Hvordan komme meg over mitt første romaniske forhold?

[AnonymBruker]

Jeg er en 19 år gammel jente med kjæreste som er 24. Vi var først venner men ble deretter til kjærester. Vi var begge hverandres første kjærlighet, og derfor føler jeg meg håpløs. Jeg elsket ham sinnsykt mye, men vi hadde alltid krangler på basis av at jeg enten ikke er kjærlig nok, ikke bryr meg nok om han, glemmer viktige datoer eller rett og slett hva som helst som avviker fra hans bilde av en ideell kjæreste. Det vil si at jeg ikke er en særlig emosjonelt intelligent person for ham, og at jeg ikke er klar nok over meg selv. han har lov til å ha disse meningene, men etter flere måneder med fram og tilbake krangling (og så en veldig intens romantisk periode innimellom alle kranglene) slo han opp meg med igår. For mange grunner dessuten, ikke minst ting som strekker seg tilbake fra over ett år. Jeg føler jeg har blitt lammet følelsesmessig. Jeg klarer ikke å sove, være glad, men heller ikke være veldig trist. Jeg har ikke gråtet eller slikt...men jeg har denne tomme følelsen skapet av hans mangel på nærvær, og slik kommer det til å bli. Jeg synes det er så merkelig, fordi igår hadde vi det så fint, og dagen etter skaper en liten krangel noe som velter hele forholdet. Jeg synes det er så paradoksalt at noen kan bare forsvinne ut av livet ditt like fort som de kom.

Hvordan kommer jeg over ham nå, så fort som mulig? Jeg er/var overbevist om at han var den perfekte kjæresten, men jeg var sikkert ikke nok for ham med tanke på min modenhet og liknende. Tror han putta opp med alle kranglene bare fordi han syntes jeg var fin og søt utseendesmessig...

Hvordan kan jeg få det mentale på plass slik at jeg ikke føler meg emosjonelt avhenging av ham? Hvordan opplevde dere deres første hjertesorg?

Anonymkode: d12b9...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kommer jeg over ham nå, så fort som mulig?

Du må gi det den tiden det tar. Plei det som en forkjølelse har jeg hørt en psykolog si.

Den yngre meg ville sagt "hold deg opptatt med venner og diverse". Men jeg tror at da rømmer man fra sine egne følelser. Omfavne følelsene. Det vil være kjipt en stund, men så blekner det og til slutt har du glemt hele fyren. Og så være med venner er jo aldri dumt. Ikke hold på sorgen, bare slipp taket. Let it go.

Anonymkode: 465d6...934