Venninne ghostet meg når jeg mistet samboer, men nå når hun har mistet moren ønsker hun kontakt.

[AnonymBruker]

Jeg mistet samboer i fjor og han døde av kreft og var så vidt fylt 50.

Jeg opplevde at flere venner tok avstand fra meg og kuttet kontakt. Jeg vet at det skjer i slike situasjoner fordi folk ikke vet hvordan de skal oppføre seg, synes det er ubehagelig å snakke om det som har skjedd eller tror at den som sitter igjen vil være alene.

Denne venninnen jeg skriver om her har jeg kjent siden jeg var tenåring, og selv om vi ikke bor på samme sted lenger, har vi sett på hverandre som nære venninner.

Jeg hørte ikke et pip fra henne etter samboers død, men hun skrev "kondolerer" på facebook da jeg la ut at han var død.

Hørte ikke noe fra henne ellers, men sendte julekort til henne sist jul uten å få noe julekort tilbake ( som jeg alltid gjør.)

I dag leste jeg på fb at hennes mor på 91 år hadde sovnet inn i går etter kort tids sykeleie. Jeg syntes jo det var trist for min venninne, selv om det er naturlig å dø når man er gammel.

Jeg kondolerte og skrev at hun og hennes familie var i mine tanker.

Min venninne har mann og familie/søsken rundt seg der hun bor, mens jeg er alene etter at samboer døde og har ikke familie her.

I sted så jeg at hun hadde ringt meg, og det er nok fordi hun trenger å prate,

Hvordan forholder jeg meg til dette når jeg er i sorg og har nok med meg selv? 

 

Anonymkode: 72ea8...324

[MiominMio]

Hva med å høra hva hun har å si først. Kanskje det er litt anger også hos henne? Begynn der og se hvordan det utarter seg.  Du har vært gjennom et fryktelig tap av et ungt menneske og som du sier det er mange som ikke evner eller vet hvordan de skal oppføre seg i slike situasjoner. Opplevdet det samme når vi mistet en av våre aller nærmeste i en alder av 53. 

[AnonymBruker]

Ta kontakt. Det er mitt råd. En av mine nærmeste døde og jeg har ingen å snakke om det med, lenger. 

Anonymkode: d8226...b2c

[AnonymBruker]

Dette skjedde meg da faren min døde. Bestevenninnen min forsvant helt. Vi kom nærmere igjen når jeg hadde kommet mer ut av sorgen, da ville hun være venn igjen. Så skjedde noe annet traumatisk i livet mitt, og hun forsvant igjen. Vi fikk bare overfladisk kontakt senere for jeg orker ikke mer tull.

Nå har samboeren hennes gjort det slutt og hun spammer og ringer i ett sett og vet ikke hva hun skal gjøre. Jeg sendte henne en kort meld med litt praktisk info og tips, mer gidder jeg ikke. 

Ikke la deg bruke. 

Anonymkode: 0d8ec...b3d

[AnonymBruker]

Etter at jeg mistet en av mine nære så forstod jeg plutselig hvor viktig visse ting er. Så stor pris jeg satt på alle som spurte hvordan det gikk, bakte kake, møtte i begravelsen eller bare skrev et kort ord på minnesiden. Aldri forstått det før. Mulig et lys har gått opp for henne? Jeg er for å gi folk noen sjanser...

Anonymkode: 2075c...5ed

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her må du bare gjøre det som du føler at kjennes riktig ut for deg. 

Enten så ringte hun for å ha et sted å tømme ut all sin sorg over tapet om moren, eller så ringte hun for å høre hvordan det går med deg. Det siste tror jeg egentlig ikke siden det har gått så lang tid.

Men, er du klar for å være hennes støtte nå, eller har du nok med deg selv og din sorg?

Anonymkode: e3b45...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tenker at her må du bare gjøre det som du føler at kjennes riktig ut for deg. 

Enten så ringte hun for å ha et sted å tømme ut all sin sorg over tapet om moren, eller så ringte hun for å høre hvordan det går med deg. Det siste tror jeg egentlig ikke siden det har gått så lang tid.

Men, er du klar for å være hennes støtte nå, eller har du nok med deg selv og din sorg?

Anonymkode: e3b45...089

Har egentlig nok med meg selv og trenger at noen spør hvordan det går, for det er det omtrent ingen som har gjort siden han døde, og iallfall ikke hun veninnen som nå har tatt kontakt etter å ha ghostet meg.

Men pliktoppfyllende og "people pleaser" som jeg er, så kommer jeg nok til å forbarme meg over henne og legge meg selv til side, og det er ikke alltid så lurt når man har nok med seg selv for da går man lett på en smell.

Ts

Anonymkode: 72ea8...324

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har egentlig nok med meg selv og trenger at noen spør hvordan det går, for det er det omtrent ingen som har gjort siden han døde, og iallfall ikke hun veninnen som nå har tatt kontakt etter å ha ghostet meg.

