Ta deg sammen! Kan jeg så klarer du det!

[tussi84]

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette innlegget her, men jeg endte opp her siden jeg ble inspirert av tråden som handlet om en sliten mamma som ikke orket mer av familielivet.  Hun fikk en del gode forslag og tilbakemeldinger, men en del annet var i kategorien: ta deg sammen, klarer du så klarer jeg! Dømmende og nedlatende holdninger og svar ovenfor en Mor de ikke kjenner.

Det er ikke kun den tråden jeg har sett dette i. Det er ofte ta deg sammen mentalitet ovenfor psykisk sykdom, uføretrygdede, overvektige +++. Ta deg sammen, skjerp deg og ting blir bra bare du gjør slik jeg gjorde!

Er der ingen av dere som svarer sånn som har empati? Som ikke forstår at mennesker fungerer forskjellig? At noen mennesker feks har mer energi enn andre? Noen er intravent og noen er ekstrovent. Noen elsker å holde på med ting hele tiden og får energi av det, mens for andre så brukes all energien opp på enten hjem eller kun jobb. Vi er forskjellige! Det som fungerer for deg fungerer ikke nødvendigvis for en annen.

Og er det rart at mobbing aldri tar slutt? Se bare her inne, hvor voksne mennesker kommer med sårende og dømmende kommentarer i en haug av tråder. Si meg, får det å rakke ned på andre mennesker i vanskelig livssituasjon til å føle deg bedre? Hva med dine egne barn? Hadde du syns det var greit at de mobbet andre barn? Barn tar jo gjerne etter foreldrene, og med så mange dømnende voksne bedrevitere her inne som slenger med leppa, så gjør kanskje barnet ditt det samme? 

Det er du som dømmer og som slenger med leppa som skal ta deg sammen! 

 

[Wilma89]

Tenker at de som kommer med disse «ta deg sammen» kommentarene er svært lite reflekterte mennesker som ikke evner å se at mennesker er og fungerer forskjellig. 

[mommyaka]

Dessverre er kg et sted der folk kan gjemme seg bak et tastatur. De hadde ikke sakt det de sier face to face.

Og dessuten tror mange her inne at de er mye bedre og bare for at køaere seg..bør det gjelde alle 

[AnonymBruker]

Helt enig i at man ikke skal skrive stygge ting. Men gode råd bør man ta til seg når man sitter fast i en situasjon man mistrives i. Det som må til da, er jo endring.

Vet ikke om det gjelder den tråden du nevner, men enkelte skriver om problemene sine her, uten å ville ta til seg råd. Det syns jeg er kjemperart. Enkelte trenger et forsiktig spark i baken også, men selvfølgelig ikke på en stygg måte. Om noen sutrer og klager uten å vise vilje til å gjøre endringer selv, så kan man vel være litt streng og bestemt 🙃? Forståelse og empati er bra, men bare dulling løser jo ikke problemet.

Anonymkode: 45f7f...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt enig i at man ikke skal skrive stygge ting. Men gode råd bør man ta til seg når man sitter fast i en situasjon man mistrives i. Det som må til da, er jo endring.

Vet ikke om det gjelder den tråden du nevner, men enkelte skriver om problemene sine her, uten å ville ta til seg råd. Det syns jeg er kjemperart. Enkelte trenger et forsiktig spark i baken også, men selvfølgelig ikke på en stygg måte. Om noen sutrer og klager uten å vise vilje til å gjøre endringer selv, så kan man vel være litt streng og bestemt 🙃? Forståelse og empati er bra, men bare dulling løser jo ikke problemet.

Anonymkode: 45f7f...c45

Er egentlig enig, men noen ganger ønsker man bare å komme med et hjertesukk og få litt støtte. Men det er alltid noen som kommer med aggressive meldinger. 

Anonymkode: dc358...443

[Hensatt]

Velkommen til kvinneguiden. 90% av de som svarer er slik dessverre.

-Det er jo bare å spise mindre

-Det er jo bare å la være

-Det er jo bare å gjøre slik som meg

 

[AnonymBruker]

Både og.

Når jeg har hatt lyst til å svare sånn, er det ofte av motsatt grunn av det du tror: det var ikke lett for meg heller, jeg var også blakk/sliten/misfornøyd, men jeg sto i det og fikk det bedre på sikt. For eksempel.

Jeg forstår at folk er forskjellige og opplever ting forskjellig. Men tankefeilen hos avsender er jo ofte at det er så lett for alle andre, de andre er heldige, det er bare jeg som har det vanskelig og ingen forstår hvor tøft jeg har det. Og det er ofte feil, det også.

Nå skal det sies at jeg sjelden svarer på den måten da, både på forum og ellers i livet. 

Anonymkode: a4a39...5bd

[AnonymBruker]

Av og til MÅ en rett og slett ta seg sammen for å få gjort ting.

