Hva mener du er en rettferdig ordning for barnebidrag?

[AnonymBruker]

Har sett noen tråder i det siste og lurer på hva folk tenker om dette generelt og ikke på individuell basis. Altså hva mener du hadde vært det idelle systemet? For det meste er det to leire, der den ene siden mener dagens ordninger er rettferdige og riktige, mens den andre mener det er i overkant, noen ganger også ekstremt høyt og urimelig.

 

Bidraget ser ut til å bli satt etter to faktorer - forsørgerevne og samvær. Så om det er 50/50 så kan den som tjener mest, likevel måtte betale bidrag for å utligne forskjeller og fordi den alltid har en plikt til å forsørge barnet, selv når det er hos den andre forelderen. Det finnes også maksgrenser på 25 % av brutto inntekt som skal sikre at bidragsyter har nok til eget livsopphold selv om de ikke har noe samvær med barnet i det hele tatt.

 

Har sett folk argumentere for at bidraget ikke skal baseres på evne, men på reelle behov, altså bidragsmottakers konkrete økte utgifter av å ha barnet mer. Hvis de går fra 50/50 til 100/0 blir det kanskje ikke like store økte utgifter som dagens satser medregner, fordi forelderen med omsorg allerede har det grunnleggende for å ivareta barnet (f.eks. en bolig av en viss størrelse og utstyr). Så da får man kommentarer som «jeg har to barn og de koster ikke xx kroner i måneden!» fordi de ganger bidragssummen på to foreldre.

 

Selv mener jeg at dagens regler er riktige fordi det ikke bare handler om de faktiske økte kostnadene i matbutikken og til strøm for eksempel, men også det økte ansvaret bør kompenseres for. En forelder med 100% ansvar har mindre kapasitet og mulighet til å redusere egne utgifter (som å flytte til et billigere sted) og øke inntekter (ta videreutdanning eller ta en bedre betalt jobb med ikke-standard arbeidstider og overtid). Man tjener som regel ikke på å ha barna mye selv om bidragsbeløpet høres høyt ut. Og barna blir etter hvert store og barnebidraget slutter å komme inn, da er det veldig ugunstig å ikke ha kunnet prioritere karriere i x antall år.

Anonymkode: c85bd...671

[AnonymBruker]

Dagens regler er ganske gode. 

Det eneste jeg kommer på, er at jeg er enig med dem som vil stanse utbetaling av bidrag til foreldre som har bortført egne barn.

Anonymkode: f7b28...165

[AnonymBruker]

Jeg mener at rettferdige regler er at foreldrene betaler etter samværsprosent, det det faktisk koster å forsørge et barn. Sifo har regnet ut hva det koster. Kanskje de må regne ut en mer nøktern kostnad, fremfor den som foreligger i dag. Begge foreldre bør ha et ansvar med å forsørge ungene sine. Sånn som det er i dag, er det inntekts regulert og tjener du bra, får den andre foresatte mye. Tjener du ikke bra, får den andre lite eller ingen ting. Det gir ingen mening at en foresatt får 900 kr, mens en annen får 16.000 kr. 

Ved 50/50 bør det ikke være bidrag. 

Anonymkode: 704eb...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mener at rettferdige regler er at foreldrene betaler etter samværsprosent, det det faktisk koster å forsørge et barn. Sifo har regnet ut hva det koster. Kanskje de må regne ut en mer nøktern kostnad, fremfor den som foreligger i dag. Begge foreldre bør ha et ansvar med å forsørge ungene sine. Sånn som det er i dag, er det inntekts regulert og tjener du bra, får den andre foresatte mye. Tjener du ikke bra, får den andre lite eller ingen ting. Det gir ingen mening at en foresatt får 900 kr, mens en annen får 16.000 kr. 

Ved 50/50 bør det ikke være bidrag. 

Anonymkode: 704eb...195

Dette er jeg enig i. Jeg synes ikke det er riktig at man skal få mer i bidrag pga man har fått barn med en som tjener bra, det burde være et øvre tak også for hva et barn kan koste.

Anonymkode: 80902...1c4

[BareMay]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Har sett noen tråder i det siste og lurer på hva folk tenker om dette generelt og ikke på individuell basis. Altså hva mener du hadde vært det idelle systemet? For det meste er det to leire, der den ene siden mener dagens ordninger er rettferdige og riktige, mens den andre mener det er i overkant, noen ganger også ekstremt høyt og urimelig.

