Noen høyt utdannede kvinner som har fått ADHD diagnose i voksen alder?

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (4 timer siden):

Det studiet jeg gikk på har lite obligatorisk og 2 eksamener i året (1 muntlig og 1 skriftlig), da er det «lett» å ta ting på skippertak, intuisjon og logikk så lenge man har møtt på forelesninger+funnet ut hvordan man enklest lærer seg ting+at man har ganske fotografisk hukommelse. Men jeg er f.eks avhengig av å se ting for å lære, verbal/muntlig=null utbytte. Jeg er dritgod på logikk og resonnering og å overføre kunnskap, det er knytta til høy IQ, og kompenserer da åpenbart for f.eks konsentrasjonsvansker, også fordi hjernen min går så fort at adhd’n og «lære hjernen» på et vis svinger i takt. Til et visst punkt selvsagt. Hovedoppgaven hadde jeg aldri greid om jeg hadde skrevet alene. Vi fordelte oppgaver slik at jeg tok det jeg var god på og partner tok alt det jeg ikke hadde greid pga trøbbel med fokus og konsentrasjon,

Det her tror jeg er viktig. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om dine styrker og svakheter. Jeg fikk også bedre karakterer på små innleveringer og hadde litt problemer med de store dokumentene. Det at studiet passer til din læremåte betyr selvsagt mye. Mitt studie hadde mye obligatorisk og det var fullstendig bortkastet tid  for meg. Det jeg kunne lærte jeg meg hjemme. Men på skolen gadd jeg ikke ta igjen læringen hjemme, da var jeg møkk lei når jeg kom hjem. 

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mangel på motivasjon, og at man gjør det mye bedre i fag man er interessert i enn de man synes er kjedelige, er ikke tegn på at noe er galt. Tvert imot.

Anonymkode: 6b2bc...8c6

Hva mener du med dette? Jeg er ferdig utredet. Og jo, folk med adhd har større utfordringer enn normalt med å motivere seg for kjedelige oppgaver fordi man mangler dopamin. Alle synes selvsagt det er morsommere å gjøre noe gøy enn noe kjedelig. Det er ikke dette som gjør utslag for å stille diagnose.

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er sånne fordommer som gjør at mange ikke får diagnosen før i godt voksen alder og har slitt unødig i flere tiår. 

Anonymkode: 06cf6...4f2

Feil. Det er omvendt. De med adhd får ikke diagnosen fordi de dropper ut av skole, eller blir stemplet som problematiske fordi de ikke klarer å konsentrere seg. At folk med høy utdannelse prater om hvor vanskelig det er å jobbe som jurist er et hån mot de som virkelig har problemer. 

Anonymkode: 6ed5e...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva mener du med dette? Jeg er ferdig utredet. Og jo, folk med adhd har større utfordringer enn normalt med å motivere seg for kjedelige oppgaver fordi man mangler dopamin. Alle synes selvsagt det er morsommere å gjøre noe gøy enn noe kjedelig. Det er ikke dette som gjør utslag for å stille diagnose.

Anonymkode: cb515...06d

Du hører sjelden om leger, psykologer eller andre fagfolk som sier det er for mange som får diagnosen bipolar, eller at det er bekymringsfullt at så mange har personlighetsforstyrrelser ptsd, ocd, schizofreni og så videre. Men det er etter hvert ganske mange av disse fagfolkene som stiller spørsmål ved den ekstreme økningen i adhd. Kan det ha noe å gjøre med at adhd i bunn og grunn bare er litt forsterkede varianter av ting alle baler med? Har det noe å gjøre med at sentralstimulerende medisiner gjør hverdagen enklere for stort sett alle som prøver det, uavhengig av om de er syke eller friske? Kan det henge sammen med at vi sykeliggjør helt normale ting som å kjede seg, slite med konsentrasjonen og glemme ting?

Anonymkode: 6b2bc...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og du viser at du har lite peiling selv.

Anonymkode: e5266...879

Det er nedlatende og diskriminerende å si at jeg "har lite peiling." Jeg har KMS. Kunnskapsmangelsyndrom. Det er ikke min feil, det er en lidelse jeg har. Det er derfor jeg av og til syntes det var vanskelig på skolen og noen ganger sliter sosialt.

