Er det aldri for seint?

[AnonymBruker]

Jeg hører alltid uttrykket som bedre sent enn aldri eller det er aldri for seint. Men når mennesker som har passert 40 årene og aldri hatt noe særlig kontakt med det motsatte kjønn og kanskje ikke et seksuelt liv heller, blir det mye vanskeligere? Umulig til og med å finne noen?

Anonymkode: 6db54...d2b

[AnonymBruker]

Umulig er det jo aldri.
MEN hvorfor har man kommet så langt i livet uten? 
Er man for kresen? Vanskelig å forholde seg til? Sosialt klønete? Osv

Anonymkode: 9d9ad...4c3

[AnonymBruker]

Noe må endres i måten de lever på, å jeg regner med det blir skummelt å møte den endringen når kroppen har så lang tid som vane av å ikke møte noen på den måten. Bare prøv, ikke tenk. Tenkning har ikke ført noe sted til nå.

Anonymkode: d5b5d...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Umulig er det jo aldri.
MEN hvorfor har man kommet så langt i livet uten? 
Er man for kresen? Vanskelig å forholde seg til? Sosialt klønete? Osv

Anonymkode: 9d9ad...4c3

Det er virkelig kjempe lett. Alt du trenger å gjøre er å trekke deg unna, så lykkes du i å få være alene.

Anonymkode: d5b5d...7ea

[AnonymBruker]

Det er ikke umulig, men man må jo legge inn en innsats, ingenting skjer av seg selv.

Anonymkode: 50b21...a56

[AnonymBruker]

For mange er det nok for sent, men unntakene finnes vel.

Anonymkode: 054cf...ce5

[AnonymBruker]

Det er klart at på et punkt blir det for sent, men det er jo først sekundet man havner i grava. Når det skjer, vet man jo ikke. 

Men jo særere man blir (som gjerne kommer med alderen), jo vanskeligere blir det jo selvsagt. Om man klarer å være tilnærmet normal, er alder ingen hindring.

Anonymkode: ed679...56c

[AnonymBruker]

Som med så mangt: det kommer an på! Og det det kommer an på, er også så mangt.

Det finnes altså ikke ett svar på dette.

Anonymkode: 0b3a2...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Umulig er det jo aldri.
MEN hvorfor har man kommet så langt i livet uten? 
Er man for kresen? Vanskelig å forholde seg til? Sosialt klønete? Osv

Anonymkode: 9d9ad...4c3

For min del har det vært ekstremt lett å komme til 40+ uten å ha noen særlig suksess med menn. Jeg ble fortalt hele barndommen og ungdommen at alt var feil med meg, og at ingen mann noen sinne ville ha meg. Usikker på om de hadde rett, eller at det skyldes at jeg aldri har klart å slutte å tro på det, men ingen har noen gang helhjertet villet ha meg. Ingen mann har noen gang vært forelsket i meg, eller oppriktig interessert. En eller to har kanskje vært interessert i å ta til takke med meg, men det er en ordning jeg ikke gidder. Om jeg først skal dele livet med noen må det være kjærlighet involvert, ikke bare et praktisk bofellesskap. 

Nå har jeg de siste årene også fått høre alt om hvor uønsket kvinner på min alder er blant menn, så da regner jeg det som for sent. Løpet er kjørt for min del. Heldigvis har jeg fått til andre ting her i livet. 

Anonymkode: 878d7...942

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

For min del har det vært ekstremt lett å komme til 40+ uten å ha noen særlig suksess med menn. Jeg ble fortalt hele barndommen og ungdommen at alt var feil med meg, og at ingen mann noen sinne ville ha meg. Usikker på om de hadde rett, eller at det skyldes at jeg aldri har klart å slutte å tro på det, men ingen har noen gang helhjertet villet ha meg. Ingen mann har noen gang vært forelsket i meg, eller oppriktig interessert. En eller to har kanskje vært interessert i å ta til takke med meg, men det er en ordning jeg ikke gidder. Om jeg først skal dele livet med noen må det være kjærlighet involvert, ikke bare et praktisk bofellesskap. 

Nå har jeg de siste årene også fått høre alt om hvor uønsket kvinner på min alder er blant menn, så da regner jeg det som for sent. Løpet er kjørt for min del. Heldigvis har jeg fått til andre ting her i livet. 

Anonymkode: 878d7...942

Hva med å heller ta tak i selve årsaken med en psykolog?  

Anonymkode: 50b21...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å heller ta tak i selve årsaken med en psykolog?  

Anonymkode: 50b21...a56

Og hva får deg til å tro at jeg ikke har prøvd. Enkelte ting er bare ødelagt, samme hvor mye man forsøker å reparere det. Og nå er det som jeg sier uansett for sent, så om jeg ikke hadde forsøkt å gjøre noe med det før hadde det ikke vært noe poeng nå. Hadde bare vært en hel masse tid og penger som ikke førte til noe annet enn enda mer skuffelse. 