 

Bidraget ser ut til å bli satt etter to faktorer - forsørgerevne og samvær. Så om det er 50/50 så kan den som tjener mest, likevel måtte betale bidrag for å utligne forskjeller og fordi den alltid har en plikt til å forsørge barnet, selv når det er hos den andre forelderen. Det finnes også maksgrenser på 25 % av brutto inntekt som skal sikre at bidragsyter har nok til eget livsopphold selv om de ikke har noe samvær med barnet i det hele tatt.

 

Har sett folk argumentere for at bidraget ikke skal baseres på evne, men på reelle behov, altså bidragsmottakers konkrete økte utgifter av å ha barnet mer. Hvis de går fra 50/50 til 100/0 blir det kanskje ikke like store økte utgifter som dagens satser medregner, fordi forelderen med omsorg allerede har det grunnleggende for å ivareta barnet (f.eks. en bolig av en viss størrelse og utstyr). Så da får man kommentarer som «jeg har to barn og de koster ikke xx kroner i måneden!» fordi de ganger bidragssummen på to foreldre.

 

Selv mener jeg at dagens regler er riktige fordi det ikke bare handler om de faktiske økte kostnadene i matbutikken og til strøm for eksempel, men også det økte ansvaret bør kompenseres for. En forelder med 100% ansvar har mindre kapasitet og mulighet til å redusere egne utgifter (som å flytte til et billigere sted) og øke inntekter (ta videreutdanning eller ta en bedre betalt jobb med ikke-standard arbeidstider og overtid). Man tjener som regel ikke på å ha barna mye selv om bidragsbeløpet høres høyt ut. Og barna blir etter hvert store og barnebidraget slutter å komme inn, da er det veldig ugunstig å ikke ha kunnet prioritere karriere i x antall år.

Anonymkode: c85bd...671

Synes det skal taes med i beregningen hvorvidt bidragspliktige bidrar med kjøp av klær og utstyr også jeg..

[AnonymBruker]

Det eneste som egentlig mangler i dagens ordning er at man ikke tar høyde for situasjoner hvor bidragsmottaker bevisst saboterer samvær for å få høyere bidrag. 

Anonymkode: 525ba...0bd

[AnonymBruker]

Er forsåvidt enig hvordan det er. Men at det som saboterer nekter den andre samvær, osv bør få mindre utbetalt eller miste, så lenge den andre ikke får ha barnet ut fra avtale osv.

Ska ikke premieres for å sabotere samvær

Anonymkode: ecd81...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er jeg enig i. Jeg synes ikke det er riktig at man skal få mer i bidrag pga man har fått barn med en som tjener bra, det burde være et øvre tak også for hva et barn kan koste.

Anonymkode: 80902...1c4

Tenker du det også skal gå andre veien, at det er et minimum basert på en mer nøktern sifo-utrenging, helt uavhengig av bidragspliktig inntekt? For eksempel slik barnetrygd fungerer i dag der alle får en lik sum per barn? Og får bidragspliktige rabatt jo flere barn de har eller ikke?

Anonymkode: c85bd...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det eneste som egentlig mangler i dagens ordning er at man ikke tar høyde for situasjoner hvor bidragsmottaker bevisst saboterer samvær for å få høyere bidrag. 

Anonymkode: 525ba...0bd

Denne er vanskelig, for det er vel nesten umulig å bevise. Det kan også ha veldig alvorlige konsekvenser for barnet hvis man tvinger gjennom samvær fordi én forelder mener at den andre har drevet med sabotasje. Barnets ønske skal høres, og det er ikke bra om barnet grilles for å finne ut hvor dette ønsket kommer fra.

Samtidig tenker jeg dette ikke skjer like ofte som folk tror. Som sagt tjener man ikke i lengden på å ha hovedansvaret for barn. Mens de fleste som ødelegger forholdet med barna sine vil nok påstå at det ikke er ens egen feil.

Anonymkode: c85bd...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det gir ingen mening at en foresatt får 900 kr, mens en annen får 16.000 kr. 

Ved 50/50 bør det ikke være bidrag. 

Anonymkode: 704eb...195

Selvfølgelig gir det mening - forsørgerplikt egne barn, etter evne. 

Jeg er ikke i situasjonen. Men om jeg hadde tjent godt, så hadde deg vært uaktuelt å sitte her med god plass, god mat, varmt hus. Mens barna blir sendt til en hybel, dele rom, mens far sover på stua, og det blir servert noe rimelig og enkel mat til middag. 

