13 åring som går fra bordet når han er ferdig

[AnonymBruker]

Når han har spist opp middagen, tar han tallerken av bordet, sier takk for maten og går på rommet. Jeg har snakket med ham mange ganger om at han skal sitte til alle er ferdige, og at alle har et ansvar for å bidra i samtalen. Det er kun dette måltidet vi har felles i løpet av en dag. Da han var mindre var dette aldri et problem, men nå gidder han liksom ikke sitte lenger enn så lang tid han bruker på maten selv. Det ender ofte med at jeg blir sint eller irritert av at han går og ber ham komme tilbake og sette seg. Det gjør han ikke .Hvordan ville dere med store unger reagert på dette? 

Anonymkode: 35c96...b77

[AnonymBruker]

Hvor små er småsøsken? Bruker de veldig mye lengre tid? 

Tvang og kos går sjeldent sammen, så dette er ikke så enkelt. 

Ungdomstiden er ikke alltid synonymt med familiehygge, for å si det forsiktig 

Anonymkode: 636f9...84e

[AnonymBruker]

Her går barna fra bordet når de er ferdige hjemme. 

Et selskap  hjemme eller borte så sitter de til alle er ferdige.

 

Anonymkode: 9b1f7...195

[monican94]

helt normal ungdom med andre ord 

[Stor pike]

Alltid drillet bordskikk her. Nå er han ung voksen og bor med far, tviler på at han spiser andre steder enn på rommet sitt nå... Uansett, innarbeid bordskikk fra de er bittesmå. Og kryss fingrene...

[AnonymBruker]

Men det er vel bare å ha en ordentlig samtale i fredstid? Noen kjøreregler kan man fint ha. Og det må de forholde seg til. Ellers får det konsekvenser. Her i huset må barna vente til alle barna er ferdig. 

Anonymkode: 612d1...1db

[AnonymBruker]

Hjelpes. Med den store ungen mener du kanskje deg? Høflig gutt som rydder etter seg og takker for maten, og du som piper for at du ikke har noen som snakker med deg imens du spiser?

Anonymkode: d1417...7c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det er vel bare å ha en ordentlig samtale i fredstid? Noen kjøreregler kan man fint ha. Og det må de forholde seg til. Ellers får det konsekvenser. Her i huset må barna vente til alle barna er ferdig. 

Anonymkode: 612d1...1db

Da tipper jeg barna er små? Når de blir store og skal på trening/ jobb/ øving/ kollokviegrupper,/ lese til prøver osv.. sitte og se på at yngre søsken spiser? 

Anonymkode: d1417...7c4

[AnonymBruker]

Jeg har en tolvåring som også får gå fra når han er ferdig med å spise. Det er helt uproblematisk, han sitter jo og spiser med oss i minst 20 min og ofte lenger, og da har vi plenty av tid til å prate. Lillesøster her i hus er en skikkelig slow-eater kan fort bruke 45-60 min på å spise opp. Synes ikke jeg kan tvinge storebror til å sitte og «trøkke» bare fordi hun er treg. (Ofte ender til og med jeg og mannen med å gå fra før hun er ferdig med å spise - vi har jo også andre ting vi må få gjort i løpet av ettermiddagen 😅

Anonymkode: 79032...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Når han har spist opp middagen, tar han tallerken av bordet, sier takk for maten og går på rommet. Jeg har snakket med ham mange ganger om at han skal sitte til alle er ferdige, og at alle har et ansvar for å bidra i samtalen. Det er kun dette måltidet vi har felles i løpet av en dag. Da han var mindre var dette aldri et problem, men nå gidder han liksom ikke sitte lenger enn så lang tid han bruker på maten selv. Det ender ofte med at jeg blir sint eller irritert av at han går og ber ham komme tilbake og sette seg. Det gjør han ikke .Hvordan ville dere med store unger reagert på dette? 

