Er sjansene mine gode eller dårligere for å finne drømmedamen?

[AnonymBruker]

Skal fortelle litt om meg selv og mitt liv. Skal prøve å holde det så kort som mulig. Jeg er en mann på 42 år som er bosatt i Bergen. Mitt etnisitet er ikke 100% norsk, men jeg er født og oppvokst i Norge. Har ikke lyst å dele hvor foreldrene mine spesifikk kommer fra, men jeg er ganske tan for å si det sånn.

Barndommen min har blitt preget av mye utstøtting og mobbing. Barneskolen gikk greit, men ungdomskolen var den aller verste perioden. Det ødelagte så mye at mine sosiale antenner har vært dårlig i en viss tid og jeg har utviklet sosial angst. På vgs turde jeg ikke å ta initiativ til å bli bedre kjent med nye mennesker, så jeg skulket ganske mye. Var på en måte en outkast. 

Jeg droppet ut etter 2 år i høyere utdanning fordi jeg mistet motivasjonen. Etter det, så har jeg stort sett bare jobbet. Nå er jeg en IKT-utvikler og trives stort sett med det. Men det er noe som mangler i livet mitt og et savn. En kjæreste. Jeg har datet damer før, men det har vært mer tilfeldighet via bekjente. Men det har vært ganske stille i de siste 10 årene. Jeg har snoket på KG i et år nå og sett på en del tips og råd hva man kan gjøre for å finne seg en kjæreste. Så jeg har begynt på å delta på hobby kurs som som interesserer meg. På det kurset som jeg går på nå er det flertall av damer. Har ikke snakket med noen utenom å hilse på de. Men jeg har tenkt å prøve å si noe mer. Mens på jobben min på en annen avdeling er det en jente som alltid er hyggelig når hun går forbi meg. Smiler veldig mye. Så hva sier dere? Skal jeg bare prøve å ta en sjanse? Har jeg en god sjans siden jeg er ikke etnisk norsk?

Anonymkode: 282e5...cb7

[AnonymBruker]

Har du tatt tak i angsten da? 

Tror du at du er et unikum? Har du aldri sett en utenlandsk mann med en dame?

Anonymkode: 016f4...254

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du tatt tak i angsten da? 

Tror du at du er et unikum? Har du aldri sett en utenlandsk mann med en dame?

Anonymkode: 016f4...254

Jeg sliter fortsatt med angsten, men jeg jobber med den. Går til psykolog 2 ganger i måneder. 

Anonymkode: 282e5...cb7

[AnonymBruker]

Er bare å hive seg i den dype enden.

Blir du avvist så får du bare se på det som øvelse og eksponeringsterapi. Det blir enklere jo mer du gjør det.

Anonymkode: fd781...da7

[AnonymBruker]

At dere jobber på samme sted er nok ett langt større problem enn etnisiteten din. De fleste av oss kvinner ønsker ikke involvere oss romantisk med en kollega.

Og for guds skyld, at en kollega smiler når de går forbi er IKKE flørting. Det er normal høflighet.

Anonymkode: 1c26d...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er bare å hive seg i den dype enden.

Blir du avvist så får du bare se på det som øvelse og eksponeringsterapi. Det blir enklere jo mer du gjør det.

Anonymkode: fd781...da7

Takk for den! 

Anonymkode: 282e5...cb7

[AnonymBruker]

Angst bedrer seg kun ved å møte den, så jeg ville tenkt mest på at du skal leve livet ditt og det er kjempe bra du er motivert til å våge 😊 Og at du går til psykolog er jo kjempe bra.

Har et godt inntrykk av deg.

Anonymkode: 62dc3...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Skal fortelle litt om meg selv og mitt liv. Skal prøve å holde det så kort som mulig. Jeg er en mann på 42 år som er bosatt i Bergen. Mitt etnisitet er ikke 100% norsk, men jeg er født og oppvokst i Norge. Har ikke lyst å dele hvor foreldrene mine spesifikk kommer fra, men jeg er ganske tan for å si det sånn.

