Håpløshet rundt eget barns utfordringer

[AnonymBruker]

Føler på en slags håpløshet, og trenger noen gode råd ❤️

Må bare starte med å si at barnet mitt også er et fantastisk fint barn, selv om jeg kommer til å ramse opp en del bekymringer nå. Barnet er full av humor, gode påfunn, hjelpsom og morsom å være sammen med. 

Dette er snakk om et 7 år gammelt barn.

Men så er det som sagt mye som bekymrer meg. 

Helt siden barnet var lite har det foretrukket å leke alene, slik at barnet ikke trenger dele på leker, svært eiesyk. Om/når barnet leker med andre barn skal det bestemmes og kontrolleres på alt, blir også veldig nedlatende og ufin til andre barn. Foretrekker å leke med yngre eller mer forsiktige barn slik at de er lettere å kontrollere. Andre barn får ikke lov til å leke på sin måte, alle skal leke på barnets måte, for hvis ikke er det feil.

Er ofte frekk og ufin til andre, både voksne og barn, kan si svært sårende og stygge ting uten at det virker som at barnet forstår hvor feil det er, tross mange samtaler rundt dette. Merker også at barnet er direkte ufin med andre med vilje der det er tydelig at barnet forstår. 

Barnet uttrykker selv at det er sint hver eneste dag, men klarer ikke forklare hvorfor.

Barnet trenger MYE oppmerksomhet, noe jeg er bevist på å gi på riktig måte. Ikke gi negativ oppmerksomhet plass osv.

Hjemme er det mye raseri, sinne, kaster ting rundt seg, sier mye stygge ting, brutale trusler om selvskading osv. Prater rolig med barnet men kommer ikke gjennom.

Får ofte (flere gang i uken) melding/telefon fra skole/sfo om dårlig oppførsel, stikker av, nekter høre, gjemmer seg, får andre barn til å gjøre ting som ikke er lov, slår.

Barnet er ofte i konflikter, både hjemme og spesielt i skole/sfo. Terger/mobber/er slem med andre barn til det punktet der de eksploderer på mitt barn, å mitt barn da storgråter å kaller de mobbere. 

Barnet mitt uttrykker lite empati på egen hånd, veldig egoistisk og selvsentrert. Lever i sin egen boble. Bryr seg ingenting om at andre barn får vondt, blir såret etc.

Vet det også er normalt til en viss grad, men har flere barn å dette er på et helt eget nivå. 

Barnet stjeler på skolen, gjemmer unna ting som har verdi for andre for å kontrollere om og når de får leke med det. 

Har generelt det jeg vil kalle store adferdsproblemer.

Sliter veldig med konsentrasjon i samtaler, "tuner" ut å må hentes inn, bruker mye tid på enkle beskjeder. Mye generell uro i kroppen. Blir lett distrahert. Men er veldig faglig sterk, har et stort behov for å være best i alt å tåler dårlig at noen er bedre. 

Har tett dialog med skolen som også ser problemene, men barnet har et svært tafatt kontaktlærer som ikke tilbyr mye støtte. Har nå fått til forsterket team, å cos kurs blandt annet. Men har hele veien fått god tilbakemelding på at det jeg gjør er riktig og bra. 

Har stabil hverdag, rutiner, trygge rammer og de andre barna er svært trygge barn uten noen slike tegn. 

Dette er bare et lite overblikk over en ganske sammensatt situasjon. Grunnlaget for min bekymring er at dette er noe som har vært hele veien fra barnet var 1 år, men bare gradvis har blitt værre og værre. Så det kan ikke legges på faser eller utviklingstrinn bare. 

Er det noen som har lignende erfaringer med egne barn som har forstått årsak og hva man kan gjøre for å hjelpe barnet. 

Føler jeg ganske hjelpesløs akkurat nå, og sliten. Dette påvirker jo barnet mest, men også søsken og familien i en helhet.

Jeg ønsker ikke spekulere i diagnoser og bokstaver, men er selvsagt åpen for at det er en sannsynlighet. Er ikke "redd" for det, ønsker kun forståelse slik at jeg kan støtte mitt barn på best mulig måte. 

