Noen høyt utdannede kvinner som har fått ADHD diagnose i voksen alder?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Temaet TS tar opp i HI er interessant, men har lest gjennom tråden, og her var det mange svar som handlet om helt andre ting. 

Jeg er veldig interessert i temaet og skulle gjerne hørt mer fra folk med høy utdanning og adhd-diagnose!

Selv har jeg doktorgrad. Skolen gikk greit da jeg lærer for og liker å gå inn i ting. Men har hatt vanskelig for å sette grenser. Blir helt oppslukt når jeg jobber med noe som interesserer meg. I oppveksten hadde jeg det vanskelig. Rastløs, intens personlighet, temperament, ble veldig frustrert og sint om jeg følte noe gikk mot meg, vanskelig med vennskap osv.

Har hatt tre runder med utmattelse/nær-utbrenthet pga jobb. Siste jobben sa jeg opp selv og har siden da jobbet for meg selv og tatt mindre oppdrag her og der. Har vært hos en privat psykologspesialist pga tankekjør og manglende glede i livet. Hadde aldri tenkt på at jeg kunne ha adhd før, men hun lanserte muligheten. Jeg avfeide det tvert. Jeg som har en phd kunne jo ikke ha det, tenkte jeg!

I ettertid har jeg lurt på om jeg likevel bør sjekke det. Jeg har nå hørt om flere i akademia med adhd, så det er tydeligvis ikke en unulighet. Økonomisk bør jeg nok få meg en vanlig jobb igjen, men orker ikke tanken på en fast jobb med kravene det medfører. Jeg blir så intenst sliten av det. Det var greit da jeg tok en phd og kunne styre dagene selv, bruke en dag på å grave meg ned i et hull, ta pauser når jeg trengte. Det er noe helt annet å gå fra møte til møte, og innimellom ha en time her og der hvor man skal svare ut noe faglig. Ettermiddager og helger brukes til å hente seg inn. Tenk om psykologen hadde rett i sin mistanke, og jeg kunne hatt en vanlig jobb uten å ofre alt annet i livet for å få det til?

Anonymkode: e6aac...a45

Det kan godt være at du har ADHD. Det kan være vanskelig å se spesifikt hva du sliter med, fordi du ikke har opplevd noe annet. Det blir selvfølgelig, det er den referanserammen du har. Jeg forsto ikke at det var ADHD som var årsaken til at jeg alltid har vært mer sliten enn det som er normalt. Alltid symptomer på utbrenthet. Men kan plutselig hyperfokusere intenst hvis det kommer noe spesielt interessant.
 

Samtidig kjente jeg jo på at det var ting ved meg som jeg ikke fikk til å endre selv om jeg virkelig ville. Vi som har denne bevisstheten rundt egen utilstrekkelighet kan utvikle lav selvfølelse. Og en sårhet for å ikke greie å endre på det vi ser ikke fungerer.  

Det var først nå som voksen jeg forsto at jeg skammer meg for ting jeg ikke får til, ikke at jeg skammer meg fordi jeg har lavt selvbilde. Skammen kommer av å ikke innrette seg etter samfunnets normer, vente på tur, følelsesregulering osv. Derfor hjelper ikke kognitiv terapi fordi du fortsetter å ha ADHD. Jeg kunne ikke akseptere disse manglene før jeg forsto hvorfor. Og forsto at uansett hvor mye jeg forsøker å innrette meg etter sosiale normer vil jeg alltid på noen områder faile. 

Utfordringer med å sette grenser kan være knyttet til problemer med igangsetting, starte og avslutte oppgaver. Når du har hyperfokus er det bare deilig å være i flow, og du vil nyte fordypningen i arbeidet. Mens om det dreier seg om å sette grenser overfor andre, så kan det knyttes til den bevisstheten du har rundt egne utfordringer som gjør at du ønsker å kompensere. 

Ettersom du har en god utdanning og kanskje ettertraktet (?) så vil jeg anbefale deg å forsøke å unngå en slik fast jobb med krav om å levere like høyt kontinuerlig. Vi med ADHD leverer ikke jevnt og trutt, vi leverer altfor mye og så mindre periodevis. Å tvinge deg inn i en forutsigbarhet kan drepe interessen og evne til hyperfokus og sende deg rett inn i utbrenthet. Diagnose eller ei, tilrettelegging av livet må til uansett. 
 