Anonymkode: 6b2bc...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du hører sjelden om leger, psykologer eller andre fagfolk som sier det er for mange som får diagnosen bipolar, eller at det er bekymringsfullt at så mange har personlighetsforstyrrelser ptsd, ocd, schizofreni og så videre. Men det er etter hvert ganske mange av disse fagfolkene som stiller spørsmål ved den ekstreme økningen i adhd. Kan det ha noe å gjøre med at adhd i bunn og grunn bare er litt forsterkede varianter av ting alle baler med? Har det noe å gjøre med at sentralstimulerende medisiner gjør hverdagen enklere for stort sett alle som prøver det, uavhengig av om de er syke eller friske? Kan det henge sammen med at vi sykeliggjør helt normale ting som å kjede seg, slite med konsentrasjonen og glemme ting?

Anonymkode: 6b2bc...8c6

Men det er et problem det med feildiagnosering. Jeg har blitt det, på 2 diagnoser, skulle ikke vært fysisk mulig for jeg er rake motsettningen av begge to det er til å le av. Når det bare er kjema, misforståelser, du selv ikke vet hva noe vil si og kun beskriver din opplevsle, som psykologen ikke forstår graden av, generalisering, kanskje de ikke er ferdig utdannet enda og jobber i team som ikek møter deg, da blir det fort krøll har jeg forstått. Har også kjenninger som har vært gjennom flere diagnoser, gått på medesiner de ikke skulle hatt. Det er ikke bestandig grundig nok gjennomført, og en del normale ting kan også sykeliggjøres, eller du sykeliggjør det uten å vite at det er normalt og forteller det større enn det er. Blir så matt av å tenke på det. 

Også det å skjule hva du føler for du vil ikke være sårbar eller bare har det greit akkurat da og har en distanse til det, le av det du opplevde, ikke fordi du syns det er morsomt men du dømmer deg, for å vise dem at du er som dem og ikke "gal liksom". For du forventer de skal tenke det var rart. Så tror de du har en rar måte å utrykke følelser og ler av smerte, når det kun handlet om flauhet over egne tidligere redsler og tanker og et ønske om å passe inn. Fml. 

Snakk med psykologene deres så dere ikke havner her. Ta utredning dønn serriøst. 

Anonymkode: 4358c...ab1

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du hører sjelden om leger, psykologer eller andre fagfolk som sier det er for mange som får diagnosen bipolar, eller at det er bekymringsfullt at så mange har personlighetsforstyrrelser ptsd, ocd, schizofreni og så videre. Men det er etter hvert ganske mange av disse fagfolkene som stiller spørsmål ved den ekstreme økningen i adhd. Kan det ha noe å gjøre med at adhd i bunn og grunn bare er litt forsterkede varianter av ting alle baler med? Har det noe å gjøre med at sentralstimulerende medisiner gjør hverdagen enklere for stort sett alle som prøver det, uavhengig av om de er syke eller friske? Kan det henge sammen med at vi sykeliggjør helt normale ting som å kjede seg, slite med konsentrasjonen og glemme ting?

Anonymkode: 6b2bc...8c6

Eller kan det ha noe å gjøre med at forskningen går framover og at man avdekker i stadig større grad at dette er en nevrologisk forstyrrelse, som også har nevrologiske funn som omfatter muskeltonus, romoppfatning, tidsblindhet, koordinasjon m.m.? Du vet at det som i dag er andre nevrologiske sykdommer også bare ble bortforklart? Det er ikke snakk om forsterkede varianter av noe alle baler med, det er ekstremvarianten i en totalpakke, som mer og mer sannsynlig skyldes forstyrrelse i basalgangliene. Det man tror og dels vet er at økningen kan skyldes at det moderne samfunnet gjør at denne «hjernetypen» får vesentlig større problemer med fungering enn tidligere, men man vet også at ikke bare jenter, men også gutter, i generasjonen født før 1970, sannsynligvis har vært udiagnostisert i større omfang i skjebner som er endt i alkohol og rusmisbruk, selvmord m.m. Det er blitt en greie at ADHD liksom er en personlighet greie pga det helvetes TikTok-greine hvor alle tror de har adhd pga det du selv drar fram at det blir overforenklet presentert sånn at «alle» kjenner seg igjen. ADHD er ingen personlighet, vi har like ulike personligheter som alle andre, det kan også gjøre at «hjerneskaden» vår kommer til uttrykk på litt ulike måter for verden rundt. Og angående det med effekt av medisiner tar du feil. Ja, alle vil selvsagt merke det på kropp og hjerne hvis de tar amfetamin. Men det er ikke prestasjonsfremmende for en med adhd på den måten det er for andre som eksamensdop og speed. Vi blir rolige, ikke SKJERPA. Vi blir rolige sånn at vi greier å holde på færre tanker av gangen. Jeg med i medisinert adhd er på speed, dritfokusert når jeg er i sonen og hyperfokus, turbo fra helvete. Med medisiner er jeg «normal», derfor greier jeg også å fokusere mer normalt. At «alle har effekt av ADHD-medisiner» betyr bare at man merker på hjernen og kroppen at man har tatt noe, ikke at man har lik effekt.

