Go for it, eller la det passere? Enda ei som er forelska i en kollega 😂

[AnonymBruker]

I jobbsammenheng har jeg møtt en mann jeg virkelig har falt for. Vi er godt voksne begge to, og vet hva vi vil ha og ikke ha. 
Her er jeg redd jeg er på vei til å bli skikkelig  forelska i en jeg ikke burde bli forelska i. What to do? Trenger litt erfaringer fra andre som har vært i tilsvarende situasjoner. 

Utfordringene er som følger:

Han har små barn, det er jeg ferdig med, for han er det snakk om hjemmeboende barn til han er rundt 60. 

Vi jobber sammen, jeg i lederstilling, men jeg har ikke personalansvar for han, men en av oss må bytte jobb hvis vi skal bli sammen selv om vi er på ulike avdelinger. Det er mest hensiktsmessig at jeg bytter for jeg har en kompetanse som er etterspurt, han har nok vanskeligere for han med ny jobb.

Totalt ulik økonomi på vei inn i et forhold, men jeg tenker man må være særboere, jeg orker ikke småbarnsliv. Det er jeg ferdig med med utflytta unger for lenge siden. 
I tillegg vært singel så mange år at jeg tror jeg er blitt litt for sær og vanskelig å leve med. 

Han har mange forhold bak seg, ingen har vart over 5 år. Så sannsynligvis blir det ikke noe «livet ut» for oss heller. 

Vi er også ganske ulike mtp interesser og ønsker i livet. Men det er en fyr jeg har særdeles god kommunikasjon med, noe som jeg verdsetter høyt.

Totalt sett er det vel det med jobben som er det vanskeligste, skal jeg bytte en jobb jeg liker til fordel for en mann jeg kanskje er sammen med noen få år? Alternativt går jeg nok rundt og er innmari betatt av en kollega jeg vet jeg kunne fått i lang lang tid. Og noe hemmelig forhold på jobben er heller ikke aktuelt. 

 

Anonymkode: ae438...304

[AnonymBruker]

Alt det du nevner så tenker jeg bare en ting, dette blir VANSKELIG. du har dine særheter og han har ikke hatt noe forhold lenger enn 5 år ever. 

Du lukter vel at dette blir.. utfordring. 

Anonymkode: 72394...109

[AnonymBruker]

Ja, blir vanskelig uansett hva jeg gjør. Og det hjelper jo ikke på at jeg vet at han vil prøve dette her like mye som meg. 
Tenker også litt på at jeg bør bytte jobb uansett. For det går ikke å være forelska i han på jobb uten å gjøre noe, og det går ikke å være sammen og jobbe på samme arbeidsplass.

 

TS

Anonymkode: ae438...304

[AnonymBruker]

Hva jobber dere som?

Anonymkode: 9830f...0e1

[AnonymBruker]

Å bytte jobb for en mann på 40+ som fremdeles ikke har greid å ha et forhold som varer lenger enn 5 år? Hadde ikke giddet. 

Husk at det er stor forskjell på betatt og forelsket.

Anonymkode: c0018...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, blir vanskelig uansett hva jeg gjør. Og det hjelper jo ikke på at jeg vet at han vil prøve dette her like mye som meg. 
Tenker også litt på at jeg bør bytte jobb uansett. For det går ikke å være forelska i han på jobb uten å gjøre noe, og det går ikke å være sammen og jobbe på samme arbeidsplass.

 

TS

Anonymkode: ae438...304

Hva du enn gjør av praktiske ting, gjør det fordi det er noe du enten uansett ville gjort, eller ønsker å gjøre for deg selv. Ikke gjør om på noe i ditt liv for et potensielt forhold eller en mann du ikke vet noe om enda. 

Han har ikke hatt et forhold lenger enn 5 år og han har mange av de, husk det for alt det er verd. 

Anonymkode: 72394...109

[AnonymBruker]

Dere er såpass voksen og har ulike ønsker for livet. Hvorfor bli sammen med noen hvor man ikke ønsker det samme?? Du er ferdig med hjemmeboende barn, han har ikke bare hjemmeboende barn, men småbarn...

For meg virker det helt på tryne å skulle bytte jobb, for å gå inn i ett forhold hvor man skal være særboere, ikke ønsker det samme i livet, ikke har like interesser, og har helt ulik livssituasjon.... Det eneste du trekker ut som positivt er at dere har god kommunikasjon...

