Sjelden sex - Hvordan påvirker det dine følelser!?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen..

Jeg har prøvd å forklare min kone at jeg trenger gode ord, nærhet gjennom dagen, sex osv. Hun hari alle år vært annerledes enn meg her. Hun hverken trenger, eller vil komme meg i møte på dette. Vi har snakket om dette på alle mulige måter, og hun bare er ikke slik. Jeg har alltid vært den som kysser, stjeler en klem, inviterer til sex osv. Dialogen har nå gått over i «krangel» , og hun mener jeg er urimelig fordi jeg ber om mer enn det hun kan gi. Jeg fikk høre at jeg er innpåsliten, klengete, at jeg maser om sex, plutselig vil ha kyss osv. Jeg elsker henne, og jeg mener hun burde være glad for å ha en mann som fortsatt har lyst på henne etter så mange år? Det har nå endt opp i at jeg trekker meg unna. Det er bare vondt å være nær henne fordi jeg savner henne og får lyst på mer. Jeg spør derfor ikke lenger etter kyss, klem eller sex. Vi har nesten ikke hatt sex de siste 3-4 årene, og nå er det noen måneder siden sist. Jeg kjenner nå at jeg begynner å miste følelsene, engasjementet og gleden rundt henne. Praten går tungt, og jeg trives plutselig best alene. Jeg elsker henne nok fortsatt, litt som ny ved på et bål. Det kan ta fyr igjen, men flammene er i ferd med å dø ut. Vi er helt i starten på 50 årene med snart voksne barn som fortsatt bor hjemme 

Er jeg urimelig som trenger/ønsker intimitet med min kone? 

Hvor ofte kysser dere? Eller holder hender, klemmer osv? Og, hvor ofte har dere sex?

Jeg har lest at sex en gang i uken er et slags mål, og et ghennomsnitt. Har dere virkelig sex så ofte? Er det et slags teoretisk mål, eller et faktisk ekte gjennomsnitt? 
 

Hva med tenker dere om en kvinne med så lite / ikke eksisterende behov for intimitet. Er ikke det rart? Hun avviser slike ting som overgrep osv. Hun mener også jeg er den hun vil ha osv..Vi er liksom bare venner

Vi lever jo nesten platonisk? 

Jeg er bare trist og demprimert, og vurderer å gå fra henne. Hva ville dere gjort i min situasjon? 
 

Jeg er helt rådvill! 
 

Takk

Anonymkode: 66a0c...1e2

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei alle sammen..

Jeg har prøvd å forklare min kone at jeg trenger gode ord, nærhet gjennom dagen, sex osv. Hun hari alle år vært annerledes enn meg her. Hun hverken trenger, eller vil komme meg i møte på dette. Vi har snakket om dette på alle mulige måter, og hun bare er ikke slik. Jeg har alltid vært den som kysser, stjeler en klem, inviterer til sex osv. Dialogen har nå gått over i «krangel» , og hun mener jeg er urimelig fordi jeg ber om mer enn det hun kan gi. Jeg fikk høre at jeg er innpåsliten, klengete, at jeg maser om sex, plutselig vil ha kyss osv. Jeg elsker henne, og jeg mener hun burde være glad for å ha en mann som fortsatt har lyst på henne etter så mange år? Det har nå endt opp i at jeg trekker meg unna. Det er bare vondt å være nær henne fordi jeg savner henne og får lyst på mer. Jeg spør derfor ikke lenger etter kyss, klem eller sex. Vi har nesten ikke hatt sex de siste 3-4 årene, og nå er det noen måneder siden sist. Jeg kjenner nå at jeg begynner å miste følelsene, engasjementet og gleden rundt henne. Praten går tungt, og jeg trives plutselig best alene. Jeg elsker henne nok fortsatt, litt som ny ved på et bål. Det kan ta fyr igjen, men flammene er i ferd med å dø ut. Vi er helt i starten på 50 årene med snart voksne barn som fortsatt bor hjemme 

Er jeg urimelig som trenger/ønsker intimitet med min kone? 

Hvor ofte kysser dere? Eller holder hender, klemmer osv? Og, hvor ofte har dere sex?

Jeg har lest at sex en gang i uken er et slags mål, og et ghennomsnitt. Har dere virkelig sex så ofte? Er det et slags teoretisk mål, eller et faktisk ekte gjennomsnitt? 
 

Hva med tenker dere om en kvinne med så lite / ikke eksisterende behov for intimitet. Er ikke det rart? Hun avviser slike ting som overgrep osv. Hun mener også jeg er den hun vil ha osv..Vi er liksom bare venner

Vi lever jo nesten platonisk? 