Og ang det med høyere utdanning og jobb. Folk sutrer ikke fordi buhu, vanskelig å fungere som jurist og lege, men fordi det å fungere i jobb gjør at man ikke fungerer på store deler av resten av livet, og mange smeller rett i veggen når de får barn fordi da er kompensasjonsstrategiene ikke lenger mulige å opprettholde. Kan også informere deg om at selv om man har greid å ta høyere utdanning med adhd er det ikke det samme som at man greier å stå i jobb, for det er to ulike ting. Er du løst over hvor mange såkalt ressurssterke og oppegående med adhd som lever med ti tonn skam nettopp fordi de har høye evner og er gode i jobb (hørt om hyperfokus eller?!), men samtidig mestrer man ikke så enkle ting som å huske å pusse tenner, holde huset i orden, betale regninger i tide, holde styr på avtaler, og at det at noen endrer på en avtale gjør at hele korthuset kollapser og hjernen krasjer som om man var 3 år. Vi har smalt toleransevindu, og noe av den viktigste hjelpen utover medisiner er å jobbe med å identifisere utfordringer og sårbarheter og så finne løsninger og strategier som gjør at man kabalen utvide toleransevinduet og ha litt mer å gå på mtp regulering. Å leve med adhd er som å ha en gigantisk brems på og en svær gass i bånn, samtidig, hele tida. Og hvorfor noen greier seg på skolen og i krevende høyere utdanning? Fasiten er høyt evnenivå+treffer med et studium som er i rette interessefelt slik at man går i hyperfokus i studiesituasjonen. Det er en myte at folk med adhd ikke kan konsentrere seg og fokusere. Vi er enten eller der også. Får man trigga riktig interesse så kjøres man inn i et spor som heter hyperfokus, og da kan vi konsentrere oss ti ganger lenger enn alle andre og jobbe intensivt i timesvis. Som jo heller ikke er sunt…så…

Jeg er så drittlei av utdatert kunnskap, fordommer og overforenkling av en nevroutviklingsforstyrrelser som rammer alle samfunnslag, personligheter og uavhengig av evnenivå, og som man nå vet har høy grad av arvelighet.

[AnonymBruker]

Jeg tok en nett-test i dag for å finne ut min ADHD-type. Svarte nøytralt eller Annet på alle spørsmålene. Fikk likevel at jeg har ADHD - ikke rart tik-tokere tror de har det. Mange av spørsmålene er jo del av normalen hvis man har det litt og ikke betydelig. Som om man iblant er ukonsentrert, om man iblant våkner opp sliten. Det gjør jo alle innimellom, om de har ADHD eller ei. (Jeg har ikke ADHD)

Anonymkode: c8c39...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tok en nett-test i dag for å finne ut min ADHD-type. Svarte nøytralt eller Annet på alle spørsmålene. Fikk likevel at jeg har ADHD - ikke rart tik-tokere tror de har det. Mange av spørsmålene er jo del av normalen hvis man har det litt og ikke betydelig. Som om man iblant er ukonsentrert, om man iblant våkner opp sliten. Det gjør jo alle innimellom, om de har ADHD eller ei. (Jeg har ikke ADHD)

Anonymkode: c8c39...06a

 

At du ikke fikk resultatet fordomsfull er jeg mer overrasket over.

Anonymkode: 39d71...82e

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (27 minutter siden):