Har du mange år i arbeidslivet bak deg og har du familie? 

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan godt være at du har ADHD. Det kan være vanskelig å se spesifikt hva du sliter med, fordi du ikke har opplevd noe annet. Det blir selvfølgelig, det er den referanserammen du har. Jeg forsto ikke at det var ADHD som var årsaken til at jeg alltid har vært mer sliten enn det som er normalt. Alltid symptomer på utbrenthet. Men kan plutselig hyperfokusere intenst hvis det kommer noe spesielt interessant.
 

Samtidig kjente jeg jo på at det var ting ved meg som jeg ikke fikk til å endre selv om jeg virkelig ville. Vi som har denne bevisstheten rundt egen utilstrekkelighet kan utvikle lav selvfølelse. Og en sårhet for å ikke greie å endre på det vi ser ikke fungerer.  

Det var først nå som voksen jeg forsto at jeg skammer meg for ting jeg ikke får til, ikke at jeg skammer meg fordi jeg har lavt selvbilde. Skammen kommer av å ikke innrette seg etter samfunnets normer, vente på tur, følelsesregulering osv. Derfor hjelper ikke kognitiv terapi fordi du fortsetter å ha ADHD. Jeg kunne ikke akseptere disse manglene før jeg forsto hvorfor. Og forsto at uansett hvor mye jeg forsøker å innrette meg etter sosiale normer vil jeg alltid på noen områder faile. 

Utfordringer med å sette grenser kan være knyttet til problemer med igangsetting, starte og avslutte oppgaver. Når du har hyperfokus er det bare deilig å være i flow, og du vil nyte fordypningen i arbeidet. Mens om det dreier seg om å sette grenser overfor andre, så kan det knyttes til den bevisstheten du har rundt egne utfordringer som gjør at du ønsker å kompensere. 

Ettersom du har en god utdanning og kanskje ettertraktet (?) så vil jeg anbefale deg å forsøke å unngå en slik fast jobb med krav om å levere like høyt kontinuerlig. Vi med ADHD leverer ikke jevnt og trutt, vi leverer altfor mye og så mindre periodevis. Å tvinge deg inn i en forutsigbarhet kan drepe interessen og evne til hyperfokus og sende deg rett inn i utbrenthet. Diagnose eller ei, tilrettelegging av livet må til uansett. 
 

Har du mange år i arbeidslivet bak deg og har du familie? 

Anonymkode: cb515...06d

Takk for utfyllende svar! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg har 15 års erfaring og har stort sett jobbet i det private, unntatt da jeg tok doktorgraden. Har tidvis trivdes godt som fast ansatt også, men taklet dårlig stort arbeidspress. Eller, jeg har levert bra på jobb, men klappet sammen privat. Det gikk stort sett greit før jeg fikk barn, for da kunne jeg som nevnt hente meg inn på fritiden. Men med to barn, er det ikke mye tid igjen til å hente seg inn. Og da føler man seg skamfull fordi man ikke klarer det samme som andre, som du sier. Når jeg jobber for meg selv, kan jeg ta litt alenetid mens barna er på skole/barnehage hvis jeg trenger det.

Hvordan gjør du det med jobb? Og går du på adhd-medisiner?

Anonymkode: e6aac...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for utfyllende svar! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg har 15 års erfaring og har stort sett jobbet i det private, unntatt da jeg tok doktorgraden. Har tidvis trivdes godt som fast ansatt også, men taklet dårlig stort arbeidspress. Eller, jeg har levert bra på jobb, men klappet sammen privat. Det gikk stort sett greit før jeg fikk barn, for da kunne jeg som nevnt hente meg inn på fritiden. Men med to barn, er det ikke mye tid igjen til å hente seg inn. Og da føler man seg skamfull fordi man ikke klarer det samme som andre, som du sier. Når jeg jobber for meg selv, kan jeg ta litt alenetid mens barna er på skole/barnehage hvis jeg trenger det.

Hvordan gjør du det med jobb? Og går du på adhd-medisiner?

Anonymkode: e6aac...a45

Jeg leverer minimum enkelte dager/perioder og så gjør jeg ekstra mye når jeg har mulighet. Det fungerer i min jobb. 

