Er jeg overfladisk, materialistisk og bare tenker på status?

[AnonymBruker]

Hei!

Inspirert at flere tråder den siste tiden opprettet av yngre kvinner som vil opp og frem i livet. Trådene handler gjerne om yngre kvinner som drømmer om å bli advokat/lege osv og som vil ha en jobb som betaler de godt. I kommentarfeltet til disse trådene blir de gjerne dømt som bare det. De får beskjed om at de er overfladiske mennesker som bare er opptatt av status, penger og det blir fremstilt som at de som tjener gjennomsnittlig/mindre er de gode menneskene i samfunnet, mens hvis man tjener mer enn det så er man selvsentrert, og ser på penger som viktigere enn gode relasjoner. 

Jeg kjenner meg godt igjen i det disse unge kvinnene med drømmer og ambisjoner skriver om. Jeg var også som de og hadde store mål og drømmer i livet jeg ville (og fortsatt vil) oppnå. Drømmen min var alltid å bli lege, og jeg er nå ferdig utdannet, har jobbet i noen år og elsker jobben min. Jeg startet ikke å studere medisin fordi jeg var opptatt av status. Absolutt ikke. I tillegg til at jeg synes faget og jobben virket utrolig spennende hadde jeg et stort mål jeg ville oppnå: en økonomisk trygghet og større frihet til å kunne gjør det jeg ønsket uten at økonomien skulle stoppe meg. Jeg har aldri ønsket et liv der jeg må nødt til å jobbe 37,5 timer i uka frem til pensjonsalder. Jeg har jobbet livet av meg i mange år både med jobb og skole og det skal jeg fortsette med en liten stund til. Jeg har en fantastisk samboer og vi planlegger å snart prøve å få vårt første barn. Når barnet kommer har jeg spart opp nok penger til at jeg kan redusere stillingen min til 80%, og bare jobbe 80% resten av livet. Samtidig vil jeg ha bedre økonomi enn de aller fleste andre. Dette vil jeg nettopp fordi at jeg har lyst til å dyrke de viktigste relasjonene i livet mitt og ha mer overskudd til mann og barn. Jeg er absolutt ikke opptatt av å ha dyre vesker, klokker eller biler. Pengene kommer til å bli brukt på et fint hus som ungene skal vokse opp i og fine ferier hvor vi kan skape gode minner. 

Målet med innlegget er å få frem at vi må ikke hakke på disse unge jentene/damene med ambisjoner, drømmer og mål i livet, men heie de frem. Det er lov til å drømme om en godt betalt jobb uten å bli stemplet som materialistisk og status-jegere. Selv om penger kanskje ikke betyr noe for deg, så er det ofte avgjørende for mange sine drømmer og mål i livet, det er det i hvert fall for meg.

Anonymkode: 35988...bd6

[Doloressa]

Hva anser du som en god betalt jobb?

[AnonymBruker]

Doloressa skrev (3 minutter siden):

Hva anser du som en god betalt jobb?

Vil si alt over 7-800k er godt betalt

ts

Anonymkode: 35988...bd6

[AnonymBruker]

Det er ikke noe feil med det. Alle ønsker seg vel velstand og behagelige liv der man ikke trenger å bekymre seg for strømregningen.

 

Anonymkode: de875...add

[AnonymBruker]

Veldig enig med deg i at det er bra og viktig å ha ambisjoner. Jeg har også det, og er både stolt og fornøyd med hva jeg har oppnådd i arbeidslivet så langt (har jobbet 10 år). 

Jeg jobber i staten, med faste, gode rammer, jobber mye og tjener godt som bare en vanlig jurist (950tusen). I en slik stilling jeg har er det ikke realistisk å jobbe 80 %, og jeg syns du også bør tenke over om det er noe du faktisk ønsker. Jeg har mye arbeidspress, og vil uansett måtte jobbe mer enn 80 % selv om jeg på papiret skulle jobbet 80 %. Da er det jeg som vil tape på det fordi jeg da får mindre pensjon. 

Jeg har ikke noe mål om å bli økonomisk uavhengig, men kanskje det å være jurist i staten ikke er det jeg ønsker å leve av for resten av livet. Kanskje kan jeg leve av andre ting (også), jobbe som selvstendig næringsdrivende eller annet. Kanskje kan jeg jobbe 100 % der jeg nå, tjene godt, men "slite" og stresse mindre enn hva jeg gjør i dag, fordi jeg er mer trygg i rollen min. 

For min del er nok ikke dette med å bli økonomisk uavhengig det store, men heller trives med hva jeg faktisk gjør, og ikke oppleve det som usunt stress, samtidig som jeg kan tjene godt. 

 

 

Anonymkode: 1bcb9...9d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Veldig enig med deg i at det er bra og viktig å ha ambisjoner. Jeg har også det, og er både stolt og fornøyd med hva jeg har oppnådd i arbeidslivet så langt (har jobbet 10 år). 

Jeg jobber i staten, med faste, gode rammer, jobber mye og tjener godt som bare en vanlig jurist (950tusen). I en slik stilling jeg har er det ikke realistisk å jobbe 80 %, og jeg syns du også bør tenke over om det er noe du faktisk ønsker. Jeg har mye arbeidspress, og vil uansett måtte jobbe mer enn 80 % selv om jeg på papiret skulle jobbet 80 %. Da er det jeg som vil tape på det fordi jeg da får mindre pensjon. 

Jeg har ikke noe mål om å bli økonomisk uavhengig, men kanskje det å være jurist i staten ikke er det jeg ønsker å leve av for resten av livet. Kanskje kan jeg leve av andre ting (også), jobbe som selvstendig næringsdrivende eller annet. Kanskje kan jeg jobbe 100 % der jeg nå, tjene godt, men "slite" og stresse mindre enn hva jeg gjør i dag, fordi jeg er mer trygg i rollen min. 

For min del er nok ikke dette med å bli økonomisk uavhengig det store, men heller trives med hva jeg faktisk gjør, og ikke oppleve det som usunt stress, samtidig som jeg kan tjene godt. 

 

 

Anonymkode: 1bcb9...9d5

Veldig bra at du har funnet noe som du trives med! Jeg trives godt i jobben, men å vær mye på jobb er også ensbetydende med å få mindre tid sammen med de som betyr mest for meg. Om jeg kan ha fri en halv vanlig onsdag så betyr det en mulighet til å for eksempel kunne ta barnet ut av barnehagen den dagen og heller ha en mor og datter/sønn dag hvor vi drar i skogen og griller pølser over bålet, eller ha en dag til å få gjort ting jeg ikke får tid til ellers, eller kanskje dra på cafe med en venninne som jeg ikke treffer så ofte lenger osv. Betyr så mye å kunne ha en ekstra fridag i uka der man bare kan gjør akkurat det man har lyst til:) det er i hvert fall min store drøm

ts

Anonymkode: 35988...bd6