Så om noen kjenner igjen dette så ønsker jeg gjerne å prate med deg.

Anonymkode: fa301...fc4

[AnonymBruker]

Du kommer til å få en drøss med svar som hinter til diagnoser her. 

Jeg kjenner til et par barn som dine (i utvidet familie), og i ett av tilfellene er det en diagnose, men i det andre er det ikke. Dessuten er det jo flere med diagnoser som ikke har de samme trekkene - barn med adhd som f.eks «bare» har konsentrasjonsproblemer, men ikke nødvendigvis stjeler eller stikker av. Barnet er jo uansett mer enn en diagnose, og du har uansett barnet du har. Noen har en mer krevende personlighet enn andre, spesielt i barneårene.

Hvilke konsekvenser får det når barnet f eks stjeler på skolen?

Anonymkode: 57ab8...d59

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen deler av dette i min 8-åring som har Asperger og nå skal utredes for ADHD. Men det høres ut som om ditt barn har betydelig større utfordringer enn mitt har (ingen stjeling, mangel på empati etc). Uvisst om det er pga manglende tilrettelegging, kan godt være helt andre diagnose(r) etc. Men poenget er at med så store utfordringer ville jeg absolutt dratt til fastlegen og bedt om henvisning til BUP.

Anonymkode: 99920...400

[AnonymBruker]

Og: Klem til deg! Dette er BEINTØFT.

Anonymkode: 99920...400

[AnonymBruker]

Det første du må gjøre er å ta kontakt med fastlegen og be om henvisning videre i helsevesenet. 
Barnet sliter med å tilpasse seg omgivelsene , og det virker som det ikke har «verktøyene» til å lese og håndtere ulike situasjoner.  
Du kan ikke vente en dag til med å begynne å ta grep . 
Det verste er å ikke gjøre noe. 
Jeg kan bare såvidt tenke meg hvordan det må være å ha et barn som lager konflikter frivillig eller ufrivillig hvor enn det beveger seg 

Anonymkode: 9f7b8...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner igjen deler av dette i min 8-åring som har Asperger og nå skal utredes for ADHD. Men det høres ut som om ditt barn har betydelig større utfordringer enn mitt har (ingen stjeling, mangel på empati etc). Uvisst om det er pga manglende tilrettelegging, kan godt være helt andre diagnose(r) etc. Men poenget er at med så store utfordringer ville jeg absolutt dratt til fastlegen og bedt om henvisning til BUP.

Anonymkode: 99920...400

Her i hus har vi to med ADHD og uten å utdype ytterligere har jeg en del erfaring med ADHD på andre arenaer og det med stjeling, mangel på empati, behov for å kontrollere andre,mobbing  osv er ikke noe man typisk ser ved ADHD så jeg tenker som deg at dette handler om noe helt annet.

 

Anonymkode: 06122...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det første du må gjøre er å ta kontakt med fastlegen og be om henvisning videre i helsevesenet. 
Barnet sliter med å tilpasse seg omgivelsene , og det virker som det ikke har «verktøyene» til å lese og håndtere ulike situasjoner.  
Du kan ikke vente en dag til med å begynne å ta grep . 
Det verste er å ikke gjøre noe. 
Jeg kan bare såvidt tenke meg hvordan det må være å ha et barn som lager konflikter frivillig eller ufrivillig hvor enn det beveger seg 

Anonymkode: 9f7b8...b2e

Enig i at du ikke bør vente med å søke hjelp. Husk at det er en del ventetid i systemet, så det er ikke verdt å utsette det. 

Anonymkode: 182b0...c05

[AnonymBruker]

Hva sier og gjør far?

Anonymkode: ed5ed...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler på en slags håpløshet, og trenger noen gode råd ❤️

Må bare starte med å si at barnet mitt også er et fantastisk fint barn, selv om jeg kommer til å ramse opp en del bekymringer nå. Barnet er full av humor, gode påfunn, hjelpsom og morsom å være sammen med. 

Dette er snakk om et 7 år gammelt barn.

Men så er det som sagt mye som bekymrer meg. 