Jeg er bare trist og demprimert, og vurderer å gå fra henne. Hva ville dere gjort i min situasjon? 
 

Jeg er helt rådvill! 
 

Takk

Anonymkode: 66a0c...1e2

Jeg synes ikke du er urimelig, likevel så er det veldig tydelig at dere har ulike behov. At hun ikke er villig til og prøve å møte deg på disse tingene er for meg en gåte. 

Jeg hadde ikke klart å være i et slikt forhold. Hadde ikke forventet sex hver gang, men dette er jo litt hinsides spør du meg. 

Du er praktisk for henne rett og slett. Ikke mye kjærlighet å spore her ihvertfall. 

Om det bare blir krangler og diskusjoner, så hadde jeg gått, før det utvikler seg og blir for giftig. Giftig er det allerede. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn - alle følelser forsvant til slutt. Fant kjærligheten på nytt og vi har sex 2-3 ganger i uken. Året rundt 🤩 Kysser, holder hender, koser, stryker på hverandre. Det ER så viktig. Vi er i begynnelsen av 50 årene vi også og har vært sammen noen år. Dette er vi begge enige om at vi skal prioritere og holde ved like. Fordi det er limet i et forhold for vår del samt at det gjør oss lykkeligere og mer fornøyd med oss selv. Det handler om å begjære og å bli begjært og det er veldig viktig for oss. 

Anonymkode: 9dd41...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei alle sammen..

Jeg har prøvd å forklare min kone at jeg trenger gode ord, nærhet gjennom dagen, sex osv. Hun hari alle år vært annerledes enn meg her. Hun hverken trenger, eller vil komme meg i møte på dette. Vi har snakket om dette på alle mulige måter, og hun bare er ikke slik. Jeg har alltid vært den som kysser, stjeler en klem, inviterer til sex osv. Dialogen har nå gått over i «krangel» , og hun mener jeg er urimelig fordi jeg ber om mer enn det hun kan gi. Jeg fikk høre at jeg er innpåsliten, klengete, at jeg maser om sex, plutselig vil ha kyss osv. Jeg elsker henne, og jeg mener hun burde være glad for å ha en mann som fortsatt har lyst på henne etter så mange år? Det har nå endt opp i at jeg trekker meg unna. Det er bare vondt å være nær henne fordi jeg savner henne og får lyst på mer. Jeg spør derfor ikke lenger etter kyss, klem eller sex. Vi har nesten ikke hatt sex de siste 3-4 årene, og nå er det noen måneder siden sist. Jeg kjenner nå at jeg begynner å miste følelsene, engasjementet og gleden rundt henne. Praten går tungt, og jeg trives plutselig best alene. Jeg elsker henne nok fortsatt, litt som ny ved på et bål. Det kan ta fyr igjen, men flammene er i ferd med å dø ut. Vi er helt i starten på 50 årene med snart voksne barn som fortsatt bor hjemme 

Er jeg urimelig som trenger/ønsker intimitet med min kone? 

Hvor ofte kysser dere? Eller holder hender, klemmer osv? Og, hvor ofte har dere sex?

Jeg har lest at sex en gang i uken er et slags mål, og et ghennomsnitt. Har dere virkelig sex så ofte? Er det et slags teoretisk mål, eller et faktisk ekte gjennomsnitt? 
 

Hva med tenker dere om en kvinne med så lite / ikke eksisterende behov for intimitet. Er ikke det rart? Hun avviser slike ting som overgrep osv. Hun mener også jeg er den hun vil ha osv..Vi er liksom bare venner

Vi lever jo nesten platonisk? 

Jeg er bare trist og demprimert, og vurderer å gå fra henne. Hva ville dere gjort i min situasjon? 
 

Jeg er helt rådvill! 
 

Takk

Anonymkode: 66a0c...1e2

En klassisk problemstilling på KG dette.

Nei. Du er ikke urimelig som ønsker de tingene du ønsker med din kone. På ingen måte.

Det som derimot er urimelig, er en forventning om at din kone skal endre seg på disse tingene. Det er ikke noe mer naturlig å forvente at din kone skal ha mer lyst på kos, kyss og sex, en å forvente at du skal få mindre lyst på kos, kyss og sex. Det er ikke noe mer hennes ansvar og jobb å få mer lyst, en det er din jobb å få mindre.

Derfor er dere i en situasjon det dessverre er vanskelig å komme ut av. Du trenger ting i hverdagen din kone ikke trenger. 
 