Jeg bruker medisiner. Det har hjulpet meg å fungere bedre på dagtid og sove bedre på natten. Men jeg kjenner på kroppen at mange runder med utbrenthet har tatt på. Det kunne vært unngått om jeg hadde fått medisiner tidligere. 

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tenk om psykologen hadde rett i sin mistanke, og jeg kunne hatt en vanlig jobb uten å ofre alt annet i livet for å få det til?

Anonymkode: e6aac...a45

Hva sier psykologen om årsaken til problemene dine? Hvilken behandling tilbys du?

Anonymkode: 6b2bc...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hva sier psykologen om årsaken til problemene dine? Hvilken behandling tilbys du?

Anonymkode: 6b2bc...8c6

Nå går jeg ikke der lengre, men jeg gikk gjennom metakognitiv terapi, som hjalp på tankekjør. I tillegg var det mye snakk rundt at glede er en følelse man aktivt må se etter, ikke noe som bare kommer av seg selv.

Men nå gikk jeg ikke dit fordi jeg var utmattet og sliten, og tok ikke det opp som en egen problematikk. Jeg hadde ikke tenkt over at det var noe jeg burde ta opp med henne. Jeg har nok vært litt for vant med at sånn er det bare.

Anonymkode: e6aac...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg leverer minimum enkelte dager/perioder og så gjør jeg ekstra mye når jeg har mulighet. Det fungerer i min jobb. 

Jeg bruker medisiner. Det har hjulpet meg å fungere bedre på dagtid og sove bedre på natten. Men jeg kjenner på kroppen at mange runder med utbrenthet har tatt på. Det kunne vært unngått om jeg hadde fått medisiner tidligere. 

Anonymkode: cb515...06d

Interessant. Jeg har alltid sovet dårlig. Jeg skal tenke på om jeg vil følge det sporet videre. Det sitter langt inne for min del, for jeg ønsker absolutt ikke noen diagnose. Men ønsker å ha det bedre.

Anonymkode: e6aac...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Temaet TS tar opp i HI er interessant, men har lest gjennom tråden, og her var det mange svar som handlet om helt andre ting. 

Jeg er veldig interessert i temaet og skulle gjerne hørt mer fra folk med høy utdanning og adhd-diagnose!

Selv har jeg doktorgrad. Skolen gikk greit da jeg lærer for og liker å gå inn i ting. Men har hatt vanskelig for å sette grenser. Blir helt oppslukt når jeg jobber med noe som interesserer meg. I oppveksten hadde jeg det vanskelig. Rastløs, intens personlighet, temperament, ble veldig frustrert og sint om jeg følte noe gikk mot meg, vanskelig med vennskap osv.

Har hatt tre runder med utmattelse/nær-utbrenthet pga jobb. Siste jobben sa jeg opp selv og har siden da jobbet for meg selv og tatt mindre oppdrag her og der. Har vært hos en privat psykologspesialist pga tankekjør og manglende glede i livet. Hadde aldri tenkt på at jeg kunne ha adhd før, men hun lanserte muligheten. Jeg avfeide det tvert. Jeg som har en phd kunne jo ikke ha det, tenkte jeg!

I ettertid har jeg lurt på om jeg likevel bør sjekke det. Jeg har nå hørt om flere i akademia med adhd, så det er tydeligvis ikke en unulighet. Økonomisk bør jeg nok få meg en vanlig jobb igjen, men orker ikke tanken på en fast jobb med kravene det medfører. Jeg blir så intenst sliten av det. Det var greit da jeg tok en phd og kunne styre dagene selv, bruke en dag på å grave meg ned i et hull, ta pauser når jeg trengte. Det er noe helt annet å gå fra møte til møte, og innimellom ha en time her og der hvor man skal svare ut noe faglig. Ettermiddager og helger brukes til å hente seg inn. Tenk om psykologen hadde rett i sin mistanke, og jeg kunne hatt en vanlig jobb uten å ofre alt annet i livet for å få det til?

Anonymkode: e6aac...a45

Jeg kjenner flere med ADHD som har PhD.

