Har så lyst til å være forelsket igjen, og at det er gjensidig

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg savner utrolig sårt. Tenk å kunne møte en mann som jeg faller pladask for, som også faller for meg, vi blir oppslukt i hverandre og har ikke øyne for noen andre enn oss. Sommerfugler i magen, glede meg hver dag til å se han, være med han, snakke med han, en jeg kan snakke med alt om, være meg selv med, føle meg komfortabel og trygg med. En jeg kan være helt sikker på at er der for meg, og han kan være sikker på at jeg er der også. En jeg kan være god med og være til støtte for, bety noe for han og gjøre livet hans bedre og meningsfullt. Jeg savner så klart å "få", men jeg savner like mye å gi. 

Kan drømme meg bort i dette i timevis, men så slår virkeligheten meg hardt i trynet. Jeg er deprimert, hjemmet mitt har ikke vært vasket eller ryddet på ett år. Jeg orker knapt å ta vare på meg selv og bruker all energi jeg har på å stå i jobb. Jeg ser ut som et fugleskremsel, er tjukk og vet naturligvis at få/ingen menn med gode verdier og sunn fornuft ville vært tiltrukket av meg, og alt jeg drømmer om å tilby er vanskelig når jeg ikke evner å gi meg selv noe heller.  Har dårlig selvtillit og skjønner ikke at noen kan elske meg, så om en mann sto foran meg og ville gi meg hele verden så hadde jeg ikke trodd på det. 

Blir bare eldre, årene går, og den altoppslukende kjærligheten ser jeg bare på som en umulighet nå, sånn egentlig. Men det er godt å kunne drømme. Hodet mitt er jeg sprek, glad, livet smiler, og jeg er den jeg skulle ønske jeg var. Så mye bedre alt hadde vært om ting var annerledes, hadde jeg vært pen og mer ressurssterk mentalt, mannen som hadde funnet meg hadde blitt den heldigste i verden, om han overbeviste meg om at han er til å stole på og en trygghet jeg virkelig visste ikke ville gå ifra meg..

Anonymkode: 7ea65...640

[AnonymBruker]

Å la drømmer bli så dominerende at du blir deprimert er destruktivt.

Det du gjør fórer depresjonen du allerede er i.

Ditt fokus bør være å komme deg til psykolog og rydde opp inni deg. 

Om du føler deg uvel i egen kropp så vil prosessen med å rydde i hodet og inni deg ville hjelpe med å ta tak i hele deg mht å prioritere deg selv og ta vare på deg selv. Og med ta fatt i egen helse med kosthold, trening og mer hverdags aktivitet.

Du må ta kontroll på deg og ditt liv og finne lykke og glede i din egen hverdag. Jobbe for bedre selvtillit og selvbilde.

Når de tingene er på plass vil du ha mye større sjanse for å finne kjærligheten. Utstråling har utrolig mye å si.

Menn tiltrekkes sterkt mot en positiv utstråling fra kvinner med bra selvbilde og selvtillit uavhengig av utseendet.

Anonymkode: b3159...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Å la drømmer bli så dominerende at du blir deprimert er destruktivt.

Det du gjør fórer depresjonen du allerede er i.

Ditt fokus bør være å komme deg til psykolog og rydde opp inni deg. 

Om du føler deg uvel i egen kropp så vil prosessen med å rydde i hodet og inni deg ville hjelpe med å ta tak i hele deg mht å prioritere deg selv og ta vare på deg selv. Og med ta fatt i egen helse med kosthold, trening og mer hverdags aktivitet.

Du må ta kontroll på deg og ditt liv og finne lykke og glede i din egen hverdag. Jobbe for bedre selvtillit og selvbilde.

Når de tingene er på plass vil du ha mye større sjanse for å finne kjærligheten. Utstråling har utrolig mye å si.

Menn tiltrekkes sterkt mot en positiv utstråling fra kvinner med bra selvbilde og selvtillit uavhengig av utseendet.

Anonymkode: b3159...4d0

Det å slutte å dagdrømmer er svært usannsynlig, noen er sånn og trenger å stimulere hjernen. Pluss det tar lang tid før psykolog blir reelt, og til livet inneholder noe, så hvordan skal hun slutte? Storre i en vegg? Har et lignende problem men rydder og har et bedre forhold til garderoben.

Men er åpen til at kanskje psykolog kan hjelpe om du er deprimert, men er redd det eneste som skjer er at du drar til legen, har en utrygg en, å får piller på dagen. Men prøv, og takk nei om de uhemmet prøver å fore deg før de i det hele tatt har prøvd å hjelpe på annet vis.

Rydding og den biten har du allerede tilgang til å begynne med, å det kan bli gøy. Jeg vet jeg vet, det å være ensom gjør det vanskelig å eksistere i nuet. Men du kan dagdrømme å rydde samtidig, ikke på de kraftigste, men hos meg er det tanker som surrer i bakhodet mens jeg holder på. Hører du lydbok? 

Gå tur kan kanskje være noe? Danser du noe? Jeg bruker å ha tilfeldige danse stunder, kleint men elsker det. Kanskje vil det gi deg litt selvtilitt også.

Å menn kan like tjukke damer så du vet det, det er vel mest hva du føler som er problemet. Er det noe du vil endre med hår og den biten? Kan være det ikke er noe du vil endre, bare at jeg elsker make over 😄 Du har en morsom tid forran deg, mye er ulevd enda. Selv om det er kos i et forhold, kan det også være en realitetsjekk på sin måte det også. Akkurat nå er det en drøm, en som kjennes langt borte men du kan på en måte nyte at det er utskrevet. En dag er han der og håper det blir en fin dag.

Endring må ikke være perfekt og kanskje får du noen overraskende innfall. 

Anonymkode: ae62f...5d4

[AnonymBruker]

Sååå forelsket tror jeg man bare blir som tenåring (når hormonene løper løpsk) 

Man er faktisk litt gal som forelsket, det er ikke logisk eller rasjonelt, så det føles som en rus, så egentlig ingenting å trakte etter heller

Anonymkode: 5433f...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sååå forelsket tror jeg man bare blir som tenåring (når hormonene løper løpsk) 

Man er faktisk litt gal som forelsket, det er ikke logisk eller rasjonelt, så det føles som en rus, så egentlig ingenting å trakte etter heller

Anonymkode: 5433f...51b

Jeg ble hodestups forelsket i mannen min da jeg møtte han som 30-åring, og en venninne av meg nå er hodestups nå som hun er 37. Så forelskelse er nok ikke forbeholdt de unge 😊

 

Når det er sagt, ts, så tror jeg du først og fremst må fokusere på å få det bra med deg selv. Er omtrent umulig å møte noen og bli så forelsket hvis man er deprimert og ikke har det godt med seg selv. Synes du burde oppsøke psykolog. 

Og forelskelse er fantastisk altså, men det betyr ikke at det er dette som skal redde deg eller ordne alt. Du må jo ha en viss glede som du kan dele med den andre, sånn at dere kan blomstre sammen, tenker nå jeg. 

 

Anonymkode: 0a317...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Sååå forelsket tror jeg man bare blir som tenåring (når hormonene løper løpsk) 

Man er faktisk litt gal som forelsket, det er ikke logisk eller rasjonelt, så det føles som en rus, så egentlig ingenting å trakte etter heller

Anonymkode: 5433f...51b

Både jeg og kjæresten har det som Ts beskriver som sitt drømmescenario. Vi er 42 🥰

Anonymkode: 4cf45...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ble hodestups forelsket i mannen min da jeg møtte han som 30-åring, og en venninne av meg nå er hodestups nå som hun er 37. Så forelskelse er nok ikke forbeholdt de unge 😊

 

Når det er sagt, ts, så tror jeg du først og fremst må fokusere på å få det bra med deg selv. Er omtrent umulig å møte noen og bli så forelsket hvis man er deprimert og ikke har det godt med seg selv. Synes du burde oppsøke psykolog. 

Og forelskelse er fantastisk altså, men det betyr ikke at det er dette som skal redde deg eller ordne alt. Du må jo ha en viss glede som du kan dele med den andre, sånn at dere kan blomstre sammen, tenker nå jeg. 

 

Anonymkode: 0a317...c49

Ja, jeg har nettop sett noen oppføre seg kjempe rart og jeg tenkte hun er forelsket. Husker ikke hvem, men hun er voksen.

Anonymkode: ae62f...5d4

[Shy Guy]

Savner og ønsker det samme som deg, TS. Forelskelsen og alle de følelsene er én ting, men det jeg merker jeg savner aller mest, er den tette koblingen til et annet menneske. Å være så rette for hverandre, forstå uten ord men bare blikk, prate om og dele alt.

Jeg har aldri hatt det, men savner det likevel.

Eller er det bare slik på film og tv?

Jeg blir alltid slått i bakken av den typen relasjoner i tv serier. Sikkert fordi jeg ønsker det selv, men det virker så fjernt og urealistisk. Ble akkurat ferdig å se "One Day", og sitter her knust, stum og med et tomt blikk ut i luften med tårer i øynene. Så fint, men også så jævlig 😥

Må bare håpe at du får oppleve en slik relasjon i framtida, altså den brennende forelskelsen, og så den dype kjærligheten. Håper det skjer for meg også. Men aner ikke hvordan, og årene blåser bort med vinden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sååå forelsket tror jeg man bare blir som tenåring (når hormonene løper løpsk) 

Man er faktisk litt gal som forelsket, det er ikke logisk eller rasjonelt, så det føles som en rus, så egentlig ingenting å trakte etter heller

Anonymkode: 5433f...51b

Jeg hadde det sånn som 29 og da jeg møtte siste som 35. Helt tussete forelsket, som å være rusa. 

Anonymkode: 29714...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sååå forelsket tror jeg man bare blir som tenåring (når hormonene løper løpsk) 

Man er faktisk litt gal som forelsket, det er ikke logisk eller rasjonelt, så det føles som en rus, så egentlig ingenting å trakte etter heller

Anonymkode: 5433f...51b

Vi er godt voksne i 40 årene og har det sånn. Men vi klarer å tenke logisk og rasjonelt. Fordel med å bli eldre og mer moden.

Men vi er kjempe forelsket og kysser og koser konstant, har vill sex og er i det store og hele ganske kvalme🤭

Anonymkode: b3159...4d0