Eller kan det ha noe å gjøre med at forskningen går framover og at man avdekker i stadig større grad at dette er en nevrologisk forstyrrelse, som også har nevrologiske funn som omfatter muskeltonus, romoppfatning, tidsblindhet, koordinasjon m.m.? Du vet at det som i dag er andre nevrologiske sykdommer også bare ble bortforklart? Det er ikke snakk om forsterkede varianter av noe alle baler med, det er ekstremvarianten i en totalpakke, som mer og mer sannsynlig skyldes forstyrrelse i basalgangliene. Det man tror og dels vet er at økningen kan skyldes at det moderne samfunnet gjør at denne «hjernetypen» får vesentlig større problemer med fungering enn tidligere, men man vet også at ikke bare jenter, men også gutter, i generasjonen født før 1970, sannsynligvis har vært udiagnostisert i større omfang i skjebner som er endt i alkohol og rusmisbruk, selvmord m.m. Det er blitt en greie at ADHD liksom er en personlighet greie pga det helvetes TikTok-greine hvor alle tror de har adhd pga det du selv drar fram at det blir overforenklet presentert sånn at «alle» kjenner seg igjen. ADHD er ingen personlighet, vi har like ulike personligheter som alle andre, det kan også gjøre at «hjerneskaden» vår kommer til uttrykk på litt ulike måter for verden rundt. Og angående det med effekt av medisiner tar du feil. Ja, alle vil selvsagt merke det på kropp og hjerne hvis de tar amfetamin. Men det er ikke prestasjonsfremmende for en med adhd på den måten det er for andre som eksamensdop og speed. Vi blir rolige, ikke SKJERPA. Vi blir rolige sånn at vi greier å holde på færre tanker av gangen. Jeg med i medisinert adhd er på speed, dritfokusert når jeg er i sonen og hyperfokus, turbo fra helvete. Med medisiner er jeg «normal», derfor greier jeg også å fokusere mer normalt. At «alle har effekt av ADHD-medisiner» betyr bare at man merker på hjernen og kroppen at man har tatt noe, ikke at man har lik effekt.

Og ang det med høyere utdanning og jobb. Folk sutrer ikke fordi buhu, vanskelig å fungere som jurist og lege, men fordi det å fungere i jobb gjør at man ikke fungerer på store deler av resten av livet, og mange smeller rett i veggen når de får barn fordi da er kompensasjonsstrategiene ikke lenger mulige å opprettholde. Kan også informere deg om at selv om man har greid å ta høyere utdanning med adhd er det ikke det samme som at man greier å stå i jobb, for det er to ulike ting. Er du løst over hvor mange såkalt ressurssterke og oppegående med adhd som lever med ti tonn skam nettopp fordi de har høye evner og er gode i jobb (hørt om hyperfokus eller?!), men samtidig mestrer man ikke så enkle ting som å huske å pusse tenner, holde huset i orden, betale regninger i tide, holde styr på avtaler, og at det at noen endrer på en avtale gjør at hele korthuset kollapser og hjernen krasjer som om man var 3 år. Vi har smalt toleransevindu, og noe av den viktigste hjelpen utover medisiner er å jobbe med å identifisere utfordringer og sårbarheter og så finne løsninger og strategier som gjør at man kabalen utvide toleransevinduet og ha litt mer å gå på mtp regulering. Å leve med adhd er som å ha en gigantisk brems på og en svær gass i bånn, samtidig, hele tida. Og hvorfor noen greier seg på skolen og i krevende høyere utdanning? Fasiten er høyt evnenivå+treffer med et studium som er i rette interessefelt slik at man går i hyperfokus i studiesituasjonen. Det er en myte at folk med adhd ikke kan konsentrere seg og fokusere. Vi er enten eller der også. Får man trigga riktig interesse så kjøres man inn i et spor som heter hyperfokus, og da kan vi konsentrere oss ti ganger lenger enn alle andre og jobbe intensivt i timesvis. Som jo heller ikke er sunt…så…

Jeg er så drittlei av utdatert kunnskap, fordommer og overforenkling av en nevroutviklingsforstyrrelser som rammer alle samfunnslag, personligheter og uavhengig av evnenivå, og som man nå vet har høy grad av arvelighet.

Alle som har ADHD er klar over dette med hyperfokus, men for å i det hele tatt komme inn på disse studiene må man først ha kommet seg gjennom en 12 år (ja jeg vet at det er 13 års skolegang nå )lang skolegang med karakterer godt over gjennomsnittet i samtlige av de obligatoriske fagene som alle må ta og dette kan ikke forklares/eventuelt bortforklares med hyperfokus.

