Stemorrollen, aldersforskjell, og ekskone..

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med drømmemannen på veldig mange måter. Vi møttes via idrett og aktivitet, mange felles venner, og omtrent samme syn på fremtiden. 

Det er allikevel litt utfordrende på mange måter, om man skal se bort ifra det "ytre" og de sosiale sammenhengene. 

Saken er at han er 52, jeg er 37. Han har to barn på 14 og 17 fra tidligere forhold, og det fungerer forsåvidt også greit. Men også ei ekskone som var utro, og i nytt ekteskap med flere barn etc. En klassisk historie. Saken er at dette er 20 år siden, og han har gitt henne huset, aleneansvar for barna, betalt ferier i hytt å gevær, stilt opp der det trengs som han sier. Og det tviler jeg ikke på, men han snakker stadig om dette, og hun kontrollerer det meste, både med og uten barna inkludert. 

Jeg blir litt sliten av dette, og er alltid den som må vike. Føler heller ikke at jeg kan ha særlig mye meninger om det, men hvis hun ikke mener vi skal reise på ferie, så gjør han ikke det. Vi har i et halvt år nå sittet hjemme på vent omtrent. Det er veldig vanskelig å ta det opp, da han isåfall snakker henne ned og ikke ser ut for å forstå at tålmodet mitt ikke holder bestandig. For ordens skyld, jeg ønsker meg ikke egne barn, men jeg har jo også gitt slipp på muligheten ved å være i dette forholdet, noe HUN har påpekt ved flere anledninger. 

Er det noen som har vært i samme situasjon, og eventuelt hatt bedring med tiden? Og til menn; er det slik at man eventuelt sliter med å gi slipp på følelser knyttet til et slikt brudd, og hvordan er det egentlig å skulle forsøke å være i et forhold igjen? Han har vært singel helt frem til nå.

Anonymkode: ea87a...97d

[Daria]

Det er vel neppe 20 år siden hvis barna er 14 og 17...? (Og "han ga henne aleneansvaret for barna"? Der er jo ikke en hedersbetegnelse for en far...). Men hvis han har vært dørmatte for eksen i alle år, er det å tro på julenissen å forvente at det vil endre seg nå. Med mindre du tenner på selvpining - gjør deg selv en tjeneste, ha litt selvrespekt og gå før du sitter for dypt i gjørma.

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er sammen med drømmemannen på veldig mange måter. Vi møttes via idrett og aktivitet, mange felles venner, og omtrent samme syn på fremtiden. 

Det er allikevel litt utfordrende på mange måter, om man skal se bort ifra det "ytre" og de sosiale sammenhengene. 

Saken er at han er 52, jeg er 37. Han har to barn på 14 og 17 fra tidligere forhold, og det fungerer forsåvidt også greit. Men også ei ekskone som var utro, og i nytt ekteskap med flere barn etc. En klassisk historie. Saken er at dette er 20 år siden, og han har gitt henne huset, aleneansvar for barna, betalt ferier i hytt å gevær, stilt opp der det trengs som han sier. Og det tviler jeg ikke på, men han snakker stadig om dette, og hun kontrollerer det meste, både med og uten barna inkludert. 

Jeg blir litt sliten av dette, og er alltid den som må vike. Føler heller ikke at jeg kan ha særlig mye meninger om det, men hvis hun ikke mener vi skal reise på ferie, så gjør han ikke det. Vi har i et halvt år nå sittet hjemme på vent omtrent. Det er veldig vanskelig å ta det opp, da han isåfall snakker henne ned og ikke ser ut for å forstå at tålmodet mitt ikke holder bestandig. For ordens skyld, jeg ønsker meg ikke egne barn, men jeg har jo også gitt slipp på muligheten ved å være i dette forholdet, noe HUN har påpekt ved flere anledninger. 

Er det noen som har vært i samme situasjon, og eventuelt hatt bedring med tiden? Og til menn; er det slik at man eventuelt sliter med å gi slipp på følelser knyttet til et slikt brudd, og hvordan er det egentlig å skulle forsøke å være i et forhold igjen? Han har vært singel helt frem til nå.

Anonymkode: ea87a...97d

Her høres det ut til å være mye som ikke stemmer . Tviler på hun nekter han å dra på ferie . Barna er 14 og 17 , de klarer seg jo fint hos mor hvis far vil på ferie .LITT spesielt  at han fikk barn  med henne etter utroskap / skilsmisse ( 20 år siden ) 😆

[AnonymBruker]

Daria skrev (12 minutter siden):

Det er vel neppe 20 år siden hvis barna er 14 og 17...? (Og "han ga henne aleneansvaret for barna"? Der er jo ikke en hedersbetegnelse for en far...). Men hvis han har vært dørmatte for eksen i alle år, er det å tro på julenissen å forvente at det vil endre seg nå. Med mindre du tenner på selvpining - gjør deg selv en tjeneste, ha litt selvrespekt og gå før du sitter for dypt i 

Beklager, tenkte selvfølgelig på "forholdet" deres, de gikk vell fra hverandre da den yngste ble født, så det er jo uansett en stund siden bruddet og. 