Helt siden barnet var lite har det foretrukket å leke alene, slik at barnet ikke trenger dele på leker, svært eiesyk. Om/når barnet leker med andre barn skal det bestemmes og kontrolleres på alt, blir også veldig nedlatende og ufin til andre barn. Foretrekker å leke med yngre eller mer forsiktige barn slik at de er lettere å kontrollere. Andre barn får ikke lov til å leke på sin måte, alle skal leke på barnets måte, for hvis ikke er det feil.

Er ofte frekk og ufin til andre, både voksne og barn, kan si svært sårende og stygge ting uten at det virker som at barnet forstår hvor feil det er, tross mange samtaler rundt dette. Merker også at barnet er direkte ufin med andre med vilje der det er tydelig at barnet forstår. 

Barnet uttrykker selv at det er sint hver eneste dag, men klarer ikke forklare hvorfor.

Barnet trenger MYE oppmerksomhet, noe jeg er bevist på å gi på riktig måte. Ikke gi negativ oppmerksomhet plass osv.

Hjemme er det mye raseri, sinne, kaster ting rundt seg, sier mye stygge ting, brutale trusler om selvskading osv. Prater rolig med barnet men kommer ikke gjennom.

Får ofte (flere gang i uken) melding/telefon fra skole/sfo om dårlig oppførsel, stikker av, nekter høre, gjemmer seg, får andre barn til å gjøre ting som ikke er lov, slår.

Barnet er ofte i konflikter, både hjemme og spesielt i skole/sfo. Terger/mobber/er slem med andre barn til det punktet der de eksploderer på mitt barn, å mitt barn da storgråter å kaller de mobbere. 

Barnet mitt uttrykker lite empati på egen hånd, veldig egoistisk og selvsentrert. Lever i sin egen boble. Bryr seg ingenting om at andre barn får vondt, blir såret etc.

Vet det også er normalt til en viss grad, men har flere barn å dette er på et helt eget nivå. 

Barnet stjeler på skolen, gjemmer unna ting som har verdi for andre for å kontrollere om og når de får leke med det. 

Har generelt det jeg vil kalle store adferdsproblemer.

Sliter veldig med konsentrasjon i samtaler, "tuner" ut å må hentes inn, bruker mye tid på enkle beskjeder. Mye generell uro i kroppen. Blir lett distrahert. Men er veldig faglig sterk, har et stort behov for å være best i alt å tåler dårlig at noen er bedre. 

Har tett dialog med skolen som også ser problemene, men barnet har et svært tafatt kontaktlærer som ikke tilbyr mye støtte. Har nå fått til forsterket team, å cos kurs blandt annet. Men har hele veien fått god tilbakemelding på at det jeg gjør er riktig og bra. 

Har stabil hverdag, rutiner, trygge rammer og de andre barna er svært trygge barn uten noen slike tegn. 

Dette er bare et lite overblikk over en ganske sammensatt situasjon. Grunnlaget for min bekymring er at dette er noe som har vært hele veien fra barnet var 1 år, men bare gradvis har blitt værre og værre. Så det kan ikke legges på faser eller utviklingstrinn bare. 

Er det noen som har lignende erfaringer med egne barn som har forstått årsak og hva man kan gjøre for å hjelpe barnet. 

Føler jeg ganske hjelpesløs akkurat nå, og sliten. Dette påvirker jo barnet mest, men også søsken og familien i en helhet.

Jeg ønsker ikke spekulere i diagnoser og bokstaver, men er selvsagt åpen for at det er en sannsynlighet. Er ikke "redd" for det, ønsker kun forståelse slik at jeg kan støtte mitt barn på best mulig måte. 

Så om noen kjenner igjen dette så ønsker jeg gjerne å prate med deg.

Anonymkode: fa301...fc4

Hvordan er du? 

Jeg kjenner et barn som er slik og det handler kanskje om diagnoser, ja. Men primært handler det om en ustabil hjemmesituasjon med en emosjonelt umoden mor. 

Anonymkode: eaacd...7d4

[AnonymBruker]

Dette høres rimelig vilt ut! Her må jo BUP kobles på helst i går. Rett til fastlegen og få henvisning til BUP.

Du nevner ingen ting om far? Er barnet en gutt så trenger gutten trolig en tydelig mannsfigur. Hvor er far? Er han en del av problemet?