Anonymkode: 068a8...6bc

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (6 timer siden):

Eller kan det ha noe å gjøre med at forskningen går framover og at man avdekker i stadig større grad at dette er en nevrologisk forstyrrelse, som også har nevrologiske funn som omfatter muskeltonus, romoppfatning, tidsblindhet, koordinasjon m.m.? Du vet at det som i dag er andre nevrologiske sykdommer også bare ble bortforklart? Det er ikke snakk om forsterkede varianter av noe alle baler med, det er ekstremvarianten i en totalpakke, som mer og mer sannsynlig skyldes forstyrrelse i basalgangliene. Det man tror og dels vet er at økningen kan skyldes at det moderne samfunnet gjør at denne «hjernetypen» får vesentlig større problemer med fungering enn tidligere, men man vet også at ikke bare jenter, men også gutter, i generasjonen født før 1970, sannsynligvis har vært udiagnostisert i større omfang i skjebner som er endt i alkohol og rusmisbruk, selvmord m.m. Det er blitt en greie at ADHD liksom er en personlighet greie pga det helvetes TikTok-greine hvor alle tror de har adhd pga det du selv drar fram at det blir overforenklet presentert sånn at «alle» kjenner seg igjen. ADHD er ingen personlighet, vi har like ulike personligheter som alle andre, det kan også gjøre at «hjerneskaden» vår kommer til uttrykk på litt ulike måter for verden rundt. Og angående det med effekt av medisiner tar du feil. Ja, alle vil selvsagt merke det på kropp og hjerne hvis de tar amfetamin. Men det er ikke prestasjonsfremmende for en med adhd på den måten det er for andre som eksamensdop og speed. Vi blir rolige, ikke SKJERPA. Vi blir rolige sånn at vi greier å holde på færre tanker av gangen. Jeg med i medisinert adhd er på speed, dritfokusert når jeg er i sonen og hyperfokus, turbo fra helvete. Med medisiner er jeg «normal», derfor greier jeg også å fokusere mer normalt. At «alle har effekt av ADHD-medisiner» betyr bare at man merker på hjernen og kroppen at man har tatt noe, ikke at man har lik effekt.

Og ang det med høyere utdanning og jobb. Folk sutrer ikke fordi buhu, vanskelig å fungere som jurist og lege, men fordi det å fungere i jobb gjør at man ikke fungerer på store deler av resten av livet, og mange smeller rett i veggen når de får barn fordi da er kompensasjonsstrategiene ikke lenger mulige å opprettholde. Kan også informere deg om at selv om man har greid å ta høyere utdanning med adhd er det ikke det samme som at man greier å stå i jobb, for det er to ulike ting. Er du løst over hvor mange såkalt ressurssterke og oppegående med adhd som lever med ti tonn skam nettopp fordi de har høye evner og er gode i jobb (hørt om hyperfokus eller?!), men samtidig mestrer man ikke så enkle ting som å huske å pusse tenner, holde huset i orden, betale regninger i tide, holde styr på avtaler, og at det at noen endrer på en avtale gjør at hele korthuset kollapser og hjernen krasjer som om man var 3 år. Vi har smalt toleransevindu, og noe av den viktigste hjelpen utover medisiner er å jobbe med å identifisere utfordringer og sårbarheter og så finne løsninger og strategier som gjør at man kabalen utvide toleransevinduet og ha litt mer å gå på mtp regulering. Å leve med adhd er som å ha en gigantisk brems på og en svær gass i bånn, samtidig, hele tida. Og hvorfor noen greier seg på skolen og i krevende høyere utdanning? Fasiten er høyt evnenivå+treffer med et studium som er i rette interessefelt slik at man går i hyperfokus i studiesituasjonen. Det er en myte at folk med adhd ikke kan konsentrere seg og fokusere. Vi er enten eller der også. Får man trigga riktig interesse så kjøres man inn i et spor som heter hyperfokus, og da kan vi konsentrere oss ti ganger lenger enn alle andre og jobbe intensivt i timesvis. Som jo heller ikke er sunt…så…

Jeg er så drittlei av utdatert kunnskap, fordommer og overforenkling av en nevroutviklingsforstyrrelser som rammer alle samfunnslag, personligheter og uavhengig av evnenivå, og som man nå vet har høy grad av arvelighet.

TS her. Takk for enda et nyttig og informativt innlegg. Beskriver meg godt. Jeg klarte å ts utdanning, men klarer ingenting annet nå og heller ikke jobben.

Anonymkode: bdb07...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Alle som har ADHD er klar over dette med hyperfokus, men for å i det hele tatt komme inn på disse studiene må man først ha kommet seg gjennom en 12 år (ja jeg vet at det er 13 års skolegang nå )lang skolegang med karakterer godt over gjennomsnittet i samtlige av de obligatoriske fagene som alle må ta og dette kan ikke forklares/eventuelt bortforklares med hyperfokus.