Så of meg er det opplagt at det må være en overføring etter inntekt. 

Anonymkode: 44b4f...d5f

[AnonymBruker]

Jeg betaler ganske mye i bidrag til min ekskone, og jeg mener for så vidt at det er greit at det går litt etter inntektsevne. Det er vanskelig å sette en sats for hvor mye noen trenger til barn, spesielt når det varierer utifra bosted (Oslo er mye dyrere) og andre omstendigheter.

Det jeg har hatt mest problemer med iht. til reglene, er at kapitalinntekter legges til grunn i inntektsberegningen. Dvs. all skattbar inntekt du har.

Jeg flyttet i leilighet etter skilsmissen - det var min eks som dro, og jeg forsøkte å beholde huset, men dette ble for dyrt. Leiligheten var ment midlertidig siden den ikke hadde god nok plass, og jeg opplevde sterkt press fra eksen om å få noe med bedre plass (med trusler om å ta barna fulltid). Jeg fant en ny leilighet i samme bygget som gjorde at de kunne beholde miljøet de hadde blitt kjent med og transportruten de hadde lært seg, men måtte da selge leiligheten etter under ett år.

Gevinsten på salget (for boligprisene hadde gått opp mye ila. den tid) ble da skattbar. I tillegg fant jeg ut i ettertid at den skattbare gevinsten ble ansett som en kapitalinntekt, og lagt på toppen av min normale inntekt i beregning av barnebidrag. Jeg fikk derfor en skyhøy inntekt og makssats for bidrag, omkring 10K netto i måneden. 

Jeg havnet derfor i en absurd situasjon der pengene jeg trengte for å kjøpe meg opp av hensyn til barna ble først slukt i skatt, og deretter gradvis trukket fra meg det neste året i form av økt bidrag. 

Jeg forstår at systemet med kapitalinntekt eksisterer for å "ta" alle (da primært mennene) som jobber selvstendig, driver med aksjer el.l. og tjener penger utenom en tradisjonell, fast inntekt. Men så lenge jeg også hadde en normal, god inntekt å legge til grunn, syntes jeg ikke gevinst ved boligsalg skal tas med i tillegg.

Anonymkode: dea54...823

[AnonymBruker]

Tenker de fleste burde ha en 50/50 ordning i 2025, barn trenger begge foreldrene sine. Helst uten bidrag. Om det er stor forskjell på inntekt, kan den forelderen med lavest inntekt få all barnetrygd. Jeg og min ex mann har det sånn, det fungerer bra. Vi deler barnetrygd på 2 også. 

Anonymkode: 8ac74...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker de fleste burde ha en 50/50 ordning i 2025, barn trenger begge foreldrene sine. Helst uten bidrag. Om det er stor forskjell på inntekt, kan den forelderen med lavest inntekt få all barnetrygd. Jeg og min ex mann har det sånn, det fungerer bra. Vi deler barnetrygd på 2 også. 

Anonymkode: 8ac74...ca1

Det koker jo ned til avstand mellom foreldrene og samarbeid, også yrke kan spille inn. 

Anonymkode: cd107...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Tenker de fleste burde ha en 50/50 ordning i 2025, barn trenger begge foreldrene sine. Helst uten bidrag. Om det er stor forskjell på inntekt, kan den forelderen med lavest inntekt få all barnetrygd. Jeg og min ex mann har det sånn, det fungerer bra. Vi deler barnetrygd på 2 også. 

Anonymkode: 8ac74...ca1

Det mener jeg er å ta foreldrenes perspektiv - samværet må legges opp etter barnas behov. Ikke mor eller fars behov for «friuke».

Her spiller mye inn, som barnas alder, tilknytning, foreldrekompetanse, avstand imellom hjemmene, barns diagnoser og behov for stabilitet, særpreg ved foreldres yrker (8-16 hver uke vs. kort turnus i helsevesenet vs. lang turnus i offshore og fiskeri)… 

Det er ikke noe «one size fits all». Folk og familier er forskjellige. 

Bidrag er forøvrig ment å speile familiens økonomi slik den var før bruddet. Om begge foreldre hadde lav inntekt, så blir det lavt forbruk på barna i begge hjemmene. Om en forelder hadde lav inntekt, den andre høy, så ble det utjevnet i familien før ved at barna fikk middels levekår - og dette fortsetter etter bruddet. Hvis begge har høy inntekt, så behøver man ikke å utjevne etter bruddet for at barnet skal få noenlunde lik standard hos begge. 