Du skriver det selv. «Hun bare er ikke slik». Da vil det være urimelig å forvente at hun skal forandre seg på dette. Det skaper bare press og legger urimelige forventninger på henne.

 

Vi holder hender 1-2 ganger i året. Vi har sex kanskje 3-5 ganger i året. Vi har begge en fungering mer lik din kones. Ingen av oss trenger eller har noe behov for sex og den nærheten på den måten du har. Merk, jeg sier ikke at meg og min kone er «normalen». Langt i fra. Men vi er kompatible. Det er nøkkelen. Det er dessverre ikke deg og din kone.

Jeg tenker overhode ikke at din kone er rar bare fordi hun har et lite behov for nærhet. Jeg tenker bare at hun er veldig annerledes en deg på akkurat dette,,, dessverre..

Hadde jeg vært i din situasjon med en så uttalt forskjell i behov og ønsker, så hadde jeg absolutt vurdert å avslutte forholdet. Det er ikke realistisk å tenke at din kone får samme behov som deg, eller at du får samme behov som din kone.

Anonymkode: 358ce...8d9

[AnonymBruker]

Her er jo problemet vært fra starten av.

Hun har aldri vært glad i nærhet. Du valgte allikevel å bli med henne. 

Så nå må du ta et nytt valg.

Bli eller gå? 

Jeg ser lite poeng i å være ulykkelig i tosomhet. 

Jeg skilte meg i 40 årene. Der var jeg mer som kona di, fordi han viste seg å være udugelig og uengasjert.

Fant meg en ny mann som bikker 50 og vi er som kaniner. Og utenom rå sex så er vi kosete, kliner, klemmer, leier og sitter inntil hverandre ♥️

 

Anonymkode: 7fd58...6ee

[AnonymBruker]

Irak skrev (9 minutter siden):

 At hun ikke er villig til og prøve å møte deg på disse tingene er for meg en gåte. 

 

Ikke noe mer gåte en at han ikke møter henne der hun er.

Det er like «naturlig» at han får mye mindre behov, som at hun får mer.

Å plutselig få et større behov for å holde hender, kose, kysse og ha sex, er ikke noe man bare kan bestemme seg for. På samme måte som at han sikkert ikke bare kan bestemme seg for at han allikevel ikke trenger å holde hender, kos, kyss og sex.

Anonymkode: 358ce...8d9

[AnonymBruker]

Hadde også en partner som ønsket lite fysisk kontakt i hverdagen, han ønsket derimot masse sex. Det føltes egentlig ikke noe bra det heller, ettersom eneste gangen han tok på meg var når han ville ligge med meg. Følte meg mer som en venn han ville tømme seg i. Og etter sex var det ikke snakk om aftercare med kos og nærhet, da var det å snu seg med ryggen mot og sovne. 
Jeg gikk, men enklere fordi vi ikke hadde barn. Er nå sammen med en mann hvor vi er mer like, selv om han kanskje er hakket mer kosete enn meg 😅 men det er hvertfall mer jevnt! 
 

Du og din kone har ikke samme kjærlighetsspråk, det er egentlig ingen av deres feil. Har ei venninne som er kliss lik din kone, og jo mer kos og dulling han krever, jo mer ukomfortabel føler hun seg. Hun hater det, trenger det ikke og det er bare sånn hun er. Litt som min eks, han hadde ikke det behovet og hadde heller ikke forståelsen jeg trengte. Vi har hver vår partner i dag, og jeg var mer bevisst på dette med kjærlighetspråk i denne runden. 
 

Så du må bare akseptere at din kone er sånn, valget er jo hva du ønsker å gjøre det saken. Du må bli og akseptere at livet er sånn, eller så må du forlate din kone og forsøke å finne det du trenger. Du får nok ikke endret din kone. 

Anonymkode: 85c15...e81

[AnonymBruker]

Du kan ikke få det av henne. Dere må slå opp, så du kan finne noen som har lyst til å være nær deg.

Anonymkode: 8e538...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Du og din kone har ikke samme kjærlighetsspråk, det er egentlig ingen av deres feil. Har ei venninne som er kliss lik din kone, og jo mer kos og dulling han krever, jo mer ukomfortabel føler hun seg. Hun hater det, trenger det ikke og det er bare sånn hun er. 
 

Så du må bare akseptere at din kone er sånn, valget er jo hva du ønsker å gjøre det saken. Du må bli og akseptere at livet er sånn, eller så må du forlate din kone og forsøke å finne det du trenger. Du får nok ikke endret din kone. 

