Hva tenker dere om denne boligsituasjonen?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har hatt noen litt vanskelig år. Han er ufør og jeg var en stund på AAP og Nav etter psykiske problemer som førte til at jeg mistet min tidligere jobb. 

Jeg fikk etterhvert tatt tak i problemene, har fått ny jobb og klarer oss greit økonomisk, men har ikke noe oppspart.

Da jeg var innlagt var min samboer veldig fortvilet fordi vi også måtte finne oss et nytt sted å bo og vi visste helt ærlig ikke om forholdet vårt kom til å vare. Det endte opp med at et av hans familiemedlem kjøpte en leilighet (som vi nå leier) for at min samboer (først og fremst) skulle ha et sted å bo. Samboeren min hadde ingenting med kjøpet av leiligheten å gjøre og fikk ikke sett boligen før den allerede var kjøpt.

Da min samboer flyttet inn "måtte" han skrive under på en kontrakt som dette familiemedlemmet hadde laget, hvor han forpliktet seg til å kjøpe leiligheten så snart han har råd til det. 

Jeg hadde ingenting med dette å gjøre, men jeg flyttet jo inn når jeg kom hjem og vi betaler normal leie.

Dette familiemedlemmet har nå begynt å mase om at vi må kjøpe leiligheten fordi det er så mye styr for han å skulle ha denne boligen. 

Vi har ingenting oppspart, min samboer har det minste man kan få som ufør, det er ikke så lenge siden jeg startet i ny jobb og jeg har jo ikke forpliktet meg til å kjøpe noe som helst. I tillegg sank boligen i verdi etter vi flyttet inn fordi det skjedde noe lekkasje (ikke vår skyld) som han ikke fikk dekket av forsikringen.

Min samboer blir veldig stresset av at dette familiemedlemmet maser om at vi må kjøpe boligen, men så lenge min samboer ikke har råd til boligen så er jo ikke vi forpliktet til å kjøpe noe som helst, men han slutter ikke å mase.

I tillegg har vi heller ikke så veldig lyst til å kjøpe boligen fordi vi ikke trives så godt i nabolaget.

Det var såklart kjempesnilt av dette familiemedlemmet å hjelpe oss i en vanskelig periode, men vi har ikke engang bodd her i to år. 

Hva tenker dere om denne situasjonen? Når vi ikke engang har noe oppspart (som denne personen vet), så er det veldig stressende for min samboer at han allerede nå har begynt å mase og dette familiemedlemmet kjøpte jo boligen uten at vi hadde noe med det å gjøre, så det er jo litt dårlig gjort å mase om dette på en måte.

Skjønner jo at vi kanskje bare burde flytte, men det er jo ikke sånn at det er så enkelt heller og min samboer har jo fortsatt skrevet under på denne kontrakten.

 

Anonymkode: fda02...f57

[AnonymBruker]

«Hei familiemedlem, jeg har dessverre ikke råd til å kjøpe denne leiligheten da jeg er ufør og ikke får lån. Hvis du ønsker å selge leiligheten nå skal vi selvfølgelig lete etter et annet sted å bo til leie fremover.»

Ikke bland familie og penger. Dette familiemedlemmet får antakelig ikke dekket utgiftene sine for leiligheten med leien dere betaler, så da synes jeg ikke dere skal utnytte det.

Anonymkode: ad250...1dd

[AnonymBruker]

Den kontrakten er lite verdt, din samboer har ikke økonomi til å kjøpe. Be familiemedlemmer selge siden det er så mye styr for han, også leier dere et nytt sted.

Anonymkode: 913d3...1a2

[Fjugur]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

«Hei familiemedlem, jeg har dessverre ikke råd til å kjøpe denne leiligheten da jeg er ufør og ikke får lån. Hvis du ønsker å selge leiligheten nå skal vi selvfølgelig lete etter et annet sted å bo til leie fremover.»

Ikke bland familie og penger. Dette familiemedlemmet får antakelig ikke dekket utgiftene sine for leiligheten med leien dere betaler, så da synes jeg ikke dere skal utnytte det.

Anonymkode: ad250...1dd

Dette! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Hei familiemedlem, jeg har dessverre ikke råd til å kjøpe denne leiligheten da jeg er ufør og ikke får lån. Hvis du ønsker å selge leiligheten nå skal vi selvfølgelig lete etter et annet sted å bo til leie fremover.»

Ikke bland familie og penger. Dette familiemedlemmet får antakelig ikke dekket utgiftene sine for leiligheten med leien dere betaler, så da synes jeg ikke dere skal utnytte det.

Anonymkode: ad250...1dd

Han har regnet ut utgiftene sine og han går ikke i tap med den leien vi betaler nå. 