Ts

Anonymkode: ea87a...97d

[AnonymBruker]

Virker litt rart det du skriver, men men.

Hvis denne mannen fortsatt er opptatt av eksen sin, og danser etter hennes pipe i det meste, så bør valget om å gå være lett for deg. Det kan også være en mulighet for at han ikke har lyst til å reise, og så bruker han eksen som unnskyldning. Det er ganske stor aldersforskjell mellom dere, så han har kanskje blitt roligere og synes det er ok å leve som han gjør.

Tenker du vil få det bedre av å finne deg en som er nærmere din alder, og som har mer sammenfallende interesser.

Anonymkode: deabb...4c4

[AnonymBruker]

Han blir gammel veldig fort framover…

Anonymkode: b90d5...d75

[PM75]

Hvis han ikke klarer å frigjøre seg fra fortiden, så skjer det aldri noen endring. Barna er så store nå at han bør ha en selvstendig relasjon med de uavhengig av hva mor sier. 
Og jeg skjønner ikke hvorfor han vil ha et forhold med deg, hvis han ikke kan prioritere deg og planlegge ting med deg. 
Er du sikker på at du vil investerer mer i dette forholdet? 

[AnonymBruker]

Tror du har liten støtte fra folk flest trådstarter. De fleste på KG synes at det er en god ide å ta med seg bilder, minner og personer de har vært i lag med til evig tid. Litt som en big (un)happy family med ekser her og der.

Når jeg har kommet så langt med en potensiell kjæreste at vi har tenkt å innlede et forhold offisielt, så har jeg allerede sagt at jeg ikke er interessert i noen som ikke vil starte med blanke ark. Jeg respekterer om en person vil holde fast i kjærester fra fortiden, men da er det ikke rette person for meg. Det er faktisk punkt 1 for meg når jeg har innledet noe nytt.

Nå kommer vel standardsvaret angående barn fra før. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Snakk og ha god kommunikasjon om ungen(e), men det er alt de skal snakke om. 

Anonymkode: 3c0d4...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Beklager, tenkte selvfølgelig på "forholdet" deres, de gikk vell fra hverandre da den yngste ble født, så det er jo uansett en stund siden bruddet og. 

Ts

Anonymkode: ea87a...97d

Hvis de gikk fra hverandre i det yngste ble født, og eldste var bare 3, måtte han nok være nær sin eks for å ha med barna å gjøre. 

Nå er jo barna snart voksne så da kan dere selvsagt reise bort på ferie. Det bestemmer ikke hun. Men ikke sikkert han VIL reise, og det er jo noe annet.

Anonymkode: 868d6...e53

[Tufsla&Vifsla]

Du må frigjøre deg fra at "alt" han gjør/sier/ikke gjør skyldes hans eks. 

Han er en voksen, til og med godt voksen mann, og han må selv ta ansvar for sine relasjoner. Det gjelder til sin eks og det gjelder ifht deg. 

At han lar seg styre av eksen - vel det er hans valg. Det er ikke noe eksen skal lastes for, fordi dette er noe han aktivt velger å gjøre. 

Da velger han jo også samtidig bort et likeverdig forhold med deg. Det må du på din side forholde deg til - vil du virkelig være sammen med en mann som lar en annen styre ham og hans tid/forhold etc? 

Barna er store - de kan han ha et selvstendig forhold til hvis han vil. Uten å blande mor inn i det. 

For meg virker det som om mannen er fornøyd med livet han har levd i alle år og ikke egentlig vil endre på det, selv for deg. Han driver litt "kos med misnøye", "jeg er et offer og kan ikke endre noe fordi......". Dette er bullshit og det tror jeg du også ser. 

Så - hva vil DU? Det er jo det viktigste for deg - er dette noe du kan leve med framover? For HAN har jo ingen grunn til å endre noe, iallfall ikke så lenge du godtar å stille bakerst i køen og at han lar seg styre av noen annen. 

[Carrot]

Jeg tenker at du må se på den relasjonen dere har og hvordan dette påvirker den og så ta et valg, vil du leve slik eller vil du ikke? Du kan ikke endre han som ikke vil endres. 

[AnonymBruker]

Kjæresten din droppet ferie med deg pga at HAN valgte å gjøre det. 

Kjæresten din sa fra seg foreldreansvaret sitt fordi det var det han ønsket. Ikke alle ønsker et familieliv med det ansvaret og mangel på frihet det medfører.