Anonymkode: 35c96...b77

Da aksepterer du at på dette området får tenåringen gjøre nettopp dette. Ha er høflig, bærer tallerkenen sin av bordet og takker for maten. 
Han har helt tydelig bedre ting å bruke tiden sin på, enn å sosialisere med familien sin akkurat nå. 
Å lage et stort styr av dette er å skape dårlig stemning, ødelegge gode relasjoner og helt unødvendig irritasjon. 
Når du brått bytter holdning, og ikke lager irritasjon over denne bagatellen, kan du bidra positivt til både relasjonen mellom dere og stemningen hjemme. 
Dette er en fase, og den går nok over. 

Anonymkode: 0859b...518

[AnonymBruker]

Høflig og flink gutt som rydder etter seg og takker for maten. Vær takknemlig for at du har en normal tenåring. Nok av de som verken spiser, takker for maten eller gidder engang å møte opp til middag. 

Anonymkode: a68fc...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Når han har spist opp middagen, tar han tallerken av bordet, sier takk for maten og går på rommet. Jeg har snakket med ham mange ganger om at han skal sitte til alle er ferdige, og at alle har et ansvar for å bidra i samtalen. Det er kun dette måltidet vi har felles i løpet av en dag. Da han var mindre var dette aldri et problem, men nå gidder han liksom ikke sitte lenger enn så lang tid han bruker på maten selv. Det ender ofte med at jeg blir sint eller irritert av at han går og ber ham komme tilbake og sette seg. Det gjør han ikke .Hvordan ville dere med store unger reagert på dette? 

Anonymkode: 35c96...b77

Du er sikkert veldig god på å sette grenser. Hadde selvfølgelig straffet han. 

Anonymkode: 939d3...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Når han har spist opp middagen, tar han tallerken av bordet, sier takk for maten og går på rommet. Jeg har snakket med ham mange ganger om at han skal sitte til alle er ferdige, og at alle har et ansvar for å bidra i samtalen. Det er kun dette måltidet vi har felles i løpet av en dag. Da han var mindre var dette aldri et problem, men nå gidder han liksom ikke sitte lenger enn så lang tid han bruker på maten selv. Det ender ofte med at jeg blir sint eller irritert av at han går og ber ham komme tilbake og sette seg. Det gjør han ikke .Hvordan ville dere med store unger reagert på dette? 

Anonymkode: 35c96...b77

Husker jeg var tenåring og når min mor ble sint så skulle jeg i hvert fall ikke gi meg.  Det er som AB sier. Bidra positivt. Blir du sint over dette, så helt ærlig så tenker jeg at du setter i gang og ødelegge forholdet med tenåringen. Han er høflig, takker for seg og rydder vekk asjetten. Syns du er vrang. 

Anonymkode: 98946...87e

[AnonymBruker]

Syntes det er unødvendig strengt på en hverdag, spesielt når det er en tenåring det er snakk om. Så lenge barnet setter seg ned å spiser middag med familien, rydder av bordet etter seg og sier takk for maten så syntes jeg han skal få gå fra bordet. 

Å fortelle at han må bidra til samtale burde jo også være valgfritt. De har god og dårlige dager som oss voksne. Har han noe å fortelle eller snakke om, så gjør han det. La nå tenåringen være i fred!!

Anonymkode: 45a18...1b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Når han har spist opp middagen, tar han tallerken av bordet, sier takk for maten og går på rommet. Jeg har snakket med ham mange ganger om at han skal sitte til alle er ferdige, og at alle har et ansvar for å bidra i samtalen. Det er kun dette måltidet vi har felles i løpet av en dag. Da han var mindre var dette aldri et problem, men nå gidder han liksom ikke sitte lenger enn så lang tid han bruker på maten selv. Det ender ofte med at jeg blir sint eller irritert av at han går og ber ham komme tilbake og sette seg. Det gjør han ikke .Hvordan ville dere med store unger reagert på dette? 

Anonymkode: 35c96...b77

Er det SÅ farlig da? Snakker dere om noe som er interessant for ham?