Anonymkode: 85c15...e81

Dette👍🏻

Er så mange som har helt urealistiske forventninger til partner og som legger ansvaret på den som har minst behov for nærhet, sex osv.

Det er selvfølgelig ikke lettere for den med minst behov å endre seg en for den med mest å endre seg og det er heller ikke rettferdig å forvente det.

Man må akseptere forskjellene og ta valg selv om hvordan man vil leve. Å endre den andre på disse tingene er hverken realistisk eller rettferdig 

Anonymkode: 358ce...8d9

[AnonymBruker]

Dere har ulike behov. Kanskje ikke optimal seksuell kjemi. Det er ikke en selvfølge at hun skal endre seg, og du «har rett» i dine ønsker og forventninger. Det kan være veldig vondt for sjelen å jevnlig delta i seksuelle aktiviteter man ikke ønsker, om man opplever det som at man forråder sin egen kropp og følelser for å blidgjøre noen andre.

Anonymkode: 194f6...631

[Irak]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ikke noe mer gåte en at han ikke møter henne der hun er.

Det er like «naturlig» at han får mye mindre behov, som at hun får mer.

Å plutselig få et større behov for å holde hender, kose, kysse og ha sex, er ikke noe man bare kan bestemme seg for. På samme måte som at han sikkert ikke bare kan bestemme seg for at han allikevel ikke trenger å holde hender, kos, kyss og sex.

Anonymkode: 358ce...8d9

Så du synes ikke det virker rart å være i et forhold, der det tilsynelatende og er tilnærmet null kjærtegn? 

En ting er at det er platonisk og uten sex. Synes det virker veldig trist og stusselig og ikke få kos av noen man elsker, eller er glad i. 

Om min partner hadde vært syk eller noe, så kunne jeg nok klart meg uten sex, men ikke uten kos. Det hadde vært drepen for meg ihvertfall. Veldig vondt. 

Endret 5. februar av Irak

[SPOCA]

Nei, du er overhodet ikke urimelig. I mitt hode er det helt naturlig å ønske intimitet i et forhold. Ellers er man egentlig bare venner.

Vi kysser, klemmer og er intime hver eneste dag. Det er noe jeg elsker, jeg elsker at mannen min liker å kose og være nær meg. For meg er det noe av det beste med å være i et forhold. 

Jeg tenker at det beste egentlig bare er å gå. Hun kommer aldri til å forandre seg, og det gjør neppe du heller. Dere er ikke kompatible. 

 

[AnonymBruker]

Irak skrev (5 minutter siden):

Så du synes ikke det virker rart å være i et forhold, der det tilsynelatende og er tilnærmet null kjærtegn? 

En ting er at det er platonisk og uten sex. Synes det virker veldig trist og stusselig og ikke få kos av noen man elsker, eller er glad i. 

Om min partner hadde vært syk eller noe, så kunne jeg nok klart meg uten sex, men ikke uten kos. Det hadde vært drepen for meg ihvertfall. Veldig vondt. 

Da har du ikke vært i et forhold hvor du ikke liker den du er med. 

Så ja, han bør gå ja, ikke vente på at det skal endre seg.

Anonymkode: 8e538...04c

[AnonymBruker]

Hun sier «du er den jeg vil ha».. hva legger hun i det? Ville kanskje bare tatt den litt såre og kjipe praten, om at du trenger mer fysisk kontakt enn dette. Og si at du ikke kan leve som kompiser…?

Anonymkode: 7fb6f...285

[mebeforeyou]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun sier «du er den jeg vil ha».. hva legger hun i det? Ville kanskje bare tatt den litt såre og kjipe praten, om at du trenger mer fysisk kontakt enn dette. Og si at du ikke kan leve som kompiser…?

Anonymkode: 7fb6f...285

Enig. Hun er heldig som har en hun vil ha, men det betyr faktisk ikke at du må ha henne for det. Liten sannsynlighet for at dette endrer seg. 

[Irak]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da har du ikke vært i et forhold hvor du ikke liker den du er med. 

Så ja, han bør gå ja, ikke vente på at det skal endre seg.

Anonymkode: 8e538...04c

Jo det har jeg faktisk. Jeg elsket han, og jeg måtte gå selv om. Det er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Jeg innså at jeg fortjente bedre. Han fikk 15 år, og det var mer enn han fortjente i forhold til hvordan han behandlet meg. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (3 timer siden):

Så du synes ikke det virker rart å være i et forhold, der det tilsynelatende og er tilnærmet null kjærtegn? 