Anonymkode: e952e...08c

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Av og til MÅ en rett og slett ta seg sammen for å få gjort ting.

Anonymkode: e952e...08c

Men ofte funker det ikke å BARE ta seg sammen. Da hadde verden vært er magisk sted

[AnonymBruker]

Av de jeg kjenner som sutrer over livet sitt og som jeg kunne tenkt meg å be de ta seg sammen er de som lager unnskyldninger for seg selv om hvorfor de ikke klarer det. 
 

Ville ikke engang prøve. Forventer bare at lykken skal serveres på et sølvfat. Også får jeg høre det er lett for meg fordi jeg aldri har møtt på motgang i livet men når jeg forteller om livshistorien min i korte trekk så får jeg da høre at det er lett for meg å lykkes for jeg har møtt så mye motgang fra før. 
 

Det er enkelte jeg får sympati for, men de som stadig klager og er misfornøyd over livet sitt uten å gjøre noe selv klarer jeg ikke å synes synd på. 

Anonymkode: b274f...1eb

[AnonymBruker]

Tja, jeg har empati, men når alt kommer til stykket så må det en endring til for å få det bedre. Man må gi seg selv et spark i baken. Jeg er ikke enig i mentaliteten "Det er jo bare til å ta seg sammen", for det er jo ikke bare bare. En endring er vanskelig, for å ta meg selv som eksempel: har slitt med kraftig depresjon. Hva hjalp? Å komme meg ut av senga, uansett hvor tung kroppen og psyken kjentes. Ta en dusj, selv om bare tanken fikk meg til å gråte. Spise sunt og lage mat, i stedet for å stappe innpå med raske micro-ovn måltider, sukker og søppel. Komme meg ut i frisk luft og aktivitet hver dag, selv om alt i meg SKREK at jeg bare ville ligge i senga på et mørkt rom. 

Men de som ikke har noen råd å komme med uten om "Bare skjerp deg", kan ta seg en bolle altså.

Anonymkode: 2d58b...eb8

[AnonymBruker]

Det er en vesentlig forskjell på å mobbe og sette folk på plass. Bak der kan det også ligge omsorg. Som oftest gjør ikke mennesker endringer før de får høre det av andre. De ønsker at noen pusher dem, før de gjør en handling.

Anonymkode: bbef5...dfc

[Jomael]

Altså; hun klager over at hun er sliten. Hva forventes til svar da? "Huff, så trasig, føler med deg", "Du bør nok bare flytte fra familien, for sånn kan du ikke ha det!" Svarene hun får er kanskje skarpe, men sannheten er jo det som blir sagt: Hun må gjøre endring om hun vil eller ikke. Vil hun ikke gjøre endringer, så er det jo ikke vits å syte heller. Jeg har full forståelse av at hun er sliten, vi er forskjellige. Men da må noe gjøres. Mindre bolig hvis økonomien er knapp? Vasker hun hver helg, kutt ned på vaskingen. Kjøp kaker til dugnad, trenger ikke være hjemmelaget. Evnt bak Torokaker Barna kan rydde egne rom i den alderen. Jeg kjøper aldri klær jeg må stryke, og sengetøy trenger IKKE strykes. Ikke delta på hver eneste dugnad. Og deltar du på alle kamper og øvelser? Da skjønner jeg du er sliten. Jeg hadde sluppet dem av for trening, og så gjort noe hyggelig mens du venter. Kafé med venninner? Å bryte rutiner, eller bryte egne krav er neppe lett hvis personen har kontrollbehov og opptatt av å fremstå perfekt. Det vil nok føles rart og ubehagelig til å begynne med. Men bedre det enn å gå på en smell og bli sengeliggende helt uten energi. Håper ho finner egne løsninger for å føle seg mindre sliten.

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (43 minutter siden):

Tenker at de som kommer med disse «ta deg sammen» kommentarene er svært lite reflekterte mennesker som ikke evner å se at mennesker er og fungerer forskjellig. 

Hva med dem som faktisk trenger å ta seg sammen?

Anonymkode: 30243...611

[Knirke]

Man kan ærlig talt ikke legge ut problemene sine på et åpent nettforum og forvente at man skal få bare de «riktige» svarene. Vil man ha profesjonelle råd, så får man booke en psykologtime til 1500 kr isteden.

Som mange-årig KG bruker så har jeg lært meg å sile ut både dårlige råd, misforståelser, uvitenhet og drittslenging. Det er faktisk ikke så innmari vanskelig. 

[AnonymBruker]

Jeg trur det er veldig viktig at folk blir fortalt at de må ta seg sammen. Det absolutt siste man må gjøre er å la de synes synd på seg selv og dyrke offerrollen sin.