Du konsekvent nevner ikke barnets kjønn. Kjønn er svært betydningsfullt for slike personlighetsutfordringer. Er dette for eksempel en gutt mens de andre barna er jenter? Mye antisosial atferd gir seg mer utslag hos gutter.

Er du sikker på at barnet ikke utsettes for noe traumatisk enten ved samvær hos en eventuell far eller andre familiemedlemmer.

Dette høres jo mer ut som personlighetsutfordringer enn de mer vanlige diagnosene som adhd og autisme. Kontroll og mangel på empati kan vel være litt i autismegata, men mye du beskriver er jo ikke noe som omfattes av den diagnosen.

Her trengs nok en skikkelig utredning.

 

 

Anonymkode: b31b6...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette høres rimelig vilt ut! Her må jo BUP kobles på helst i går. Rett til fastlegen og få henvisning til BUP.

Du nevner ingen ting om far? Er barnet en gutt så trenger gutten trolig en tydelig mannsfigur. Hvor er far? Er han en del av problemet?

Du konsekvent nevner ikke barnets kjønn. Kjønn er svært betydningsfullt for slike personlighetsutfordringer. Er dette for eksempel en gutt mens de andre barna er jenter? Mye antisosial atferd gir seg mer utslag hos gutter.

Er du sikker på at barnet ikke utsettes for noe traumatisk enten ved samvær hos en eventuell far eller andre familiemedlemmer.

Dette høres jo mer ut som personlighetsutfordringer enn de mer vanlige diagnosene som adhd og autisme. Kontroll og mangel på empati kan vel være litt i autismegata, men mye du beskriver er jo ikke noe som omfattes av den diagnosen.

Her trengs nok en skikkelig utredning.

 

 

 

Anonymkode: b31b6...bd4

Dette høres mer klassisk ut som en jente. Dette handler ikke om diagnoser, dette handler helt åpenbart om tilknytning til omsorgspersonene. Kun barn med ustabil tilknytning oppfører seg sånn her. 
Og som en konsekvens av dette kan barnet ha mange ADHD/Autisme-symptomer som blir med videre i voksen alder.

Anonymkode: eaacd...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvordan er du? 

Jeg kjenner et barn som er slik og det handler kanskje om diagnoser, ja. Men primært handler det om en ustabil hjemmesituasjon med en emosjonelt umoden mor. 

Anonymkode: eaacd...7d4

Jeg har gått veldig mange runder med meg selv, har snakket med helsesøster, og det teamet som er rundt barnet. Har også selv vært til psykolog og barnepsykolog 3 timer på eget initiativ  for å se hva jeg kan gjøre annerledes. Har fått mange gode råd og tips, lagt alt på bordet, men får de samme tilbakemeldingene at jeg er en trygg, stabil mor med gode verdier. Noe jeg også selv mener jeg er, selv om jeg som alle andre både kan ha dårlige dager og dager jeg er sliten. 

Anonymkode: fa301...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette høres mer klassisk ut som en jente. Dette handler ikke om diagnoser, dette handler helt åpenbart om tilknytning til omsorgspersonene. Kun barn med ustabil tilknytning oppfører seg sånn her. 
Og som en konsekvens av dette kan barnet ha mange ADHD/Autisme-symptomer som blir med videre i voksen alder.

Anonymkode: eaacd...7d4

Det er en gutt 

Anonymkode: fa301...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette høres rimelig vilt ut! Her må jo BUP kobles på helst i går. Rett til fastlegen og få henvisning til BUP.

Du nevner ingen ting om far? Er barnet en gutt så trenger gutten trolig en tydelig mannsfigur. Hvor er far? Er han en del av problemet?

Du konsekvent nevner ikke barnets kjønn. Kjønn er svært betydningsfullt for slike personlighetsutfordringer. Er dette for eksempel en gutt mens de andre barna er jenter? Mye antisosial atferd gir seg mer utslag hos gutter.

Er du sikker på at barnet ikke utsettes for noe traumatisk enten ved samvær hos en eventuell far eller andre familiemedlemmer.

