Venninne ghostet meg når jeg mistet samboer, men nå når hun har mistet moren ønsker hun kontakt.

[AnonymBruker]

For meg er vennskap dynamiske, over tid og gjennom opplevelser. 

I sorg ble jeg nærmere enkelte, fjernere fra andre. Uten at jeg dømmer og kutter bånd av den grunn. Og slik er det gjennom alle faser i livet, for min del. Folk er ulike, handterer ting ulikt, har ulikt å tilby. Det betyr ikke at de er dårlige venner, de passer bare ikke inn i den livsfasen man er akkurat da. 

Anonymkode: 922b6...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg går i sorggruppe og der tok vi opp det at noen opplever at venner forsvinner, og det har mye med alder å gjøre, sa sorgterapeuten.

I min alder (45) er det ikke så mange som har erfaring med at den aller nærmeste dør (partner/barn), men når man kommer opp i 70/80 årene begynner man å miste partner og søsken, og har allerede mistet sine foreldre, så eldre folk har mer erfaring i det å miste noen og å gå gjennom sorg.

Ts

Anonymkode: 72ea8...324

Dette er jo riktig det, men samtidig synes jeg det er en litt tynn unnskyldning for de som stikker, om du skjønner. Man må ikke ha opplevd det samme for å i det minste være tilgjengelig og støttende for noen som går gjennom noe som for dem er vanskelig. Det er bare å bruke empatien sin.. men min "venninnr" som stakk to ganget på rad når livet mitt ble dritt, og kom igjen ved uro i sitt, har ikke så mye av det, og det måtte jeg innse og ikke lage unnskyldningse for folk. 

Anonymkode: 0d8ec...b3d

[AnonymBruker]

Nuka skrev (6 timer siden):

Jeg mistet pappa brått i ung alder og har bare bestemt meg for at jeg ikke trenger noen av de som ikke snakket med meg det året. Han døde i februar for en del år siden nå, jeg var 25 år, han 47 år.. Jeg er fullstendige klar over at det er litt kynisk, men gidder ikke gi og gi og gi og gi.. Noen ganger klarer ikke folk å være der for andre fordi det er vanskelig å vite hva man skal si/gjøre, men når det kun kommer et kaldt kondolerer og absolutt aldri spørsmål om hvordan det går etter en stund og tilogmed fra "nære" venner kutter jeg bare ut. Det er selvfølgelig opp til deg hva du ønsker og det er mulig å prøve å høre hva hun tenkte med å ringe, for noen ganger går det opp for oss mennesker hvordan de kan snakke når lignende oppleves selv 🌺

Kan trøste deg med at du gjorde nok helt rett. Jeg opplevde det samme og jeg ga en sjanse til, og ble dumpa igjen neste gang ting ble tøft. 

Anonymkode: 0d8ec...b3d

[AnonymBruker]

Det er når slikt skjer man vet hvem de ekte vennene er.

Anonymkode: d0069...abd

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2025 den 12.14):

Jeg mistet samboer i fjor og han døde av kreft og var så vidt fylt 50.

Jeg opplevde at flere venner tok avstand fra meg og kuttet kontakt. Jeg vet at det skjer i slike situasjoner fordi folk ikke vet hvordan de skal oppføre seg, synes det er ubehagelig å snakke om det som har skjedd eller tror at den som sitter igjen vil være alene.

Denne venninnen jeg skriver om her har jeg kjent siden jeg var tenåring, og selv om vi ikke bor på samme sted lenger, har vi sett på hverandre som nære venninner.

Jeg hørte ikke et pip fra henne etter samboers død, men hun skrev "kondolerer" på facebook da jeg la ut at han var død.

Hørte ikke noe fra henne ellers, men sendte julekort til henne sist jul uten å få noe julekort tilbake ( som jeg alltid gjør.)

I dag leste jeg på fb at hennes mor på 91 år hadde sovnet inn i går etter kort tids sykeleie. Jeg syntes jo det var trist for min venninne, selv om det er naturlig å dø når man er gammel.

Jeg kondolerte og skrev at hun og hennes familie var i mine tanker.

Min venninne har mann og familie/søsken rundt seg der hun bor, mens jeg er alene etter at samboer døde og har ikke familie her.

I sted så jeg at hun hadde ringt meg, og det er nok fordi hun trenger å prate,

Hvordan forholder jeg meg til dette når jeg er i sorg og har nok med meg selv? 

 

Anonymkode: 72ea8...324

Du svarer egentlig på det selv i innlegget ditt. Har du nok med deg selv så kan det være vanskelig for deg å forholde deg til henne i hennes sorg. Spesielt om hun forventer at du skal lytte til henne. Det kan nok bli litt i overkant vanskelig. 

Du kan jo feks skrive en mld til henne der du forklarer at du ikke orker å prate akkurat nå, men at hun kan skrive til deg i forhold til det hun lurte på? 

Så avviser du henne ikke helt likevel. Det forutsetter at du klarer å forholde deg til henne skriftlig selvfølgelig. 

Min dypeste medfølelse med din sorg ❤️

Mange varme tanker til deg 💕

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 time siden):

Du svarer egentlig på det selv i innlegget ditt. Har du nok med deg selv så kan det være vanskelig for deg å forholde deg til henne i hennes sorg. Spesielt om hun forventer at du skal lytte til henne. Det kan nok bli litt i overkant vanskelig. 

Du kan jo feks skrive en mld til henne der du forklarer at du ikke orker å prate akkurat nå, men at hun kan skrive til deg i forhold til det hun lurte på? 

Så avviser du henne ikke helt likevel. Det forutsetter at du klarer å forholde deg til henne skriftlig selvfølgelig. 

Min dypeste medfølelse med din sorg ❤️

Mange varme tanker til deg 💕

Takk 🧡

Ts

Anonymkode: 72ea8...324

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk 🧡

Ts

Anonymkode: 72ea8...324

Bare koselig 💕 Skulle bare mangle 💕