Hvordan vet man at partneren er den rette?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2,5 år. Jeg har mild BPD og switcher ofte mellom å tenke at jeg vil ikke være sammen med han lenger, til at det er oss to til vi dør. Samtidig føler jeg ikke meg forelsket, men vi har det trygt sammen, koselig, jeg er glad i han. Han er et fantastisk menneske, omtenksom, raus, snill, kjekk. Det er min første kjæreste. Vi er begge 27. 

 

Hvordan vet man at partneren er den rette? Jeg er redd for framtiden fordi det verste jeg vet er et A4 liv. Før jeg ble sammen med typen min var jeg VILL. Jeg er redd jeg kommer til å lengte etter det livet. Men det livet var heller ikke noe sunt for meg.

Anonymkode: ac6cc...38a

[AnonymBruker]

Det kjenner man bare. Er du så usikker, og i tillegg ikke engang føler deg forelsket, er han nok ikke rett for deg.

Anonymkode: 3daf2...13f

[Sparkling_Pink]

Det er ikke «den rette», det er å være etableringsvillig med et menneske som du føler du har det bra med og som du tolererer. Gode parforhold er rolige saker, der det er dyp tillit og respekt.

Dine svingninger er helt normale, men de er trolig større i toppene og bunnene. Om du kan håper jeg du kan holde tvilen for deg selv, det er veldig destruktivt å ytre sånt til kjæresten.

Forelskelse er for meg både oppskrytt og unødvendig. Tiltrekning og kjemi og vilje til å velge hverandre er for meg de nødvendige størrelsene. Kjærligheta kommer etterhvert og alle parforhold må jobbe for den.

[AnonymBruker]

Det er jo også det at det kanskje ikke bestandig er en, den rette for alle. Vil tro vi alle har noen vi passer mer med enn andre, men så få som egentlig har den store kjærligheten i livet, så er det jo litt usikkert om det er ekte også. Eller om mennesker bare finner noen de trives med og det er det hele. Tror ikke det er realistisk å være kjempe forelsket hele livet. 

Anonymkode: d6305...15f

[AnonymBruker]

Du kan aldri vite om det er den rette. Det finnes ikke «den rette». Det er flere milliarder mennesker i verden i din aldersgruppe.

Anonymkode: b2b0a...d8f

[AnonymBruker]

Krysse fingrene og håoe på det beste.

Man burde gå litt analytisk til verks og ikke bare stole på følelsene.

Jeg leste noen som påpekte at en del folk bruker mer tid og analytiske evner når de skal kjøpe bil enn når de gifter seg.

 

Anonymkode: 20630...65d

[AnonymBruker]

Jeg har også BPD trekk og kan komme med min erfaring som 40 åring. 

Følelsene svinger nok mer for meg i forhold enn hva det gjør for mange. Det har ikke alltid noe med forholdet, men heller meg og mine handlingsmønstre. Så jeg har alltid hatt sånne tanker i perioder jeg ikke har det så bra med meg selv. At jeg får litt panikk, vil rømme fra problemene. Tror det er alt rundt meg som er feil når det egentlig bare er følelsene mine som er uregulerte. 

Langvarige forhold er en kombinasjon av kjærlighet (ikke forelskelse) og forpliktelse. Så man velger å jobbe med forholdet kontinuerlig, ut av kjærlighet til den andre. 

Det er ingen ting i verden for at du ikke kan ha spenning i livet ditt selv om det også er rutiner og forutsigbarhet. Kan du ikke snakke med kjæresten at du trenger litt mer spenning? 

Så om du føler at han ikke er rett over lengre tid, også når du har det bra så er han trolig ikke rett for deg. Føler du det kun når du ikke har det greit med deg selv er det kanskje ett tegn på at du nettopp ikke har det så greit med deg selv. 

Anonymkode: c6707...75e

[AnonymBruker]

Har dere drøftet fremtidsplaner da? Hvis han ønsker a4 liv så har du svaret. 