Anonymkode: cae93...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dere er såpass voksen og har ulike ønsker for livet. Hvorfor bli sammen med noen hvor man ikke ønsker det samme?? Du er ferdig med hjemmeboende barn, han har ikke bare hjemmeboende barn, men småbarn...

For meg virker det helt på tryne å skulle bytte jobb, for å gå inn i ett forhold hvor man skal være særboere, ikke ønsker det samme i livet, ikke har like interesser, og har helt ulik livssituasjon.... Det eneste du trekker ut som positivt er at dere har god kommunikasjon...

Anonymkode: cae93...e5d

Jeg er jo helt enig. Men er så betatt av han at det er plagsomt i hverdagen. Og det gjør det ikke bedre av at jeg vet at han vil mer også.

Hadde det ikke vært for jobbsituasjonen hadde jeg gått for å ha det gøy en periode og tålt smellen som kom. Men nå vet jeg ikke…. Trives godt med kollegaer, vil jo ikke bytte jobb. Men om jeg lar han gå så blir det tunge tider på jobb fremover uansett, men det går vel over får man håpe. 
 

TS

Anonymkode: ae438...304

[AnonymBruker]

For barnas del så håper jeg du holder deg unna. 

Anonymkode: b2f6e...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er jo helt enig. Men er så betatt av han at det er plagsomt i hverdagen. Og det gjør det ikke bedre av at jeg vet at han vil mer også.

Hadde det ikke vært for jobbsituasjonen hadde jeg gått for å ha det gøy en periode og tålt smellen som kom. Men nå vet jeg ikke…. Trives godt med kollegaer, vil jo ikke bytte jobb. Men om jeg lar han gå så blir det tunge tider på jobb fremover uansett, men det går vel over får man håpe. 
 

TS

Anonymkode: ae438...304

Hvorfor er det vanskeligere at han vil mer?

Anonymkode: c0018...c44

[AnonymBruker]

Er det virkelig sånn at du må bytte jobb hvis dere blir kjærester? Er det ulovlig å være sammen på din jobb? 

Og når dere skal være særboere i lang tid uansett, hvorfor må det være hemmelig? Dere trenger ikke gjemme dere, bare ikke sove på samme rom på seminar og ikke kline foran andre. Mao, på jobb er dere kolleger og hjemme er dere kjærester. Har et ektepar på jobben som man aldri i livet kunne skjønt at var gift av å se de på ulike arrangementer eller på jobben generelt. 

Hva med å date, bli sammen eller ikke sammen etter hvert. Det er uansett lenge til du kan si at det er ordentlig alvor mellom dere, nettopp pga barna og det at du er ferdig med den slags. Du skal være "all inn" (på tross av særboer-argumentet) før du får treffe dem, og det må jo være en stund til du kan si at du er? 

Ikke bytt jobb, vær heller ærlig på at dere er i et forhold den dagen dere definerer dere som i et forhold, men fortsett å være ytterst profesjonell på jobben! Ikke noen småkyss i bøttekottet eller i garderoben. 

Anonymkode: 7b099...6dc

[AnonymBruker]

Sjekk ut jobbmarkedet, da? Kanskje er det noen spennende muligheter? 

Finner du en jobb du kan trives med så kjør på. Med kjærlighet og særboerskap. 

Tenker at 4-5 år med intens forelskelse er bedre enn et par år uten? Bare se hva som skjer.
 

Og, som du sier, ikke vits med skjult forhold på jobb, eller å flytte sammen, nei. 

Anonymkode: 61676...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere er såpass voksen og har ulike ønsker for livet. Hvorfor bli sammen med noen hvor man ikke ønsker det samme?? Du er ferdig med hjemmeboende barn, han har ikke bare hjemmeboende barn, men småbarn...

For meg virker det helt på tryne å skulle bytte jobb, for å gå inn i ett forhold hvor man skal være særboere, ikke ønsker det samme i livet, ikke har like interesser, og har helt ulik livssituasjon.... Det eneste du trekker ut som positivt er at dere har god kommunikasjon...

Anonymkode: cae93...e5d

Helt enig, det var den jeg også tenkte mest på kanskje... Han har småbarn, du har utflyttede barn. Det er stor forskjell. I tillegg har dere store forskjeller i økonomi. Jeg antar du sitter bedre i det enn han mtp at du er leder, og har eldre barn mm. 