Det du beskriver om "vanlig jobb" er det jeg slet med i arbeidslivet også, som er grunnen til at jeg til stadighet endte tilbake på universitet. Så har jeg jobbet masse ymse prosjektbasert arbeid og merkelige deltidsstillinger som jeg til dels prøvde å overbevise meg selv om var "for å få ny og bredere kompetanse og erfaring" men innest inne visste jeg det var fordi jeg ikke orket tanken på å gå tilbake til 8-16 jobb 5 dager i uka.

Jeg har nå en jobb (takket være studiene og de merkelige jobbene) som har stor grad av frihet og selvstendighet. Det er møtevirksomhet og hoveddelen av arbeidet gjør jeg når, hvor og hvordan jeg vil, men den har utrolig mange elementer i seg det for meh var vanskelig å ha kontroll på. For meg hjalp det enormt da jeg fant medisiner som fungerte. Jeg har mye mer kontroll, og på slutten av dagen er jeg ikke så utmattet at jeg må anstrenge meg for å ikke gråte i bilen.

 

Anonymkode: bc4a2...bde

[Perelandra]

Tråden er ryddet for nedsettende innhold, brukerdebatt, brukerangrep, avsporinger og svar til dette 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2025 den 17.57):

Jeg kjenner flere med ADHD som har PhD.

Det du beskriver om "vanlig jobb" er det jeg slet med i arbeidslivet også, som er grunnen til at jeg til stadighet endte tilbake på universitet. Så har jeg jobbet masse ymse prosjektbasert arbeid og merkelige deltidsstillinger som jeg til dels prøvde å overbevise meg selv om var "for å få ny og bredere kompetanse og erfaring" men innest inne visste jeg det var fordi jeg ikke orket tanken på å gå tilbake til 8-16 jobb 5 dager i uka.

Jeg har nå en jobb (takket være studiene og de merkelige jobbene) som har stor grad av frihet og selvstendighet. Det er møtevirksomhet og hoveddelen av arbeidet gjør jeg når, hvor og hvordan jeg vil, men den har utrolig mange elementer i seg det for meh var vanskelig å ha kontroll på. For meg hjalp det enormt da jeg fant medisiner som fungerte. Jeg har mye mer kontroll, og på slutten av dagen er jeg ikke så utmattet at jeg må anstrenge meg for å ikke gråte i bilen.

 

Anonymkode: bc4a2...bde

Får ikke endret innlegget ettersom jeg er anonym. Siste del skal være:

Jeg har nå en jobb (takket være studiene og de merkelige jobbene) som har stor grad av frihet og selvstendighet. Det er LITE møtevirksomhet og hoveddelen av arbeidet gjør jeg når, hvor og hvordan jeg vil, men den har utrolig mange elementer i seg det for meg var vanskelig å ha kontroll på (før medisiner). For meg hjalp det enormt da jeg fant medisiner som fungerte. Jeg har mye mer kontroll, og på slutten av dagen er jeg ikke så utmattet at jeg må anstrenge meg for å ikke gråte i bilen.

 

Anonymkode: bc4a2...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2025 den 12.06):

Ser at innlegget mitt skaper en del debatt, og det er for så vidt greit og spennende! Jeg ser mange peker på samfunnet i endring som bidragende til økt forekomst av ADHD, at det ikke er menneskene som har diagnosen, men at det handler om samfunnets krav til oss. Da blir jeg jo litt nysgjerrig, hvor skal man legge lista? Hva er akseptable krav fra samfunnet og når går det på individet?’ Det er et oppriktig spørsmål. Jeg opplever at jeg er ganske langt fra fungerende i samfunnet og lurer på hvordan samfunnet skulle sett ut om jeg skulle klart meg. Jeg har som nevnt høy utdanning, men fungerer ikke i jobb. Jobben jeg har (som jeg er sykemeldt fra), er innen det feltet jeg har utdannet meg til og jeg burde hatt gode forutsetninger for å klare den. Det er ikke enormt press eller krav til effektivitet. Helt allminnelige og greie krav. Kan ikke heller se for meg at andre arbeidsplasser eller jobber ville vært enklere for meg. Kanskje jeg hadde mestret en vernet bedrift? De fleste mennesker klarer imidlertid å stå i en vanlig jobb, jeg har aldri klart det over tid og jeg har prøvd. Jeg får heller ikke til øvrige krav i livet. Har samfunnet for strenge krav til oss mennesker når det kreves at vi skal klare å betale regninger f eks? De fleste får til det. Slik samfunnet er i dag, er det jo enklere enn noen gang.  