Anonymkode: d7fe0...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er vel bare å ha en ordentlig samtale i fredstid? Noen kjøreregler kan man fint ha. Og det må de forholde seg til. Ellers får det konsekvenser. Her i huset må barna vente til alle barna er ferdig. 

Anonymkode: 612d1...1db

Herlighet, konsekvenser av at en høflig tenåring har bedre ting å bruke tiden sin på enn å sosialisere rundt middagsbordet?

Normal bordskikk er å sitte til alle er ferdig, men noen trenger 15 og andre 30 minutter på å spise samme middagen. Her løser vi det med at den som bruker lang tid grunnet sykdom, får begynne på middagen ti minutter før de andre. Er vi borte, så blir hen servert først av alle, men blir likevel sist ferdig. Det er ikke særlig hyggelig for hen og heller ikke oss andre at dette tar så lang tid. Foreløpig er de andre så små at de sitter og venter, men med tiden kan dette bli en tolmodighetsprøvelse for de andre. 

Anonymkode: 0859b...518

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Når han har spist opp middagen, tar han tallerken av bordet, sier takk for maten og går på rommet. Jeg har snakket med ham mange ganger om at han skal sitte til alle er ferdige, og at alle har et ansvar for å bidra i samtalen. Det er kun dette måltidet vi har felles i løpet av en dag. Da han var mindre var dette aldri et problem, men nå gidder han liksom ikke sitte lenger enn så lang tid han bruker på maten selv. Det ender ofte med at jeg blir sint eller irritert av at han går og ber ham komme tilbake og sette seg. Det gjør han ikke .Hvordan ville dere med store unger reagert på dette? 

Anonymkode: 35c96...b77

Har selv en 13 åring som er lik. Jeg får ikke gjort så mye med det. Unntaket er merkedager, slik som bursdager,jul og lignende. Det vet han godt og da går han ikke ifra bordet,men til hverdags gjør han det. Vil ikke tvinge han heller, for da sitter han bare der å er sur. Det er heller ikke koselig. Så det har blitt sånn at han får lov til å gå ifra bordet når han er ferdig. Jeg syntes det er litt trist,men det er bare en fase i livet. Pappa / familie er liksom ikke de kuleste personene å henge sammen med lenger. Sånn er det bare med tenåringer tenker jeg. Når jeg tenker tilbake på det så var jeg ganske lik.

Endret 5. februar av Rosa Gnom

[Irak]

Har en på 12 og 15 år. Her sitter vi til alle er ferdige. Det er ikke noe spørsmål engang. Hender de har prøvd seg på at de ikke er sultne og vil komme ned til middag. Da sier jeg de får komme ned uansett om de skal ha middag eller ei. Middag er jeg litt nøye på, for det er sosialt. 

Ville tatt en prat med tenåringen i fredstid bare for å høre...Å rydde etter seg selv er en selvfølge. Så er det ofte slik at om ungdom/tenåringer har utfordringer/utvikling så kan de reagere annerledes. Det er mange hormoner i sving 😂 Hjernen er under ombygging som jeg pleier å kalle det, og det må man vise litt forståelse for. Det er forskjell på det som er unntak og det som er regelen. De har ikke vondt av litt regler. 

Alle andre måltider styrer de og ordner som regel selv. 

[AnonymBruker]

«Takkformatenkanjeggåfrabordet» praktiseres her. Noen ganger blir det «nei, vent til alle er ferdig. Ofte blir det ja, de skal videre til trening eller lekser. Men helt uten grunn, og hvis de har spist veldig fort= nei. 

Anonymkode: 7d947...3ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Da tipper jeg barna er små? Når de blir store og skal på trening/ jobb/ øving/ kollokviegrupper,/ lese til prøver osv.. sitte og se på at yngre søsken spiser? 

Anonymkode: d1417...7c4

Nei. Min eldste er voksen. Men når vi først spiser middag sammen så gjør vi det ordentlig altså. 

Anonymkode: 612d1...1db