Dette høres jo mer ut som personlighetsutfordringer enn de mer vanlige diagnosene som adhd og autisme. Kontroll og mangel på empati kan vel være litt i autismegata, men mye du beskriver er jo ikke noe som omfattes av den diagnosen.

Her trengs nok en skikkelig utredning.

 

 

 

Anonymkode: b31b6...bd4

Nei jeg nevnte ikke far, men jeg og far bor sammen. Har et godt, trygt og kjærlighetsfylt liv sammen. Ingenting å sette fingeren på, han er en god far på alle måter i grunn. 

Ingenting som tilsier at barnet utsettes for noe noensteder. Vi har gransket alt vi kan for å prøve finne "årssaker", men finner de ikke. 

Det mest traumatiserende han har opplevd er å få nytt søsken for flere år siden, å flytte til nytt hus samtidig. Men dette startet lenge før det. 

Anonymkode: fa301...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei jeg nevnte ikke far, men jeg og far bor sammen. Har et godt, trygt og kjærlighetsfylt liv sammen. Ingenting å sette fingeren på, han er en god far på alle måter i grunn. 

Ingenting som tilsier at barnet utsettes for noe noensteder. Vi har gransket alt vi kan for å prøve finne "årssaker", men finner de ikke. 

Det mest traumatiserende han har opplevd er å få nytt søsken for flere år siden, å flytte til nytt hus samtidig. Men dette startet lenge før det. 

Anonymkode: fa301...fc4

Men dere svikter åpenbart i oppdragelsen når barnet oppfører seg sånt. Men nå er dere kommet til et punkt der dere helst vil legge skylden utenfor dere selv.

Anonymkode: eaacd...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei jeg nevnte ikke far, men jeg og far bor sammen. Har et godt, trygt og kjærlighetsfylt liv sammen. Ingenting å sette fingeren på, han er en god far på alle måter i grunn. 

Ingenting som tilsier at barnet utsettes for noe noensteder. Vi har gransket alt vi kan for å prøve finne "årssaker", men finner de ikke. 

Det mest traumatiserende han har opplevd er å få nytt søsken for flere år siden, å flytte til nytt hus samtidig. Men dette startet lenge før det. 

Anonymkode: fa301...fc4

Alle barna er gutter.

Anonymkode: fa301...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Dette handler ikke om diagnoser, dette handler helt åpenbart om tilknytning til omsorgspersonene. Kun barn med ustabil tilknytning oppfører seg sånn her. 
 

Anonymkode: eaacd...7d4

Det er da virkelig ingenting åpenbart ved det TS beskriver, utover at barnet nør utredes i spesialisthelsetjenesten. 

Man går i tiltagende grad bort fra å bruke tilknytningsteori på individnivå, og du har uansett helt åpenbart ikke kompetanse til å anvende den. Da er det ganske sært å sitte her og slenge rundt deg med skråsikkerheter.

Lykke til, TS. Hvis dere er heldige møter dere noen med kompetanse i BUP. 

Anonymkode: 4a692...e73

[AnonymBruker]

Er barnets oppførsel lik uansett hvor det er? Hjemme, skole, venner, besteforeldre og øvrig familie?

Anonymkode: 57ab8...d59

[AnonymBruker]

Søk hjelp hos Barne og Familiehjelpen der du bor. Skriv en mail hvor du beskriver de daglige utfordringene. 
De kan hjelpe med å koble på PPT etc.

Dette ble vår vei til utredning hos BUP etter gjentatte avslag på fastlegens henvisning, selv med papirer fra skolen/ PP tjenesten som bekreftet vanskene.

Dere trenger hjelp, uavhengig om det er snakk om en diagnose eller ei. 

Anonymkode: cbe02...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men dere svikter åpenbart i oppdragelsen når barnet oppfører seg sånt. Men nå er dere kommet til et punkt der dere helst vil legge skylden utenfor dere selv.

Anonymkode: eaacd...7d4

Prøver ikke legge skylden noen plass, prøver desperat å forstå og hjelpe barnet mitt i å ha det bra. Om det er min feil kommer jeg til å gjøre alt i min makt for å forandre på det. 

Anonymkode: fa301...fc4