Anonymkode: 068a8...6bc

Hvis man er evnerik, so klarer man seg utrolig lenge på skolen bare ved å få med seg en brøkdel. Norsk skoles undervisning går langsomt frem og det er faktisk ikke så mye fra de ti årene grunnskole man faktisk trenger. Basisfag ja, men nivået etter de ti årene er ikke mye å skryte av. På VGS kan man velge fag i mye større grad selv 

Anonymkode: bdb07...e4e

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Alle som har ADHD er klar over dette med hyperfokus, men for å i det hele tatt komme inn på disse studiene må man først ha kommet seg gjennom en 12 år (ja jeg vet at det er 13 års skolegang nå )lang skolegang med karakterer godt over gjennomsnittet i samtlige av de obligatoriske fagene som alle må ta og dette kan ikke forklares/eventuelt bortforklares med hyperfokus.

Anonymkode: 068a8...6bc

Det forklares, ikke bortforklares, av høyt evnenivå. Som du tydeligvis ikke forstår hva betyr. Jeg har stått med god margin på en eksamen der jeg ikke kunne svaret på halvparten utelukkende fordi jeg er god på å resonnere og overføre kunnskap. Grunnskolen=berga pga fotografisk hukommelse, en god porsjon flaks med lærere, taktiske valg av valgfag, taktisk valg av fordypningsfag på u.skolen, og at fagene man må lese/LÆRE seg er mine hyperfokusområder. Du vet jo heller ikke hva slags støtte folk har hatt hjemme, kommer man fra ressurssterke hjem kan det i seg selv forklare gode prestasjoner. Og norsk grunnskole er ikke spesielt vanskelig for en med høyt evnenivå, dvs vil kreve relativt lite konsentrasjon for den gruppa og dermed mindre begrensa av ADHD i skolesituasjon. Du har kanskje adhd, men du vet ikke hvordan det er å bo i en hjerne med høyt evnenivå, og hvordan det arter seg både alene og i kombo med adhd. Mange av dem med adhd som sliter uttalt på skolen har spesifikke lærevansker, dysleksi osv i tillegg. De ville altså slitt på skolen også uten adhd. Hos dem som gjør det dårlog og får tidlig adhd-diagnose kan fort lærevanskene forbli udiagnostisert fordi man legger problemene på adhd. Mens hos dem med høyt evnenivå blir fort adhd’n udiagnostisert fordi evnenivåt maskere symptomene mtp hvordan man er vant til at de slår ut i skolesammenheng. 

Det er veldig fascinerende at fremmede folk på nett har så sterke meninger om andres diagnoser, i tillegg uten å ane hvor og hvem som har satt diagnosene. Noen er flinke på skolen, andre er flinke til andre ting, eller mener du at folk med adhd suger på alle livets arenaer? 

[Ninaen]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvis man er evnerik, so klarer man seg utrolig lenge på skolen bare ved å få med seg en brøkdel. Norsk skoles undervisning går langsomt frem og det er faktisk ikke så mye fra de ti årene grunnskole man faktisk trenger. Basisfag ja, men nivået etter de ti årene er ikke mye å skryte av. På VGS kan man velge fag i mye større grad selv 

Anonymkode: bdb07...e4e

Dette! Og en hjerne med høyt evnenivå fungerer ikke på samme måte som «andre hjerner», det er ikke bare at man såkalt lærer lett. Derfor kompenserer man også på et høyt nivå fordi som du sier, man trenger bare en brøkdel i mange fag, og hjernen fyller ut resten. Med høyt evnenivå er man også ofte god til å lure inn læring på andre måter enn å sitte og lese, og til å forstå hva man må lære seg kontra hva man bør, og identifisere hva som er nøkkelpunktene og fokusere der. Da kan man komme unna med gode karakterer tross relativt store hull. Spesielt hvis man er god i realfag fra naturens side, som jo er det som krever mest tradisjonell konsentrasjon, mens øvrige fag er mer pugg hvor fotografisk minne kommer til nytte. En evnerik hjerne har også en høy prossesseringshastighet sånn at man må i praksis konsentrere seg i kortere tid for å lære seg noe, noe som naturlig nok også kompenserer mtp adhd. Når du tar 1 blikk på noe og så har du lært det så sier det seg selv at du ikke trenger så mye konsentrasjon… 

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (4 minutter siden):