Anonymkode: 878d7...942

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og hva får deg til å tro at jeg ikke har prøvd. Enkelte ting er bare ødelagt, samme hvor mye man forsøker å reparere det. Og nå er det som jeg sier uansett for sent, så om jeg ikke hadde forsøkt å gjøre noe med det før hadde det ikke vært noe poeng nå. Hadde bare vært en hel masse tid og penger som ikke førte til noe annet enn enda mer skuffelse. 

Anonymkode: 878d7...942

Jeg skjønner det, verden er på mange måter objektivt urettferdig og brutal.

Håper fortsatt det er noe som kan endre seg, for ser jo så mange som har noen og skjønner ikke hvorfor akkurat du av alle skal være noen det ikke går for.

- Stil.

- Utstråling, den er vanskelig for du har jo opplevd mye vondt. Men å være åpen for at noen skal komme er en reel greie. Også det å selv ta initiativ, se noen for hvem de er og annerkjenne at de kanskje ikke er like slemme som dem du møtte før og la dem være sin egen person, som kanskje er ugrei, men kanskje også er grei.

- Hvor ofte man er sosial osv og med hvem. 

Kanskje må du bare være den du er å fortsette, kanskje ikke lete engang, men møte en på tilfeldig og uforutsett vis? 

Anonymkode: d5b5d...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sosialt klønete?

Anonymkode: 9d9ad...4c3

Stort sett dette. De fleste ufrivillige jomfruer er menn som er for sjenerte eller for lite flinke sosialt til å få seg noe, og det blir vanskeligere og vanskeligere med åra.

Anonymkode: c14ba...bba

[AnonymBruker]

35+ dating går, men det blir litt som å prøve å finne det minst øddelagte i en kasse på loppemarked.

Anonymkode: edc99...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

35+ dating går, men det blir litt som å prøve å finne det minst øddelagte i en kasse på loppemarked.

Anonymkode: edc99...a47

Om du tenker sånn om mennekser, ja. 

Anonymkode: d5b5d...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For min del har det vært ekstremt lett å komme til 40+ uten å ha noen særlig suksess med menn. Jeg ble fortalt hele barndommen og ungdommen at alt var feil med meg, og at ingen mann noen sinne ville ha meg. Usikker på om de hadde rett, eller at det skyldes at jeg aldri har klart å slutte å tro på det, men ingen har noen gang helhjertet villet ha meg. Ingen mann har noen gang vært forelsket i meg, eller oppriktig interessert. En eller to har kanskje vært interessert i å ta til takke med meg, men det er en ordning jeg ikke gidder. Om jeg først skal dele livet med noen må det være kjærlighet involvert, ikke bare et praktisk bofellesskap. 

Nå har jeg de siste årene også fått høre alt om hvor uønsket kvinner på min alder er blant menn, så da regner jeg det som for sent. Løpet er kjørt for min del. Heldigvis har jeg fått til andre ting her i livet. 

Anonymkode: 878d7...942

Du må ikke tro på noe av det negative tullet du har hørt. Og det er da absolutt ikke for sent.

K47

Anonymkode: 49463...7cf

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hører alltid uttrykket som bedre sent enn aldri eller det er aldri for seint. Men når mennesker som har passert 40 årene og aldri hatt noe særlig kontakt med det motsatte kjønn og kanskje ikke et seksuelt liv heller, blir det mye vanskeligere? Umulig til og med å finne noen?

Anonymkode: 6db54...d2b

Vanskelig kan det hende det er. Umulig tror jeg ikke. Det handler om innstilling. 

[Flintis]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

For min del har det vært ekstremt lett å komme til 40+ uten å ha noen særlig suksess med menn. Jeg ble fortalt hele barndommen og ungdommen at alt var feil med meg, og at ingen mann noen sinne ville ha meg. Usikker på om de hadde rett, eller at det skyldes at jeg aldri har klart å slutte å tro på det, men ingen har noen gang helhjertet villet ha meg. Ingen mann har noen gang vært forelsket i meg, eller oppriktig interessert. En eller to har kanskje vært interessert i å ta til takke med meg, men det er en ordning jeg ikke gidder. Om jeg først skal dele livet med noen må det være kjærlighet involvert, ikke bare et praktisk bofellesskap. 

Nå har jeg de siste årene også fått høre alt om hvor uønsket kvinner på min alder er blant menn, så da regner jeg det som for sent. Løpet er kjørt for min del. Heldigvis har jeg fått til andre ting her i livet. 

Anonymkode: 878d7...942

Hvem sa det?

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som nå er 50 og aldri vært i et ordentlig, forpliktende forhold. Bare flyktige perioder med dating. Hvorfor han aldri klarte å finne noen i yngre år er jeg usikker på, men nå har han vært alene så lenge at han er vant til friheten. Og han får fullstendig panikk med én gang en kvinne forventer den minste ting. Han er jo i tillegg et vandrende rødt flagg for kvinner ettersom han ikke har klart å forplikte seg noen gang på 30 år. Håper jo for hans del at han fortsatt kan finne noen, for han er verdens beste fyr. 

Men jeg blir jo litt usikker når han er som et skvettent ekorn når det gjelder kvinner og forpliktelser. 

Anonymkode: 979d7...26d