Han vet godt at min samboer ikke får lån og at han er ufør. Mem han tror det er så enkelt at vi bare kan snakke med kommunen og få lån der.

Anonymkode: fda02...f57

[AnonymBruker]

Familiemedlemmet har nok innsett at dette koster mer enn det smaker, samt at det begrenser økonomien dens. 
 

Samboer må snakke med familiemedlemmet så det kan bli frigjort til å selge. 

Anonymkode: feeda...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han har regnet ut utgiftene sine og han går ikke i tap med den leien vi betaler nå. 

Han vet godt at min samboer ikke får lån og at han er ufør. Mem han tror det er så enkelt at vi bare kan snakke med kommunen og få lån der.

Anonymkode: fda02...f57

Har han? Har han tatt med vedlikehold (dersom dere ikke står ansvarlige for det) inkludert ikke bare ukentlig vedlikehold og ettersyn men også utskifting av vinduer, gulv, rør, el etc innen utgangen av forventet levetid? For om noen blir «overrumplet» av at rør som lekker utenfor sin levetid medfører at man selv må dekke kostnader for skader så er sjansen rimelig stor for at man ikke innser at «kostnad for leilighet» inkluderer å bytte ut vinduer om feks 5 år, eller å få inn en elektriker om 2 år for å overhale el-opplegget. Eller å rive ut badet innen dets levetid og bytte rør etc.

Ikke bare mennesker som leier undervurderer «kostnad for å eie». Det samme gjør de som eier. Den fulle kostnaden av å eie er ikke lån+kommunale utgifter+litt maling. Den er også «bytte ut badet hvert 25. år» og «bytte ut fasade før den går heden».

Så tilby dere å flytte ut. Med mindre dere betaler ganske solid mye mer enn lån+strøm+kom avgifter så går eieren i minus. 

Anonymkode: be804...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg og min samboer har hatt noen litt vanskelig år. Han er ufør og jeg var en stund på AAP og Nav etter psykiske problemer som førte til at jeg mistet min tidligere jobb. 

Jeg fikk etterhvert tatt tak i problemene, har fått ny jobb og klarer oss greit økonomisk, men har ikke noe oppspart.

Da jeg var innlagt var min samboer veldig fortvilet fordi vi også måtte finne oss et nytt sted å bo og vi visste helt ærlig ikke om forholdet vårt kom til å vare. Det endte opp med at et av hans familiemedlem kjøpte en leilighet (som vi nå leier) for at min samboer (først og fremst) skulle ha et sted å bo. Samboeren min hadde ingenting med kjøpet av leiligheten å gjøre og fikk ikke sett boligen før den allerede var kjøpt.

Da min samboer flyttet inn "måtte" han skrive under på en kontrakt som dette familiemedlemmet hadde laget, hvor han forpliktet seg til å kjøpe leiligheten så snart han har råd til det. 

Jeg hadde ingenting med dette å gjøre, men jeg flyttet jo inn når jeg kom hjem og vi betaler normal leie.

Dette familiemedlemmet har nå begynt å mase om at vi må kjøpe leiligheten fordi det er så mye styr for han å skulle ha denne boligen. 

Vi har ingenting oppspart, min samboer har det minste man kan få som ufør, det er ikke så lenge siden jeg startet i ny jobb og jeg har jo ikke forpliktet meg til å kjøpe noe som helst. I tillegg sank boligen i verdi etter vi flyttet inn fordi det skjedde noe lekkasje (ikke vår skyld) som han ikke fikk dekket av forsikringen.

Min samboer blir veldig stresset av at dette familiemedlemmet maser om at vi må kjøpe boligen, men så lenge min samboer ikke har råd til boligen så er jo ikke vi forpliktet til å kjøpe noe som helst, men han slutter ikke å mase.

I tillegg har vi heller ikke så veldig lyst til å kjøpe boligen fordi vi ikke trives så godt i nabolaget.

Det var såklart kjempesnilt av dette familiemedlemmet å hjelpe oss i en vanskelig periode, men vi har ikke engang bodd her i to år. 

Hva tenker dere om denne situasjonen? Når vi ikke engang har noe oppspart (som denne personen vet), så er det veldig stressende for min samboer at han allerede nå har begynt å mase og dette familiemedlemmet kjøpte jo boligen uten at vi hadde noe med det å gjøre, så det er jo litt dårlig gjort å mase om dette på en måte.

Skjønner jo at vi kanskje bare burde flytte, men det er jo ikke sånn at det er så enkelt heller og min samboer har jo fortsatt skrevet under på denne kontrakten.

 

Anonymkode: fda02...f57

Dette angår ikke deg, din samboer må ta tak i tingene og de avtalene han har inngått. 
Spør du meg, og jeg hadde vært din samboer så hadde jeg ganske enkelt lempet deg ut av boligen, i går. 
Hvorfor? Du fremstår som en som utnytter din samboers situasjon. 