Ønsker du ha ha det bedre enn dette, så må du tenke deg godt om, og ta gode valg. Kjæresten din har tydeligvis ikke valgt hverken deg eller barna, så... 😕

Anonymkode: 77d54...68d

[AnonymBruker]

Fyren høres ut som en dust. 

 

Anonymkode: b0006...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er sammen med drømmemannen på veldig mange måter. Vi møttes via idrett og aktivitet, mange felles venner, og omtrent samme syn på fremtiden. 

Det er allikevel litt utfordrende på mange måter, om man skal se bort ifra det "ytre" og de sosiale sammenhengene. 

Saken er at han er 52, jeg er 37. Han har to barn på 14 og 17 fra tidligere forhold, og det fungerer forsåvidt også greit. Men også ei ekskone som var utro, og i nytt ekteskap med flere barn etc. En klassisk historie. Saken er at dette er 20 år siden (barna er 14 og 17 år så det er ikke 20 år siden), og han har gitt henne huset (hva er poenget? Han har gitt henne huset. Han. Kan du leve med det?), aleneansvar for barna (høres ut som drømmemannen ja.. gir fra seg omsorgen for barna.. skjønner virkelig godt at du syns han er så fantastisk ), betalt ferier i hytt å gevær (for hvem?), stilt opp der det trengs som han sier (for hvem?). Og det tviler jeg ikke på, men han snakker stadig om dette, og hun kontrollerer det meste (kontrollerer hvem? han er en voksen mann på 52 år, voksen.. han har fri vilje.. han kan gjøre akkurat som det passer seg.. opplever det som ansvarsfraskrivelse fra din del.. du vil ikke innrømme at du er sammen med en mann som prioriterer eks-kona fremfor deg, at han er mer glad i henne enn deg, så da er det enklere å innbille seg at hun kontrollerer han.. lenge leve livsløgnen), både med og uten barna inkludert. 

Jeg blir litt sliten av dette, og er alltid den som må vike. Føler heller ikke at jeg kan ha særlig mye meninger om det, men hvis hun ikke mener vi skal reise på ferie, så gjør han ikke det (han velger det. Han er 52 år og tar sine egne valg. Du må slutte å skylde på henne. Det er ganske tragisk å lese, det som du driver med. Herregud. Han er 52 år, for søren). Vi har i et halvt år nå sittet hjemme på vent omtrent. Det er veldig vanskelig å ta det opp, da han isåfall snakker henne ned og ikke ser ut for å forstå at tålmodet mitt ikke holder bestandig (dette heter at han prioriterer hva han vil mene om saken, fremfor dine følelser). For ordens skyld, jeg ønsker meg ikke egne barn, men jeg har jo også gitt slipp på muligheten ved å være i dette forholdet (det er sant. Du er en voksen kvinne og kan velge om du ønsker å være kjæreste med denne mannen), noe HUN har påpekt ved flere anledninger. 

Er det noen som har vært i samme situasjon, og eventuelt hatt bedring med tiden? Og til menn; er det slik at man eventuelt sliter med å gi slipp på følelser knyttet til et slikt brudd, og hvordan er det egentlig å skulle forsøke å være i et forhold igjen? Han har vært singel helt frem til nå.

Anonymkode: ea87a...97d

Alt jeg leste er "jeg er sammen med drømmemannen som jeg tror er helt evneveik og dersom han tar noen beslutninger så må det være noen andre enn han som har tatt dem fordi det sårer meg å tenke på at han prioriterer bort forholdet vårt"

Anonymkode: 8c42b...82e

[MizzVic]

Så du har blitt sammen med en mann på over 50, som må ha "foresatt-tillatelse" for å kunne dra på ferie?

De fleste hadde vel sluttet å date han tvert etter følgende samtale:

"Skal vi reise til #### i mai?"

"Hørtes fint ut. Skal høre om jeg får lov av den forrige kjæresten min til å reise bort"

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2025 den 8.33):

Hvis de gikk fra hverandre i det yngste ble født, og eldste var bare 3, måtte han nok være nær sin eks for å ha med barna å gjøre. 

Nå er jo barna snart voksne så da kan dere selvsagt reise bort på ferie. Det bestemmer ikke hun. Men ikke sikkert han VIL reise, og det er jo noe annet.

Anonymkode: 868d6...e53

Min mann hadde 50/50 fra barna var åtte måneder og tre år gamle. Og jeg skal love en ting, og det er at han og moren til ungene ikke var nær hverandre etter de gikk fra hverandre. 

Og han har aldri latt ekskona styre over seg. 

TS, tror du kommer til å slite i dette forholdet, du må få deg en mann som "står i det" med ekskona. 

Anonymkode: 131b4...574