Her høres det ut som det kan komme noen "skjeletter" ut av skapet etterhvert i et forhold med denne mannen..... Man blir jo ikke skikkelig kjent etter en god stund sammen, så å ofre en god jobb som du liker for noe så ustabilt,... Det hadde vært vanskelig for min del. Spes mtp at han har små barn også,.,

Anonymkode: 29758...38d

[AnonymBruker]

Høres jo ut som dere ikke er match made in heaven og at det vil ryke. Det er også noe med det uoppnåelige, som man ikke skal kimse av. Du er litt forelsket i en drøm, men når han sitter der og promper i sofaen din mens barna hans ikke liker deg osv (for de blir en del av det på et tidspunkt selv om dere er særboere) så blir det fort mer et mareritt.

Men det er det som er så dumt med sånne situasjoner, man får ikke prøvd engang, så drømmen lever og er vanskelig å drepe. 

Jeg har hatt masse crush på jobb som jeg fint har kommet over. Så har jeg en jeg aldri kom over og til slutt måtte bytte jobb på grunn av. Vi hadde full affære, med jeg elsker deg og skal skille meg, hele den regla. Men han har drevet og flyttet inn og ut med kona, det er masse problemer og forsøk på å skille seg, men de blir aldri skilt. Så da måtte jeg fjerne meg fra hele greia, for det var plent umulig for meg å komme over han når han var der hver dag. Annen avdeling, men i lokalet - bare lokalet og bedriften i seg selv er jo en påminnelse om han. 

Jeg vil på ingen måte råde noen til å si opp BARE på grunn av dette, men .. det går an å kikke litt, la tanken gro litt, se om det er noe annet spennende. Så er det en stemme i deg som sier at ånei, da er det jo i all fall ingen sjanser igjen, da ser jeg han sikkert ikke mer engang. Men det er det som er poenget. Det veldig vonde poenget.

Anonymkode: 5032a...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Helt enig, det var den jeg også tenkte mest på kanskje... Han har småbarn, du har utflyttede barn. Det er stor forskjell. I tillegg har dere store forskjeller i økonomi. Jeg antar du sitter bedre i det enn han mtp at du er leder, og har eldre barn mm. 

Her høres det ut som det kan komme noen "skjeletter" ut av skapet etterhvert i et forhold med denne mannen..... Man blir jo ikke skikkelig kjent etter en god stund sammen, så å ofre en god jobb som du liker for noe så ustabilt,... Det hadde vært vanskelig for min del. Spes mtp at han har små barn også,.,

Anonymkode: 29758...38d

Er akkurat det du sier om ustabilt som gjør det vanskelig for meg. Og at han har barn. Føler litt på at jeg er egoistisk som er skeptisk  til en med barn, men jeg er for gammel til det. Jeg syns helt ærlig han er for gammel til å ha barnehagebarn også, men noen velger jo barn etter fylte 40. 

Og som en annen her sier, jeg kan sjekke jobbmarkedet og se om det finnes noe annet enn det jeg gjør idag. Og det gjør det. I min stilling, med min utdannelse, er det veldig enkelt å bytte jobb. Jeg kan omplasseres til annen arbeidsplass internt i bedriften også. Og kan hende vil jeg trives like godt med det som dagens jobb. Men jeg ønsker egentlig ikke det. Men jeg hadde satset på mannen hvis ikke det var for jobben, selv om jeg vet det kunne  ha skjært seg om få år. Det er jeg voksen nok til å tåle. Men ofte en super jobb… mer skeptisk der altså…

Anonymkode: ae438...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Høres jo ut som dere ikke er match made in heaven og at det vil ryke. Det er også noe med det uoppnåelige, som man ikke skal kimse av. Du er litt forelsket i en drøm, men når han sitter der og promper i sofaen din mens barna hans ikke liker deg osv (for de blir en del av det på et tidspunkt selv om dere er særboere) så blir det fort mer et mareritt.

Men det er det som er så dumt med sånne situasjoner, man får ikke prøvd engang, så drømmen lever og er vanskelig å drepe. 

Jeg har hatt masse crush på jobb som jeg fint har kommet over. Så har jeg en jeg aldri kom over og til slutt måtte bytte jobb på grunn av. Vi hadde full affære, med jeg elsker deg og skal skille meg, hele den regla. Men han har drevet og flyttet inn og ut med kona, det er masse problemer og forsøk på å skille seg, men de blir aldri skilt. Så da måtte jeg fjerne meg fra hele greia, for det var plent umulig for meg å komme over han når han var der hver dag. Annen avdeling, men i lokalet - bare lokalet og bedriften i seg selv er jo en påminnelse om han. 

