AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #1 Del Skrevet 3 timer siden Skjønner at jeg sikkert ikke er eneste mammaen som blir maset på av barn, men jeg holder på å bli gal og det går utover humøret mitt hver dag. Jeg er flink til å forberede barna på hva som skal skje og hva jeg forventer av de. Jeg har aldri mast noe særlig på ungene og heller lagt inn ekstra tid så jeg slipper å mase på de.. ergo jeg liker hverken å mase eller å bli mast på. Eksempler er.. når vi kommer inn døra og før jeg har tatt av meg skoa så begynner masing om å leke, og finne en leke som miste barnet vil leke med. Jeg sier hver dag at jeg sier ifra når jeg er klar til å være med dere… først må jeg få kle av meg og vaske hender, kanskje drikke litt.. Skjønner at dette sikkert er ganske vanlig, men jeg takler det så dårlig. Føler jeg må forsvare meg for å gjøre mine grunnleggende behov.. og jeg drar med meg dette humøret videre ut i dagen. Hva kan jeg gjøre for å takle denne masingen bedre? Anonymkode: 907bd...1ef Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 3 timer siden #2 Del Skrevet 3 timer siden Dette kan jeg kjenne meg litt igjen i 😂 Jeg liker heller ikke å bli mast på, og det sier jeg rett ut til mine barn. Unger har ikke vondt av å høre dette i fredstid. Hvor gamle er barna? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
nordlending Skrevet 3 timer siden #3 Del Skrevet 3 timer siden Si at de må leke selv (enn så lenge)? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #4 Del Skrevet 2 timer siden Er ikke dette en naturlig del av oppdragelsen da? Lære seg å vente og at andre mennesker også har behov.. du må sikkert si og vise det 1000 ganger til. Anbefaler tålmodighet😅 Anonymkode: 0d628...548 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #5 Del Skrevet 2 timer siden Da sier man «dere må slutte å mase, jeg blir bare sur av det og da tar det enda lengre tid før jeg gidder». Anonymkode: 53afb...3fa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #6 Del Skrevet 2 timer siden Føler sånn med deg! 5-åringen er ekstremt sosial og vil ha noen sammen med seg heeele tiden. Leke alene er helt umulig, selv om det går veldig fint i barnehagen. Prøver igjen og igjen, og det blir bare drama, syting og dårlig stemning, eller herjeleker med hopp og sprett og kast, og kjeft. Gi meg styrke, gleder meg til våren og utetid 🫠 Anonymkode: 5809f...3d4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå