Konfliktsky mann - dilemma ved flørting i forhold

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et vanskelig dilemma i mitt forhold. Jeg er sammen med en gjennomgående snill mann, som jeg vet aldri ville aktivt flørtet med noen eller vært utro på eget initiativ. Dilemmaet er at han er svært konfliktsky og synes det er vanskelig å avvise folk. Han er bare gjennomgående hyggelig - også når han ikke trenger å være så innmari hyggelig... 

Han mener oppriktig at det aldri skjer at kvinner sjekker han opp. Han har helt middels selvtillit, på den måten at han ikke har dårlig selvtillit, men aldri vært en aktiv sjekker og aldri vært noen "player" eller bevisst gått mye etter damer som singel. MEN... Han er en kjekk mann, med mye sjarm, og jeg ser jo at han får mye oppmerksomhet når vi er ute sammen... Jeg får også svært mye komplimenter fra andre kvinner selv, direkte på han men de sier det til meg, (de synes jeg er heldig og at jeg har funnet meg en bra kar), så jeg vet kvinner finner han attraktiv. 

Vi har en enighet om at det er ok å bli sjekket opp (for man har selvsagt ikke kontroll på hva andre mennesker gjør), men at man må kunne avvise folk uten at den andre blander seg eller trenger å bli sjalu.

Det jeg synes er vanskelig er at jeg er usikker på hvordan han faktisk oppfører seg i en situasjon der han får oppmerksomhet. Det jeg har sett tidligere er at han blir passiv... Fordi han synes det er ubehagelig å avvise noen, selv om han ikke aktivt oppmuntrer til noe eller eskalerer det som skjer.

Opplevde feks en gang ei dame som satt seg i nærheten av han og la hodet sitt på skulderen hans. Jeg synes det var så ubehagelig at det var ikke mange sekunder før jeg ba henne flytte seg vekk fra oss (hun var veldig full). Han reagerte med å bare sitte der uten å gjøre noe, nesten litt "stiv av skrekk", uten å respondere på det som skjedde, han bare fortsatte samtalen med noen andre. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd eller hvor lenge det hadde pågått om jeg ikke hadde reagert selv. Jeg var temmelig sint på han resten av kvelden for at han ikke bare trakk seg unna selv med en gang... For den som er passiv samtykker jo i et sånt tilfelle. 

Samtidig så ser jeg jo at det er konfliktskyheten hans som gjør at det blir sånn. Han er ikke er flørtepus og ikke interessert i den oppmerksomheten, han oppsøker den aldri. Samtidig får jeg en klump i magen av tanken på at han feks er ute en kveld med kompiser og om han da blir tilnærmet av en dame som bestemmer seg for å gå for han... Jeg tror nemlig hun skal tråkke ganske langt over grensen før han føler han MÅ avvise henne... Typ at han kan prate lenge med henne, smile og være grei, aldri direkte flørte med henne selv - men samtidig ikke avvise henne. For han vil jo bare være hyggelig, og har vanskelig for å se at hun er interessert i han på den måten... 

Noen råd?

Anonymkode: e4d11...eaf

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg hadde lurt litt på denne fyren.. når han er så sjukt konfliktsky på dette, hvordan er han ellers? Det du kaller gjennomgående snill kan jo bare være å jatte med eller people pleasing fra ham. 

Og så er det hans ansvar. Sitter han der og lar damer gå så langt som de vil uten at han reagerer så får du sette grenser deretter. Jeg hadde ikke orket en mann jeg må holde i handa hele kvelden i tilfelle noen begynner å rote med ham og han ikke kan si nei. Utrolig turn off personlighet. 

Anonymkode: 1323c...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker at jeg hadde lurt litt på denne fyren.. når han er så sjukt konfliktsky på dette, hvordan er han ellers? Det du kaller gjennomgående snill kan jo bare være å jatte med eller people pleasing fra ham. 

Og så er det hans ansvar. Sitter han der og lar damer gå så langt som de vil uten at han reagerer så får du sette grenser deretter. Jeg hadde ikke orket en mann jeg må holde i handa hele kvelden i tilfelle noen begynner å rote med ham og han ikke kan si nei. Utrolig turn off personlighet. 

Anonymkode: 1323c...1f7

Vi har snakket mye om det og jeg har forsøkt å gi han ulike scenarioer der ting kan gå over en grense jeg ikke er komfortabel med. Han mener fortsatt det ikke er reelt, for "det skjer aldri". Men jeg har jo sett det skje selv... 

Han er helt dønn ærlig på at han er veldig konfliktsky. Og ja, det er til en viss grad et problem på andre områder også. Jeg har snakket mye om hvordan det får meg til å føle meg at jeg er redd han ikke respekterer meg i de situasjonene han må sette grenser både for seg selv og for meg når han ikke er singel. 

Han er også ærlig på at han vet tydelig hvor den grensen går, når det bikker over til direkte flørting. Men samtidig så er det jo viktig for meg at han ser tegnene i situasjoner FØR det blir direkte flørting... Og at han stopper lenge før han "må". 

Personligheten hans ellers er simpel og bekymringsfri. Og til dels passiv, som irriterer meg i blant, men han er likevel den beste mannen jeg noen gang har møtt. Han hører aktivt på ting jeg sier til han og strekker seg lengre enn langt for at vi skal ha det bra. Han har også utviklet seg svært mye på den tiden vi har vært sammen, og har god selvinnsikt i sine egne "problemer". Vi har ekstremt god kommunikasjon, har aldri kranglet uten at vi kommer bedre ut av det etterpå. Så det er uten tvil mange flere pluss enn minus til tross for problemstillingen jeg har med dette... 

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

[AnonymBruker]

Er det så grusomt at en random, full dame legger hodet på skulderen hans, da? Dette var rett foran deg, hva er det verste som kunne ha skjedd. Hadde det vært min mann hadde vi bare ledd av det. 

Han ville aldri flørtet aktivt, han setter grenser når det trengs (i teorien) og du stoler på ham. Jeg tenker at du kanskje hauser opp dette "problemet".

Anonymkode: 06a19...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er det så grusomt at en random, full dame legger hodet på skulderen hans, da? Dette var rett foran deg, hva er det verste som kunne ha skjedd. Hadde det vært min mann hadde vi bare ledd av det. 

Han ville aldri flørtet aktivt, han setter grenser når det trengs (i teorien) og du stoler på ham. Jeg tenker at du kanskje hauser opp dette "problemet".

Anonymkode: 06a19...2ba

Problemet er jo at han ikke setter grensene selv. Jeg gjør det. Jeg tror ikke det hadde skjedd stort om jeg ikke hadde reagert i dette tilfellet. Jeg tror definitivt han satte pris på at jeg sa fra da. Slik at han slapp. 

Problemet er jo også at jeg føler jeg ikke stoler på at grensene overskrides når jeg ikke er der, om det er noen som aktivt prøver seg på han, og han "ikke ser det" eller synes det er for ubehagelig å si fra før det er langt over grensen...

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Problemet er jo at han ikke setter grensene selv. Jeg gjør det. Jeg tror ikke det hadde skjedd stort om jeg ikke hadde reagert i dette tilfellet. Jeg tror definitivt han satte pris på at jeg sa fra da. Slik at han slapp. 

Problemet er jo også at jeg føler jeg ikke stoler på at grensene overskrides når jeg ikke er der, om det er noen som aktivt prøver seg på han, og han "ikke ser det" eller synes det er for ubehagelig å si fra før det er langt over grensen...

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

Hvor ofte skjer dette, da? Jeg regner med at han hadde klart å si nei dersom en dame satt seg på fanget hans og begynte å kysse ham. 

Mange i forhold får oppmerksomhet fra det motsatte kjønn innimellom. Det er ikke sånn at jeg aktivt poengterer at jeg er gift, men heller diskret fjerner meg fra situasjonen.

Anonymkode: 06a19...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor ofte skjer dette, da? Jeg regner med at han hadde klart å si nei dersom en dame satt seg på fanget hans og begynte å kysse ham. 

Mange i forhold får oppmerksomhet fra det motsatte kjønn innimellom. Det er ikke sånn at jeg aktivt poengterer at jeg er gift, men heller diskret fjerner meg fra situasjonen.

Anonymkode: 06a19...2ba

Ja han sier jo at han da hadde avvist vedkommende. Og jeg stoler på det, det jeg er usikker på er gråsonen før den åpenbare flørtingen. Og at han er mer redd for å lage klein stemning og fornærme vedkommende enn å respektere meg ved å avvise tydelig og tidlig. 

Det skjer ikke så ofte, for vi er sjeldent ute på fest. Så i utgangspunktet er det ikke et stort problem. Men jeg kjenner på det med en gang han blir invitert ut alene på noe med kompiser, eller om det noen gang skulle være aktuelt med guttetur på byen en helg feks... Jeg synes det er trasig at jeg skal få denne klumpen i magen da, for jeg unner han selvsagt et sosialt liv med kompiser uten meg. 

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

[AnonymBruker]

Tror du overtenker dette veldig og lager et problem fordi han ikke er lik i reaksjonene som deg. 
Du virker å ha laget et scenario i hodet om at han er så veik og unnvikende at han ikke har evne til å styre hva han selv gjør.
Du har altså ingen tillit til at han gjør rett uten å ha en støttekontakt med seg. Dette er et deg problem. 

Anonymkode: 03baf...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tror du overtenker dette veldig og lager et problem fordi han ikke er lik i reaksjonene som deg. 
Du virker å ha laget et scenario i hodet om at han er så veik og unnvikende at han ikke har evne til å styre hva han selv gjør.
Du har altså ingen tillit til at han gjør rett uten å ha en støttekontakt med seg. Dette er et deg problem. 

Anonymkode: 03baf...19b

Ja det kan godt hende altså! Fint at noen bare sier det rett ut om det er tilfellet også! 

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja han sier jo at han da hadde avvist vedkommende. Og jeg stoler på det, det jeg er usikker på er gråsonen før den åpenbare flørtingen. Og at han er mer redd for å lage klein stemning og fornærme vedkommende enn å respektere meg ved å avvise tydelig og tidlig. 

Det skjer ikke så ofte, for vi er sjeldent ute på fest. Så i utgangspunktet er det ikke et stort problem. Men jeg kjenner på det med en gang han blir invitert ut alene på noe med kompiser, eller om det noen gang skulle være aktuelt med guttetur på byen en helg feks... Jeg synes det er trasig at jeg skal få denne klumpen i magen da, for jeg unner han selvsagt et sosialt liv med kompiser uten meg. 

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

Jeg tenker at dette er en situasjon hvor det lages en storm i et vannglass. Jeg kan selv sitte i armkroken til en venn eller kollega de 3-4 gangene i året jeg er ute uten mannen. Dette er uproblematisk for alle involverte. Så lenge det ikke går langt utenfor streken gang på gang må man få lov til å gå ut alene og sitte ved siden av det motsatte kjønn uten å måtte aktivt skrike ut at man er opptatt. 

Anonymkode: 06a19...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at dette er en situasjon hvor det lages en storm i et vannglass. Jeg kan selv sitte i armkroken til en venn eller kollega de 3-4 gangene i året jeg er ute uten mannen. Dette er uproblematisk for alle involverte. Så lenge det ikke går langt utenfor streken gang på gang må man få lov til å gå ut alene og sitte ved siden av det motsatte kjønn uten å måtte aktivt skrike ut at man er opptatt. 

Anonymkode: 06a19...2ba

Seriøst? Sitter du i armkroken til dine mannlige kollegaer når du er gift?! 

Det hadde ALDRI falt meg inn engang... Og min mann hadde hvert fall IKKE synes det hadde vært greit... 

Sitte ved siden av - ja. Ikke inntil! Det er en betydelig forskjell. Jeg har ingen problemer med at han prater med damer, eller sitter ved siden av dem. Det er når de åpenbart er interessert i mer enn bare en vennskapelig tone, og han ikke oppfatter det og reagerer, det er jeg synes er ubehagelig. 

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg tenker at dette er en situasjon hvor det lages en storm i et vannglass. Jeg kan selv sitte i armkroken til en venn eller kollega de 3-4 gangene i året jeg er ute uten mannen. Dette er uproblematisk for alle involverte. Så lenge det ikke går langt utenfor streken gang på gang må man få lov til å gå ut alene og sitte ved siden av det motsatte kjønn uten å måtte aktivt skrike ut at man er opptatt. 

Anonymkode: 06a19...2ba

Vet du at dette faktisk er uproblematisk for alle involverte? Har du spurt dem rett ut? Både mannen min og jeg hadde sett på dette som fullstendig uakseptabelt og grenseoverskridende.

Jeg forstår at det er vanskelig ts, samtidig må du stole på ham. Jeg ville kanskje snakket med ham mer om dette, for det er jo viktig at han trygger deg.

Men, dette er ikke et ukjent tema for en del menn. Det er liksom greit at en del kvinner går over grensa med menn, man tenker ikke over at det er en del oppførsel som oppleves ubehagelig og ugreit for menn.

Mannen min er ikke konfliktsky som din mann, men han har selv opplevd grenseoverskridende oppførsel fra kvinner, spesielt i jobbsammenheng. Det er fryktelig vanskelig, for som mann opplever han det vanskeligere å si i fra. Han hadde f.eks en kvinnelig kollega i 50-årsalderen (han er selv i 30-årene), som begynte å stryke han over skuldrene når han satt på kontoret. Som "bare" skulle vise "fysisk oppmerksomhet". Mannen min kan ikke fordra det. Det er vanskelig å si i fra, for han har opplevd å ikke bli trodd eller at det er noe man skal finne seg i.

Jeg har sett det selv da jeg jobbet i finansbransjen. Mange menn og få kvinner, og enkelte kvinner som trodde de kunne gjøre hva de ville uten at det fikk konsekvenser.

Ikke misforstå; det finnes mye ubehagelig oppførsel blant menn rettet mot kvinner, men det snakkes lite om motsatt vei.

Ikke en enkel situasjon. Heldigvis klarte min mann å si i fra, men han syntes det var fryktelig vanskelig fordi han ikke ville virke vanskelig eller slem. 

Endret 7. februar av SPOCA

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja han sier jo at han da hadde avvist vedkommende. Og jeg stoler på det, det jeg er usikker på er gråsonen før den åpenbare flørtingen. Og at han er mer redd for å lage klein stemning og fornærme vedkommende enn å respektere meg ved å avvise tydelig og tidlig. 

Det skjer ikke så ofte, for vi er sjeldent ute på fest. Så i utgangspunktet er det ikke et stort problem. Men jeg kjenner på det med en gang han blir invitert ut alene på noe med kompiser, eller om det noen gang skulle være aktuelt med guttetur på byen en helg feks... Jeg synes det er trasig at jeg skal få denne klumpen i magen da, for jeg unner han selvsagt et sosialt liv med kompiser uten meg. 

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

Du kan jo jobbe med sjalusien din. At noen flørter med din mann, eller han med noen, betyr jo ikke at han dumper deg i neste sekund. Er relasjonen mellom dere sterk og ekte, og han har gode verdier og god moral, så er ikke flørting noe trussel mot deg. Mangler ham dette nytter det ikke hva du setter opp av regler og hvordan du reagerer. Så det er relasjonen dere to mellom og hans verdier som er vesentlig her. 

Forøvrig enig i at menn kan bli noe passive og redde for å såre. Jeg blir ikke sjalu om en kvinne setter seg på fanget til min mann, men jeg synes det er veldig usexy om jeg må "redde ham". Slikt får han som voksen mann ordne opp i selv. Det har han fått klar beskjed om, så dersom han ikke jager en kvinne bort antar jeg at hun ikke oppfører seg ubehagelig for ham. At det bare er tull og gøy, og ikke at han forventer/ønsker å bli reddet. 

Min mann er så glad i meg at det ikke er noe trussel at noen flørter med ham. Han blir bare smigret og glad. Hvilket er fint at han blir. Glad mann med god selvfølelse er veldig fint. 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Seriøst? Sitter du i armkroken til dine mannlige kollegaer når du er gift?! 

Det hadde ALDRI falt meg inn engang... Og min mann hadde hvert fall IKKE synes det hadde vært greit... 

Sitte ved siden av - ja. Ikke inntil! Det er en betydelig forskjell. Jeg har ingen problemer med at han prater med damer, eller sitter ved siden av dem. Det er når de åpenbart er interessert i mer enn bare en vennskapelig tone, og han ikke oppfatter det og reagerer, det er jeg synes er ubehagelig. 

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

 

SPOCA skrev (25 minutter siden):

Vet du at dette faktisk er uproblematisk for alle involverte? Har du spurt dem rett ut? Både mannen min og jeg hadde sett på dette som fullstendig uakseptabelt og grenseoverskridende.

 

Ja, dette er 100% uproblematisk for oss dersom vi er ute sammen med mange i en gruppe og alle sitter sammen. Dersom to personer setter seg et annet sted og fremdeles sitter tett omslynget er det litt annerledes. 

Og ja, jeg har spurt mine mannlige kolleger om det er greit. Jeg vet at det er greit for mine venner og deres koner. Jeg er nærmere mine venners koner enn vennene mine. 

Anonymkode: 06a19...2ba

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere kanskje burde diskutere sammen og bli enige i fellesskap om hvor grensene skal gå - og de må være realistiske, ikke bare ut fra hva du synes.

For å forsvare mannen din litt som en som blir mye flørtet med, det er litt urimelig å mene at han skal avvise tidlig og tydelig.

- Tidlig: Det er vanskelig å vurdere om det faktisk er flørt eller ikke i en helt overfladisk gruppesetting, særlig før det eskalerer til fysisk kontakt eller overdreven blikkontakt som ikke etterlater noen særlig tvil. Det er ikke sånn at det er så objektive kjøreregler for hva som er flørt og ikke. Noen mennesker kan klemme og lene hodet på skulderen til "hvem som helst", andre er varme og vittige med absolutt alle de liker, også vennskapelig. Ta også med i beregningen at menn er generelt dårligere på å lese kroppsspråk enn kvinner, at han er treigere i oppfattelsen enn deg er ganske naturlig. Jeg tror også sånt er lettere å vurdere som tredjeperson som ser dette utenfra, enn når man selv er den som blir flørtet med. 
 - Tydelig: Det er alltid mer smooth å avvise med tilbakeholdenhet, enn å være direkte. Er man objekt for mye slik oppmerksomhet, har man som regel møtt på noen ekle folk som ikke tåler en direkte avvisning. Kvinner er gjerne redde for å bli slått ned, men jeg tror det er skikkelig ekkelt også for menn når ei dame blir stygg i kjeften eller lager bråk på andre vis for å håndtere sitt sårede ego. Når han blir stiv av skrekk som du skriver og at han er veldig konfliktsky, kan det være at det er dette som er problemet.
 

 

Anonymkode: 70dd0...aa5

[AnonymBruker]

Du skriver at du har en snill mann som aldri ville vært utro. 

Stopp der, punktum finale. La han gå ut med kompiser og kose seg.

Du lager deg et problem her, som er unyttig bruk av energi.

Jeg har også en konfliktsky mann, men som jeg stoler på. Vi har flyttet til hjembygda hans, som er litt harry. Og jeg vet at når han går ut så treffer han fulle bekjente/ekser/barndomsvenninner som er blodharry. Det er typen som klemmer, kysser/klenger/sitter på fanget. Siden han kjenner de og det er ei lita bygd, så smiler han og bare ler det bort.
 

Det kunne ikke brydd meg mindre. Jeg vet at han elsker meg, jeg stoler på han, og jeg vet at jeg er bedre enn disse damene. Jeg får tilbudet om å bli med når han går ut, men det er temmelig uaktuelt. Folk drikker seg altfor fulle, og er vulgære. Jeg orker ikke 🤣

Man må rett og slett stole på at mannen ikke lar det går for langt. Og den biten mellom det som er for langt for deg er og det som er for langt for han - er det så farlig? At ei dame sitter med hodet på skuldera hans i 10 min lengre enn det du hadde likt? Lykkelig uvitenhet er en fin bil 😆

Anonymkode: 802ed...cb0

[AnonymBruker]

Takk for konstruktive og fine svar! Det er nyttig for meg. Jeg har ingen ønske om å være unødvendig sjalu! Og veldig fint å lese at det er flere i samme båt som også opplever situasjoner jeg synes er ubehagelige. 