Barndommen min har blitt preget av mye utstøtting og mobbing. Barneskolen gikk greit, men ungdomskolen var den aller verste perioden. Det ødelagte så mye at mine sosiale antenner har vært dårlig i en viss tid og jeg har utviklet sosial angst. På vgs turde jeg ikke å ta initiativ til å bli bedre kjent med nye mennesker, så jeg skulket ganske mye. Var på en måte en outkast. 

Jeg droppet ut etter 2 år i høyere utdanning fordi jeg mistet motivasjonen. Etter det, så har jeg stort sett bare jobbet. Nå er jeg en IKT-utvikler og trives stort sett med det. Men det er noe som mangler i livet mitt og et savn. En kjæreste. Jeg har datet damer før, men det har vært mer tilfeldighet via bekjente. Men det har vært ganske stille i de siste 10 årene. Jeg har snoket på KG i et år nå og sett på en del tips og råd hva man kan gjøre for å finne seg en kjæreste. Så jeg har begynt på å delta på hobby kurs som som interesserer meg. På det kurset som jeg går på nå er det flertall av damer. Har ikke snakket med noen utenom å hilse på de. Men jeg har tenkt å prøve å si noe mer. Mens på jobben min på en annen avdeling er det en jente som alltid er hyggelig når hun går forbi meg. Smiler veldig mye. Så hva sier dere? Skal jeg bare prøve å ta en sjanse? Har jeg en god sjans siden jeg er ikke etnisk norsk?

Anonymkode: 282e5...cb7

Jeg glemte også å si at jeg trener styrketrening tre ganger i uken og sykler en del med elsykkelen som kondistrening. Liker å gå på turer og utforske nye plasser. Men jeg har ikke en stabil vennekrets. Kan si at jeg holder kontakt med de via nettet, men ellers ikke så mye ute. Er derfor jeg også oppsøker en ny krets. 

Anonymkode: 282e5...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Angst bedrer seg kun ved å møte den, så jeg ville tenkt mest på at du skal leve livet ditt og det er kjempe bra du er motivert til å våge 😊 Og at du går til psykolog er jo kjempe bra.

Har et godt inntrykk av deg.

Anonymkode: 62dc3...411

ååå tusen takk for det 😊

Anonymkode: 282e5...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At dere jobber på samme sted er nok ett langt større problem enn etnisiteten din. De fleste av oss kvinner ønsker ikke involvere oss romantisk med en kollega.

Og for guds skyld, at en kollega smiler når de går forbi er IKKE flørting. Det er normal høflighet.

Anonymkode: 1c26d...b3a

Slutt. Noen vil, han kommer helt sikkert til å respektere et avslag, men dere som ikke vil er ikke sjefene for oss alle. Mennesker møtes der de holder til, jobb er et av de få stedene vi sosialiseres over tid. Det er kanskje det aller naturligste stedet for en voksen å møte sin kjære. Så ikke hold dem igjen. Det er mulig å prate sammen om ting går dårlig.

Anonymkode: 62dc3...411

[esmer]

For å svare på spørsmålet i tittelen din: Sjansene dine for å finne drømmedamen er gode! ☺️

Dette vil jeg påstå fordi du har innsikt i egne traumer/utfordringer og situasjon. Det høres ut som at du har en stabil og bra jobb på tross av vonde traumer fra barndommen. Det er veldig bra! 
Du har også meldt deg på flere kurs og kastet deg ut på nye hobbyer for å eksponeres for flere damer. 
Det er veldig bra at du skal utfordre deg enda en gang og prøve å snakke med noen damer på kurset.
Jeg kan anbefale deg å se litt på youtube! Søk opp hvordan du kan starte en samtale med det motsatte kjønn.
Det er mye å lære der 😊 

Og for å svare på spørsmålet ditt: Har jeg en god sjans siden jeg er ikke etnisk norsk?
Ja, ikke la det hindre deg! Det er veldig mange norske kvinner som er tiltrukket av et eksotisk utseende. 
Du er jo også født og oppvokst her, så mest sannsynligvis har du tilknytning til to kulturer som mange syns er spennende. 

Lykke til TS!