Men pliktoppfyllende og "people pleaser" som jeg er, så kommer jeg nok til å forbarme meg over henne og legge meg selv til side, og det er ikke alltid så lurt når man har nok med seg selv for da går man lett på en smell.

Ts

Anonymkode: 72ea8...324

Eller så gjør du det ikke, fordi vi støtter deg i å bare la telefonen ligge. 

[AnonymBruker]

Tror jeg ville vært litt skeptisk. Hva tenker du at du gjør hvis hun bare snakker om seg og sitt og ikke spør hvordan det går med deg og lytter til deg?

Anonymkode: 792d5...2ac

[Sparkling_Pink]

Hvorfor skal du snakke med folk når du har nok med deg selv?

Det er ingen vits i å pleie forhold ut fra at du bør/må please den andre.

[Spiren]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2025 den 12.14):

Jeg mistet samboer i fjor og han døde av kreft og var så vidt fylt 50.

Jeg opplevde at flere venner tok avstand fra meg og kuttet kontakt. Jeg vet at det skjer i slike situasjoner fordi folk ikke vet hvordan de skal oppføre seg, synes det er ubehagelig å snakke om det som har skjedd eller tror at den som sitter igjen vil være alene.

Denne venninnen jeg skriver om her har jeg kjent siden jeg var tenåring, og selv om vi ikke bor på samme sted lenger, har vi sett på hverandre som nære venninner.

Jeg hørte ikke et pip fra henne etter samboers død, men hun skrev "kondolerer" på facebook da jeg la ut at han var død.

Hørte ikke noe fra henne ellers, men sendte julekort til henne sist jul uten å få noe julekort tilbake ( som jeg alltid gjør.)

I dag leste jeg på fb at hennes mor på 91 år hadde sovnet inn i går etter kort tids sykeleie. Jeg syntes jo det var trist for min venninne, selv om det er naturlig å dø når man er gammel.

Jeg kondolerte og skrev at hun og hennes familie var i mine tanker.

Min venninne har mann og familie/søsken rundt seg der hun bor, mens jeg er alene etter at samboer døde og har ikke familie her.

I sted så jeg at hun hadde ringt meg, og det er nok fordi hun trenger å prate,

Hvordan forholder jeg meg til dette når jeg er i sorg og har nok med meg selv? 

 

Anonymkode: 72ea8...324

Hei,

Var jeg i ditt tilfelle ville jeg bare gitt faen i kontakt. Hva skal du med venner du ikke kan regne med i motgang? Spesielt hvis du er i en relativt fersk sorgprosess selv? Hun vil nok bare irritere deg med sin sorg som hun gjerne vil fokusere på - du vil gjerne føle deg brukt. Jeg hadde blitt bitter hvis noen hadde forventet mer av meg enn de er villige til å gi selv. Fokuser på deg selv og nye relasjoner som tilfører deg energi og et gjensidig vennskap. Hun har vist deg hvem hun er. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Har egentlig nok med meg selv og trenger at noen spør hvordan det går, for det er det omtrent ingen som har gjort siden han døde, og iallfall ikke hun veninnen som nå har tatt kontakt etter å ha ghostet meg.

Men pliktoppfyllende og "people pleaser" som jeg er, så kommer jeg nok til å forbarme meg over henne og legge meg selv til side, og det er ikke alltid så lurt når man har nok med seg selv for da går man lett på en smell.

Ts

Anonymkode: 72ea8...324

Synes du skal tenke på deg selv nå, å som du sier så er det få som spør om hvordan det går med deg.

Hvis du skulle være så pliktoppfyllende at du ringer henne, så vil du vel fort få følelse på om hun er interessert i hvordan det går med deg eller om hun vil øse sin sorg over deg. Hvis det siste så er det bare å avslutte samtalen, også vet du hvor du har henne. 

Bare litt avsporing her, men samboeren min har over en periode på 10-12 år vært syk 3 ganger og innlagt på sykehus 2 ganger. To av gangene har det tatt tid før han ble frisk. Men to av gangene har også jeg vært syk, men har samtidig vært nødt til å være den sterke av oss, å det er jo greit. Men alle rundt har vært veldig opptatt av hvordan det har gått med han, men ingen har spurt meg om hvordan det har gått med meg som har vært nødt til å ta meg av absolutt alt i hjemmet. Jeg har kjent endel på frustrasjon over det da det har tatt veldig på meg og min helse å skulle gjøre både hans og mine oppgaver samtidig som jeg selv har slitt helsemessig, men jeg har jo ikke vært så syk at jeg har ligget på sykehuset da. 

Sist gang han var syk å ikke klarte og gjøre noe, varte i 7-8 mand, og på slutten så fikk jeg en infeksjon med CRP på over 220. Jeg er sikker på at det er en indirekte årsak til at det har blitt veldig mye på meg. Jeg er lei av å alltid måtte være den sterke som får beskjed om at jeg må ta godt vare på samboeren min. Men dette var en stor avsporing her. 

Anonymkode: e3b45...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har egentlig nok med meg selv og trenger at noen spør hvordan det går, for det er det omtrent ingen som har gjort siden han døde, og iallfall ikke hun veninnen som nå har tatt kontakt etter å ha ghostet meg.

Men pliktoppfyllende og "people pleaser" som jeg er, så kommer jeg nok til å forbarme meg over henne og legge meg selv til side, og det er ikke alltid så lurt når man har nok med seg selv for da går man lett på en smell.

Ts

Anonymkode: 72ea8...324

Jeg tror ikke eks-venninnen din ringer fordi hun vil være der for deg. Jeg tror hun vil bruke dødsfallet til moren som unnskyldning for å utnytte deg i hennes sorg. Du fortjener bedre. Sett grenser for andre mennesker, ikke la noen tråkke på deg. Synd at alle forlot deg når du trengte de. De var vel aldri egentlig venner da som jeg ser det. 🙁♥️

Kondolerer med din samboers død. Det finnes sorggrupper/støttegrupper du kan gå i hvis du føler deg alene. Har vært i en sånn for noe annet enn dødsfall (sykdom) og det var greie folk der som vet akkurat hva du står i.

Anonymkode: 376b5...557

[AnonymBruker]

Jeg får en dårlig følelse av dette. Har selv opplevd tøffe ting i livet og fant dessverre i ettertid ut hvem som var der for meg og ikke. Ingen spørsmål om hvordan det gikk osv. Da gidder ikke jeg være kjempegod venn i ettertid. Mine "venner" har vist hvordan de er når det gjelder som mest, og det var rett og slett ikke godt nok for meg. Det positive var at jeg ble enda bedre venn med en jeg ikke var så nær, så det kom noe veldig fint ut av det.

Råder deg til å gjøre det som føles best for deg. Som tidligere people pleaser kommet det sjelden noe godt ut av å gå på akkord med seg selv. Du må gjøre det som er best for deg og ditt liv!

Anonymkode: 216bf...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror jeg ville vært litt skeptisk. Hva tenker du at du gjør hvis hun bare snakker om seg og sitt og ikke spør hvordan det går med deg og lytter til deg?

Anonymkode: 792d5...2ac

Jeg tror ikke at jeg klarer å være såpass freidig at jeg spør hvor hun har vært hen det siste året, men kommer til å spørre hvordan hun har det etter morens dødsfall og kanskje smette inn min avdøde kjærestes navn hvis det passer seg i samtalen.

ts

Anonymkode: 72ea8...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes du skal tenke på deg selv nå, å som du sier så er det få som spør om hvordan det går med deg.

Hvis du skulle være så pliktoppfyllende at du ringer henne, så vil du vel fort få følelse på om hun er interessert i hvordan det går med deg eller om hun vil øse sin sorg over deg. Hvis det siste så er det bare å avslutte samtalen, også vet du hvor du har henne. 

Bare litt avsporing her, men samboeren min har over en periode på 10-12 år vært syk 3 ganger og innlagt på sykehus 2 ganger. To av gangene har det tatt tid før han ble frisk. Men to av gangene har også jeg vært syk, men har samtidig vært nødt til å være den sterke av oss, å det er jo greit. Men alle rundt har vært veldig opptatt av hvordan det har gått med han, men ingen har spurt meg om hvordan det har gått med meg som har vært nødt til å ta meg av absolutt alt i hjemmet. Jeg har kjent endel på frustrasjon over det da det har tatt veldig på meg og min helse å skulle gjøre både hans og mine oppgaver samtidig som jeg selv har slitt helsemessig, men jeg har jo ikke vært så syk at jeg har ligget på sykehuset da. 

Sist gang han var syk å ikke klarte og gjøre noe, varte i 7-8 mand, og på slutten så fikk jeg en infeksjon med CRP på over 220. Jeg er sikker på at det er en indirekte årsak til at det har blitt veldig mye på meg. Jeg er lei av å alltid måtte være den sterke som får beskjed om at jeg må ta godt vare på samboeren min. Men dette var en stor avsporing her. 

Anonymkode: e3b45...089

Det er desverre slik at ofte er det pasienten som får oppmerksomheten, mens den pårørende blir glemt.

Min avdøde samboer var alvorlig syk i over 2 år og jeg var sykepleier, hjemmehjelp, søppelbøtte og psykolog i tillegg til å prøve å være kjæreste, og det tok knekken på meg, og det kjenner jeg nå når alt er over.