Anonymkode: 644ff...9cb

[Knirke]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Av de jeg kjenner som sutrer over livet sitt og som jeg kunne tenkt meg å be de ta seg sammen er de som lager unnskyldninger for seg selv om hvorfor de ikke klarer det. 
 

Ville ikke engang prøve. Forventer bare at lykken skal serveres på et sølvfat. Også får jeg høre det er lett for meg fordi jeg aldri har møtt på motgang i livet men når jeg forteller om livshistorien min i korte trekk så får jeg da høre at det er lett for meg å lykkes for jeg har møtt så mye motgang fra før. 
 

Det er enkelte jeg får sympati for, men de som stadig klager og er misfornøyd over livet sitt uten å gjøre noe selv klarer jeg ikke å synes synd på. 

Anonymkode: b274f...1eb

Helt enig. 

Antallet «ta deg sammen» kommentarer veies lett opp av «det er så lett for deg» og «du er heldig og priviligert» kommentarer. Uansett hvor mye blod, svette og tårer man har ofret for å oppnå noe, så er det liksom «lett for deg, du som er så heldig»

F.eks folk som klager over dårlig lønn og blir rådet til å ta en utdannelse. Det er selvfølgelig ikke det de vil høre, de vil bare ha konkrete tips om ufaglærte jobber som er lette å få, med millionlønn og uten ansvar, helst med hjemmekontor.

[AnonymBruker]

Folk er vel lei all uffing og offing rundt oss hele tiden! IRL må vi bare nikke og smile medfølende men på nett kan man skrive det man faktisk tenker.

 

Noen ganger virker det som om livet er en konkurranse om å være mest sliten...  

Anonymkode: eb73f...19d

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (8 timer siden):

Men ofte funker det ikke å BARE ta seg sammen. Da hadde verden vært er magisk sted

Ofte tror jeg man vet veldig godt selv hva man må gjøre for å få det bedre. Og da trenger man gjerne et lite spark i baken for å gjøre nødvendige endringer. Men om man ikke ønsker råd, kun støtte og medfølelse, så bør man uttrykke seg tydelig om det. Skrive at man bare må få noe ut, men ikke ønsker råd.

Har forresten sett mange her få gode og logiske råd, uten at de gidder å skrive takk, eller hva de tenker om rådene de får (godt,  dårlig eller umulig å gjennomføre). Det syns jeg er litt dårlig når folk tar seg tid til å prøve å hjelpe. 

Anonymkode: 45f7f...c45

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (9 timer siden):

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette innlegget her, men jeg endte opp her siden jeg ble inspirert av tråden som handlet om en sliten mamma som ikke orket mer av familielivet.  Hun fikk en del gode forslag og tilbakemeldinger, men en del annet var i kategorien: ta deg sammen, klarer du så klarer jeg! Dømmende og nedlatende holdninger og svar ovenfor en Mor de ikke kjenner.

Det er ikke kun den tråden jeg har sett dette i. Det er ofte ta deg sammen mentalitet ovenfor psykisk sykdom, uføretrygdede, overvektige +++. Ta deg sammen, skjerp deg og ting blir bra bare du gjør slik jeg gjorde!

Er der ingen av dere som svarer sånn som har empati? Som ikke forstår at mennesker fungerer forskjellig? At noen mennesker feks har mer energi enn andre? Noen er intravent og noen er ekstrovent. Noen elsker å holde på med ting hele tiden og får energi av det, mens for andre så brukes all energien opp på enten hjem eller kun jobb. Vi er forskjellige! Det som fungerer for deg fungerer ikke nødvendigvis for en annen.

Og er det rart at mobbing aldri tar slutt? Se bare her inne, hvor voksne mennesker kommer med sårende og dømmende kommentarer i en haug av tråder. Si meg, får det å rakke ned på andre mennesker i vanskelig livssituasjon til å føle deg bedre? Hva med dine egne barn? Hadde du syns det var greit at de mobbet andre barn? Barn tar jo gjerne etter foreldrene, og med så mange dømnende voksne bedrevitere her inne som slenger med leppa, så gjør kanskje barnet ditt det samme? 

Det er du som dømmer og som slenger med leppa som skal ta deg sammen! 

 

Helt enig! Er det rart at barn mobber når dette er foreldrene deres? Går ann å bruke selvinnsikt og reflektere og gi gode råd eller bare drite i å gi råd om de ikke klarer å lirke annet enn spydige kommentarer ut av seg!

Kanskje noen dom søker trøst her ikke har noen andre å snakke med, så trykker folk de ned her og de får det enda verre!

De kan ta seg sammen og svare skikkelig!

Tenk seg at det er en god venn man snakker til feks, ville man virkelig vært så frekk, eller ville man vist omtanke og empati?

 

 

Anonymkode: c595d...ad7