppe det fjortisjaget med valntine også siden vi er godt gifte og sånn og han var enig - ord løser mye der følelser kan rote til en del tenker jeg.. 

Anonymkode: 2cce6...b82

[AnonymBruker]

Jeg har kommunisert. Han vet veldig godt at slik betyr noe. Det var han som innførte Valentines. Han pleide å kjøpe blomster til meg. Han kan, om han vil…
 

Istedenfor å si unnskyld og si at « ja, dette var dårlig av meg» så får jeg høre hvor slitsom han har hatt det på jobb og hvor på grensen til utbrent han er og vrir det til at det er jeg som skal ha dårlig samvittighet. 

Han har også sagt at dette dreier seg om gave og at jeg egentlig er ute etter gave og at jeg ødela planene hans, for egentlig var planene hans å diske opp med en god middag i dag, for han hadde tenkt at vi skulle markere den i kveld. BS!  Så jeg er den materialistike dritter som forventer gave..
 

Det vekker også den vonde følelsen jeg har rundt jul i år som ble ganske kjip. 

 

Jeg er så såret og lei meg, rett og slett.

Oppvask, mat til barna, en helt vanlig dag

 

TS

Anonymkode: 03d4a...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er han sønnen din?

Anonymkode: fd9ce...602

Vi har to barn på under 5

TS

Anonymkode: 03d4a...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har to barn på under 5

TS

Anonymkode: 03d4a...79d

Da blir det jo morsdagsfeiring om noen år.

Anonymkode: fd9ce...602

[Hmmmmmm]

Men den eneste måten er å drite i farsdagen, bursdagen og julegave til de. Får lyst til å skrike til dere. SLUTT Å BRY DERE MER ENN DE GJØR. Se hvordan de vil reagere når deres merkedager blir glemt

[AnonymBruker]

Er han gaveperson, da? Blir han skuffet om du ikke kommer med noe til bursdagen hans, eller til jul?

Eller er dere i en situasjon der du gjør det for han, som du ønsker han gjør for deg, og så får ingen av dere det dere ønsker?

Jeg er ikke gaveperson, og ønsker jeg meg blomster så kjøper jeg til meg selv. Mannen er heldigvis lik. For oss viser vi kjærlighet gjennom tjenester - en god middag, gjøre ærender for hverandre, og så videre. 

Anonymkode: f8c7d...35d

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (1 time siden):

Jeg fortalte om hva jeg tenkte, det handler definitivt ikke om å behandle menn som barn. 
Men det er klart, det er jo litt lettere hvis man er tydelig i forventningene. Ikke alle mennesker (uavhengig av kjønn) tenker på at dette er viktig for partner. Da er det lettere å være tydelig på det. (Og å kjøpe gave selv er ikke det samme, det hadde jeg vært tydelig på). 

Dette - de færreste forbedrer seg av å bli fortalt hva de gjør galt/kritisert, fordi det skaper skam og flauthet. Hvis man ikke er emosjonelt moden nok til å håndtere disse følelsene og reflektere, så blir det til forsvar og trass i stedet.

Derfor er det langt mer effektiv å kommunisere tydelige forventninger i forkant, og da ved å fortelle hvordan det vil få deg til å føle deg (da er det bygget på positivitet) og også hvordan det vil forbedre deres eller hans situasjon (det aktiverer motivasjonssenteret).

Det er vanskelig å snu dette når så mye frustrasjon allerede er bygget opp, men da vet du det til neste forhold. Jeg har vært med en slik du beskriver TS , men jeg ga etterhvert opp. I neste forhold brukte jeg denne teknikken og fy søren. Jeg behandles som en prinsesse selv mange år inn. Jeg gjorde mine forventninger klare helt fra start, med glimt i øyet. I stedet for å hinte om gaver eller bli skuffet over manglende gaver, sa jeg feks "åh, jeg gleder meg til å se hva slags romantisk overraskelse dy finner på til Valentines! Jeg føler meg nesten nyforelska bare av spenningen".

Hver eneste Valentines siden har fortsatt med en romantisk date, helt planlagt av han. Med gave og blomster på eget initiativ.