Anonymkode: 7350e...6ee

[AnonymBruker]

Dersom dere uansett ikke har lyst på denne leiligheten er det nok best for begge parter at den selges. Ettersom denne personen har vist en uvanlig raushet mot dere: ville begynt å pakke med det samme. Det er selgers marked nå, der vedkommende kan få litt igjen i fortjeneste for å ha stilt opp for dere.

Anonymkode: b65e7...414

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Han har regnet ut utgiftene sine og han går ikke i tap med den leien vi betaler nå. 

Han vet godt at min samboer ikke får lån og at han er ufør. Mem han tror det er så enkelt at vi bare kan snakke med kommunen og få lån der.

Anonymkode: fda02...f57

Husbanken gir lånn til uføre, har dere snaket med de? 

[AprilLudgate]

Benytt anledningen nå mens dere ikke har råd.

Skriv skriftlig at dere ikke har økonomi til å overta på lenge, og boligen derfor må selges. 
 

Sjekk gjerne med jussbuss om kontrakten er gyldig i det hele tatt. 
 

Vær høflige, dette gikk samboer med på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette angår ikke deg, din samboer må ta tak i tingene og de avtalene han har inngått. 
Spør du meg, og jeg hadde vært din samboer så hadde jeg ganske enkelt lempet deg ut av boligen, i går. 
Hvorfor? Du fremstår som en som utnytter din samboers situasjon. 

Anonymkode: 7350e...6ee

Hvordan utnytter jeg situasjonen? Dersom det hadde blitt sånn at jeg og min samboer ikke fortsatt sammen, så hadde min samboer måtte betalt leie her alene og ikke hatt råd til mat o.l eller så måtte familiemedlemmet gått kraftig i minus pga redusert leieinntekt. Det er en stor fordel for min samboer at jeg også bor her. Og jeg betaler faktisk mer i andrd utgifter enn min samboer. Nettopp pga at jeg har mer inntekt, så ikke påstå at jeg utnytter.

Anonymkode: fda02...f57

[fru Alving]

Den kontrakten har ingen verdi og samboeren din kan ikke tvinges til å kjøpe noe.

Samtidig, hva vil dere da? Er det ikke bedre å betale ned på noe eget enn å leie år på år?

Jeg ville heller kjøpt noe om det var mulig. Dere står jo helt fritt til å flytte om dere ikke trives der dere bor.

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt om startlån, slik denne slektningen sier. Startlån er altså lån gjennom Husbanken. Dere søker via Husbankens nettside og Husbanken sender søknaden til riktig kommune. Det er hver enkelt kommunes låne-saksbehandlere som vurderer søknaden. Se på Husbanken.no.

Først må dere bestemme dere om dere søker som par eller om samboeren din søker alene. Blir søknaden avslått vil samboeren din kunne vise til avslaget for å stoppe mas. Startlån er for dem som har inntekt, men ikke nok til lån i vanlig bank. Søker dere sammen er naturlig nok økonomien annerledes enn om samboer søker alene. Jeg vet ikke hvordan det vurderes når personer som faktisk er samboere søker alene. 

En annen ting er om et evt startlån vil være nok til å kjøpe akkurat den leiligheten dere bor i. Jeg kjenner til både enslige og familier som har fått startlån, men ikke nok til å kjøpe den boligen med den beliggenheten se ønsker. 

Det er jo noe merkelig kommunikasjon i denne familien. Det kjøpes en bolig uten at den som skal leie boligen har særlig påvirkning. Det kreves en kjøpeforpliktelse av leietaker. Så mases det om kjøp. 

Mulig din samboers familie er lei av stadig boligproblematikk, og har tenkt at dette er en måte å sikre ham bolig på. Mulig de har misforstått litt når det gjelder startlån- kanskje de tror at startlån er noe alle uføre har "krav på".  Å administrere en utleiebolig er faktisk litt styr, men det er nå det en utleier må tenke på, da. 

Ja, dere er i en presset situasjon. Ett sted må dere jo bo. Har dere penger til depositum slik at dere kan leie et annet sted? Hva er det som gjør at dere ikke trives? Kan dere selv gjøre noe for å trives bedre? 

Å flytte er krevende både mentalt, økonomisk  og praktisk. Hva slags bolig vil dere realistisk kunne leie? Å leie betyr at dere kan bli oppsagt og må finne ny bolig kort tid etter flytting. Enhver flytting kommer med en risiko, og mulighet for uventede og kanskje ubehagelige overraskelser. 

Da det virker som dere begge har non utfordringer er det kanskje stabilitet som er det viktigste nå?

 

Anonymkode: e22a9...690