 

En ting er at det er platonisk og uten sex. Synes det virker veldig trist og stusselig og ikke få kos av noen man elsker, eller er glad i. 

 

 

Om min partner hadde vært syk eller noe, så kunne jeg nok klart meg uten sex, men ikke uten kos. Det hadde vært drepen for meg ihvertfall. Veldig vondt. 

Jeg Skjønner godt at du syntes det er rart. Du fungerer ikke slik. Du har større behov for kjærtegn, sex etc. Du bruker deg selv og dine behov som referanse. Jeg syntes ikke det er rart, fordi jeg selv ikke har det behovet og forstår hvordan partneren til TS har det. Du må ta innover deg at ikke alle har de samme behovene og ønskene du selv har i et forhold. Da er det litt lettere å forstå. Man kan fint forstå mennesker med andre behov en seg selv, men da må man erkjenne at mennesker er ulike, også når det kommer til kjærtegn, sex og behovet for det.

 

Jeg skjønner godt at du syntes det virker trist. Men igjen, partneren til TS er ikke deg. Hun har en annen fungering. Det er ikke hennes ansvar å forandre seg, mer en hva det er TS sitt ansvar å forandre seg. Det de kan gjøre er å ta et felles ansvar og avslutte forholdet.

 

Jeg skjønner at fravær av kos etc ville vært drepen for deg og veldig vondt. For partneren til TS er det ikke slik. Igjen bruker du din egen fungering å legger som premiss for hvordan hun «burde» fungere.

Anonymkode: 358ce...8d9

[Irak]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg Skjønner godt at du syntes det er rart. Du fungerer ikke slik. Du har større behov for kjærtegn, sex etc. Du bruker deg selv og dine behov som referanse. Jeg syntes ikke det er rart, fordi jeg selv ikke har det behovet og forstår hvordan partneren til TS har det. Du må ta innover deg at ikke alle har de samme behovene og ønskene du selv har i et forhold. Da er det litt lettere å forstå. Man kan fint forstå mennesker med andre behov en seg selv, men da må man erkjenne at mennesker er ulike, også når det kommer til kjærtegn, sex og behovet for det.

 

Jeg skjønner godt at du syntes det virker trist. Men igjen, partneren til TS er ikke deg. Hun har en annen fungering. Det er ikke hennes ansvar å forandre seg, mer en hva det er TS sitt ansvar å forandre seg. Det de kan gjøre er å ta et felles ansvar og avslutte forholdet.

 

Jeg skjønner at fravær av kos etc ville vært drepen for deg og veldig vondt. For partneren til TS er det ikke slik. Igjen bruker du din egen fungering å legger som premiss for hvordan hun «burde» fungere.

Anonymkode: 358ce...8d9

Jeg bruker ikke bare meg selv som referanse. For å fremme utvikling så trenger vi gode og kjærlige relasjoner. Det sier seg selv. Man skal aldri undervurdere effekten av en god klem feks. 

Jeg legger overhodet ikke føringer på andre. Deler min mening og mine erfaringer. Så får ts selv klare å bedømme hva han trenger eller ikke trenger i et forhold. 

 

[Irak]

Irak skrev (4 minutter siden):

Jeg bruker ikke bare meg selv som referanse. For å fremme utvikling så trenger vi gode og kjærlige relasjoner. Det sier seg selv. Man skal aldri undervurdere effekten av en god klem feks. 

Jeg legger overhodet ikke føringer på andre. Deler min mening og mine erfaringer. Så får ts selv klare å bedømme hva han trenger eller ikke trenger i et forhold. 

 

https://samtalen.no/aktuelt/hemmeligheter-bak-et-godt-parforhold/

Her er det mange gode tips til et godt parforhold. 

[Ymse meninger]

Du må finne ut om hun på generell basis bare "ikke er slik" eller om hun bare ikke er slik med DEG. Har venninner som trodde selv de var aseksuelle fordi de aldri hadde lyst på samboeren sin lenger og det var masse problemer. Så ble det slutt  og guess what, hun var absolutt ikke aseksuell. Er normalt seksuell i bøtter og spann, hun bare hadde ikke lyst på HAN lenger av forskjellige grunner.

Uansett må du kanskje være resultatorientert her. Hvis du blir ulykkelig og deppa av å være med henne pga avvisning og mangel på det du behøver i forholdet så har du jo ingen annen løsning enn å gå, når det er tydelig at hun ikke ønsker endring.