Anonymkode: bdb07...e4e

Nå vet ikke jeg ditt funksjonsnivå. Men selv om du skulle slite i jobben du er utdannet til så kan det jo være at du klarer en annen jobb. Det at man har utdannet seg til jobben betyr ikke at man helsemessig har gode forutsetninger til å gjøre en annen jobb. 

Nå har du sikkert prøvd flere jobber.  Slik jeg har forstått det så har du ikke fått ADHD-diagnosen, men mistenker ADHD. Kan godt være at fungerer i jobben du er utdannet til om du får ADHD-medisiner. Men kan jo også være at ADHD-medisinene ikke gjør deg i stand til å gjøre jobben du har nå, men en annen jobb. 

Anonymkode: dac2a...bbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Nå vet ikke jeg ditt funksjonsnivå. Men selv om du skulle slite i jobben du er utdannet til så kan det jo være at du klarer en annen jobb. Det at man har utdannet seg til jobben betyr ikke at man helsemessig har gode forutsetninger til å gjøre en annen jobb denne jobben. 

Anonymkode: dac2a...bbe

Rettet skrivefeil. Det gjelder også omvendt. Det kan være jobber du ikke er utdannet til, men som helsemessig er noe du har bedre forutsetning for å klare. 

Anonymkode: dac2a...bbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Får ikke endret innlegget ettersom jeg er anonym. Siste del skal være:

Jeg har nå en jobb (takket være studiene og de merkelige jobbene) som har stor grad av frihet og selvstendighet. Det er LITE møtevirksomhet og hoveddelen av arbeidet gjør jeg når, hvor og hvordan jeg vil, men den har utrolig mange elementer i seg det for meg var vanskelig å ha kontroll på (før medisiner). For meg hjalp det enormt da jeg fant medisiner som fungerte. Jeg har mye mer kontroll, og på slutten av dagen er jeg ikke så utmattet at jeg må anstrenge meg for å ikke gråte i bilen.

 

Anonymkode: bc4a2...bde

Høres ut som du har fått en jobb som er midt i blinken! Det er nok noen som kunne passe meg også. Innimellom lurer jeg på om jeg bare har vært mye sliten fordi jeg har hatt jobber med uforholdsmessig høyt arbeidspress. For jeg har hatt krevende jobber. Men jeg er sliten nå også, som jeg styrer dagene stort sett selv og som regel har ganske rolige dager.

Anonymkode: e6aac...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Rettet skrivefeil. Det gjelder også omvendt. Det kan være jobber du ikke er utdannet til, men som helsemessig er noe du har bedre forutsetning for å klare. 

Anonymkode: dac2a...bbe

Godt poeng.

Når man ser seg selv gjennom diagnosebrillene blir det fort til at alle avvik og alt man skulle ønske var annerledes, skyldes diagnosen og dermed er noe man helst skal slippe. Men det kan godt hende du har adhd OG er distré, for eksempel. Eller at du både har adhd OG ikke er spesielt godt egnet for den stillingen du har. Kanskje du har adhd OG ikke er spesielt skoleflink? Det er ikke sikkert at alt som ikke fungerer helt fint handler om at du har en lidelse. Mange studier og jobber, for ikke å si et moderne familieliv, kan være ekstremt krevende, og det at du ikke mestrer det betyr ikke nødvendigvis at det skyldes en diagnose.

Og når de aller fleste fungerer mye bedre til det meste når de bruker sentralstimulerende medisiner, blir det lett tatt som en bekreftelse på at de har en lidelse, for de tror at "alle andre" har det slik hele tiden.

Anonymkode: 6b2bc...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2025 den 9.38):

Og når de aller fleste fungerer mye bedre til det meste når de bruker sentralstimulerende medisiner, blir det lett tatt som en bekreftelse på at de har en lidelse, for de tror at "alle andre" har det slik hele tiden.

Anonymkode: 6b2bc...8c6

Ja, det er jo et dilemma. At man ikke vet om man hadde adhd, selv om man føler seg bedre med medisiner. Samtidig er det jo noen som har adhd og trenger medisiner. Ikke enkelt, dette🤔

Anonymkode: e6aac...a45