Det forklares, ikke bortforklares, av høyt evnenivå. Som du tydeligvis ikke forstår hva betyr. Jeg har stått med god margin på en eksamen der jeg ikke kunne svaret på halvparten utelukkende fordi jeg er god på å resonnere og overføre kunnskap. Grunnskolen=berga pga fotografisk hukommelse, en god porsjon flaks med lærere, taktiske valg av valgfag, taktisk valg av fordypningsfag på u.skolen, og at fagene man må lese/LÆRE seg er mine hyperfokusområder. Du vet jo heller ikke hva slags støtte folk har hatt hjemme, kommer man fra ressurssterke hjem kan det i seg selv forklare gode prestasjoner. Og norsk grunnskole er ikke spesielt vanskelig for en med høyt evnenivå, dvs vil kreve relativt lite konsentrasjon for den gruppa og dermed mindre begrensa av ADHD i skolesituasjon. Du har kanskje adhd, men du vet ikke hvordan det er å bo i en hjerne med høyt evnenivå, og hvordan det arter seg både alene og i kombo med adhd. Mange av dem med adhd som sliter uttalt på skolen har spesifikke lærevansker, dysleksi osv i tillegg. De ville altså slitt på skolen også uten adhd. Hos dem som gjør det dårlog og får tidlig adhd-diagnose kan fort lærevanskene forbli udiagnostisert fordi man legger problemene på adhd. Mens hos dem med høyt evnenivå blir fort adhd’n udiagnostisert fordi evnenivåt maskere symptomene mtp hvordan man er vant til at de slår ut i skolesammenheng. 

Det er veldig fascinerende at fremmede folk på nett har så sterke meninger om andres diagnoser, i tillegg uten å ane hvor og hvem som har satt diagnosene. Noen er flinke på skolen, andre er flinke til andre ting, eller mener du at folk med adhd suger på alle livets arenaer? 

Du peker på noe veldig viktig der! Skillet mellom høyt evnenivå og ADHD vs. ADHD med tilleggsutfordringer som lavt evnenivå. Dersom man er evnerik (IQ på 130 eller mer), så er man like langt fra gjennomsnittet som en med psykisk utviklingshemming er fra gjennomsnittet (bare motsatt vei). Utrolig viktig poeng, at funksjonsnivå og hvordan vanskene fremstår er jo avhengig av mange faktorer. 

Anonymkode: bdb07...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du hører sjelden om leger, psykologer eller andre fagfolk som sier det er for mange som får diagnosen bipolar, eller at det er bekymringsfullt at så mange har personlighetsforstyrrelser ptsd, ocd, schizofreni og så videre. Men det er etter hvert ganske mange av disse fagfolkene som stiller spørsmål ved den ekstreme økningen i adhd. Kan det ha noe å gjøre med at adhd i bunn og grunn bare er litt forsterkede varianter av ting alle baler med? Har det noe å gjøre med at sentralstimulerende medisiner gjør hverdagen enklere for stort sett alle som prøver det, uavhengig av om de er syke eller friske? Kan det henge sammen med at vi sykeliggjør helt normale ting som å kjede seg, slite med konsentrasjonen og glemme ting?

Anonymkode: 6b2bc...8c6

Nei fordi diagnostisering krever at man sliter betydelig på områder som jobb, skole og privat. Kjede seg, slite med konsentrasjon og glemme ting kan alle gjøre. Men hvis man ikke kan leve et normalt liv og fungere så er det noe som er langt utover det normale. Hvis man alltid enten er på vei til å bli utbrent eller er helt utbrent så er ikke det normalt. 

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (58 minutter siden):

Det er veldig fascinerende at fremmede folk på nett har så sterke meninger om andres diagnoser, i tillegg uten å ane hvor og hvem som har satt diagnosene.

Nei, det er snakk om fagfolk, inkludert dem som faktisk setter diagnoser. Det er altså en stadig lengre liste over leger, psykologer, lærere og andre fagfolk som roper varsku. Dette er spesifikt for adhd. Parallelt florerer det av nettsider, tiktok-videoer og forumposter som dreier rundt "kan jeg også ha adhd?"

Og vi er mange som ser det helt konkret rundt oss også. Jeg kjenner flere som fungerer helt normalt både på jobb og hjemme (det er normalt å slite med motivasjon og konsentrasjon osv) som sier at de enten har adhd, sikkert har det, eller skal utredes for det. Jeg har også selv slitt mye med både skole, jobb, gjennomføringsevne osv, og det er påfallende hvor raske folk er til å foreslå adhd. Ingenting er fordi man har en viss type personlighet eller dårlige vaner, eller at samfunnet er lagt opp på en uhensiktsmessig måte. Nei, alt forklarer med en diagnose, som kan medisineres.