Jeg vil på ingen måte råde noen til å si opp BARE på grunn av dette, men .. det går an å kikke litt, la tanken gro litt, se om det er noe annet spennende. Så er det en stemme i deg som sier at ånei, da er det jo i all fall ingen sjanser igjen, da ser jeg han sikkert ikke mer engang. Men det er det som er poenget. Det veldig vonde poenget.

Anonymkode: 5032a...9ed

Sånne erfaringer er det jeg trengte høre! Takk ❤️ 

For som du sier, jeg tror ikke vi er noe evigvarende match. Og jeg er skeptisk til en med barn nettopp pga det med om man liker eller ikke liker/blir likt av barna. Og det er en av årsakene til at jeg aldri fant noen ny når barna mine bodde hjemme. 
Jeg får se an det med jobb altså, jeg får tenke at han her går over. Skal ikke ha noe hemmelig affære iallefall. Nå er jo begge single. Men det ville ikke sett pent ut for han heller om det kom frem at han hadde noe på gang med en av lederne. Eller for meg at jeg hadde noe på gang med en av de ansatte 😵

 

TS

Anonymkode: ae438...304

[AnonymBruker]

Han er flott nå for dere har god kjemi, du ser bare den delen av ham som han viser på jobb, og det er litt spennende med en jobb crush.

Som nevnt er det mye praktisk som ikke er en match. Han har små barn, og det vil være umulig å ha et langvarig, seriøst forhold med en mann uten at de små barna blir involvert. Da må det i så fall bli et forhold hvor man "sniker" seg rundt, og det virker ikke som om det er noe du er interessert i.

I tillegg har han kun hatt flere korte forhold tidligere som ikke har vart over 5 år. Kanskje velger han ofte feil kvinner (noe som kan skje alle, men de fleste av oss lærer og velger bedre neste gang), eller kanskje han har kvaliteter som ikke er forenelig med lange, trygge forhold. Vi viser alle vår beste side når vi er i et nytt forhold. Etter 1-2 år (eller etter man flytter sammen), vil masken begynne å falle, og man viser- og får se- negative sider. Om ingen av hans forhold har vart over 5 år, kan det tyde på at han etter 1-2 år viser sider av seg selv som ikke har blitt godt mottatt av noen av disse tidligere kvinnene. Etter en periode med mas om endring, har det blitt slutt.

De fleste av oss har vært i et eller et par kortvarige forhold, men mange forhold som har vart under 5 år (hvor små barn har kommet kjapt til verden), ville hos meg satt i gang et stort "proceed with caution" alarm.

Anonymkode: a32de...00e

[AnonymBruker]

Vært i en lignende situasjon. Vil anbefale å bytte jobb og la han passere. 

Anonymkode: d95fc...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er jo helt enig. Men er så betatt av han at det er plagsomt i hverdagen. Og det gjør det ikke bedre av at jeg vet at han vil mer også.

Hadde det ikke vært for jobbsituasjonen hadde jeg gått for å ha det gøy en periode og tålt smellen som kom. Men nå vet jeg ikke…. Trives godt med kollegaer, vil jo ikke bytte jobb. Men om jeg lar han gå så blir det tunge tider på jobb fremover uansett, men det går vel over får man håpe. 
 

TS

Anonymkode: ae438...304

Hvorfor er det du som må bytte jobb? Hvorfor har ikke han sagt seg villig til å bytte jobb for å kunne være med deg?

Anonymkode: cae93...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor er det du som må bytte jobb? Hvorfor har ikke han sagt seg villig til å bytte jobb for å kunne være med deg?

Anonymkode: cae93...e5d

Det er ikke sånn at jeg må det og ikke han. Men slik det er mtp etterspørsel etter kompetanse er det betydelig enklere for meg enn for han. Men enn så lenge er vi ikke ferdig diskutert om vi skal gå for det eller la det passere. Vi vil begge to, men han ser akkurat de samme skjærene i sjøen som jeg ser. Sånn bortsett fra at jeg ikke har uttrykt like sterkt til han som jeg gjør nå at småungene hans kanskje er hovedårsaken til at jeg er skeptisk ved siden av jobb situasjonen 

TS

Anonymkode: ae438...304