Er det bare jeg som synes det er skikkelig dritt å være gravid? (Uten å være dårlig)

[AnonymBruker]

Jeg er ikke dårlig eller syk, men synes like vel det er skikkelig blærk å være gravid.. Det tok meg litt på senga, men sånn er det altså. Ser på sosiale medier at alle synes det er sååå fint og såå koselig og et sånt privilegium å få bære frem et barn - men jeg må innrømme at jeg bare kjenner på negative følelser 😅 gleder meg veldig til barnet kommer og jeg kan få kroppen min tilbake.. Synes svangerskapet setter et busslass med begrensninger for meg på alle bauger og kanter 🙄 Dette er mitt andre barn, og kan ikke huske at jeg synes det var såå ille sist (det er dog noen år siden)... Men nå kjenner jeg at jeg er veldig bitter på mannen feks som bare kan ture på med livet som om ingenting skulle skjedd, og er sitter jeg med all bagasjen og kan liksom ikke gjøre "noenting" føler jeg 🙄

Er det andre friske gravide som kjenner på dette eller er jeg helt ute å kjører? Jeg mener ikke de som har hyperemesis og lignende, jeg skjønner jo at de synes livet suger. Jeg har egentlig ingen grunn til å synes det, men gjør det likevel. Og jeg er bare i uke 15, og synes dagene sneeegler seg avgårde. Begynte å gråte da jeg ble satt tilbake fire dager på ultralyd faktisk, for det innebærer jo enda flere dager som gravid 😅 

Huff, jeg ser jo hvordan jeg fremstår - men måtte bare få det ut en plass.. Kan jo ikke si det til noen egentlig, for det forventes jo at man skal være såååååå lykkelig 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 0a9f2...a8a

[AnonymBruker]

Alle vi som misliker å være gravid legger det ikke ut i sosiale medier. Sosiale medier speiler heller ikke livet til folk og hvordan de egentlig har det. Nå var jeg veldig dårlig med ulike ting gjennom svangerskapet og holdt på å stryke med mot slutten og har både fysisk og psykisk sekvele av det, men tror jeg uavhengig av de tingene hadde mislikt svangerskap. Det er ikke for at jeg ønsker å være gravid igjen at jeg vil få et barn til for å si det sånn. Det er mer en tortur jeg tenker jeg skal igjennom i 9 måneder til og kanskje med livet som innsats. Alle som blir gravid gjør det på en måte med livet som innsats tenker jeg. Det er ganske høy mortalitet hvis det ikke var for helsehjelpen vi får liksom.

Anonymkode: 1cf14...3bf

[AnonymBruker]

Jeg haaaatet å være gravid!! Skal ALDRI gjøre det igjen! Mannen ble sendt for klippe strengen ganske raskt etter fødsel. Så var det tvillingsvangerskap, som jeg har forstått er litt verre (man er tilsvarende "overtid" med enling etter uke 30 blant annet). Jeg var frisk gravid, men bare.. nei aldri igjen!

Anonymkode: b1435...2f4

[AnonymBruker]

Værste månedene i mitt liv. Hatet det!!

Anonymkode: 47ed6...6d3

[Anononyma]

Ja, kjenner meg igjen! 🙈 også andregangs og synes og det er mye verre denne gangen. Med første var det liksom litt stas å si «nei takk, ingen vin til meg, jeg er gravid ❤️» Nå er jeg mer der at jeg misunner mannen som kan gjøre akkurat som alltid. 

Tror det handler om at jeg vet hva jeg har i vente denne gangen. Vet hvor sinnsykt tungt 3. trimester er, for ikke å snakke om barsel, å gå med kiloene igjen, barseltårer, å være melkemaskin i årevis etc. Det innebærer liksom så utrolig mye mer enn akkurat det at det er koselig å kjenne spark 😅

[AnonymBruker]

HATER å være gravid. Et nødvendig onde. Har gitt klar beskjed om at det ikke blir flere enn de to barna vi har nå. 

Anonymkode: 1c513...d2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke dårlig eller syk, men synes like vel det er skikkelig blærk å være gravid.. Det tok meg litt på senga, men sånn er det altså. Ser på sosiale medier at alle synes det er sååå fint og såå koselig og et sånt privilegium å få bære frem et barn - men jeg må innrømme at jeg bare kjenner på negative følelser 😅 gleder meg veldig til barnet kommer og jeg kan få kroppen min tilbake.. Synes svangerskapet setter et busslass med begrensninger for meg på alle bauger og kanter 🙄 Dette er mitt andre barn, og kan ikke huske at jeg synes det var såå ille sist (det er dog noen år siden)... Men nå kjenner jeg at jeg er veldig bitter på mannen feks som bare kan ture på med livet som om ingenting skulle skjedd, og er sitter jeg med all bagasjen og kan liksom ikke gjøre "noenting" føler jeg 🙄

Er det andre friske gravide som kjenner på dette eller er jeg helt ute å kjører? Jeg mener ikke de som har hyperemesis og lignende, jeg skjønner jo at de synes livet suger. Jeg har egentlig ingen grunn til å synes det, men gjør det likevel. Og jeg er bare i uke 15, og synes dagene sneeegler seg avgårde. Begynte å gråte da jeg ble satt tilbake fire dager på ultralyd faktisk, for det innebærer jo enda flere dager som gravid 😅 

Huff, jeg ser jo hvordan jeg fremstår - men måtte bare få det ut en plass.. Kan jo ikke si det til noen egentlig, for det forventes jo at man skal være såååååå lykkelig 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 0a9f2...a8a

Jeg har hatt IVF forsøk og skulle I ALLE FALL være lykkelig gravid. Og ikke minst syns småbarnslivet er FANTASTISK. 
 

Jeg hatet å være gravid og syns til tider det småbarnslivet er et helvete. 
 

Samtidig er de to  det fineste som har skjedd meg. 
Men sykt lykkelig som gravid? Nei! 

Anonymkode: 44fdf...f98