Hvor stort hadde fokuset vært på adhd hvis Ritalin ikke eksisterte?

Anonymkode: 6b2bc...8c6

[AnonymBruker]

Ninaen skrev (1 time siden):

Dette! Og en hjerne med høyt evnenivå fungerer ikke på samme måte som «andre hjerner», det er ikke bare at man såkalt lærer lett. Derfor kompenserer man også på et høyt nivå fordi som du sier, man trenger bare en brøkdel i mange fag, og hjernen fyller ut resten. Med høyt evnenivå er man også ofte god til å lure inn læring på andre måter enn å sitte og lese, og til å forstå hva man må lære seg kontra hva man bør, og identifisere hva som er nøkkelpunktene og fokusere der. Da kan man komme unna med gode karakterer tross relativt store hull. Spesielt hvis man er god i realfag fra naturens side, som jo er det som krever mest tradisjonell konsentrasjon, mens øvrige fag er mer pugg hvor fotografisk minne kommer til nytte. En evnerik hjerne har også en høy prossesseringshastighet sånn at man må i praksis konsentrere seg i kortere tid for å lære seg noe, noe som naturlig nok også kompenserer mtp adhd. Når du tar 1 blikk på noe og så har du lært det så sier det seg selv at du ikke trenger så mye konsentrasjon… 

Så er vi forskjellige. En med høyt evnenivå men som tåle svært dårlig ytre stimuli kan slite veldig i skolesituasjon, ikke fordi vedkommende ikke har evne til å lære men fordi det er altfor mange forstyrrelser i miljøet. Da hjelper de tikke samme hvor smart man er.

Anonymkode: cb515...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei fordi diagnostisering krever at man sliter betydelig på områder som jobb, skole og privat. Kjede seg, slite med konsentrasjon og glemme ting kan alle gjøre. Men hvis man ikke kan leve et normalt liv og fungere så er det noe som er langt utover det normale. Hvis man alltid enten er på vei til å bli utbrent eller er helt utbrent så er ikke det normalt. 

Anonymkode: cb515...06d

Det er jo normalt både på den måten at det er vanlig, og at det er naturlig å reagere på unaturlige forventninger på skole og jobb. Det er så mye i dag som går på tvers av hvordan vi er ment å leve fra naturens side, så det er ikke så rart vi blir syke. Så er spørsmålet om årsakene til problemene virkelig ligger i at man uheldigvis er født med en feil i hjernen.

Anonymkode: 6b2bc...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det er snakk om fagfolk, inkludert dem som faktisk setter diagnoser. Det er altså en stadig lengre liste over leger, psykologer, lærere og andre fagfolk som roper varsku. Dette er spesifikt for adhd. Parallelt florerer det av nettsider, tiktok-videoer og forumposter som dreier rundt "kan jeg også ha adhd?"

Og vi er mange som ser det helt konkret rundt oss også. Jeg kjenner flere som fungerer helt normalt både på jobb og hjemme (det er normalt å slite med motivasjon og konsentrasjon osv) som sier at de enten har adhd, sikkert har det, eller skal utredes for det. Jeg har også selv slitt mye med både skole, jobb, gjennomføringsevne osv, og det er påfallende hvor raske folk er til å foreslå adhd. Ingenting er fordi man har en viss type personlighet eller dårlige vaner, eller at samfunnet er lagt opp på en uhensiktsmessig måte. Nei, alt forklarer med en diagnose, som kan medisineres.

Hvor stort hadde fokuset vært på adhd hvis Ritalin ikke eksisterte?

Anonymkode: 6b2bc...8c6

Handler ikke om å slite litt, det handler om et stort strev som gjør at man har et elendig funksjonsnivå. Handler ikke om å streve litt med motivasjon. Handler om å få til de helt basic tingene i livet og hverdagen. Når man ikke makter jobb, ikke klarer helt vanlige ting som grunnleggende husarbeid, betale regninger, ikke får til sosiale relasjoner fordi man ikke følger med i samtale og er verbalt dønn impulsiv, da er det et helt annet nivå av stev. Hvis du strever på alle arenaer i livet, med svært redusert funksjon, så bør du oppsøke hjelp. Hvis ikke, så er kanskje strevet ditt mindre enn hva jeg og andre i tråden strever med

Anonymkode: bdb07...e4e