Anonymkode: 6282c...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2,5 år. Jeg har mild BPD og switcher ofte mellom å tenke at jeg vil ikke være sammen med han lenger, til at det er oss to til vi dør. Samtidig føler jeg ikke meg forelsket, men vi har det trygt sammen, koselig, jeg er glad i han. Han er et fantastisk menneske, omtenksom, raus, snill, kjekk. Det er min første kjæreste. Vi er begge 27. 

 

Hvordan vet man at partneren er den rette? Jeg er redd for framtiden fordi det verste jeg vet er et A4 liv. Før jeg ble sammen med typen min var jeg VILL. Jeg er redd jeg kommer til å lengte etter det livet. Men det livet var heller ikke noe sunt for meg.

Anonymkode: ac6cc...38a

Du omtaler han som din kjæreste, men føler at noe mangler. Med andre ord så uteblir forelskelsen, og  høres ut som det handler mer om eit vennskap.

Hadde tilsvarende opplevelser når eg møtte min kone som ein har vert gift med i 50 år i år, og var veldi  usikker på om hun var den rette partner ettersom eg ikkje  kjente  på den store forelskelsen.  Dama var snill, omsorgsfull, omtenksom, og jordnær. og vi hadde mye felles kjemi.  Kona  hadde en alkoholisert far,og ingen enkel oppvekst  men en omsorgsfull mor som var eit "godt menneske"  

Mitt råd til deg er at du skal rette fokuset mot familien til din kjæreste, og sjå om du kan trekke  noen samanligninger.  MIn kone er blitt en "blåkopi av sin mor"  som  hadde en stor omgangkrets av venner, og  ein person som ofte  tenkte mer på andre en seg sjølv. Forelskelse er forbigående, og glir gradvis over til eit vennskap når sexlysten avtar, og barna  flytter ut, og ein får barnebarn.  På eit eller annet tidspunkt må ein begynne å "tenke på seg  selv"  

Anonymkode: 65138...a54

[AnonymBruker]

Når du møter den rette vil du kjenne på en dyp kjærlighet som er sterkere enn forelskelse.

Du har funnet bestevennen din som du kan prate med alt om, le, tulle og ha det gøy med. Men også en du kan diskutere med og som lytter til det du har å si.

Du har funnet kjæresten din som alltid får deg til å føle deg trygg, elsket, sett og hørt. Han ser deg for den du er og elsker deg for alt du er på godt og vondt.

Du har funnet elskeren din der dere begge tilfredsstiller hverandre på alle plan.

Du har funnet partneren din som alltid har ryggen din, støtter og løfter deg. 

Du har funnet den ene personen du ikke ønsker å leve uten fordi han gjør deg til et bedre menneske og han gjør deg lykkelig.

Med han blir du den beste versjonen av deg selv.

Anonymkode: 9edb7...e5c

[AnonymBruker]

Høres ut som et viktigere fokus er om DU er den rette.

Hva slags hjelp får du for BPD'en? 

Anonymkode: a2ceb...fcf

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at den "rette" finnes. Jeg tror begge må aktivt velge hverandre hver dag, og det kommer ikke gratis. Jeg er 29 nå, og har vært med mannen siden 18-års alderen. Blir bare mer og mer forelsket hver dag.

Jeg tror mange kan være den rette, så lenge man er kompatibel og legger inn arbeid. Man må tåle hverandre godt, og være rause.

Om han du er med nå er den rette eller ikke, er jo opp til deg. Jeg tror man får igjen innsatsen man legger i forholdet. 

Anonymkode: 63be0...28f

[AnonymBruker]

Dette høres ut som fornuft, ikke romantisk kjærlighet. Den rette føler man. Det er flere av dem, men det er sjeldent, dessverre. Noen værharde kjæreste underveis. På slutten av livet forteller de hvem som var den store kjærligheten. Jeg har valgt å vente etter å ha prøvd å være fornuftig, etter argumenter fra andre. Men det blir bare tull. 12 år siden sist noen føltes rett. Gidder ikke gå inn i sånne forhold. Slitsomt å tvile og lure.

Anonymkode: 53b2f...011