Anonymkode: 06432...a53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette - de færreste forbedrer seg av å bli fortalt hva de gjør galt/kritisert, fordi det skaper skam og flauthet. Hvis man ikke er emosjonelt moden nok til å håndtere disse følelsene og reflektere, så blir det til forsvar og trass i stedet.

Derfor er det langt mer effektiv å kommunisere tydelige forventninger i forkant, og da ved å fortelle hvordan det vil få deg til å føle deg (da er det bygget på positivitet) og også hvordan det vil forbedre deres eller hans situasjon (det aktiverer motivasjonssenteret).

Det er vanskelig å snu dette når så mye frustrasjon allerede er bygget opp, men da vet du det til neste forhold. Jeg har vært med en slik du beskriver TS , men jeg ga etterhvert opp. I neste forhold brukte jeg denne teknikken og fy søren. Jeg behandles som en prinsesse selv mange år inn. Jeg gjorde mine forventninger klare helt fra start, med glimt i øyet. I stedet for å hinte om gaver eller bli skuffet over manglende gaver, sa jeg feks "åh, jeg gleder meg til å se hva slags romantisk overraskelse dy finner på til Valentines! Jeg føler meg nesten nyforelska bare av spenningen".

Hver eneste Valentines siden har fortsatt med en romantisk date, helt planlagt av han. Med gave og blomster på eget initiativ.

Anonymkode: 06432...a53

Men er det ikke veldig kjipt å få gaver og overraskelser man på sett og vis har bestillt?

Anonymkode: 03d4a...79d

[AnonymBruker]

En blomsterkvast på morsdagen må da være minimum av hva man kan forvente av en mann. Vi nærmer oss 60, og har vært sammen i hundre år, men gir faktisk Valentine gaver og et hyggelig kort til hverandre også. Vi syns begge at det er fint med sånne dager. Nå er vi sånne som i alle år har gitt hverandre morgenkyss og nattakyss også. Tror oppskriften på å holde sammen hele livet er sånne småting.

Anonymkode: b3b33...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært sammen med min samboer i snart 10 år.
I går så jeg blomster til morsdagen i byen og sa « ja, i morgen er det morsdag». Min mann svarte med « Jeg vet. Hadde tenkt til å kjøp x ( en ting til huset) til deg, men så har jeg ikke hatt mye tid til overs denne uken også begynte han å vise bilder av den tingen på mobilen sin.  Jeg har jo heller ikke tid, men han har vært 5 turer på kjøpesenteret og jobber i sentrum, så det hadde vært fullt mulig å få til noe om han virkelig ville.  «Ser du noe fint, så får du nesten se å kjøpe gave til deg selv i dag, så vipser jeg, for jeg rekker ikke å fikse noe». Jeg ble faktisk litt skuffet, og grunnen til det er flere

Jeg ble skuffet og litt sur, og fikk beskjed om at jeg ødela hele dagen og helgen og tok sorgene på forskudd fordi det tross alt ikke var morsdag enda. Greit. Han rekker knapt jul og på bursdagen min fikk jeg en gave uten papir litt utpå dagen. Kort skriver han aldri lenger.

Deretter dro han opp hvor skuffende merkedagene hadde vært for han også i rent forsvar, for det er ikke sant. Jeg har aldri glemt en eneste dag. Da morsdag og Valentines sammenfalt, gjorde han det tydelig at det fikk se til å holde med en av disse merkedagene, så da satt vi og pakket opp en gave hver på morsdagen/ valentines. Han fikk også farsdagsgave.

Jeg høres ut som en bortskjemt drittunge, men det er tanken som teller, og det er ingen tanke bak, bare unnskyldninger.

Så kom dagen i dag. Han kom tomhendt, men kom med en kaffekopp, « grattis med morsdagen da». Det er bedre å la være. Så fikk jeg 100 unnskyldninger og han sier han faktisk er litt syk og vrir det til at det er synd på han.

Bare en utblåsning!

 

 

Anonymkode: 03d4a...79d

Needy!!!!

Anonymkode: 62605...f11