Jeg har ikke opplevd slike følelser i tidligere forhold heller, men dette er mitt første forhold der jeg oppriktig er redd for å miste han, fordi han totalt sett er så bra. 

Sjalusien bunner mest i at jeg er veldig redd for å miste han og hvor såret jeg vet jeg hadde blitt av det. 

Vi snakker mye om grenser sammen, og vi hadde nok noe forskjellig oppfatning av grenser helt i starten uten at det var noe unormalt fra hans side (han hadde feks tidligere mye vennskapelig kontakt med tidligere flammer og ekser på sosiale media. Noe jeg synes er totalt unødvendig og ikke greit når man er i nytt forhold. Det var helt i orden for han å respektere det, og velge bort kontakt med disse for å overholde min grense).

Han lytter til meg og vet hva vi er enige om også. Og jeg forstår at reaksjonene hans i ulike situasjoner er pga. de tingene som beskrives i de to siste svarene, og ikke fordi han liker oppmerksomheten eller ønsker den. 

Så jeg burde vel i bunn og grunn bare stole på han, ja 🙈

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

[911]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Seriøst? Sitter du i armkroken til dine mannlige kollegaer når du er gift?! 

Ts 

Anonymkode: e4d11...eaf

Det reagerte jeg også på. Sitte i armkroken ser jeg for meg at han har armen rundt henne og hun sitter tett inntil han. Dette er en "kjæresteting" i mine øyne og jeg er ikke særlig sjalu av meg. Selvsagt spørs det litt hvem denne mannen er, men i de aller fleste tilfellene er det langt over grensen for min del.

[AnonymBruker]

Nei TS, du burde ikke la han slippe unna med dette, og tror at utroskap ikke kommer til å hende dere er naivt. For det kan det. Jeg anbefaler deg og mannen din sette dere meget godt inn i personligheter, tilknytningsteori og konsekvenser av dette. 

Mennesker som er snille, peoplepleasere, unnvikende og konfliktsky, med en dæsj av middels til dårlig selvtillit topper alle utroskaps- statistikker  i såkalt "lykkelige forhold". At mannen din ikke tør å sette grenser når en annen kvinne stryker ham på armen, selv om han vet det sårer deg- med deg tilstede i full offentlighet, er et kjempeRØDT flagg. Tror du han tør å sette grenser om en pågående dame stryker han over skrittet, kysser ham på kinnet og småbiter ham i øret når ingen ser på? Oppmerksomhet fra noen andre er bensin på bålet for personer med lav selvtillit. Dette er å leke med ilden, og terapeuter kaller "the slippery slope of infidelity". Før han vet ordet av det har han startet noen han aldri verden trodde han kunne være i stand til, og du sitter igjen som Svartepetter.

Mitt råd er å ta dette alvorlig. Det er din mann sitt ansvar å sette, og stå opp for, grenser som dere har satt i forholdet deres. Ikke sats på at han aldri kommer til å møte et klåfingret og oppmerksomhetssyk kvinnemenneske for verden er full av dem.

Kanskje dere til og med får ett bedre samliv med økt forståelse i forholdet deres også, etter dere har blitt litt bedre kjent med dere selv? Lykke til 🙂 

Anonymkode: f7946...53b

[AnonymBruker]

911 skrev (29 minutter siden):

Det reagerte jeg også på. Sitte i armkroken ser jeg for meg at han har armen rundt henne og hun sitter tett inntil han. Dette er en "kjæresteting" i mine øyne og jeg er ikke særlig sjalu av meg. Selvsagt spørs det litt hvem denne mannen er, men i de aller fleste tilfellene er det langt over grensen for min del.

Jeg sitter ofte i armkroken til venninner også. Er det noe like "ille"? Jeg kan godt leie eller gå arm i arm med venninner når vi er ute. Er det over grensen kun fordi det tilfeldigvis er en mann?

Vi er en vennegjeng som har kjent hverandre i snart 20 år. Vi var single studenter sammen og mange har vært kolleger i flere år også. Vi er alle etablerte med egne familier nå. Barna våre er venner. Det har aldri vært et problem. 

Anonymkode: 06a19...2ba