Ingen spurte hvordan jeg hadde det i de to årene jeg gikk rundt og ventet på at han skulle dø, og helsevesenet kunne heller ikke tilby noe samtalehjelp, så slik er det mange som opplever dessverre.

ts

Anonymkode: 72ea8...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg tror ikke eks-venninnen din ringer fordi hun vil være der for deg. Jeg tror hun vil bruke dødsfallet til moren som unnskyldning for å utnytte deg i hennes sorg. Du fortjener bedre. Sett grenser for andre mennesker, ikke la noen tråkke på deg. Synd at alle forlot deg når du trengte de. De var vel aldri egentlig venner da som jeg ser det. 🙁♥️

Kondolerer med din samboers død. Det finnes sorggrupper/støttegrupper du kan gå i hvis du føler deg alene. Har vært i en sånn for noe annet enn dødsfall (sykdom) og det var greie folk der som vet akkurat hva du står i.

Anonymkode: 376b5...557

Jeg går i sorggruppe og der tok vi opp det at noen opplever at venner forsvinner, og det har mye med alder å gjøre, sa sorgterapeuten.

I min alder (45) er det ikke så mange som har erfaring med at den aller nærmeste dør (partner/barn), men når man kommer opp i 70/80 årene begynner man å miste partner og søsken, og har allerede mistet sine foreldre, så eldre folk har mer erfaring i det å miste noen og å gå gjennom sorg.

Ts

Anonymkode: 72ea8...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er desverre slik at ofte er det pasienten som får oppmerksomheten, mens den pårørende blir glemt.

Min avdøde samboer var alvorlig syk i over 2 år og jeg var sykepleier, hjemmehjelp, søppelbøtte og psykolog i tillegg til å prøve å være kjæreste, og det tok knekken på meg, og det kjenner jeg nå når alt er over.

Ingen spurte hvordan jeg hadde det i de to årene jeg gikk rundt og ventet på at han skulle dø, og helsevesenet kunne heller ikke tilby noe samtalehjelp, så slik er det mange som opplever dessverre.

ts

Anonymkode: 72ea8...324

Skjønner at det var tungt mens det sto på å at du nå er sliten. 

Hold deg til de du føler er ekte venner, de andre trenger du ikke å bruke energi på, å jeg mistenker at venninnen din kan være en energityv for deg nå. Du har lov til å tenke på hva som er best for deg nå.

Anonymkode: e3b45...089

[AnonymBruker]

Jeg har selv gått igjennom sorg, og ble i denne tiden mer som ett ugjennomtrengelig fort når det kom til andre mennesker. 

Jeg var utslitt og helt borte, og så ikke att andre prøvde å nå meg i det hele, orket ikke telefonen, besøk, blomster, invitasjoner, samtaler, orket ingenting. 

Stoppet folk i døra, sendte de hjem, de fikk beskjed om att jeg hadde mer enn nok med meg selv, noen fikk seg enda til ei skyllebøtte, de prøvde å få meg til lege og samtaler med psykiatrisk sykepleier, og jeg ble rasende, og tilslutt ga de vel opp og ga meg fred.  

Når jeg våkner litt etter ett halvt år, orket jeg ikke ta kontakt igjen, og ble gående i bobla mi og sulle med mitt, og tankene ble deretter. 

Jeg så faktisk ikke att folk rundt meg hadde prøvd, og i mitt hode var jeg nå blitt den som var ghostet og glemt. 

Fant tilbake til etpar veninner, mer på det overflatiske plan, for de er nok litt usikker på mye enda, men det er helt greit nok.

Men flere rundt meg som også hadde slitt endel med sine egne ting i denne perioden, ting som jeg med mine problemer, slett ikke hadde fått med meg, hadde gått videre. 

Jeg vet ikke, jeg var dypt deprimert og dødsliten, ville jo ha støtte, men evnet ikke ta i mot den, og ting ble som de ble.  Sorg er så vanskelig, og det er så mange måter å reagere på, og av og til er den vanskelig for de rundt å møte og, når den blir så utmattende og full i raseri. 

Anonymkode: 96f1d...4ed

[Nuka]

Jeg mistet pappa brått i ung alder og har bare bestemt meg for at jeg ikke trenger noen av de som ikke snakket med meg det året. Han døde i februar for en del år siden nå, jeg var 25 år, han 47 år.. Jeg er fullstendige klar over at det er litt kynisk, men gidder ikke gi og gi og gi og gi.. Noen ganger klarer ikke folk å være der for andre fordi det er vanskelig å vite hva man skal si/gjøre, men når det kun kommer et kaldt kondolerer og absolutt aldri spørsmål om hvordan det går etter en stund og tilogmed fra "nære" venner kutter jeg bare ut. Det er selvfølgelig opp til deg hva du ønsker og det er mulig å prøve å høre hva hun tenkte med å ringe, for noen ganger går det opp for oss mennesker hvordan de kan snakke når lignende oppleves selv 🌺