Dette synes jeg er et godt prinsipp, selv om jeg nok hadde blitt den som må betale bidrag til den andre forelderen hvis vi brøt opp. 

Hvis rike folk ikke vil betale mye bidrag, så har de mulighet til å ikke skaffe seg barn med lavtlønte. Så enkelt og så brutalt. 

Anonymkode: 5846f...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg betaler ganske mye i bidrag til min ekskone, og jeg mener for så vidt at det er greit at det går litt etter inntektsevne. Det er vanskelig å sette en sats for hvor mye noen trenger til barn, spesielt når det varierer utifra bosted (Oslo er mye dyrere) og andre omstendigheter.

Det jeg har hatt mest problemer med iht. til reglene, er at kapitalinntekter legges til grunn i inntektsberegningen. Dvs. all skattbar inntekt du har.

Jeg flyttet i leilighet etter skilsmissen - det var min eks som dro, og jeg forsøkte å beholde huset, men dette ble for dyrt. Leiligheten var ment midlertidig siden den ikke hadde god nok plass, og jeg opplevde sterkt press fra eksen om å få noe med bedre plass (med trusler om å ta barna fulltid). Jeg fant en ny leilighet i samme bygget som gjorde at de kunne beholde miljøet de hadde blitt kjent med og transportruten de hadde lært seg, men måtte da selge leiligheten etter under ett år.

Gevinsten på salget (for boligprisene hadde gått opp mye ila. den tid) ble da skattbar. I tillegg fant jeg ut i ettertid at den skattbare gevinsten ble ansett som en kapitalinntekt, og lagt på toppen av min normale inntekt i beregning av barnebidrag. Jeg fikk derfor en skyhøy inntekt og makssats for bidrag, omkring 10K netto i måneden. 

Jeg havnet derfor i en absurd situasjon der pengene jeg trengte for å kjøpe meg opp av hensyn til barna ble først slukt i skatt, og deretter gradvis trukket fra meg det neste året i form av økt bidrag. 

Jeg forstår at systemet med kapitalinntekt eksisterer for å "ta" alle (da primært mennene) som jobber selvstendig, driver med aksjer el.l. og tjener penger utenom en tradisjonell, fast inntekt. Men så lenge jeg også hadde en normal, god inntekt å legge til grunn, syntes jeg ikke gevinst ved boligsalg skal tas med i tillegg.

Anonymkode: dea54...823

Ja, her ser det ut til at de bør vise mer skjønn med beregningene. Med mindre man jobber med å flippe boliger så virker det ikke rimelig å regne det som inntekt.

Anonymkode: c85bd...671

[AnonymBruker]

Men jeg vet at flere foreldre ønsker 50/50, for å «slippe» unna mer bidrag. 
Da jeg hadde datteren vår mest fikk jeg bidrag på litt over 4000,- av far, da hadde han samvær annenhver helg. 
Gikk over til 50/50, fordi barnet ville men jeg var skeptisk mot klær, utstyr ol. Dette fordi jeg viste at han var gjerrig. Og jeg hadde rett. Vi mottok hver vår barnetrygd og han betalte 1000kr i bidrag. Men kjøpte ikke klær og div på flere år. 

Anonymkode: 3714c...8f8

[smurfebuss]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2025 den 14.18):

Dette er jeg enig i. Jeg synes ikke det er riktig at man skal få mer i bidrag pga man har fått barn med en som tjener bra, det burde være et øvre tak også for hva et barn kan koste.

Anonymkode: 80902...1c4

Det er det da også. Underholdskostnaden for et barn er faste satser hos Nav. For tiden er den for en 15-åring på ca 12000 i måneden. Om bidragspliktige har høy inntekt skal denne uansett ikke betale mer enn 5/6 av dette. Som er ca 10000. Så mer enn det vil Nav aldri innvilge - for ett barn. 

[Snok1]

BareMay skrev (På 7.2.2025 den 14.20):

Synes det skal taes med i beregningen hvorvidt bidragspliktige bidrar med kjøp av klær og utstyr også jeg..

Bidragsordningen er jo frivillig. Dersom vi antar at der hvor de bidrar ut over bidrag samarbeider godt, står de fritt til å gjøre alle typer avler seg mellom.

Jeg har både gjort dette selv, og kjenner flere som gjør det slik. Mange avtaler et beløp som begge setter inn på en felles konto som begge har tilgang til. Herfra betales klær, sykler og ski, idrettsutstyr, fritidsavgifter og så videre.